Familie og kulturkomiteen ber i brev av 25.april
d.å. om departementets vurdering av forslag i Dokument
nr. 8:72 (2005-2006) om ny finansieringsmodell for kulturbygg. I
Dok. nr. 8:72 (2005-2006) foreslår en at Stortinget skal
be Regjeringen fremme forslag om ny finansieringsmodell for kulturbygg
i Norge etter nærmere angitte forutsetninger:
1. En betydelig økning
i statlige bevilgninger til finansiering av nasjonale, regionale
og lokale kulturbygg.
2. En tilskuddsordning som likestiller
kulturbygg og idrettsanlegg.
3. En tilskuddsordning som favoriserer
prosjekter som vektlegger praktisk flerbruk og fleksibilitet, samt
barn og unges bruksmuligheter.
4. En tilskuddsordning som tilfredsstiller
tanken om at offentlige bygg som står tomme fritt bør
kunne brukes til kulturformål.
I behandlingen av statsbudsjettet 2006 viste
flertallet i Stortingets familie- og kulturkomité, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, til
at det er viktig med en god ordning som gjør at kommunene
satser på å bygge kulturelle møteplasser.
Dette flertallet uttalte at en ser frem til Regjeringens gjennomgang
av finansieringen av lokale og regionale kulturbygg. Dette
arbeidet er igangsatt. Stortinget vil bli nærmere orientert
om dette i budsjettproposisjonen for 2007.
Ikke-statlige kulturtiltak sikres lokaler dels
gjennom
– driftstilskudd
til husleie, drift og vedlikehold av lokaler, bygninger og anlegg
– investeringstilskudd bevilget
over statsbudsjettet, jf. særlig kap. 320 post 73 Nasjonale
kulturbygg og avsetningen til "Rom for kunst" fra kap. 320 post 50
Norsk kulturfond.
– Midler fra Norsk Tippings overskudd,
der 48 mill. av 2005-overskuddet er tilført desentralisert
ordning for kulturhus og 71 mill. er tilført tilskuddsordningen
for regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur.
Kultur- og kirkedepartementet har følgende
kommentarer til momentene i forslaget i Dok. 8:72 (2005-2006):
Bevilgningene til nasjonale kulturbygg blir
fremmet på vanlig måte i de årlige statsbudsjetter.
I budsjettet for 2006 fra Regjeringen Bondevik II var bevilgningen under
statsbudsjettets kapittel 320 post 73 Nasjonale kulturbygg foreslått
til 4,3 mill. kroner, jf. St.prp. nr. l (2005-2006). Dette var historisk
lavt. I tilleggsproposisjonen foreslo Regjeringen Stoltenberg II å øke
bevilgningen med 2,5 mill. kroner. I forslaget til omprioriteringer
og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2006 foreslo
denne regjeringen at bevilgningen øker med ytterligere
1,5 mill. kroner. Begge forslagene er vedtatt slik at bevilgningen
på kapittel 320 post 73 nå er 8,3 mill. kroner.
Bevilgningen må økes betydelig dersom det skal
bli mulig å realisere viktige prosjekter - som er klare
for gjennomføring - i denne stortingsperioden.
I arbeidet med å forbedre statlige
ordninger for tilskudd til kulturbygg vil departementet vurdere
om elementer i tilskuddsordningene for idrettsanlegg også bør legges
inn i ordningene for kulturbygg. Statstilskudd til idrettsanlegg
og -bygg finansieres i sin helhet fra overskuddet av statlige spill.
Statstilskudd til kulturbygg finansieres både over de årlige
statsbudsjetter og fra spillemidler. Hovedregelen er at tilskudd
til idrettsanlegg skal være mellom kr 150.000 og kr 700.000.
Evalueringen fra 2002 av den avviklede tilskuddsordningen for lokale
og regionale kulturhus resulterte i etablering av en ny desentralisert
ordning for tilskudd til kulturhus. I de statlige føringene
er det verken maksimal- eller minimumssatser.
I arbeidet med å forbedre tilskuddsordninger
for investeringer i bygninger, lokaler og arenaer for kultur vil
departementet vurdere behov for lokaler for flerbruk, og behov for
lokaler som er spesialtilpasset for øving, for museumsfunksjoner,
og for kulturuttrykk som scenekunst, musikk og billedkunst En nærmere vurdering
av eksisterende ordninger vil også kunne gi svar på om
flerbrukslokaler og lokaler for barn og unge bør prioriteres
mer eksplisitt i framtiden.
Forslaget om fritt å ta i bruk tomme
lokaler synes noe problematisk. Det er mange gode eksempler på at
fraflyttede lokaler er transformert eller bygd om til kulturlokaler.
Oftest vil det være nødvendig å foreta
betydelige utbedringer for å tilfredsstille offentlige
forskrifter eller virksomhetens egne sikringsbehov. Kulturvirksomheter
har behov for forutsigbare fysiske rammebetingelser. Det offentliges
ansvar for lokaler til kulturformål bør ta utgangspunkt
i regulert bruksrett for kulturtiltaket. Selv om det nok kan finnes
eksempler på bygg med ledige lokaler som for en kortere
eller lengre periode kan disponeres av et kulturtiltak, bør
ikke dette etableres som en "ordning". Slike løsninger
må håndteres og avtales med den offentlige eiendomsforvalteren i
det enkelte tilfellet.
Alt i alt vil det være behov for å vurdere
utformingen av framtidige ordninger for statlig tilskudd til kulturbygg
i et videre perspektiv - og på et langt mer omfattende
empirisk grunnlag - enn det som legges til grunn i Dokument nr.
8:72 (2005-2006).