Kriminalomsorgen har som hovedmål å gjennomføre varetektsfengsling
og straffereaksjoner som er betryggende for samfunnet og motvirker
straffbare handlinger. Det skal legges til rette for at lovbryter
kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle
handlingsmønster.
Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse
har vært å vurdere måloppnåelsen
i arbeidet med straffegjennomføringen.
I St.meld. nr. 27 (1997-1998), jf. Innst. S.
nr. 6 (1998-1999), ble det varslet en dreining i arbeidet med straffegjennomføringen
i retning av mer fokus på faglig innhold. Justiskomiteen
framhever at en av kriminalomsorgens hovedutfordringer er å finne
fram til tiltak og metoder som kan bidra til å motvirke
framtidig kriminalitet, og dermed øke tryggheten i samfunnet. Komiteen
uttaler at straffefullbyrdingen i rehabiliteringsøyemed
må ta utgangspunkt i individuelle behov og forutsetninger
som støtter opp om domfeltes ansvar for, og vilje til å bryte
med kriminaliteten. Komiteen viser til kriminalomsorgens virkemidler
for å forebygge nye straffbare handlinger.
Soningsforhold og straffegjennomføring
har høy politisk aktualitet. Etter behandlingen av St.meld.
nr. 27 (1997-1998) har det vært stor oppmerksomhet rundt det å styrke
det faglige innholdet i arbeidet med straffegjennomføringen,
blant annet gjennom virkemidler som kontaktbetjentordning, forvaltningssamarbeid
og programvirksomhet. De siste årene har det også vært
et mål å øke kapasiteten for straffegjennomføringen.
Kriminalomsorgens regnskap viser en økning på 14
pst., fra 1,7 mrd. til 1,9 mrd. kroner, i perioden 2001-2003. Midlene
er i all hovedsak knyttet til økt fengselskapasitet og
videreutvikling av det faglige tilbudet til de domfelte.
Kriminalomsorgen ble omorganisert fra 1. januar 2001
med opprettelsen av seks regioner som består av fengsler
og friomsorgskontorer med en felles ledelse. En ny linjeorganisasjon
med tre nivåer innebar delegering av oppgaver, ansvar og
myndighet fra sentralt nivå til regionalt og lokalt nivå.
Delegeringen av ansvaret og myndigheten er uttrykt i ny lov om gjennomføring av
straff av 18. mai 2001 (straffegjennomføringsloven) som
trådte i kraft fra 1. mars 2002.
I den nye loven legges det mer vekt på straffeinnholdet,
og at det skal være mer fleksible former for gjennomføring
av straffen. For arbeidet med straffegjennomføringen skal
det legges til rette for at innsatte/domfelte sikres de
tjenestene og rettighetene som de har lovlig krav på, og
dessuten at gjennomføringen tilpasses individuelt, og preges
av målrettet samhandling mellom tilsatte og domfelte/innsatte.
Det er også en målsetting at varetektsplasser
stilles til disposisjon og straffereaksjon settes i verk raskt.
Det forelå ikke statistikk som fanget
opp tilbakefallsprosenten i den perioden som undersøkelsen pågikk.
Derfor er målet om å motvirke straffbare handlinger
og svikt under gjennomføringen av soning ikke dekket av
undersøkelsen.
Undersøkelsen er gjennomført
i perioden 2003-2004. Den omfatter de tre nivåene i kriminalomsorgen:
lokalt nivå som består av fengsler og friomsorgskontorer, regionalt
nivå som består av seks regionskontorer og Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning (KSF) som utgjør sentralt nivå.
Problemstillingene er belyst ved spørreundersøkelse
til alle fengslene og friomsorgskontorene i 2004. I tillegg er regionsdirektørene
og KSF forelagt spørsmål skriftlig. Det er også gjennomført
en dokumentanalyse av blant annet KSFs årsrapport og regionenes
rapportering i forhold til tildelingsbrevet for 2003. Reformarbeidet,
herunder omorganisering og ny lov, hadde hatt en virketid på to år
på undersøkelsestidspunktet.
