Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Freddy de Ruiter, Anniken Huitfeldt, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren
og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger
Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Høyre,
lederen Ine Marie Eriksen og Gunnar Gundersen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Lena Jensen og Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti,
Ola T. Lånke, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra
Venstre, Odd Einar Dørum, viser til dokumentet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er viktig med en styrking av språkfagene i grunnopplæringen. Flertallet mener
videre at språkkunnskap er svært viktig, og ønsker
at flest mulig skal velge 2. fremmedspråk/språklig
fordypning i ungdomsskolen.
Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen
der Regjeringen vil videreføre og forsterke hovedlinjene
i Kunnskapsløftet.
Flertallet mener Regjeringens
syn kombinerer kravet om innholdsmessig og strukturell styrking
av faget med krav om tilpasset opplæring og styrking av grunnleggende
ferdigheter. Flertallet viser videre til at 2. fremmedspråk/språklig
fordypning skal ha en praktisk tilnærming, og at det er
viktig å øke lærerkompetansen i å undervise
disse språkfagene. Flertallet mener at mangelen
på kvalifiserte språklærere er bekymringsfull,
og vil videreføre den innsats som er iverksatt for å øke
lærernes kompetanse i å undervise i 2. fremmedspråk/språklig
fordypning.
Flertallet vil understreke viktigheten
av å sikre at flere fullfører utdanningen med
godt resultat, og at skolene systematisk følger opp elevenes
læring med tilrettelegging til hver elev.
Flertallet viser videre til Soria
Moria-erklæringen om at 2. fremmedspråk/språklig
fordypning ikke skal være obligatorisk for elevene i ungdomsskolen,
og viser til at det fra høsten 2006 vil bli tilbudt alternativ til
2. fremmedspråk i form av fordypning i norsk, engelsk eller
samisk. Valg av fremmedspråk skal foretas i samarbeid mellom
skolen, foreldre og den enkelte elev basert på den enkeltes
forutsetninger.
For å styrke 2. fremmedspråk/språklig
fordypning mener flertallet at 2. fremmedspråk
skal gjøres mer forpliktende ved at det innføres
karakter i faget og at karakteren teller ved opptak til videregående
opplæring. Flertallet mener det må arbeides
med å øke antall fremmedspråk, slik at
elevene får økt valgfrihet.
For å styrke språkkunnskapen
blant norske elever mener flertallet det er viktig
at elevene opplever en positiv mestring i språk.
Flertallet viser videre til at
flere av høringsinstansene til NOU 2003:16, der blant annet
både Læringssenteret og Elevorganisasjonen, gikk
imot obligatorisk 2. fremmedspråk fordi det vil gi et for
teoretisk ungdomstrinn. Andre høringsinstanser har fremhevet
at obligatorisk 2. fremmedspråk vanskelig lar seg kombinere
med økt fleksibilitet og tilpasset opplæring.
Flertallet vil på dette
grunnlaget avvise forslaget i dokumentet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
Innst. S. nr. 268 (2003-2004) hvor det blant annet heter:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, er enig i at det innføres et
praktisk rettet obligatorisk 2. fremmedspråk på ungdomstrinnet.
Flertallet viser til at Norge samarbeider og samhandler stadig mer
med andre land. Dette stiller økte krav til kunnskaper
i flere språk for å kunne kommunisere bedre og
for å kunne orientere seg i informasjonssamfunnet. Flertallet
vil understreke at det er avgjørende at faget får
en praktisk tilnærming for å unngå en
ytterligere teoretisering av ungdomsskolen."
Disse medlemmer har oversendt
forslaget til departementet for uttalelse. Statsråd Djupedal
kommenterer forslaget i brev datert 29. november 2005 og skriver
blant annet:
"Regjeringen vil fra 2006 innføre ikke-obligatorisk 2.
fremmedspråk med praktisk tilnærming til faget
og karakter som teller ved inntak til videregående opplæring."
Disse medlemmer viser for øvrig
til svarbrevet.
Disse medlemmer viser til EUs
statsministermøte i Barcelona 2002 hvor EUs statsministre
kom til enighet om blant annet følgende målformulering
for landene i EU:
"- forbedring af beherskelsen af grundlæggende
færdigheder, navnlig ved meget tidligt at undervise børn
i mindst to fremmedsprog …"
Med henvisning til dette utsagnet om undervisning, men
også for generelt å fremme flerspråklighet
i Europa, har Kommisjonen i EU nylig etablert en egen webportal,
"Flersprogethed i EU" hvor Kommisjonen oppfordrer til å gjøre
en innsats for økt kunnskap om fremmede språk.
