Jeg viser til brev av 6. mars 2006
fra Kommunal- og forvaltningskomiteen, hvor komiteen ber om departementets
vurdering av ovennevnte forslag fra stortingsrepresentantene Amundsen,
Starheim og Thomsen.
Det er et mål at alle innvandrere raskest
mulig skal kunne bidra med sine ressurser i det norske arbeidslivet og
samfunnet for øvrig. En viktig forutsetning for dette er å inneha
grunnleggende kunnskaper i det norske språket, og grunnleggende
kjennskap til det norske samfunnet. I henhold til introduksjonsloven
kapittel 4 har alle som innvilges oppholds- eller arbeidstillatelse som
danner grunnlag for varig opphold her i landet etter 1. september
2005, rett og/eller plikt til deltakelse i 300 timer opplæring
i norsk og samfunnskunnskap. Det er lagt opp til at 250 timer skal
være opplæring i norsk og 50 timer opplæring
i samfunnskunnskap på et språk innvandreren forstår.
Innvandrere som har rett til 300 timer norskopplæring skal
kunne få tilbud om ytterligere 2 700 timer opplæring
ved behov, jf. introduksjonsloven § 18,
Ved innføringen av rett og/eller
plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap,
ble det også vedtatt endringer i lov 8. desember
1950 om norsk riksborgarrett (statsborgerloven), jf. Ot.prp. nr.
50 (2003-2004). Endringen innebærer at for søkere
som får sin søknad om statsborgerskap avgjort
etter 1. september 2008, stilles det vilkår om
at søker har gjennomført 300 timer godkjent norskopplæring
eller kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk.
Dette vilkåret videreføres i den nye loven om
statsborgerskap, lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven).
Departementet tar sikte på å sette i kraft den
nye loven om statsborgerskap 1. september 2006.
Statsborgerlovens vilkår om deltakelse
i opplæring og kravet om dokumentasjon gjelder ikke de
som på søknadstidspunktet har tilstrekkelige kunnskaper
i norsk eller samisk. Hva som her skal regnes som tilstrekkelige
kunnskaper skal fastsettes i forskrift, og foreslås lagt
på samme nivå som for innvilgelse av fritak fra
plikten til deltakelse i opplæring etter introduksjonsloven.
Dette er bestått språkprøve, gjennomført opplæring
i norsk på grunnskolens eller videregående skoles
nivå, gjennomført studier i norsk på universitets-
eller høgskolenivå, eller at vedkommende fyller inntakskravene
for norsk eller samisk for universitet eller høgskole.
Den individuelle plikten til deltakelse i opplæring
i 300 timer, og vilkåret om dokumentasjon av gjennomført
norskopplæring for innvilgelse av henholdsvis bosettingstillatelse
etter utlendingsloven og statsborgerskap, understreker den enkeltes
ansvar for raskt å søke å lære
seg norsk språk og sette seg inn i norske samfunnsforhold.
Opplæring skal tilbys av kommunen og skal tilpasses den
enkeltes kompetanse og forutsetninger. Opplæringen skal
følge den nye læreplanen, og ha god progresjon
og kontinuitet. Grunnlaget for læreplanen er at demokratiet
og de demokratiske grunnverdiene ligger som fundament for all virksomhet
i vårt samfunn. Individets rettigheter og plikter balanseres mot
samfunnets krav og forpliktelser overfor den enkelte. Utvalget av
emner som er tatt med i planen når det gjelder innholdet
i de 50 timene samfunnskunnskap illustrer dette. Emnene i 50 timer
samfunnskunnskap er rettigheter og plikter som innvandrer i Norge,
demokrati, velferd og verdier, helse, skole, utdanning og kvalifisering,
arbeid, arbeidsliv og arbeidsmarked, barn og familie og befolkningsstruktur
og naturforhold. Det skal også gis en innføring
i den kristne og humanistiske kulturarven som ligger til grunn for
det norske samfunnet. I tillegg tas følgende emner opp med
enkelte deltakergrupper der det er naturlig; kvinners rettigheter,
kjønnslemlestelse og arrangerte ekteskap/tvangsekteskap.
Det er tilstrekkelig at personen er tilstede
og deltar i undervisningen. Begrunnelsen for dette gjennomføringskravet,
i motsetning til et kunnskapskrav som representantene Amundsen,
Starheim og Thomsen foreslår, er at deltakere i opplæringen
vil ha ulike forutsetninger og ulik skolebakgrunn, og at opplæringen skal
tilpasses den enkeltes behov. I noen tilfeller vil deltakerne være
analfabeter eller ha lite eller ingen utdanning fra før.
Opplæringens kvalitet og pedagogiske innhold vil ha avgjørende
betydning for om læring faktisk finner sted. Både
staten og kommunene har fokus på å utvikle kvaliteten
på opplæringen.
Det overordnede målet for opplæringen
er at deltakerne skal kunne nå et ferdighetsnivå i
norsk som setter dem i stand til å bruke eller bygge videre
på sin medbrakte kompetanse i utdanning, arbeid og samfunnslivet
for øvrig. Den nasjonale dokumentasjonsordningen for norsk
består av sentralt utarbeidede ferdigheteprøver
på tre nivåer. To prøver er avsluttende
og dokumenterer et oppnådd språknivå,
en prøve er til bruk underveis, fortrinnsvis for deltakere
med langsom progresjon. Målsetningen i opplæringen
er at så mange som mulig føres opp til avsluttende
prøver, for på denne måten å dokumentere
sin kompetanse. Resultattilskuddet som et element blant flere i
tilskuddsordningen er ment å motivere kommunene til å føre
så mange som mulig opp til avsluttende prøver.
Innføring av bestemte tester som vilkår
ville kunne bety at noen ville være avskåret fra
muligheten til å få ervervet norsk statsborgerskap
selv med stor individuell innsats i opplæringen, Det ville
være urimelig at disse ikke skal kunne markere sin tilknytning
til landet gjennom norsk statsborgerskap. Dette vil i tillegg ikke være
i tråd med regjeringens inkluderende politikk, som bla.
er at så mange som mulig av innvandrerne erverver norsk
statsborgerskap.
På bakgrunn av ovennevnte kan jeg ikke
støtte forslaget fra representantene Amundsen, Starheim
og Thomsen.