Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Asmund Kristoffersen, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen, Karin
Yrvin, og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn
Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Børge
Brende og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi
Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten
Hjemdal, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, og fra Venstre, lederen Gunnar
Kvassheim, viser til brev fra Miljøverndepartementet
til komiteen av 10. november 2006, som er vedlagt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, deler departementets vurderinger
og konklusjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Stortingets behandling
av St.meld. nr. 15 (2003-2004) "Rovvilt i norsk natur", jf. Innst.
S. nr. 174 (2003-2004) der de daværende regjeringspartiene
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre inngikk et forlik
med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti om rovviltforvaltningen. Disse
medlemmer legger dette forliket til grunn for sin rovviltpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at
etter at rovdyrforliket ble inngått, har bestanden av ulv
i Sverige økt betydelig, og viser her til brev fra miljøvernministeren
til energi- og miljøkomiteen, datert 7. april
2006. Det må antas at den betydelige økningen
i den svenske ulvebestanden etter hvert kan føre til en
tilsvarende økning også i den norsk/svenske
grensebestanden.
Selv om grenseflokkene etter rovdyrforliket
ikke skal inngå i det nasjonale bestandsmålet
for ulv, mener disse medlemmer at målsettingen
med et nasjonalt bestandsmål og lokal forvaltning av rovdyrbestanden
blir svekket, dersom det er de norsk/svenske grenseflokkene
som utgjør mesteparten av ulvebestanden i Norge, og ikke
det nasjonale bestandsmålet. Det vil innebære
at størstedelen av ulvebestanden i Norge vil være
utenfor nasjonal forvaltning. Disse medlemmer mener
at i så fall vil en viktig forutsetning ved inngåelse
av rovviltforliket være endret. Disse medlemmer ber
derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til
tiltak dersom grensebestandene av ulv med Sverige overstiger bestandstallet på det
tidspunkt rovdyrforliket ble inngått.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen på egnet
måte fremme forslag til tiltak, dersom grensebestanden
av ulv med Sverige overstiger bestandstallet eller at belastningen er
mer konsentrert enn på det tidspunkt rovdyrforliket i Stortinget
ble inngått."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at de rekordstore rovdyrbestandene
enkelte steder i landet til tider medfører høyt
konfliktnivå mellom ønskene hos lokalbefolkningen
og lokaldemokratiet på den ene siden og myndigheter og
naturvernorganisasjoner på den andre.
Disse medlemmer ønsker å påpeke
nødvergerettens viktige funksjon for å øke
trygghet i forbindelse med jakt, og i andre situasjoner når
rovdyr blir for nærgående. At det i deler av Østfold,
Akershus og Hedmark til dels er helt slutt med jakt med hund, må anses som
en trussel mot livskvaliteten til de som tidligere har utøvd
slik jakt i de nevnte områdene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om endring av § 11 i Viltloven, Nødvergeparagrafen,
i tide for at lovens ikrafttredelse kommer før eller sammenfaller med
1. mai 2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til brev fra Regjeringen datert 23. november 2007 om skadefelling,
hvor det heter: "Etter at lisensfellingsperioden og kvotejakten
er over, og i god tid før neste beitesesong, vurderer Direktoratet for
naturforvaltning om det er behov for ekstraordinære uttak
av rovvilt." Med årets høye tapstall i mange områder
forutsetter disse medlemmer at slikt uttak blir gjennomført
også våren 2007.
Disse medlemmer ønsker å understreke
at trygg bruk av naturen er en grunnleggende verdi og en forutsetning
for god livskvalitet for befolkningen i norske utmarkskommuner.
Denne tryggheten er etter disse medlemmers oppfatning
nå i ferd med å bli svekket. Disse medlemmer viser
til behovet for å legge til rette for fleksibel forvaltning
av rovdyrpolitikken, og å legge til rette for stimulering
til reell regionalpolitisk medbestemmelse. Disse medlemmer mener lokale
vurderinger og lokale forhold i altfor liten grad blir tatt hensyn
til når offisiell rovdyrstrategi fastsettes. Lokale fagfolk
og lokale myndigheter må i større grad tas med
i drøftinger. Disse medlemmer vil understreke
at det er et stort behov for større tillit, mer samarbeid
og bedre kommunikasjon mellom alle partene i rovdyrforvaltningen.
Det er særlig viktig at lokalsamfunnet får bidra
mer aktivt. Disse medlemmer mener det bare er på en
slik måte man kan dempe konfliktnivået mellom
folk i rovdyrutsatte områder og myndighetene.
Disse medlemmer er skeptiske
til etablering av seks store rovdyrregioner, og mener dette ikke
i særlig grad vil føre til økt lokal
medbestemmelse. Disse medlemmer har tillit til folkevalgte
på lokalt nivå, og at disse klarer å forvalte
rovdyr på en måte som ivaretar befolkningens interesse. Disse
medlemmer mener videre at beslutninger fattet av rovviltnemnder bør
være endelige, så lenge uttak er innenfor nasjonale måltall.
Disse medlemmer viser til den
vedtatte St.meld. nr. 15 (2003-2004), med bestandsmål som
betyr økt forekomst av store rovdyr i Norge. Redusert konfliktnivå var
et høyt prioritert mål med den nye forvaltningen. Disse
medlemmer mener disse to målene neppe er forenlige,
og i alle fall innebærer en formidabel utfordring. Skal
man lykkes i dette arbeidet, kreves som et minimum en forvaltning
som legger til rette for og stimulerer til lokal deltagelse og reell
regionalpolitisk medbestemmelse.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen i fremleggelsen
av den varslede lovproposisjonen om Biomangfoldutvalgets NOU om
"Bevaring av naturmangfoldet", legge frem de nødvendige
endringer for å styrke lokaldemokratiets medbestemmelse
i rovdyrforvaltningen."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2006-2007),
der dette medlem viste til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2007 om å øke bevilgningen
med 5 mill. kroner til bestandsovervåkning og registrering
av rovdyr.
Dette medlem mener en økt
innsats på dette området vil gi sikrere estimat
på rovdyrbestandens størrelse og gi nødvendig
informasjon om utviklingen. I enkelte tilfeller og områder
kan dette gi tidligere måloppnåelse og muligheter
for regulering av bestanden. Det vil etter dette medlems vurdering
virke konfliktreduserende.