I en rapport fra Kommisjonen i EU fremgår
det at, blant landene i Europa, er det mest vanlig med obligatorisk
opplæring i minimum to fremmede språk i minst ett år
i den obligatoriske skolegangen. Det vises til at dette særlig
gjelder for de nordiske, og de tidligere østeuropeiske,
landene. En annen kategori land er de hvor elevene, innenfor den
obligatoriske skolegangen, har krav om ett fremmedspråk,
men hvor skolen i tillegg skal tilby elevene undervisning i et fremmedspråk nummer
to. Disse medlemmer viser til EU-rapporten. Det er
meget få land hvor det er mulighet til å få undervisning
i to språk i løpet av den obligatoriske skolegangen.
Disse medlemmer mener at det
er særlig aktuelt å sammenligne med språkopplæringen
i de øvrige nordiske land, og viser til bakgrunnsnotatet
16. desember 2005 til saksordfører fra Stortingets
utredningsseksjon. Disse medlemmer er kjent med
at det i Danmark kun er krav om ett fremmedspråk i grunnskolen.
Det obligatoriske fremmedspråket er engelsk, men elevene kan
velge et annet fremmedspråk på 6. eller 7. klassetrinn.
Det andre fremmedspråket er ikke obligatorisk, men det
er nødvendig med et annet fremmedspråk for å gå videre
på en gymnasial utdannelse. På 8. trinn kan elevene
velge et 3. fremmedspråk.
Disse medlemmer er videre kjent
med at det i Sverige er utpreget lokalt selvstyre hva gjelder oppstartstidspunkt
med første fremmedspråk, som er engelsk. Omtrent
halvparten av elevene starter med engelsk i første klasse.
Elevene får tilbud om et annet fremmedspråk på 6.
klassetrinn, men dette er ikke obligatorisk. Det er heller ikke
et krav for å ta videregående opplæring å ha
annet fremmedspråk.
Disse medlemmer viser til at
Finland er i den spesielle situasjonen at det foreligger to offisielle språk,
hvilket betyr at finsktalende elever må lære svensk,
vanligvis fra 7. klassetrinn, men de kan starte tidligere. Svensktalende
elever må lære finsk fra 3. klassetrinn. Utover
dette er det for begge språkgrupper obligatorisk med ett
fremmedspråk fra 3. klassetrinn. Det er valgfritt hvilket
språk dette skal være, litt avhengig av hva de
enkelte skolene tilbyr, men det vanligste er engelsk, fransk, tysk
eller russisk. Det er ikke obligatorisk med ytterligere ett fremmedspråk
utover det man her velger, heller ikke for å kunne fortsette
i videregående skole, hvor man imidlertid får
muligheten for et fremmedspråk nummer to.
Disse medlemmer viser til TFN-rapport
2002/03: Status for 2. fremmedspråk i norsk ungdomsskole. Rapporten
bygger på spørreundersøkelse, intervjuer
og skolebesøk i flere utvalgte fylker. Rapportens hovedkonklusjoner
er at tyskfaget for mange representerer noe nyttig og interessant,
men svarer for mange elever etter hvert ikke til disse forventningene.
Faget oppleves som mer arbeidskrevende enn forventet. Undersøkelsen
finner at 2. fremmedspråk i norsk ungdomsskole er preget
av inkonsistente og innbyrdes motstridende signaler til både
skoleledelsen, lærere, elever og foreldre: På den
ene siden skolemyndighetens høye ambisjoner og på den
annen side de tildelte rammebetingelser som ikke svarer til disse
ambisjonene og som utgjør vesentlige hindringer for at
intensjonene skal kunne realiseres. Ifølge rapporten er
et minus ved dagens ordninger at tyskfaget tilbys i konkurranse
med en rekke mer attraktive praktiske fag. Antall undervisningstimer som
tilbys oppleves også som altfor lavt. Organiseringen av
tyskundervisningen oppleves også av mange som dårlig
tilpasset.
Disse medlemmer legger til grunn
at rapporten gir en viss innsikt i den praktiske virkeligheten for
det andre fremmedspråkets stilling i grunnskolen. Disse medlemmer vil
imidlertid peke på at en eventuell ordning med obligatorisk
annet fremmedspråk også vil kreve en mer målrettet
innsats og oppfølging, samt tilstrekkelige ressurser.
Disse medlemmer viser til den
avholdte høringen i saken hvor samtlige av de representerte
forskningssyn var enige om at det ikke finnes noe faglig grunnlag
for å ikke gjøre 2. fremmedspråket obligatorisk.