Undersøkelsen har avdekket flere svakheter
i arbeidet med straffegjennomføringen. Dette gjelder blant annet
måloppnåelse for hurtig straffereaksjon, tjenester og
rettigheter til innsatte/domfelte, individuell tilpasset soning
og målrettet samhandling mellom domfelte og ansatte.
I tildelingsbrevet for 2003 fra KSF til regionene
er det stilt krav om at varetektsfanger skal overføres
til fengselscelle innen 24 timer. Undersøkelsen viser at
12 pst. av varetektsfangene satt mer enn 24 timer i politiarrest
i 2003.
I St. prp. nr.1 (2001-2002), jf. Budsjett-innst.
S. nr. 4 (2001-2002), går det fram at kriminalomsorgen
skal gjennomføre de reaksjoner som fastsettes av påtalemyndigheten
eller besluttes av domstol straks de er rettskraftige. Kriminalomsorgen
skal sette i verk straffereaksjoner straks de er mottatt, og senest
innen to måneder når ikke annet er bestemt. I
en analyse av 311 straffesaker som ble gjennomført i forbindelse
med Riksrevisjonens undersøkelse av effektiviteten i straffesakskjeden,
jf. Dokument nr. 3:15 (2004-2005), framgår det at domfelte
i 41 av 64 aktuelle saker (64 pst. av tilfellene), ventet i mer
enn to måneder på å sone i fengsel. Det
er her ikke tatt hensyn til i hvilken grad politiet har innvilget
soningsutsettelse i de undersøkte sakene. KSF opplyser
at det samarbeides på tvers av regionsgrensen for å avhjelpe
køen. Det framgår også av rapporteringen
at kapasitetsutnyttelsen i kriminalomsorgen er høy. Rapportene
fra 2004 viser nedgang i soningskøen.
Undersøkelsen har også avdekket
manglende måloppnåelse når samfunnsstraffdommer
og promilleprogram settes i verk. Samlet krav for regionene var
at maksimalt 80 dommer og programmer for 2003 ikke skulle overstige
kravet om iverksettelse innen to måneder etter mottak av
rettskraftig dom. Rapporteringen viser imidlertid at 174 dommer
eller program ikke var iverksatt ved utgangen av 2003, noe som gir
et avvik på 117 pst. Flere iverksettelser innen fristen
vil kunne avhjelpe den totale kapasiteten for straffegjennomføringen.
Kriminalomsorgen skal i henhold til straffegjennomføringsloven § 18
legge til rette for at innsatte får et aktivitetstilbud
på dagtid. Aktivitetstilbud defineres som minimum en halv
dag med arbeidsplassering (for eksempel i kjøkken eller
på verksted), skole eller andre aktivitetsprogrammer. Programvirksomhetens
mål er å motvirke kriminalitet ved å øke
domfeltes kompetanse og å stimulere den domfelte til å endre
holdninger. Med bakgrunn i tildelingsbrevet til regionene, skal
det rapporteres på resultatindikatorene "andel dager uten
aktivitet på dagtid som følge av manglende tilbud
til domsonere" og "andel dager uten aktivitet på dagtid som
følge av manglende tilbud til varetektsinnsatte".
Undersøkelsen viser tilfredsstillende
måloppnåelse for kravet til aktivitet på dagtid
for de som soner. Når det gjelder varetektsfanger, rapporterer
derimot fem av seks regioner avvik fra kravet om aktivitet på dagtid. Dette
indikerer at varetektsfanger har et dårligere aktivitetstilbud
enn de domfelte i fengslene.
Undersøkelsen viser også at
over en tredjedel av de små fengslene oppgir at aktivitetstilbudet
i liten grad dekker de domfeltes behov for et individuelt tilrettelagt og
kvalifiserende tilbud innen arbeidsdrift, kultur og fritid.
