Forslagsstillerne ønsker en bred gjennomgang
av rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter, som
også sammenligner norske rammevilkår med rammebetingelsene
i sammenlignbare land. Følgende må ifølge
forslagsstillerne vektlegges:
– Det må ligge
til grunn en stabil og langsiktig økonomisk politikk som
sikrer trygg vekst og gode konkurransevilkår for norske
bedrifter. Det er avgjørende for veksten til bedriften
hvor mye den sitter igjen med etter at alle utgifter og skatter
er betalt. Dess mer bedriften sitter igjen med til nyinvesteringer,
dess større vekstpotensial i fremtiden.
– Formuesskatten er en av de mest
veksthemmende skattene vi har. Konsekvensen av den skatten er at penger
ofte må tas ut fra bedriften for å betale eiernes
skatter på kapital som er i arbeid i selskapet. Det må legges
frem en plan for endelig fjerning av formuesskatten i løpet
av inneværende stortingsperiode, slik forutsetningen i
skattereformen var.
– Arveavgiften er også en
avgift som koster norske bedrifter store summer i forbindelse med
generasjonsskifter. Dette gjelder mange av de bedriftene som ble
etablert rett etter krigen. Arveavgiften kunne blitt brukt til nyskaping
og utvikling av disse bedriftene. Det må tas initiativ
til å gjøre arveavgiften mindre belastende ved
generasjonsskifte i familieeide bedrifter.
– Små og mellomstore
bedrifter bruker mye ressurser på papirarbeid. Aksjeselskapslovgivningen
er tilpasset store selskaper og oppleves som komplisert og byråkratisk
for mindre aksjeselskaper. Derfor må det lages et forenklet
regelverk for små aksjeselskaper. Som et eksempel må fjerning
av revisorplikten for små aksjeselskaper utredes nærmere.
– Moderniseringen av offentlig
sektor må intensiveres. Det er viktig at det holdes et
trykk på moderniseringen i alle deler av offentlig sektor.
Bedriftene skal bruke tiden sin på å skape verdier,
ikke på å fylle ut skjema til staten eller vente
på svar på byggesøknader fra staten.
Målet om at opplysninger fra næringslivet til
det offentlige skal rapporteres én gang og til samme nettsted,
må prioriteres. Altinn må videreutvikles. Arbeidet
med å redusere skjemabelastningen, regel- og lovforenklingsarbeidet
for næringslivet må trappes opp, og gebyrene bedriftene
betaler må reduseres. Gebyrer som ikke går til å dekke
direkte relaterte kostnader for det offentlige må reduseres.
Det må tas et initiativ til at også kommuner og
fylkeskommuner kommer sterkere med i arbeidet med en enklere og
mer moderne offentlig sektor.
– Infrastruktur handler for mange
bedrifter rundt omkring i landet om vei. Veistandarden i Norge må bedres
gjennom økte bevilgninger til bygging, vedlikehold og sikring
av stamveiene. Konkurranseutsetting på utbyggings- og vedlikeholdsfunksjoner
i de store samferdselsetatene og økt bruk av OPS (offentlig-privat
samarbeid) ved større samferdselsprosjekter, er tiltak
som vil kunne bidra til mer og bedre veier, også i distriktene.
Det er viktig at arbeidet med å få mer gods over
på bane og sjø prioriteres.
– En viktig forutsetning for den
nordiske modellen, som flere land i Europa har sett på,
er det fleksible arbeidsmarkedet Norge har. Norsk økonomi
er omstillingsdyktig fordi vi har spilleregler for arbeidsmarkedet
som gir arbeidsgiverne og arbeidstakerne spillerom og trygghet til å sikre lønnsomhet
og trygge arbeidsplasser fremover. Mer fleksible arbeidstidsbestemmelser
og regler for ansettelser styrker denne fleksibiliteten og gjør at
terskelen for å få seg arbeid er lavere. Den økte fleksibiliteten
betyr aller mest for små bedrifter, og dermed også for å sikre
at gründerbedrifter og andre små virksomheter
får muligheten til å vokse og bli lønnsomme.
