Vedr. Dokument nr. 8:72 (2005 - 2006) om ny finansieringsmodell for kulturbygg i Norge

Familie og kulturkomiteen ber i brev av 25.april d.å. om departementets vurdering av forslag i Dokument nr. 8:72 (2005-2006) om ny finansieringsmodell for kulturbygg. I Dok. nr. 8:72 (2005-2006) foreslår en at Stortinget skal be Regjeringen fremme forslag om ny finansieringsmodell for kulturbygg i Norge etter nærmere angitte forutsetninger:

  • 1. En betydelig økning i statlige bevilgninger til finansiering av nasjonale, regionale og lokale kulturbygg.

  • 2. En tilskuddsordning som likestiller kulturbygg og idrettsanlegg.

  • 3. En tilskuddsordning som favoriserer prosjekter som vektlegger praktisk flerbruk og fleksibilitet, samt barn og unges bruksmuligheter.

  • 4. En tilskuddsordning som tilfredsstiller tanken om at offentlige bygg som står tomme fritt bør kunne brukes til kulturformål.

I behandlingen av statsbudsjettet 2006 viste flertallet i Stortingets familie- og kulturkomité, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, til at det er viktig med en god ordning som gjør at kommunene satser på å bygge kulturelle møteplasser. Dette flertallet uttalte at en ser frem til Regjeringens gjennomgang av finansieringen av lokale og regio­nale kulturbygg. Dette arbeidet er igangsatt. Stortinget vil bli nærmere orientert om dette i budsjettproposisjonen for 2007.

Ikke-statlige kulturtiltak sikres lokaler dels gjennom

  • – driftstilskudd til husleie, drift og vedlikehold av lokaler, bygninger og anlegg

  • – investeringstilskudd bevilget over statsbudsjettet, jf. særlig kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg og avsetningen til "Rom for kunst" fra kap. 320 post 50 Norsk kulturfond.

  • – Midler fra Norsk Tippings overskudd, der 48 mill. av 2005-overskuddet er tilført desentralisert ordning for kulturhus og 71 mill. er tilført tilskuddsordningen for regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur.

Kultur- og kirkedepartementet har følgende kommentarer til momentene i forslaget i Dok. 8:72 (2005-2006):

1) En betydelig økning i stadige bevilgninger til finansiering av nasjonale, regionale og lokale kulturbygg

Bevilgningene til nasjonale kulturbygg blir fremmet på vanlig måte i de årlige statsbudsjetter. I budsjettet for 2006 fra Regjeringen Bondevik II var bevilgningen under statsbudsjettets kapittel 320 post 73 Nasjonale kulturbygg foreslått til 4,3 mill. kroner, jf. St.prp. nr. l (2005-2006). Dette var historisk lavt. I tilleggsproposisjonen foreslo Regjeringen Stoltenberg II å øke bevilgningen med 2,5 mill. kroner. I forslaget til omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2006 foreslo denne regjeringen at bevilgningen øker med ytterligere 1,5 mill. kroner. Begge forslagene er vedtatt slik at bevilgningen på kapittel 320 post 73 nå er 8,3 mill. kroner. Bevilgningen må økes betydelig dersom det skal bli mulig å realisere viktige prosjekter - som er klare for gjennomføring - i denne stortingsperioden.

2) En tilskuddsordning som likestiller kulturbygg og idrettsanlegg

I arbeidet med å forbedre statlige ordninger for tilskudd til kulturbygg vil departementet vurdere om elementer i tilskuddsordningene for idrettsanlegg også bør legges inn i ordningene for kulturbygg. Statstilskudd til idrettsanlegg og -bygg finansieres i sin helhet fra overskuddet av statlige spill. Statstilskudd til kulturbygg finansieres både over de årlige statsbudsjetter og fra spillemidler. Hovedregelen er at tilskudd til idrettsanlegg skal være mellom kr 150.000 og kr 700.000. Evalueringen fra 2002 av den avviklede tilskuddsordningen for lokale og regionale kulturhus resulterte i etablering av en ny desentralisert ordning for tilskudd til kulturhus. I de statlige føringene er det verken maksimal- eller minimumssatser.

3) En tilskuddsordning som favoriserer prosjekter som vektlegger praktisk flerbruk og fleksibilitet samt barn og unges bruksmuligheter

I arbeidet med å forbedre tilskuddsordninger for investeringer i bygninger, lokaler og arenaer for kultur vil departementet vurdere behov for lokaler for flerbruk, og behov for lokaler som er spesialtilpasset for øving, for museumsfunksjoner, og for kulturuttrykk som scenekunst, musikk og billedkunst En nærmere vurdering av eksisterende ordninger vil også kunne gi svar på om flerbrukslokaler og lokaler for barn og unge bør prioriteres mer eksplisitt i framtiden.

4) En tilskuddsordning som tilfredsstiller tanken om at offentlige bygg som står tomme fritt bør kunne brukes til kulturformål

Forslaget om fritt å ta i bruk tomme lokaler synes noe problematisk. Det er mange gode eksempler på at fraflyttede lokaler er transformert eller bygd om til kulturlokaler. Oftest vil det være nødvendig å foreta betydelige utbedringer for å tilfredsstille offentlige forskrifter eller virksomhetens egne sikringsbehov. Kulturvirksomheter har behov for forutsigbare fysiske rammebetingelser. Det offentliges ansvar for lokaler til kulturformål bør ta utgangspunkt i regulert bruksrett for kulturtiltaket. Selv om det nok kan finnes eksempler på bygg med ledige lokaler som for en kortere eller lengre periode kan disponeres av et kulturtiltak, bør ikke dette etableres som en "ordning". Slike løsninger må håndteres og avtales med den offentlige eiendomsforvalteren i det enkelte tilfellet.

Alt i alt vil det være behov for å vurdere utformingen av framtidige ordninger for statlig tilskudd til kulturbygg i et videre perspektiv - og på et langt mer omfattende empirisk grunnlag - enn det som legges til grunn i Dokument nr. 8:72 (2005-2006).