Det følger av straffegjennomføringsloven § 4
at Kriminalomsorgen gjennom samarbeid med andre offentlige etater
skal legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får
de tjenestene som lovgivningen gir dem krav på.
Forvaltningssamarbeid mellom kriminalomsorgen og
helsesektoren, sosialsektoren, utdanningssektoren og arbeidsmarkedsetaten
skal bidra til å sikre domfelte og varetektsfanger aktuelle
tjenester og rettigheter. Undersøkelsen viser at 30 pst.
av fengslene og friomsorgskontorene mener de har for liten kontakt
med sosialsektoren, mens 20 pst. mener det er for liten kontakt
med arbeidsmarkedsetaten, helsesektoren og utdanningssektoren. Sentrale
avtaler som er videreført på regionalt nivå er
ikke inngått for andre enn arbeidsmarkedsetaten. Arbeidet
med ettervern er et felles ansvarsområde for både
kriminalomsorgen og offentlige etater. Et godt samarbeid krever
forpliktende avtaler mellom de ulike aktørene. Det kan
stilles spørsmål ved om manglende avtaler kan
svekke målet om et godt forvaltningssamarbeid, som er en
viktig forutsetning for den innsatte i oppfølgingen etter
løslatelsen.
Det følger av St.meld. nr. 27 (1997-1998),
jf. Innst. S. nr. 6 (1998-1999), at programvirksomhetens eksplisitte mål
er å motvirke kriminalitet ved å øke
de domfeltes kompetanse og stimulere til holdningsendringer. Med bakgrunn
i tildelingsbrevet til regionene, skal det rapporteres i forhold
til resultatindikatoren om antall gjennomførte programmer
i henhold til plan.
Undersøkelsen viser at det er stor
variasjon i måloppnåelsen når det gjelder
gjennomføringen av antall programmer. Mens to regioner
har gjennomført flere programmer enn kravet, lå to
andre regioner 25 pst. under resultatkravet. 20 pst. av fengslene
og friomsorgskontorene oppgir at programtilbudet ikke er dekkende
for domfeltes behov. Denne vurderingen gjøres i størst grad
av små fengsler. Det er i denne sammenheng grunn til å peke
på programvirksomhetens mål om å motvirke
kriminalitet ved å øke de domfeltes kompetanse
og stimulere til holdningsendringer.
Ifølge tildelingsbrevet fra KSF til
regionene, skal regionene også rapportere for antall døgn
hvor straffen gjennomføres i en institusjon som ikke hører
inn under kriminalomsorgen, såkalt § 12-soning.
Det skal også rapporteres for andel timer med samfunnsstraff,
som har et annet innhold enn samfunnsnyttig arbeid. Innholdet i
straffen kan være individuelle samtaler, psykoterapeutisk
behandling, medisinsk behandling og konflikttrådsmegling.
Rapporteringen til KSF viser at kravet nås
for antall overføringer til § 12-soning. Årsrapporteringen
viser imidlertid at fem av seks regioner ikke når kravet
knyttet til resultatindikatoren "annet innhold enn samfunnsnyttig
arbeid i samfunnsstraffen". I behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003),
jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2002-2003), sluttet Stortinget seg
til regjeringens forslag om å øke bruken av konfliktrådsmegling
som mekanisme for konfliktforebygging og -løsning. Nær halvparten
av alle friomsorgskontorene oppgir at konfliktrådsmegling
i liten grad fungerer etter hensikten.
For å sikre god kvalitet i arbeidet
med straffegjennomføringen er det en forutsetning at kriminalomsorgen
har tilstrekkelig bemanning og kompetanse. Data fra spørreundersøkelsen
viser at friomsorgskontorene totalt har 162,5 ansatte med oppgaver
som er knyttet til straffegjennomføring. Antallet ansatte
på de enkelte kontorene varierer fra 3 til 19.