Arbeidsmiljøloven må i større grad enn
i dag åpne for midlertidige ansettelser for å sikre
fleksibilitet i arbeidsmarkedet.
– Forskning og innovasjon er nøkkelen
til vår fremtidige velferd. Forskningsfondet må økes
for å sikre en fremtidig god avkastning av fondet. SkatteFUNN-ordningen
som er en ubyråkratisk ordning med skattefradrag for utgifter
til forskning og utvikling, har siden den ble etablert vært
en stor suksess og må tilpasses brukerne og utvides ytterligere.
Industrielle rettigheter får en stadig viktigere rolle
- ikke bare som et defensivt virkemiddel, men også brukt
aktivt for å fremme bedrifters innovasjonsevne og konkurransekraft.
Det er behov for å iverksette tiltak for å heve
kompetansen omkring dette. Dette kan best gjøres ved at
det utvikles en overordnet, nasjonal politikk på dette området.
– Virkemiddelapparatet må i
større grad enn i dag tilpasses de kunnskapsbaserte bedriftene
for å sikre underveksten av de ufødte bedrifter
og stimulere til flere kunnskapsbedrifter. Virkemiddelapparatet representert
ved Innovasjon Norge, SIVA (Selskapet for industrivekst) og Norges
forskningsråd må bli mer fokusert på innovasjon,
omstilling og nyskaping. Det er nødvendig å styrke
innovasjonsaktiviteten i virkemiddelapparatet. Det er helt avgjørende
at de ulike deler av virkemiddelapparatet samarbeider mer reelt
enn i dag. Brukerne bør møtes med adekvat bistand
uansett hvilken del av virkemiddelapparatet de henvender seg til.
Om det innebærer at de må henvises videre, må ikke
brukerne slippes før saken tas under behandling ved kontoret
de er henvist til. Saksbehandlerne som møter brukerne må ha
en minimumsoversikt over hva de andre delene av virkemiddelapparatet
kan tilby.
– Tilgang på arbeidskraft
er en utfordring for norske bedrifter. Mange av de som i dag er
i arbeidsfør alder og som går på ulike
trygdeordninger, ønsker å komme over i arbeid.
De må få muligheten til det. Regelverket for å ta
inn arbeidskraft fra utlandet må forenkles, og det må settes
i verk tiltak for mer aktiv rekruttering av kompetent arbeidskraft
fra utlandet. Utenlandske utdanninger må lettere bli godkjent
i Norge.
– Kommunene er viktige bidragsytere
for å legge til rette for næringsvirksomhet. Det
er viktig at kommunene stimuleres gjennom inntektssystemet til å legge
til rette for næringsvirksomhet. Ved at kommunene får
beholde en større andel av selskapsskatten, stimuleres
de til å oppmuntre til næringsetablering
som igjen vil skape merinntekter til samfunnet. En større
andel av selskapsskatten må tilfalle kommunene.
Forslagsstillerne viser til at tidligere nærings-
og handelsminister Børge Brende våren 2005 la
frem en tilstandsrapport om regjeringens innovasjonspolitikk, "Innovasjonsløftet".
Rapporten inneholder en rekke tiltak som var iverksatt eller ble
foreslått i forslaget til statsbudsjett for 2006 lagt frem
av regjeringen Bondevik II, men det er fortsatt en rekke utfordringer
som må tas tak i for å sikre innovasjonsevnen
til norske bedrifter.
Forslagsstillerne mener at forslagene som er
referert i dokumentet må følges opp i en egen
melding til Stortinget, samt at meldingen også må bygge
på følgende forslag fremmet og behandlet av Stortinget
i sesjonen 2005-2006:
– Dokument
nr. 8:12 (2005-2006) om innføring av plikt til forenklet
kunngjøring av offentlige innkjøp under grensen
for anbudsplikt.
