Departementet gjennomgår i meldingen
trekk ved den økonomiske utviklingen for Den norske kirke, basert
på kirkeregnskapene 1999-2003. Kirkens økonomiske
situasjon ble sist gjennomgått i St.meld. nr. 14 (2000-2001),
jf. Innst. S. nr. 187 (2000-2001).
Departementet omtaler i meldingen økningen
i de statlige og kommunale overføringene til Kirken og
det pågående forsøks- og utviklingsarbeidet.
Kirkebyggene er gitt særskilt omtale. Departementet mener
det bør legges mer vekt på FoU som kan gi større
kirkelige forvaltningsenheter. Forvaltningen av Opplysningsvesenets
fond og fondets finansielle situasjon blir også gjennomgått
i meldingen.
Departementet tar ikke opp spørsmålet
om prinsipielle eller fundamentale endringer i Den norske kirkes finansieringsordninger.
Departementet vil komme tilbake til disse spørsmålene
i forbindelse med oppfølgingen av det offentlige Stat/kirke-utvalgets
innstilling.
Departementets gjennomgang av kirkeøkonomien
i 1999-2003 viser at de kommunale overføringene økte med
vel 22 pst. i perioden. Dette er høyere enn lønns- og
prisveksten i kommunesektoren. Det er imidlertid store variasjoner.
De gjennomsnittlige kirke- og driftsutgiftene pr. innbygger er høyest
i kommuner med lavt innbyggertall. Fellesrådene i disse
kommunene har hatt en lavere inntekts- og utgiftsvekst enn andre
fellesråd og minst økning i kommunale overføringer.
Departementet mener denne utvikling gjør
det naturlig å reise spørsmålet om de
generelle betingelsene for en funksjonsdyktig og selvstendig kirkeforvaltning
er tilstede i disse områdene. Det er departementets syn
at det i tiden framover bør legges vekt på et
systematisk utviklingsarbeid, der formålet er å prøve
ut større og mer funksjonsdyktige kirkelige forvaltningsenheter. Hva
angår de statlige bevilgningene til Kirken, peker departementet
særlig på veksten i antallet prestestillinger
de seneste årene, innsatsen for Kirkens trosopplæring
og ordningen med skattefritak for gaver fra 2004.
Meldingen presenterer oversikter som viser omfanget
av vedlikehold og investeringer i kirkebygg de siste årene.
Vedlikeholdsinnsatsen er beregnet til nærmere 80 mill.
kroner i året. Etterslepet i vedlikehold er stort. Departementet
viser i den forbindelse til ordningen med rentekompensasjon for å stimulere
til istandsetting av kirkebygg, og til det flerårlige vedlikeholds-
og istandsettingsprogrammet for stavkirker som vil bli dekket over
statsbudsjettet. Når det gjelder kirkebyggenes forvaltning,
mener departementet det vil være av interesse å få prøvd
ut organisasjonsformer der kirkebyggene inngår i et større
forvaltningsfellesskap enn i dag. Departementet peker videre på de
fordelene som kan oppnås på kirkebyggfeltet ved
sentrale fellestiltak, så som den nasjonale kirkebygg-databasen,
felles forsikringsordning for kirkebyggene og energiøkonomiseringsprosjektet
for kirker. Departementet understreker at slike fellestiltak overfor
kirkebyggene bør utvikles i tiden framover, og vil vurdere
dette i sammenheng med de årlige budsjettene.
Når det gjelder nedlegging av kirker,
viser departementet til Kirkerådets uttalelse fra 2003
om dette spørsmålet. Departementet vil vurdere
slike spørsmål etter søknad fra kirkeeier
i det enkelte tilfellet.
Departementet gjennomgår i meldingen
det pågående reform- og fornyelsesarbeidet i regi
av Kirkerådet og Den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
(KA). Trosopplæringsreformen gjennomføres av Kirkerådet
etter oppdrag fra departementet, jf. også Innst. S. nr.
200 (2002-2003). Departementet ser trosopplæringsreformen
som en av de største og viktigste reformene i Kirken i
nyere tid. Departementet framholder at utviklingen av denne reformen
og de erfaringene reformen gir, må brukes aktivt i det
reform- og fornyelsesarbeidet som retter seg mot de økonomiske,
strukturelle og forvaltningsmessige rammene for Kirkens arbeid.
Departementet mener at det innenfor rammen av dagens
kirkeordning bør legges økt vekt på stimuleringstiltak
for lokale endringsprosesser. Slike prosesser må være
forankret lokalt og begrunnet i stedlige forhold og behov. Departementet
mener at det i en del tilfeller er behov for å forsterke
den sentrale rådgivningen og prioritere tildelingen av økonomiske
midler til FoU-tiltak til de delene av kirkeforvaltningen som er svakest
utbygd og mest sårbar.
Departementet mener at en videre utvikling av
den lokale kirkeforvaltningen bør skje i lys av prestetjenestens
organisering, ikke minst ut fra samordningshensyn. Departementet
ser prostiet som en aktuell og relevant forvaltningsenhet i lys
av Kirkens organisering for øvrig. Et sentralt mål
i det kirkelige FoU-arbeidet i tiden framover bør være å stimulere
til forsøk som kan gi modeller og erfaringer med prostiet
som forvaltningsenhet, både for prestetjenesten og for
kirkeforvaltningen for øvrig. Bred lokal oppslutning og
motivasjon for slike forsøk er en forutsetning.
Departementet legger dessuten til grunn at det
i første rekke må være Kirkerådet
og KA som bistår ved slike forsøksprosjekter,
tildeler prosjektmidler, foretar evalueringer mv. Departementet
mener at det tilsvarende må være Kirkerådet
i samarbeid med KA som er nærmest til å vurdere
videre utforming og innretning av konkrete stimuleringstiltak.
Opplysningsvesenets fond har eiendeler som omfatter
ulike typer eiendommer til en markedsverdi på ca. 3 mrd.
kroner og en finanskapital på 1,4 mrd. kroner ved årsskiftet
2004/2005. Med hensyn til utvidet salg av fondets eiendommer,
har departementet tidligere sluttet seg til fondsstyrets anbefaling,
jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004). Strategiene for fondets forvaltning
framgår ellers av styrets strategiplan for perioden 2005-2008.
Departementet siterer fra og viser til denne planen. Det vil være
viktig i tiden framover å bygge opp fri egenkapital i form
av bufferfond for å sikre stabilitet i fondets utgifter
også i år med lav avkastning. Fondets finansielle
situasjon gir i dag ikke rom for å legge nye utgiftsforpliktelser
til fondet. Det må også balanseres mellom årlige
avkastningskrav og langsiktig verdioppbygging. I samarbeid med fondets
styre vil departementet vurdere å fastsette forpliktende
avkastningskrav overfor de deler av fondets virksomhet som forvaltes
på forretningsmessig grunnlag.
Når det gjelder eiendomsretten til
Opplysningsvesenets fond, har Justisdepartementets lovavdeling konkludert
med at det må ansees som sikkert at staten er eier av fondet.
Spørsmålet kan uansett ikke avgjøres ved
rettslige vurderinger alene, men gjennom politiske vedtak. Regjeringen
ser det som mest naturlig å utsette å ta stilling
til spørsmålet så lenge stat/kirke-ordningen er
under utredning.