Fengslene har totalt 2 380 ansatte
med slike oppgaver. Undersøkelsen viser at sykefraværet
er relativt høyt. I 2003 hadde 35 pst. av enhetene et sykefravær
på over 10 prosent. Funn fra spørreundersøkelsen
har avdekket at små fengsler i størst grad viser
til bemanningsproblemer. Dette kan tyde på at fengsler
og friomsorgskontorer med få ansatte har høy sårbarhet
i arbeidet med straffegjennomføringen, noe som kan medføre
risiko for at kvaliteten og kontinuiteten på oppfølgingsarbeidet
overfor de domfelte svekkes.
Flere enheter på lokalt nivå framhever
at nye krav til oppgaver har økt behovet for bemanning.
37 pst. av fengslene oppgir at ressurssituasjonen er et hinder for at
de ansatte kan delta på relevante kurs og opplæringstiltak.
Både lokalt, regionalt og sentralt nivå framhever at
kompetansen må økes, følges opp og utnyttes
bedre, spesielt for arbeidet med kontaktbetjentordningen. Manglende
bemanning og kompetanse kan bidra til å svekke det faglige
innholdet i straffegjennomføringen.
Det følger av tildelingsbrevet for
2003 at regionene skal bidra aktivt til å styrke kompetansen
og kvaliteten på kontaktbetjentarbeidet, og sikre at dette
arbeidet er forankret i den daglige fengselsdriften. Kontaktbetjentordningen
er et viktig virkemiddel i arbeidet med straffegjennomføringen.
Alle innsatte skal ha en kontaktbetjent for å sikre best
mulig tilrettelegging, veiledning og oppfølging i soningen.
Undersøkelsen viser at fengslene har et tilfredsstillende
antall kontaktbetjenter i henhold til resultatkravet.
Justiskomiteen framhever i Innst. S. nr. 6 (1998-1999),
jf. St.meld. nr. 27 (1997-1998), viktigheten av å utarbeide
individuelle soningsplaner med tiltak som kan hjelpe de innsatte
til å føre et lovlydig liv.
Ved påbegynt soning skal de domfelte
både i fengsel og friomsorgen få tilbud om en
framtidsplan som skal utarbeides i fellesskap mellom kontaktbetjenten
og domfelte. Framtidsplanleggingen omfatter prosessen fra kartlegging,
prioritering av tiltak, utarbeiding av selve dokumentet, til gjennomføring
og evaluering. Undersøkelsen viser at 88 pst. av de domfelte
i fengslene og 94 pst. av de domfelte i friomsorgen ikke har framtidsplan. Årsakene
til dette kan være at mange soner korte dommer, at det
er et frivillig tilbud, eller at arbeidet ikke blir prioritert hos
ledelsen. Fravær av individuelle planer kan svekke målsettingene
om en individuell tilrettelagt soning for de domfelte.
I tillegg til framtidsplan, skal friomsorgen
utarbeide en gjennomføringsplan for den domfelte, jf. retningslinjer
til straffegjennomføringsloven og forskrift til loven.Innholdet i dette dokumentet er, sammenlignet med
framtidsplanen, på et mer detaljert nivå. Gjennomføringsplanen
skal blant annet vise domsslutninger, brev med krav til domfelte,
og eventuelle vilkår som domstolen har satt eller som kriminalomsorgen setter.
Undersøkelsen viser at 41 pst. av de domfelte ikke har
gjennomføringsplan.
Manglende bruk av gjennomføringsplan
kan redusere måloppnåelsen i forhold til individuell
tilrettelagt soning.
