Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen
-
1. Iverksette strakstiltak for å stoppe levering av møkkete husdyr til slakterier, og økt kontrollvirksomhet i forhold til dyrevelferd.
-
2. Legge frem forslag til systemer for sporing og merking som gir forbrukeren bedre informasjon om opprinnelsen til norske matvarer som er i salg.
-
3. Vurdere tiltak som kan bedre forbrukernes kompetanse på tiltak som øker sikkerheten ved håndtering av mat i hjemmet.
-
4. Legge frem en stortingsmelding om matsikkerhet."
Som bakgrunn for forslaget framholder forslagsstillerne at høy grad av matsikkerhet i Norge er grunnleggende for forbrukernes trygghet på området, og at norsk matvareindustri de siste årene har hatt flere saker som har reist tvil om kontrollen er god nok.
Det uttales at mattrygghet er satt på dagsorden på nytt ved at 16 personer er rapportert smittet og én omkommet av E. coli.
Forslagsstillerne mener at tilliten forbrukerne har hatt til norskproduserte varer, kan bli svekket dersom de forhold som avdekkes ikke er i samsvar med kvalitetsinntrykk som er skapt av norske produsenter. Det vises til at ESA for kort tid siden la fram en rapport med betydelig kritikk av Mattilsynets kontrollvirksomhet overfor norske slakterier og påpekte svakheter ved hygieneforholdene ved flere slakterier.
Det framholdes at møkkete husdyr og dyretragedier utgjør problem for matsikkerheten, og at det ved et eventuelt utbrudd av fugleinfluensa som er smittsom overfor mennesker, er avgjørende at Mattilsynet og myndighetene iverksetter tiltak som er effektive og tillitsvekkende overfor publikum.
Forslagsstillerne mener at problemene med å identifisere kjøttdeig som stammet fra Gilde i butikkene, og problemene med å spore E. coli-smitten tilbake til kilden, viser at det kan være behov for økt satsing på merking og sporbarhet for norske matvarer.. Det understrekes at forbrukerne bør sikres bedre informasjon om hvor matvarer stammer fra.
Forslagsstillerne vektlegger også at matsikkerheten vil øke dersom forbrukerne er seg mer bevisst måten mat bør håndteres på.
Avslutningsvis tar forslagsstillerne opp organisering av matsikkerhetsarbeidet. Det vises til eksempler på at Mattilsynets arbeid i grensesnittet næring og helse kan medføre interessekonflikter. Forslagsstillerne understreker at det er viktig at forbrukerne kan ha høy tillit til at det er helsemessige vurderinger som vektlegges når tiltak vurderes, og mener det kan reises spørsmål om Mattilsynet bør underlegges et annet departement enn Landbruks- og matdepartementet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn
Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen,
Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge
Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk
Venstreparti, Lars Egeland, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy,
fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, og fra Venstre, Gunvald
Ludvigsen, har merket seg at forslagsstillerne i dokumentet
skisserer en rekke tiltak for å kunne få til bedre
kontrollrutiner slik at forbrukerne kan føle en større
trygghet for at de produktene som selges i butikkene, har den kvalitet
som de skal ha. Videre er det viktig at en kan få til god
sporbarhet og merking slik at forbrukerne kan få mer kunnskap om
opprinnelse for produktet, men at en også får
til bedre kontrollsystemer hva gjelder dyrevelferd og stopp av levering
av møkkete husdyr til slakterier. Komiteen viser
til helse- og omsorgsminister Brustads redegjørelse i Stortinget
28. mars 2006, hvor hun sa:
"Sammen med landbruks- og matministeren har jeg … startet
en prosess med sikte på en fullstendig ekstern evaluering.
…
Jeg
vil også se på ordninger som kan gi forbrukerne bedre
informasjon om maten …"
Komiteen viser videre til landbruks-
og matminister Riis-Johansens redegjørelse i Stortinget
28. mars 2006, hvor han sa:
"…det bør foretas en bred ekstern
evaluering av alle relevante sider av saken. I en slik evaluering
må myndighetenes håndtering stå helt
sentralt. Det vil videre være nødvendig at evalueringen
omfatter alle involverte parter, bedrifter som er berørt,
kjøttbransjen og medienes rolle.
….
Stortinget
vil på egnet måte bli holdt orientert om dette
arbeidet."