Forskerne gav klart utrykk for at det ville være en fordel
for samtlige elever, inkludert elever som betegnes som teorisvake, å gjøre
2. fremmedspråk obligatorisk. Fra forskernes synspunkt
var det en forutsetning for å få til en reell
styrking av opplæringen i 2. fremmedspråk at faget
ble obligatorisk.
Disse medlemmer viser til at
også Arbeiderpartiet var opptatt av å sikre elevene
opplæring i et annet fremmedspråk på grunnskoletrinnet
i Innst. S. nr. 268 (2003-2004) og registrerer at partiet ikke har særlig
gjennomslag i egen regjering på dette viktige punktet.
Disse medlemmer registrerer at
det er en oppfatning i Norge at språkopplæring
i norsk skole er teoretisk. Årsaken kan være at
mange lærere fokuserer mer på teori enn på praksis.
En ekspertgruppe nedsatt av Europarådet påpekte
i en rapport i 2003 at ethvert fag kan gjøres mer eller
mindre teoretisk eller praktisk, men det er ikke forskningsmessig
belegg for å hevde at noen fag er mer teoretiske enn andre.
Nye læreplaner i fremmedspråk
vil beskrive mål innenfor de ulike språkferdighetene.
Dette er mål som vil si hva elevene skal kunne gjøre.
Læreplanene vil få et tydelig fokus på praktiske
ferdigheter i språk og ikke teoretiske kunnskaper om språk.
Disse medlemmer ser det som viktig
at målene i faget når det blir obligatorisk, endres
slik at ferdigheter i kommunikasjon av ulik art på ulike
nivåer vektlegges. Skal dette lykkes, kreves omfattende
kompetanseutvikling av lærerne. Dette faget må derfor
prioriteres gjennom kompetanseutviklingsmidlene. Det kreves også utvikling
av nye læremidler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at elever som får opplæring i tre språk i
ungdomsskolen og elever med minoritetsspråklig bakgrunn
som får eller har fått særskilt opplæring
etter opplæringsloven § 2-8, bør
kunne få fritak fra 2. fremmedspråk etter søknad.
Disse medlemmer vil peke på at
det i skolen også kan finnes andre elever som med bakgrunn
i deres evner og anlegg bør kunne få fritak fra
2. fremmedspråk, etter søknad. I dag er det mulig å få fritak
for 1. fremmedspråk på slikt grunnlag ved søknad
fra foreldre. Dette gjelder elever med lærevansker som
vil ha lite eller ikke noe utbytte av undervisningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener samme
mulighet for fritak bør gjelde for 2. fremmedspråk
som for andre fag. Samtidig tar disse medlemmer til
etterretning at det fra forskerhold hevdes at selv de mest teorisvake
elever vil ha nytte av å lære språkfag.
Derfor må en vurdere søknader om fritak nøye
og i lys av at undervisningen kan tilpasses den enkelte.
Disse medlemmer mener at elever
som får innvilget fritak, skal ha alternativ undervisning
i fag eller emne etter sakkyndig vurdering og anbefaling og i samråd
med foreldre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
videre at det skal stilles andre kunnskapskrav til det andre fremmedspråket
enn det første (engelsk).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
er viktig for Norge å følge opp den internasjonale
utviklingen som viser at gode språkkunnskaper er en forutsetning
for å opprettholde gode markeds- og forretningsforbindelser
i det internasjonale marked. Disse medlemmer erkjenner
at den internasjonale konkurransen blir stadig sterkere og at den
omfatter stadig flere bransjer. Dersom Norge skal hevde seg som
eksportør av kompetanse, er det en selvsagt forutsetning
at en kan kommunisere med dem som kjøper denne kompetansen.
Videre mener disse medlemmer at
en må ta konsekvensen av at EØS-avtalen medfører
at utenlandske tjenesteoperatører i stadig større
grad vil få innpass på det norske markedet. Det
er svært få bransjer som er skjermet fra den nye
konkurransen fra EU-området, og det må være
av avgjørende betydning at våre elever settes
i stand til å kommunisere med sine fremtidige arbeidskolleger
fra andre EØS-land. Derfor er det viktig med et generelt
språkløft i norsk skole.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i tråd
med flertallmerknader i Innst. S. nr. 268 (2003-2004) gjøre
2. fremmedspråk obligatorisk på ungdomstrinnet
under innføringen av Kunnskapsløftet høsten
2006."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at innføringen
av et obligatorisk 2. fremmedspråk i grunnskolen vil kunne
virke positivt i integreringen av elever med minoritetsspråklig
bakgrunn. Dette vil spesielt være tilfelle i områder
med store andeler minoritetsspråklige. Et obligatorisk
2. fremmedspråk vil kunne føre til at minoritetsspråklige
elever opplever en formell anerkjennelse av deres morsmål
i grunnskolen.