Det følger av rundskriv fra kriminalomsorgens
sentrale forvaltning at det må tilrettelegges for at kontaktbetjentarbeidet
for den enkelte innsatte blir dokumentert, og at dokumentasjonen
følger den innsatte til eventuelle nye soningssteder. Undersøkelsen
viser at 79 pst. av friomsorgskontorene i liten grad mottar nødvendig
dokumentasjon, som for eksempel framtidsplaner og notater fra samtaler
som er gjennomført mellom domfelt og kontaktbetjent. Undersøkelsen
viser også at en tredjedel av fengslene og friomsorgskontorene mener
det er for lite kontakt mellom de to instansene i arbeidet med straffegjennomføringen.
Mangel på internt samarbeid og gjensidig informasjon kan
svekke kvaliteten i arbeidet med straffegjennomføringen.
Kravene til mål- og resultatstyring
framgår av bevilgningsreglementet §§ 2
og 13 og økonomireglementet for staten av 26. januar
1996 som var gjeldende for den perioden undersøkelsen omfatter.
Av økonomireglementet § 3.4 framgår
det at hver virksomhet skal utarbeide plan (årsplan/virksomhetsplan)
og rapportere i henhold til fastsatte mål. Statlige virksomheter
skal også utarbeide strategisk plan for virksomheten.
Undersøkelsen viser at 65 pst. av fengslene
og 90 pst. av friomsorgskontorene ikke har utarbeidet strategisk plan.
Videre viser undersøkelsen at omtrent halvparten av fengslene
og friomsorgskontorene ikke har utarbeidet årsplan, for
2003. Av de enhetene som har utarbeidet årsplan viser undersøkelsen
at i overkant av halvparten av fengslene og 38 pst. av friomsorgskontorene ikke
oppfyller kravene i økonomireglementet når det gjelder
innholdet i planene. KSF opplyser at det ikke er utarbeidet felles
mal på regionsnivået for styrings- og plandokumenter.
Hovedandelen av fengslene og friomsorgskontorene oppgir
at indikatorene det rapporteres på i noen grad er tilrettelagt
for de systemene som brukes i kriminalomsorgen. Rapporteringen utføres
delvis manuelt og oppgis å være tidkrevende. Videre
opplyser 30 pst. av fengslene og over halvparten av friomsorgskontorene, at
det i liten grad finnes rutiner for kvalitativ rapportering. Flertallet
av regionene mener at kvantitative mål tillegges for stor
vekt, noe som resulterer i at viktige aspekter i arbeidet med straffegjennomføringen
ikke synliggjøres.
Arbeidet med straffegjennomføringen
forutsetter god styring. Dette innebærer nær sammenheng
mellom fastsatte mål, bruk av virkemidler, de ansattes
arbeidsoppgaver og måten arbeidsoppgavene blir utført
og rapportert på. Planer og styringsdokumenter skal gi ledelsen
av den enkelte enhet vesentlig styringsinformasjon. Manglende styrings-
og plandokumenter og mangel på gode rapporteringsrutiner
i kriminalomsorgen kan bidra til fragmentert oppfølging
av domfelte både på kort og lang sikt.
Justisdepartementet påpeker at rapporten
gir viktige innspill og dokumenterer flere forhold som departementet
ser alvorlig på, og som vil bli fulgt opp framover.
Departementet viser til at det arbeides med å utvikle en
bedre statistikk for tilbakefall til ny kriminalitet etter straffegjennomføring.
Arbeidet koordineres med utviklingen av tilsvarende statistikk i
de andre nordiske landene, og det tas sikte på å presentere
den nye statistikken i løpet av 2005.
Justisdepartementet understreker at kapasitetsutnyttelsen
i kriminalomsorgen var på 96,6 pst. i 2004. Hovedårsaken
og forklaringen på at fristen for iverksettelse av dommer
og overføringer av varetektsinnsatte brytes, er ifølge
departementet at produksjonen i politiet og domstolene er større
enn det antall plasser kriminalomsorgen kan stille til disposisjon.
Hovedårsaken til manglende måloppnåelse
er derfor ikke manglende rutiner i kriminalomsorgen, manglende samarbeid
i straffesakskjeden, eller mangelfulle IKT-verktøy.
