Jeg viser til Dokument nr. 8:82 (2005-2006)
med privat forslag fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Jørund
Rytman, Christian Tybring-Gjedde og Gjermund Hagesæter
om årlig beregning av en såkalt "skattefrihetsdag".
Etter departementets syn er det ikke behov for
eller tilrådelig å bruke ressurser på å opprette
en indikator som skissert i Dokument nr. 8:82 (2005-2006). Det er flere årsaker
til dette. For det første impliserer en indikator som fastsetter
en dato for når "skattyter [kan] begynne å tjene
penger til seg selv og sin familie" at den beregnede datoen faktisk
stemmer for den enkelte skattyter. I praksis er det imidlertid svært
få skattytere som har et nivå og en sammensetning
av både inntekter og forbruk som tilsvarer gjennomsnittlig
inntekt og forbruk i Norge. Med et progressivt skattesystem og ulikt
nivå på ulike konsumskatter vil derfor nesten
alle skattytere ha en "skattefrihetsdag" som enten er tidligere
eller senere enn en beregnet dato basert på et gjennomsnitt.
En slik indikator vil derfor gi begrenset informasjon for den enkelte
skattyter.
For det andre impliserer en slik indikator (gitt
at man faktisk treffer riktig dato) at ingen skattytere får
gjenytelser av innbetalte skatter og avgifter. Dette er åpenbart
ikke riktig, jf. at mesteparten av skatteinntektene kanaliseres
tilbake til skattyterne gjennom offentlige overføringer,
varer og tjenester. For at begrepet en "skattefrihetsdag" skal ha
mening (dvs. at man fokuserer på nettogevinsten for den
enkelte), må verdien av slike ytelser inkluderes for hver
enkelt skattyter, noe som i praksis er svært vanskelig
og ressurskrevende.
For det tredje er det ikke hensiktsmessig å bruke
ressurser på å lage en indikator som i liten grad
brukes internasjonalt, spesielt når det allerede eksisterer
en rekke internasjonale indikatorer som er laget av anerkjente internasjonale
organisasjoner. De internasjonale beregningene som det refereres
til i forslaget, er stort sett laget av ulike skattyterorganisasjoner
eller ideologisk motiverte utredningsorganisasjoner ("tenketanker")
i de ulike landene, og disse bruker varierende metoder for sine
beregninger. Etter det departementet vet, er ikke dette en vanlig
indikator å bruke i faglige sammenhenger internasjonalt.
Det ville derfor bli svært ressurskrevende å lage
et opplegg for en slik indikator, jf. at det krever at man også blir
nødt til å kvalitetssikre beregninger som gjøres
i andre land for å sikre sammenlignbarhet.
Det finnes som sagt en rekke internasjonalt
brukte og aksepterte indikatorer som belyser ulike sider av skatte-
og avgiftssystemet. Disse indikatorene er kvalitetssikret for å sikre
mest mulig internasjonal sammenlignbarhet og omfatter betydelig
flere land enn det vil være mulig å inkludere
i en "skattefrihetsdag"-indikator. Eksempler på allerede
eksisterende indikatorer er:
– Ulike
skatter og avgifter som andel av BNP i ulike OECD-land (OECD Revenue
Statistics)
– Ulike skatter og avgifter som
andel av BNP i ulike EU-land og Norge (Eurostat)
– Inntektsskatt på lønn
for ulike inntektsnivå og typer husholdninger (OECD Taxing
Wages)
– Skatte- og avgiftsregler i ulike
OECD land (OECD Tax Database)
– Avgifter i ulike OECD land (OECD
Consumption Tax Trends)
Det gjøres også oppmerksom
på at det i forbindelse med de årlige statsbudsjettene
og revidert nasjonalbudsjett lages beregninger for skatt som andel
av BNP, jf. St.meld. nr. 1, vedlegg 1 og St.meld. nr. 2, vedlegg
1. Finansdepartementets hjemmeside inneholder også tall for
skatt som andel av BNP sammenlignet med en rekke andre land (http://www.odin.dep.no/fin/norsk/tema/skatter_avgifter/006041-991172/dok-bn.html).