Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av tjenester fra laboratorie- og røntgenvirksomheter, der målet har vært å vurdere om forvaltningen av godkjenningsordningene og avtalene med private laboratorier og røntgeninstitutter gir god ressursutnyttelse, samt å undersøke om styringen og kontrollen med refusjonskravene fra private laboratorie- og røntgenvirksomheter er tilstrekkelig. Datagrunnlaget for undersøkelsen omfatter i hovedsak perioden 2002-2004.

Komiteen har merket seg at folketrygdens totale utgifter til refusjoner til private laboratorier og røntgeninstitutt økte med 92 pst. fra 2000 til og med 2004 målt i løpende kroner, og at det er særlig folketrygdens utgifter til private røntgeninstitutt som har økt. I 2004 var de statlige utgiftene til polikliniske laboratorie- og røntgenvirksomhet til sammen 2,5 mrd. kroner. Privat virksomhet mottok rundt 900 mill. kroner fra folketrygden og helseforetakene. 1,6 mrd. kroner gikk til offentlig virksomhet som polikliniske refusjoner.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen uttaler at trygdeetaten ikke har en tilstrekkelig oppgjørskontroll av refusjonskravene fra private laboratorier og røntgeninstitutter. Komiteen finner i likhet med Riksrevisjonen dette alvorlig, og forutsetter at departementet med bakgrunn i Riksrevisjonens funn gjennomgår kontrollen av refusjonskravene fra private laboratorier og røntgeninstitutter, og iverksetter nødvendige tiltak for å sikre et tilfredsstillende kontrollregime. Komiteen har merket seg at trygdeetatens oppgjørs­organisasjon først ble opprettet 1. september 2004, og følgelig kun hadde eksistert i noen måneder på det tidspunktet Riksrevisjonen beskriver, samt at finansieringsordningen for private laboratorier og røntgeninstitutter ble lagt om med virkning fra 1. september 2005.

Komiteen finner det kritikkverdig at de regionale helseforetakene ikke har tilstrekkelig informasjon om behovet for laboratorie- og røntgentjenester og hva det koster å produsere disse tjenestene i egen regi. De har følgelig liten mulighet til å vurdere om det er god økonomi å kjøpe tjenester fra private laboratorier og røntgeninstitutter.

Komiteen legger til grunn at det på bakgrunn av Riksrevisjonens funn foretas en grundig gjennomgang av helseforetakenes rutiner, med sikte på en opprydding i forholdet til private tjenestetilbydere, og muliggjøring av kostnadssammenligning mellom egne tjenester og private alternativer. Komiteen har i denne forbindelse merket seg, og finner det positivt, at det i 2004 ble startet opp et arbeid med sikte på å utarbeide norske kostnadsvekter i ISF-systemet basert på "kostnad per pasient", slik at helseforetakene får et system som vil kunne gi mer presis kostnadsinformasjon om for eksempel laboratorie- og røntgentjenester.

Komiteen forutsetter at departementet stiller krav om at helseforetakene skaffer seg korrekt og nødvendig informasjon om kostnader knyttet til laboratorie- og røntgentjenester i egne foretak for å kunne gjøre en rasjonell vurdering av i hvilken grad tjenestene skal produseres ved helseforetakene eller kjøpes fra private aktører.

For å ha rett til trygderefusjon er det et krav at private laboratorier og røntgeninstitutt har avtale med ett eller flere regionale helseforetak. Komiteen finner det alvorlig når Riksrevisjonens undersøkelse viser at de regionale helseforetakene har inngått avtaler uten at regelverket for offentlige anskaffelser er fulgt. Avtalene spesifiserer ikke godt nok hvilke tjenester de private laboratoriene og røntgeninstituttene skal utføre. Det har også skjedd at helseforetakene har kjøpt slike tjenester uten at det foreligger avtale. Komiteen har merket seg departementets opplysning om at det har fulgt opp de regionale helseforetakene gjennom foretaksmøtene for å sikre at de etterlever regelverket om offentlige anskaffelser. Komiteen forventer at departementet sikrer at regelverket følges.

Komiteen peker på at Riksrevisjonens undersøkelse i Dokument nr. 3:3 (2005-2006) viser at helse­foretakene ikke har tilfredsstillende systemer for å registrere og rapportere aktivitet i egen virksomhet og at det ikke har vært mulig å beregne kostnadene knyttet til tjenesteproduksjon i offentlig laboratorie- og røntgenvirksomhet. Undersøkelsen reiser også spørsmål om de regionale helseforetakene har et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag for å vurdere i hvilken grad det er behov for å kjøpe tjenester fra private laboratorie- og røntgenvirksomheter, og hva som er riktig pris når det inngås avtaler med private leverandører.

Komiteen viser til merknaden fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005) der det pekes på at styring og kontroll med dette feltet er viktig og at

"rapporter vedrørende utgiftene til poliklinisk virksomhet bør føre til endringer som bedre kan styre og kontrollere dette feltet uten at det går ut over pasienttilbudet og den medisinske og teknologiske utviklingen som er nødvendig og påkrevd."

Også i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) ble det uttrykt bekymring for utgiftsnivået når det gjaldt de private laboratoriene og røntgeninstituttene.

Komiteen vil understreke behovet for at den samlede kapasiteten i norsk helsevesen utnyttes mest mulig rasjonelt og til beste for pasientene. Det er vesentlig at også private aktører får rammebetingelser som er tilstrekkelig langsiktige og forutsigbare.

Etter komiteens oppfatning er det viktig at kontroll av virksomheten og kostnadene i alle eksisterende tilbud om helsetjenester, er effektiv og god. Kontrollen, også på kostnadssiden, må gjelde likt for offentlige og private tilbud.

Det påligger derfor etter komiteens mening de regionale helseforetakene et stort ansvar for at det blir foretatt en grundig gjennomgang av egne tjenester på disse områdene slik at sammenligningen mellom bruk av egne tjenester og private tilsvarende tilbud blir reell.

Komiteen ber departementet forsikre seg om at de tiltak som er iverksatt fungerer etter hensikten og på den måten møter Riksrevisjonens kritikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener de private tjenestetilbyderne på dette området er en viktig og nødvendig del av det samlede helsetjenestetilbudet i Norge og at køer og ventetider vil øke dersom helseforetakene ikke inngår avtaler med private tilbydere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det først og fremst er de private røntgeninstituttene og laboratoriene som er årsaken til at det stort sett er lett tilgjengelige og gode tjenester i dagens system og det er viktig at dette tilbudet opprettholdes. Disse medlemmer vil også vise til at de private tilbudene har bidratt til kortere ventetider og lettere tilgjengelighet.

Disse medlemmer mener det er viktig at det private tilbudet utnyttes for å bidra til riktig kostnadsnivå og konkurranse mellom ulike tilbydere slik at brukerne får et riktig og rimelig tilbud uten lange ventetider og køer i systemet.

Etter disse medlemmers oppfatning er det viktig at de private tilbyderne blir benyttet der dette er til beste for brukerne og rasjonelt for samfunnsøkonomien.