Komiteen har merket seg at både
Gilde og Mattilsynet har satt i gang en granskning av sine rutiner
i forbindelse med det som er avdekket i den såkalte E.
coli-saken. Videre skal også Mattilsynet granske Gilde
i forbindelse med denne saken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, mener det er viktig at Stortinget får
seg forelagt en egen sak om hva som blir resultatet av disse granskningene,
og hvilke tiltak en tenker å iverksette for å hindre
at de feil som er gjort i disse sakene, skjer. Det er etter flertallets mening
helt uakseptabelt at produkter som man vet kan være smittet
av E. coli-bakterien, likevel ved en feil blir sendt ut på markedet.
Dette kunne fått katastrofale følger dersom barn
hadde blitt alvorlig smittet av E. coli-bakterien etter å ha
spist slike produkter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
videre at dagens fagansvar for Mattilsynet er delt mellom Helse-
og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Denne delingen
mener disse medlemmer ikke er heldig, da dette skaper
uklare ansvarsforhold. Disse medlemmer mener det
bør være ett ansvarlig departement for Mattilsynets
arbeid. Mattilsynets funksjon dreier seg om mattrygghet for forbrukere,
og disse medlemmer mener gode grunner kan tale for
at ansvaret for Mattilsynet bør ligge til Barne- og likestillingsdepartementet,
som også har ansvaret for forbrukersaker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil be Regjeringen
fremme en sak for Stortinget i løpet av høsten
2006, enten i form av en proposisjon eller en melding, som bygger
på konklusjonene i de tidligere omtalte granskningsrapportene.
Videre forventer disse medlemmer at denne saken vil
omhandle hele produktkjeden fra produsent til ferdigstilt produkt i
butikk, samt en tiltaksplan fra Regjeringen som tar sikte på å utarbeide
et samlet ansvar for Mattilsynets oppgaver.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet
av høsten 2006 fremme en sak for Stortinget som med utgangspunkt
i de granskningene som har vært foretatt i forbindelse med
smitte av E. coli-bakterier våren 2006, inneholder en tiltaksplan
for hvordan arbeidet med matsikkerhet kan bedres, herunder fremtidig
organisering av Mattilsynet."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, viser til at formålet med matloven er å sikre
helsemessig trygge næringsmidler og å fremme helse,
kvalitet og forbrukerhensyn langs hele produksjonskjeden, samt ivareta miljøvennlig
produksjon. Loven skal videre fremme god plante- og dyrehelse. Loven
skal ivareta hensynet til aktørene langs hele produksjonskjeden,
herunder markedsadgang i utlandet.
Videre viser flertallet til at
Mattilsynet fører tilsyn med at virksomhetene etterlever
bestemmelsene i lovgivningen, herunder med at virksomhetene oppfyller sitt
ansvar og ivaretar sine plikter etter loven. Mattilsynet kan fatte
nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelser
gitt i eller i medhold av matloven. Mattilsynets virkemidler og
sanksjonsmuligheter er omfattende og finnes i matloven kapittel
V (§§ 23-27) sammen med bestemmelser om straff
(§ 28).
Flertallet mener at god slaktehygiene
i samsvar med gjeldende lovgivning er viktig for å sikre
trygg mat. Det gjelder så vel tiltak i primærproduksjonen
for å unngå at det leveres møkkete dyr
som tiltak under selve slakteprosessen for å unngå at
slakteskrottene kan forurenses.
Flertallet vil vise til at Landbruks-
og matministeren i forbindelse med E. coli O:103-saken hadde et møte
med Mattilsynet og kjøttbransjen 3. mars 2006 hvor kjøttbransjen
lovte at den skulle vurdere tiltak og virkemidler som effektivt
kan forhindre skitne dyr inn i slakteriene.
Med hensyn til forslaget om økt kontrollvirksomhet av
dyrevelferd viser flertallet til oppfølgingen
av St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Som et
element i oppfølgingen av denne meldingen kjenner flertallet til
at Landbruks- og matdepartementet i samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet
har utarbeidet et utkast til ny dyrevelferdslov, som etter planen
skal sendes på høring i sommer. Flertallet viser
til at utredning av hjemler for mer effektivt å forebygge
dyretragedier var ett av tiltakene som ble foreslått i
dyrevelferdsmeldingen, og som skulle behandles i forbindelse med
gjennomgangen av dyrevernloven.