Justisdepartementet opplyser at kriminalomsorgen
i annet halvår 2004 tok i bruk et nytt bookingsystem for fengslene
og friomsorgskontorene. Det nye systemet effektiviserer iverksettelsen
av dommer og gir kontinuerlig oversikt over soningskøen.
Justisdepartementet uttaler at de følger
utviklingen av køen på samfunnsstraffer tett.
Resultatet i 2003 var lite tilfredsstillende. I 2004 ble det iverksatt
2 094 samfunnsstraffdommer mot 1 352 i 2003, noe
Justisdepartementet er tilfreds med. Køen av samfunnsstraffdommer
som ikke ble iverksatt innen to måneder etter at de ble
mottatt i kriminalomsorgen, var 104 dommer i 2004 mot 165 dommer
i 2003. Kravet var at ingen dommer skulle være i kø.
Justisdepartementet er ikke fornøyd med at 104 samfunnsstraffdommer
på tidspunktet for rapportering ble satt i verk senere
enn kravet, og følger utviklingen nøye.
Departementet opplyser at resultatene, spesielt
for aktivisering av varetektsinnsatte, er svakere enn forventet.
Det gjøres samtidig oppmerksom på at ikke alle aktiviseringstiltak
registreres i IKT-systemet (KOMPIS Reskontro). Aktiviseringen er
derfor noe bedre enn det målemetoden gir et bilde av. Justisdepartementet
er kjent med at kriminalomsorgen arbeider med å videreutvikle
rapporteringen slik at flere aktiviseringstiltak fanges opp.
Departementet viser til at resultatene for gjennomføring
av programmer er tilfredsstillende når en tar i betraktning
den svært høye kapasitetsutnyttelsen. Kriminalomsorgen
har utarbeidet ny fagstrategi på innholdssiden, og arbeidet
som pågår med enhetsstruktur i etaten vil kunne
påvirke programtilbudet i regionene. Justisdepartementet
forventer at Kriminalomsorgens sentrale forvaltning fortsetter arbeidet
med å videreutvikle programtilbudet til innsatte og domfelte
som gjennomfører straff i regi av friomsorgskontorene.
Justisdepartementet forventer at minimum 25
pst. av innholdet i samfunnsstraffen skal bestå av programmer,
individuelle samtaler, konflikttrådsmegling, behandling
og andre kriminalitetsforebyggende tiltak.
Justisdepartementet har videre forventninger
til at innføringen av brukerundersøkelser som
omhandler innsattes opplevde kvalitet av kontaktbetjentarbeidet, skal
bidra til ytterligere styrking av kvaliteten i ordningen.
Departementet sier seg enig i at det finnes
et forbedringspotensial for samhandling og overføring
av dokumentasjon mellom fengsler og friomsorgskontorer, og vil følge
dette opp overfor KSF.
Justisdepartementet påla KSF å vurdere
tiltak for å øke bruken av framtidsplaner i 2004.
Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle initiere bedre koordinering av
planarbeidet i kriminalomsorgen mot individuell plan fra helse-
og sosialtjenesten, opplæringsplan i skolen og handlingsplan
i Aetat.
For rusmisbrukere utarbeider Justisdepartementet sammen
med helse- og sosialsektoren et rundskriv om ansvarsfordelingen
for innsatte og domfelte rusmisbrukere. Departementet gjør
også oppmerksom på at det arbeides med et felles
rundskriv om opplæring i kriminalomsorgen sammen med Utdannings-
og forskningsdepartementet. Arbeidet med å etablere forpliktende samarbeid
om bolig er igangsatt som et ledd i oppfølgingen av St.meld.
nr. 23 (2003-2004) Boligmeldingen. Det er et mål at ingen
skal tilbringe tid i midlertidige botilbud som hospitser når
de løslates fra fengselsopphold. Det skal også arbeides
med å etablere en sentral samarbeidsavtale med Kirke- og
kulturdepartementet. Justisdepartementet forventer at prioriteringen
av arbeidet og koordineringen av etatens planarbeid mot forvaltningssamarbeidspartnere
vil øke både antallet innsatte/domfelte
med planer og kvaliteten på planene.
