Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til Dokument nr. 3:16 (2004-2005) Riksrevisjonens undersøkelse av materiellinvesteringsprosjekter i Forsvaret som avdekker at 15 av de 19 undersøkte prosjektene er forsinket med mer enn ett år i forhold til opprinnelig planlagt tidspunkt, og sju av disse er forsinket med mer enn fire år. Kostnadsrammene for åtte av de undersøkte prosjektene har økt i forhold til opprinnelig plan, hvorav fire har en økning på 50 pst. eller mer. Videre viser undersøkelsen at det leverte materiell bare oppfyller de tekniske og funksjonelle krav i seks av de ti prosjektene hvor det har vært mulig å vurdere kvaliteten.
Komiteen viser til at forsvarskomiteen tidligere har pekt på at forsinkelser og overskridelser i enkeltprosjekter er uheldig, jf. Innst. S. nr. 220 (2003-2004) fra forsvarskomiteen om investeringer i Forsvaret og Innst. S. nr. 236 (1997-1998) fra forsvarskomiteen om Forsvarets materiell, bygg og anleggsinvesteringer. Der ble det blant annet pekt på at forsinkelser og økte kostnader i materiellinvesteringsprosjekter kan påvirke Forsvarets evne til å oppfylle operative behov og gjennomføringen av andre investeringer i henhold til planer.
Komiteen har også merket seg at departementet mener at det ikke er belegg for at det kan stilles spørsmål ved om mangelfull styring av enkelte investeringsprosjekter har ført til at Forsvaret har svakere operativ evne enn planlagt.
Komiteen vil understreke Riksrevisjonens påpekning av at Forsvarets evne til å løse sine oppgaver i krig og fred kan være avhengig av at materiell leveres til rett tid og med rett kvalitet, og at dette også er viktig for å kunne gjennomføre planmessig opplæring og trening av personell i bruk av avansert materiell.
Komiteen ser alvorlig på både omfanget av avvik og flere av avvikenes karakter. Komiteen vil spesielt peke på anskaffelsen av luftvarslingsradar til kystvaktfartøyene, hvor Sjøforsvarets forsyningskommando (organisasjonen) som anbefalte den valgte radartypen, selv påpeker at den hadde manglende oversikt over de flyoperative og sikkerhetsmessige behovene som helikopteroperasjoner til havs krever. Undersøkelsen gir ikke svar på hvorfor Sjøforsvarets forsyningskommando ikke skaffet seg nødvendig oversikt over disse kravene, før den valgte radartype. Komiteen vil understreke forsvarsledelsens ansvar for at prosjektorganisasjonen innehar nødvendig kunnskap og kompetanse til å foreta relevante innkjøp av forsvarsmateriell.
Komiteenviser tilat denne feilinvesteringen har medført at Kystvakten i en periode på over fem år kan ha hatt vesentlig redusert evne til å løse oppgaver som krever bruk av helikopter, og dermed svekket Kystvaktens evne til å gjennomføre suverenitetshevdelse, ressurskontroll og redningsoperasjoner. Komiteen vil også peke på det alvorlige i at Forsvaret i en situasjon hvor det er behov for omfattende materiellinvesteringer, på denne måten pådrar seg helt unødige ekstrautgifter.
Forsvarsdepartementet mener at de til dels omfattende avvikene undersøkelsen avdekker kan forklares med svakheter i styringsprosessen, både på overordnet nivå og i prosjektorganisasjonen. Komiteen har merket seg at Forsvarets felles styringsprosjektsystem, PRINSIX, skal gi en enhetlig og effektiv styring av investeringene, blant annet gjennom klargjøring av ansvarsforhold.
Komiteenhar merket seg at Forsvarsdepartementet mener at det har funnet sted en kontinuerlig forbedring av styringssystemene siden PRINSIX ble introdusert på midten av 1990-tallet, og at Forsvaret i dag har et godt system for styring av investeringsvirksomheten. Komiteen viser til at det nye PRINSIX først ble operativt fra begynnelsen av oktober 2005 og at det gjenstår å se om det oppfyller forventningene.
Komiteen viser til at Forsvarsdepartementet påpeker at noen av avvikene, både i kostnader og tid, skyldes at det er foretatt endringer underveis i prosjektet, og at måloppnåelsen må vurderes i lys av dette. Komiteen er enig i dette, men vil understreke at det da er viktig at endringer må dokumenteres og begrunnes gjennom prosjektets gang, slik departementet selv sier seg enig i.
Komiteen vil videre understreke viktigheten av at det utarbeides erfarings- og termineringsrapporter for prosjektene, og har merket seg at departementet har tatt tak i dette og strammet inn forholdet i brev til Forsvarsstaben.
Komiteen har også merket seg at det er iverksatt tiltak for oppbygging og ivaretakelse av god kompetanse på investeringsprosjektene og at dette, etter departementets mening, ytterligere vil profesjonalisere Forsvarets håndtering av materiellinvesteringsprosjektene.
Komiteen har også merket seg at alle kategori 1-prosjekter nå gjennomgår en ekstern kvalitetssikring før de legges fram for Stortinget for beslutning, blant annet for å sikre et bedre beslutningsgrunnlag og redusere behovet for endringer i gjennomføringsfasen.
Komiteen vil for øvrig vise til stortingsbehandlingen 5. april 2005 av Innst. S. nr. 145 (2004-2005) om ekstrakt av Norges statsregnskap for administrasjonen av Svalbard for budsjetterminen 2003 og antegnelser til statsregnskapet og saker til orientering, der det ble gjort følgende vedtak: "Stortinget ber Regjeringen uten unødvendig opphold legge fram en egen sak for Stortinget som synliggjør hvordan Regjeringen skal gjenvinne overordnet styring med Forsvarets økonomi." Komiteenforutsetter at forbedring av prosedyrer for investering i forsvarsmateriell mv. vil være et viktig tema i den bebudete sak til Stortinget.