Flertallet vil vise til at kravet
til sporbarhet finnes i matlovsforordningen (Food Law) artikkel
18 og må ses i sammenheng med kravet til virksomhetene
om tilbaketrekking av helseskadelig mat og fôr i artikkel
19. Flertallet er kjent med at Landbruks- og matministeren
på vegne av Regjeringen har varslet at bedre sporing på matområdet
skal være et politisk satsningsområde, og at det
ut fra dette er satt i gang et rammeprosjekt kalt E-sporing for
gradvis utbygging av en nasjonal, elektronisk infrastruktur for
effektiv utveksling av informasjon i matkjeden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Regjeringen 12. mai 2006 nedsatte et utvalg som skal evaluere E.
coli-saken (E. coli O:103). Disse medlemmer er kjent
med at utvalget har en bred faglig kompetanse, og det er lagt stor vekt
på medlemmenes uavhengighet i forhold til saken. Åtte
av de ni medlemmene er hentet fra utlandet (Sverige, Danmark og
Tyskland). Oppgaven for utvalget er å kartlegge hendelsesforløpet
i saken og vurdere de ulike aktørenes rolleforståelse
og håndtering, hver for seg og i samarbeid med hverandre. Disse
medlemmer viser til mandatet for dette utvalget som er oppgitt i
pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet 12. juni 2006:
"Mandat for utvalget:
Evalueringens
formål er å kartlegge hendelsesforløpet
og vurdere de ulike aktørenes rolleforståelse
og håndtering av saken, samt samhandlingen mellom de ulike
aktørene, herunder informasjon og kommunikasjon.
Evalueringen
skal gjøre aktørene best mulig i stand til å møte
lignende saker i framtida på effektiv og betryggende måte.
Utvalget skal derfor peke på forbedringspunkter.
I
denne sammenheng skal utvalget blant annet se nærmere på:1. De offentlige aktørenes
roller i forhold til prinsippene om rollefordeling i matreformen
om et tydeligere skille mellom vitenskapelige vurderinger, tilsynsmyndighetens
vurderinger og politiske vurderinger, herunder også prinsippene
for risikoanalysen om risikovurdering, risikohåndtering
og risikokommunikasjon.
2. De offentlige aktørenes håndtering
av saken, herunder deres utøvelse av forvaltningsmyndighet, faglige
skjønn og faglige vurderinger.
3. Næringsaktørenes,
herunder Gildes, håndtering av saken.
4. Kommunikasjon, samhandling og samarbeid
5. Informasjon og kommunikasjon utad
6. Gjennomgå og sammenligne håndtering
i sammenlignbare saker internasjonalt.
Utvalget
skal ikke evaluere endringene i departementsansvaret som fulgte
av matreformen eller myndighetsfordelingen etter matloven.
Utvalget
skal ikke uttale seg om aktørenes eventuelle rettslige
ansvar i saken."
Disse medlemmer viser
til at utvalget skal avgi rapport til Landbruks- og matdepartementet
og Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. november 2006. I mandatet
overfor står det at utvalget ikke skal evaluere endringene
i departementsansvaret som fulgte av matreformen eller myndighetsfordelingen
etter matloven, noe disse medlemmer støtter. Disse
medlemmer ser det som naturlig at Regjeringen ut ifra konklusjonene
til utvalget vurderer om det er nødvendig å sette
i verk eller utføre endringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at den
såkalte E. coli-saken illustrerer behovet for rask implementering
av tiltak som bedrer matsikkerheten. De tiltakene som er foreslått
i Dokument nr. 8:73 (2005-2006) vil sikre bedre slakterihygiene
og bedre mulighet til å spore matvarer. Videre er det foreslått
tiltak som skal styrke forbrukernes kunnskap om matsikkerhet. Disse
medlemmer mener videre at forslaget om å be Regjeringen
utarbeide en egen stortingsmelding om matsikkerhet ivaretar behovet
for en helhetlig gjennomgang av virkemidlene på dette området.
Spørsmålet om organisering og forvaltningsmessig
plassering av Mattilsynet bør vurderes nærmere
i en slik sammenheng.
Utkast til innstilling er sendt næringskomiteen
til uttalelse. I brev av 7. juni 2006 uttales følgende:
"Næringskomiteen viser til de ulike partiers
respektive merknader i helse- og omsorgskomiteens utkast til innstilling
og har ingen ytterligere merknader."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:
Stortinget ber Regjeringen i løpet av høsten 2006 fremme en sak for Stortinget som med utgangspunkt i de granskningene som har vært foretatt i forbindelse med smitte av E. coli-bakterier våren 2006, inneholder en tiltaksplan for hvordan arbeidet med matsikkerhet kan bedres, herunder fremtidig organisering av Mattilsynet.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteen viser til
dokumentet og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:73 (2005-2006) - Forslag fra
stortingsrepresentantene Erna Solberg, Torbjørn Hansen,
Petter Løvik og Inge Lønning om tiltak for bedring
av matsikkerhet – vedlegges protokollen.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 8. juni 2006
Harald T. Nesvik
leder og ordfører |