Stortingsrepresentantene Erna Solberg, André Oktay Dahl
og Olemic Thommessen har den 30. mars 2006 fremsatt følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem utredning og forslag om en generell, overordnet diskrimineringslovgivning
uavhengig av diskrimineringsgrunnlag."
For å ivareta rettssikkerhet for alle,
og for å sikre likhet for loven, uavhengig av diskrimineringsgrunnlag, vil
det etter forslagsstillernes mening være formålstjenlig å ha
en mer overordnet og generell diskrimineringslovgivning enn den
vi har i dag. Videre vil det, av hensyn til generell samfunnsutvikling
og fleksibilitet i forhold til nye diskrimineringsforhold, være
hensiktsmessig at lovgivningen er av mer generell karakter. I henhold
til dagens lovgivning finnes det grupper som ikke har særskilt
vern i loven, men som klart har behov for rettsvern hva angår
diskriminering. Det vises til overvektige, transkjønnede,
barn født utenfor ekteskap, eldre, funksjonshemmede og
syke, som alle er grupper som i ulike sammenhenger blir diskriminert, og
som ikke har det samme rettsvern som andre diskriminerte grupper.
Med mer overordnede bestemmelser vil man sikre rettssikkerheten
for disse, uten å måtte behandle saken som brudd
på grunnleggende menneskerettigheter.
Norge er forpliktet av menneskerettighetskonvensjoner
som i sin ordlyd rekker videre hva angår diskrimineringsgrunnlag,
enn det som gjenspeiles i norsk lovgivning. Vi har en forpliktelse
til å imøtekomme disse konvensjonene på en
god måte i vår lovgivning. Forslagsstillerne er
av den oppfatning at en mer overordnet og generell lovgivning vil
bidra til dette.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og
Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker
og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Olav Gunnar Ballo, viser til forslaget i Dokument nr. 8:66
(2005-2006).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
deler forslagsstillernes synspunkter om at det vil være
formålstjenlig å ha en mer overordnet og generell
diskrimineringslovgivning enn den vi har i dag. Dette vil etter flertallets syn
kunne ivareta rettssikkerheten for alle, og sikre likhet for loven uavhengig
av diskrimineringsgrunnlag. Det rettslige vernet er i dag spredt
på flere lover, blant annet likestillingsloven, diskrimineringsloven,
arbeidsmiljøloven og boliglovene, og det er ulikt vern
for ulike grupper. Flertallet vil påpeke
at når noen diskrimineringsgrunnlag bare nevnes i enkelte
lover, mens det for andre diskrimineringsgrunnlag gis et diskrimineringsvern
i form av egen lovgivning, er det behov for en samlet gjennomgang
slik at det diskrimineringsvernet ulike grupper gis, framstår
som innbyrdes samordnet, rettferdig og logisk.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til merknad fra medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
i Innst. O. nr. 71 (2004-2005) (diskrimineringsombudsloven). Her
uttales det at [medlemmene]
"mener at alle kvalifiserer til vern etter menneskerettighetenes
generelle diskrimineringsforbud."
I samme merknad vises det til at både
den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs konvensjon om sivile
og politiske rettigheter (SP) også inkluderer "annen status"
i sin oppramsing av diskrimineringsgrunnlag.
Dette flertallet viser også til
at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet i samme innstilling uttrykker at [de vil]
"… påpeke og klargjøre
at en generell diskrimineringslov ikke skal erstatte det allerede
eksisterende spesialvern som finnes i blant annet likestillingsloven, som
kan fungere som en overbygging for det særvern som i tillegg
vil være nødvendig, og som man formoder også vil
komme i forhold til funksjonshemmede som en konsekvens av Syse-utvalgets
arbeid."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
er fornøyd med at Regjeringen skal oppnevne et nytt lovutvalg
som skal utrede en samlet diskrimineringslov. Flertallet viser
til brev fra statsråden i Arbeids- og inkluderingsdepartementet
til Stortingets justiskomité datert 23. oktober
2006, der det i brevet beskrives at lovutvalget blant annet skal
vurdere om en samlet lov bør inneholde en ikke-uttømmende oppregning
av diskrimineringsgrunnlag, hvorvidt det bør være
et vern i Grunnloven mot diskriminering, og om Norge bør
ratifisere tilleggsprotokoll nr. 12 om diskriminering til den europeiske
menneskerettskonvensjonen (EMK).
Flertallet tar for gitt at de
problemstillingene som reises av forslagsstillerne i Dokument nr.
8:66 (2005-2006, blir tatt opp og problematisert i lovutvalgets arbeid. Flertallet forutsetter
også at utvalget i sitt arbeid tar med de vurderingene
som er kommet gjennom innspill fra ulike interesseorganisasjoner,
herunder innspill fra Menneskerettsalliansen, og andre innspill
som har kommet til justiskomiteen i forbindelse med høringen
som fant sted ved behandlingen av herværende dokument.
Flertallet vil også vise
til Syse-utvalgets forslag om en ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov
knyttet til nedsatt funksjonsevne (NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet).
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er fornøyd
med at Arbeids- og inkluderingsdepartementet, sammen med berørte
departementer, nå arbeider med å følge
opp Syse-utvalgets forslag og at Regjeringen vil fremme en diskriminerings-
og tilgjengelighetslov for personer med nedsatt funksjonsevne for
Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslagsstillernes synspunkter om å ha en mer overordnet
og generell diskrimineringslovgivning enn den vi har i dag. Disse
medlemmer vil avvente Regjeringens arbeid med å følge
opp Syse-utvalgets forslag, og deretter ta stilling til behovet
for en eventuell generell overordnet diskrimineringslov.