De siste års satsing på økt
utdanningstakt av fengselsbetjenter (også som følge
av kapasitetsutvidelser) innebærer at det etter Justisdepartementets
vurdering er tilfredsstillende grad av utdannede fengselstjenestemenn
i norske fengsler. Bemanningen i norske fengsler er også tilfredsstillende.
Departementet viser til at det er et høyt sykefravær
i kriminalomsorgen, og forventer at etaten benytter avtalen om inkluderende
arbeidsliv aktivt i arbeidet med å redusere sykefraværet.
Justisdepartementet nedsatte høsten
2003 en arbeidsgruppe som skulle se nærmere på hvilke
tiltak som må settes i verk dersom grunnutdanningen ved
kriminalomsorgens utdanningssenter skal kunne godkjennes på høgskolenivå tilsvarende
to studieår. Arbeidsgruppen avga sin innstilling høsten
2004. Justisdepartementet vil avgi innstilling i løpet
av 2005.
Justisdepartementet har merket seg de svakhetene som
undersøkelsen har avdekket når det gjelder styringsdokumenter,
og vil følge dette opp i styringsdialogen med Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning.
Justisdepartementet opplyser at KSF har utarbeidet, og
vil fortsette arbeidet med strategidokumenter som vil bli benyttet
aktivt i styringen av etaten. Det er utarbeidet en fagstrategi for
innholdet i soningen. Det arbeides for tiden med strategier innen
enhetsstruktur, arbeidsdriften, IKT, tilsyn og sikkerhet. Disse fler årlige
strategiske dokumentene vil benyttes sammen med de årlige
styringsdokumentene i tilknytning til statsbudsjettet.
Riksrevisjonen viser til at arbeidet med straffegjennomføringen
ikke fullt ut tilfredsstiller Stortingets mål og forutsetninger
om hurtig straffereaksjon og faglig innhold i soningen. Undersøkelsen
har også avdekket manglende forvaltningssamarbeid, internt
samarbeid, bruk av framtidsplaner, styrings- og plandokumenter og
svakheter knyttet til rapporteringsrutinene.
Riksrevisjonen har merket seg at Justisdepartementet vil
følge utviklingen av køen på samfunnsstraffdommer
tett, og at departementet vil følge opp samhandling og
overføring av dokumentasjon mellom fengsel og friomsorgskontorene.
Riksrevisjonen har videre merket seg at departementet også vil
følge opp arbeidet med styrings- og plandokumenter i styringsdialogen med
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, og at det arbeides med å videreutvikle
rapporteringen slik at flere aktivitetstilbud fanges opp.
Undersøkelsen har avdekket at små fengsler
i større grad enn mellomstore og store fengsler oppgir
at de mangler et tilfredsstillende aktivitets- og programtilbud.
Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om Justisdepartementet
har vurdert spesielle tiltak for i størst mulig grad å sikre
alle domfelte de tjenester og rettigheter som følger av
lovgivningen.
Lokalt og regionalt nivå i kriminalomsorgen
framhever at kompetansen i etaten må økes, følges
opp og utnyttes bedre. Riksrevisjonen registrerer at departementet
mener det er tilfredsstillende grad av utdannede fengselstjenestemenn
i norske fengsler.
Riksrevisjonen har merket seg at det i løpet
av 2005 vil foreligge statistikk for tilbakefall til ny kriminalitet etter
straffegjennomføringen. Denne statistikken vil være
av stor betydning for å kunne følge opp kriminalomsorgens
overordnede mål om å motvirke at de domfelte begår
nye straffbare handlinger og å legge til rette for en tilværelse
uten kriminalitet etter gjennomført straff.
