EUs Råd vedtok 29. april 2004
forordning (EF) nr. 871/2004 og 24. februar 2005
beslutning 2005/211/JIS (justis- og innenrikssaker)
om innføring av visse nye funksjoner i Schengen informasjonssystem.
Schengen informasjonssystem (SIS) er et databasert register
til bruk i alle land som deltar i Schengen-samarbeidet. Norge tar
del i samarbeidet i SIS som følge av Schengen-avtalen.
På nærmere bestemte vilkår kan medlemslandene
utveksle visse typer informasjon via registeret. Opplysninger om
personer kan bare registreres i SIS for bestemte formål
som er nøye regulert i Schengen-konvensjonen. Funksjonaliteten
i datasystemet sikrer Schengen-landenes myndigheter mulighet for
automatisert søking i innberettede opplysninger om personer
og gjenstander, bl.a. ved utøvelse av ytre grensekontroll,
for politiets etterforskning i straffesaker, og for å sikre
offentlig orden og sikkerhet.
Gjennomføring av endringene i SIS vil
kreve endringer i lov om Schengen informasjonssystem. I samsvar med
Grunnloven § 26 annet ledd og avtalen om tilknytning
til Schengen-regelverket, er det derfor ved underretning til EU
om norsk godtakelse av vedtak om videreutvikling av Schengen-regelverket
tatt forbehold om Stortingets samtykke.
EUs handlingsplan mot terrorisme legger betydelig vekt
på å forsterke innsatsen mot terrorisme gjennom en
rekke ulike tiltak og virkemidler. En styrking av samarbeidet mellom
politimyndigheter og påtalemyndigheter i medlemslandene
inngår som et vesentlig element i handlingsplanen. Et ledd
i dette arbeidet er å forbedre reglene om anvendelse av
SIS, slik at systemet blir et mer effektivt redskap i kampen mot
kriminalitet og for å avverge terrorhandlinger.
Rettsaktene går i korte trekk ut på å endre
reglene i Schengen-konvensjonen om SIS for å:
– åpne
adgang til å registrere at en person som er etterlyst internasjonalt
siktet for en forbrytelse, har rømt fra frihetsberøvelse
– utvide listen over de gjenstander
som kan registreres fordi de er meldt stjålet eller på annen
måte bortkommet i forbindelse med en forbrytelse
– gi hjemmel for å lagre
og utveksle supplerende opplysninger om personer og gjenstander
som ikke direkte faller inn under SIS-registeret, men som det er
nødvendig å utveksle for å kunne fullføre
et rettslig samarbeid mellom to eller flere Schengen-land om utlevering
av en lovbryter eller tilbakeføring av en gjenstand
– utvide antallet offentlige organer
som har adgang til å søke direkte i SIS etter
opplysninger. Utvidelsen dreier seg om myndigheter med ansvar for å igangsette
straffeprosessuell etterforskning. I tillegg vil utlendingsmyndigheter
få anledning til å søke etter opplysninger
om stjålne eller forsvunne blankodokumenter eller legitimasjonsdokumenter
– pålegge plikt til å registrere
overføringer eller søk etter opplysninger i SIS
for å kunne kontrollere at søkene er lovlige
– forenkle og bedre oversikten
over regler om sletting av opplysninger i SIS.
I tillegg til disse endringene i SIS er det
ved forordning vedtatt en ytterligere endring i Schengen-konvensjonen
for å sikre at nasjonale myndigheter med ansvar for registrering
av motorkjøretøy skal kunne søke i SIS for å avdekke
om et motorkjøretøy er meldt stjålet
eller forsvunnet.
Reglene om etablering, drift og bruk av Schengen informasjonssystem
i norsk rett er gitt i lov av 16. juli 1999 nr. 66, jf.
Ot.prp. nr. 56 (1998-1999). Loven bygger på bestemmelsene
om SIS slik de fremgår av Schengen-konvensjonen.
I forbindelse med lovarbeidet den gang la regjeringen vekt på at
Stortinget skulle ha anledning til å vurdere de prinsipielle
spørsmålene som knytter seg til registrering og
utveksling av personopplysningene i SIS. Samtidig var det et ønske
om å samle alle regler som gjelder SIS på ett
sted, slik at oversiktligheten og tilgjengeligheten skulle
bli best mulig.
I Ot.prp. nr. 35 (2005-2006) foreslås
endringer i lov om Schengen informasjonssystem for å gjennomføre innholdet
i forordningen og beslutningen i norsk rett.
Innføring av enkelte nye regler for
registrering, søk og bruk av opplysninger i SIS kan ikke
sees å ville innebære nevneverdige økonomiske
eller administrative konsekvenser utover det som ble angitt ved
etablering av systemet.
Schengen-avtalen forutsetter at partene anvender samme
regelverk. Dette forutsetter at Norge godtar og innarbeider i nasjonal
rett innholdet i EUs vedtak som er en videreutvikling av Schengen-regelverket.
Norge bør fortsatt være en fullverdig partner
i dette samarbeidet og basere samarbeidet med de øvrige
Schengen-land på felles regler om grensekontroll og politisamarbeid.
Samarbeidet om forebyggelse og bekjempelse av terrorhandlinger er
et prioritert samarbeidsområde for norske myndigheter.
Justisdepartementet tilrår at Norge
godtar innholdet i rådsforordning (EF) nr. 871/2004
og rådsbeslutning 2005/211/JIS om innføring
av visse nye funksjoner i Schengen informasjonssystem. Utenriksdepartementet slutter
seg til dette.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til departementets redegjørelse i St.prp. nr. 31 (2005-2006). Komiteen mener en styrking av samarbeidet mellom politimyndigheter og påtalemyndigheter i medlemslandene inngår som et vesentlig element i EUs handlingsplan mot terrorisme. Komiteen er enig i at som et ledd i dette arbeidet bør reglene om anvendelse av SIS forbedres, slik at systemet blir et mer effektivt redskap i kampen mot kriminalitet og avverging av terrorhandlinger.
Komiteen viser til at en utvidelse av registreringsadgangen er å øke effektiviteten i det internasjonale politisamarbeidet, for derved å oppklare flere straffesaker med internasjonale forgreininger.
Videre viser komiteen til at forslaget også innebærer at Norge fortsatt vil være en fullverdig partner i dette samarbeidet og baserer samarbeidet med de øvrige Schengen-land på felles regler om grensekontroll og politisamarbeid.
Komiteen er positiv til departementets fremlagte forslag og har for øvrig ingen merknader til spørsmålet om samtykke til godkjenning av vedtak om videreutvikling av Schengen-regelverket (rådsforordning (EF) nr. 871/2004 og rådsbeslutning 2005/211/JIS om innføring av visse nye funksjoner i Schengen informasjonssystem, herunder i kampen mot terrorisme).
Komiteens utkast til innstilling ble 16. februar 2006 oversendt utenrikskomiteen til uttalelse. Utenrikskomiteen opplyste i brev av 1. mars 2006 at komiteen ikke hadde merknader til utkastet.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i godkjenning av vedtak om videreutvikling av Schengen-regelverket (rådsforordning (EF) nr. 871/2004 og rådsbeslutning 2005/211/JIS om innføring av visse nye funksjoner i Schengen informasjonssystem, herunder i kampen mot terrorisme).
Oslo, i justiskomiteen, den 7. mars 2006
Anne Marit Bjørnflaten
leder |
Hilde Magnusson Lydvo
ordfører |