Disse medlemmer anser alle mennesker
som likeverdige og tar sterk avstand fra forskjellsbehandling av
mennesker basert på rase, kjønn, religion eller etnisk
opprinnelse. Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 71 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sammenheng med Stortingets behandling av diskrimineringsombudslov
og lov om etnisk diskriminering mv. gikk inn for at
"diskriminering, på generelt grunnlag, bør
være forbudt, og at generelle regler på området
over tid ville være mer tilpasningsdyktige i forhold til
skiftende oppfatninger av hva som skal omfattes av et slikt forbud".
Som det også ble understreket, viser disse
medlemmer til at Regjeringen ble oppfordret til å
"ta initiativ til at disse spørsmålene
utredes med sikte på utarbeidelse av generelle regler mot
diskriminering, og eventuelt utforming av en samlet helhetlig lovgivning
på området. Disse medlemmer understreker at en eventuell
samlet lovgivning på området ikke må svekke
det vern særlovgivningen i dag faktisk gir".
Disse medlemmer registrerer med
tilfredshet at Regjeringen i etterkant av forslagsstillernes påpekning av
behovet for en mer overordnet lovgivning har kommet til samme konklusjon,
og at det nå er et bredt flertall for å utrede
en mer overordnet diskrimineringslovgivning som ikke foretar rangering
av ulike diskrimineringsforslag. Uavhengig av i hvilken form det
altomfattende vernet mot diskriminering blir utformet, må vernet
etter disse medlemmers oppfatning dekke kjønn,
funksjonshemning, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge,
språk, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet,
kropp, alder og annen status.
Disse medlemmer forutsetter at
dette arbeidet gjennomføres med det nødvendige
trykk og tempo og ber derfor Regjeringen legge frem forslag om dette senest
innen utgangen av 2008.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om generell og overordnet lovgivning som angår
diskriminering uavhengig av grunnlag, senest innen utgangen av 2008."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er godt
fornøyd med at Regjeringen setter ned et utvalg som ledd
i arbeidet med en egen, framtidig diskrimineringslov. Flertallet viser
til Soria Moria-erklæringen der de tre regjeringspartiene
på en rekke områder har tatt til orde for vern
mot diskriminering, og der funksjonshemning, kjønn og minoriteter
er omtalt særskilt ut fra behov for tiltak som motvirker diskriminering. Flertallet fastslår
at Regjeringen gjennom utvalgsarbeidet følger opp Soria
Moria-erklæringen også på dette området.
Flertallet mener at utvalget
må gis tilstrekkelig tid til at diskrimineringsvernet kan
ivaretas på en helt ut tilfredsstillende måte,
og vil derfor ikke presse fram noen tidsfrist for utvalgets arbeid
utover at det må være et klart mål å få behandlet
loven i Stortinget i inneværende stortingsperiode.
Forslag fra Høyre:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
generell og overordnet lovgivning som angår diskriminering
uavhengig av grunnlag, senest innen utgangen av 2008.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:66 (2005-2006) - forslag fra
stortingsrepresentantene Erna Solberg, André Oktay Dahl og
Olemic Thommessen om generell og overordnet lovgivning hva angår
diskriminering uavhengig av grunnlag - vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra Stortingets justiskomité datert 3. mai
2006, som er blitt oversendt Arbeids- og inkluderingsdepartementet
fra Justisdepartementet i brev 2. oktober 2006. Jeg viser
også til avtale om at svar skal oversendes Justiskomiteen
innen 25. oktober 2006.
I Dok. 8:66 (2005-2006) fremmer stortingsrepresentantene
Solberg, Dahl og Thommessen forslag om at Stortinget skal be regjeringen
"legge frem utredning og forslag om en generell, overordnet diskrimineringslovgivning
uavhengig av diskrimineringsgrunnlag".
I dag er det rettslige vernet mot diskriminering
spredt på flere ulike lover, bl a likestillingsloven, diskrimineringsloven
og diskrimineringsvernet i arbeidsmiljøloven, og boliglovene.
l tillegg foreslår Syseutvalget i NOU 2005:8 Likeverd og
tilgjengelighet, en ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov knyttet
til nedsatt funksjonsevne. Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider
nå med å følge opp Syseutvalgets forslag
i samarbeid med berørte departementer. Jeg ser det som viktig å få på plass
et diskrimineringsvern for personer med nedsatt funksjonsevne så raskt
som mulig, og vil derfor fremme et forslag til en egen diskriminerings- og
tilgjengelighetslov for personer med nedsatt funksjonsevne for Stortinget.
Regjeringen ser samtidig behovet for en samlet
lov mot diskriminering, og vil derfor oppnevne et nytt lovutvalg
som skal utrede en samlet diskrimineringslov. Dette er i samsvar
med anbefalingen fra Syseutvalget i NOU 2005: 8. Dette arbeidet
skal ikke forsinke arbeidet med å få på plass
et diskrimineringsvern for personer med nedsatt funksjonsevne.
I tillegg til å utrede en sammenslåing
av dagens ulike lover, skal det nye lovutvalget vurdere innlemmelse
av nye diskrimineringsgrunnlag. Lovutvalget skal også vurdere
om en samlet lov bør inneholde en ikke-uttømmende
oppregning av diskrimineringsgrunnlag. Dette er et av de spørsmålene
utvalget skal utrede.
I tillegg til å foreslå en
samlet lov mot diskriminering, skal utvalget utrede hvorvidt det
bør være et vern i Grunnloven mot diskriminering
og om Norge bør ratifisere tilleggsprotokoll nr. 12 om
diskriminering til den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).
Utvalgets arbeid er beregnet til å ta om lag to år.
En samlet lov vil også omfatte diskrimineringsvernet for
personer med redusert funksjonsevne.
Oslo, i justiskomiteen, den 28. november 2006
Anne Marit Bjørnflaten
leder |
Olav Gunnar Ballo
ordfører |