Saken har vært forelagt Justisdepartementet.
Det fremgår av statsrådens svarbrev til Riksrevisjonen
av 6. mai 2005:
"(…)
I vedlegget til dokumentet,
under kap. 4.2.2 Kapasitetsutnyttelse og soningskø opplyses
det at soningskøen økte i 2003 og ble redusert
i 2004. Jeg vil til orientering opplyse om at soningskøen
har økt i 2005 og at køen av ubetingede dommer
i soningskø 31. mars 2005 var på 2517
dommer.
Det er mange små fengsler i Norge
og det er andre utfordringer knyttet til aktivisering og programvirksomhet
i mindre fengsler enn det er i større fengsler. Samtidig
er det viktig at innsatte har nærhet til familie og nærmiljø.
Dette kan være en fordel bl.a. i forbindelse med avslutningen
på straffegjennomføringen. Jeg er kjent med at
kriminalomsorgen når det er praktisk, økonomisk
og sikkerhetsmessig forsvarlig flytter innsatte med spesielle behov
knyttet til for eksempel skolegang, og innsatte med spesielle dommer,
mellom fengsler ut fra de innsattes behov. Jeg forventer at Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning fortsetter arbeidet med å videreutvikle
aktivitets- og programtilbudet til innsatte og domfelte som gjennomfører
straff. Jeg forutsetter også at innsattes behov søkes
ivaretatt selv om vi opplever svært høy kapasitetsutnyttelse
og presset på fengselsplasser er stort over hele landet.
Når
det gjelder å sikre at domfelte får de tjenester
og rettigheter de har krav på innenfor de begrensinger
som følger av at de er under straffegjennomføring
så påhviler det forvaltningssamarbeidspartnerne å tilby
tjenestene. Kriminalomsorgen skal sørge for å tilrettelegge for
at samarbeidspartnerne kan tilby tjenestene. Som det framgår
i kap. 3. av Justisdepartementets kommentarer arbeides det med en
rekke tiltak for å styrke forvaltningssamarbeidet ytterligere.
Selv
om vi nå er i en situasjon med tilfredsstillende andel
av fagutdannende tjenestemenn i norske fengsler vil arbeidet med å øke
kompetansen ytterligere og utnytte denne på en stadig bedre
måte være sentral for videreutvikling av etaten.
Justisdepartementet vil i 2005 bl.a. som ledd i arbeidet med økt
kompetanse i kriminalomsorgsetaten ta stilling til om Kriminalomsorgens
utdanningssenter skal omgjøres fra etatsutdanning til høgskole."
Riksrevisjonen har merket seg at Justisdepartementet mener
undersøkelsen gir viktige innspill og dokumenterer flere
forhold som departementet vil følge opp framover.
Undersøkelsen har blant annet vist
at små fengsler i større grad enn mellomstore
og store fengsler mangler et tilfredsstillende aktivitets- og programtilbud
og at det er andre utfordringer knyttet til aktivisering og programvirksomhet
i de mindre fengslene enn i de større fengslene. Riksrevisjonen
har merket seg at kriminalomsorgens sentrale forvaltning fortsetter
arbeidet med å videreutvikle aktivitets- og programtilbudene,
og at arbeidet med å øke kompetansen ytterligere
vil være viktig for videreutvikling av etaten.
Riksrevisjonen konstaterer at det i perioden
etter undersøkelsestidspunktet er iverksatt flere tiltak
for å øke måloppnåelsen i arbeidet
med straffegjennomføringen. Dette gjelder tiltak knyttet
til soningskø, forvaltningssamarbeid, rapportering og plan-
og strategidokumenter. Riksrevisjonen har imidlertid merket seg at
soningskøen igjen har økt i 2005, og at køen
av ubetingede dommer i soningskø 31. mars 2005
var på 2 517 dommer.