– Dokument nr. 8:28 (2005-2006)
om å styrke ansattes mulighet for medeierskap i egen bedrift.
– Dokument nr. 8:40 (2005-2006)
om utvidelse av ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd.
– Dokument nr. 8:60 (2005-2006)
om å opprette et forenklet regelverk for små aksjeselskaper.
– Dokument nr. 8:64 (2005-2006)
om regler som sikrer konkurranse på like vilkår
mellom offentlige og private virksomheter.
– Dokument nr. 8:70 (2005-2006)
om å innføre en ordning som sikrer at merverdiavgiftssystemet ikke
hindrer statlige virksomheter i å kjøpe fra dem som
kan levere de beste varene og tjenestene.
– Dokument nr. 8:78 (2005-2006)
om innføring av "Green Card-ordning" for arbeidssøkere
med behov for særskilt tilrettelegging av arbeidsplassen.
På denne bakgrunn fremmes det i dokumentet
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
en stortingsmelding, senest innen utgangen av vårsesjonen
2007, med en samlet strategi for å sikre små og
mellomstore bedrifter bedre rammebetingelser. Denne strategien må sikre
norske små og mellomstore bedrifter minst like gode rammebetingelser
som tilsvarende bedrifter har i land det er naturlig å sammenligne
seg med, og bør omfatte bl.a. skatter og avgifter, forenkling,
forskning og utvikling (FoU), tilgang på arbeidskraft,
prosedyrer for offentlige innkjøp, øvrig virkemiddelapparat
mv."
Det vises til dokumentet for en nærmere
redegjørelse for forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Marianne Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland,
Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund,
fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund
Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten,
Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti,
Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti,
Aud Kvalbein, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre,
Lars Sponheim, viser til at dokumentet 26. oktober
2006 ble sendt til finansminister Kristin Halvorsen til uttalelse.
Svaret fra finansministeren 6. november 2006 er vedlagt
innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at forslagsstillerne foreslår en samlet strategi
som må sikre små og mellomstore bedrifter bedre
rammebetingelser. Flertallet understreker at Regjeringen
legger opp til en politikk som bidrar til økt verdiskaping
i hele økonomien og at det da er nødvendig å se
næringsvirksomhet og offentlig sektor i sammenheng og inkludere
hensyn til miljøet. Konsekvensene for bedrifter og ansatte
er at viktige hensyn må vurderes i alle saker som berører nærings-
og arbeidslivet. Tiltak for å bedre bruken av samfunnets
ressurser er beskrevet i Nasjonalbudsjettet for 2007, kapittel 6.
Meldingen omtaler de fleste av saksforholdene som forslagsstillerne
tar opp.
Flertallet viser også til
at Regjeringen har startet arbeidet med en stortingsmelding om innovasjonspolitikken.
Stortingsmeldingen skal presentere Regjeringens politikk for å fremme
innovasjon og omstilling. Målet for meldingen er å vise
hvordan vi kan forbedre innovasjonsevnen i norsk økonomi
ytterligere for å sikre en fortsatt god velferdsutvikling. Flertallet viser
til at finansministeren i sitt brev sier at siden rammebetingelser
for små og mellomstore bedrifter behandles i denne meldingen,
er det ikke behov for en særskilt stortingsmelding for
små og mellomstore bedrifter i tillegg. Flertallet slutter
seg til denne vurderingen.
Flertallet er for øvrig
kjent med at Finansdepartementet tidlig i 2007 skal nedsette et
utvalg som skal utrede revisjonsplikten for små foretak.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Dokument nr. 8:7 (2006-2007) - forslag
fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Ine Marie Eriksen
Søreide, Gunnar Gundersen, Petter Løvik og Torbjørn
Hansen om en samlet strategi med konkrete tiltak for å sikre
rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter - vedlegges
protokollen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
nevnte svarbrev fra finansminister Kristin Halvorsen hvor det vises
til at Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om innovasjonspolitikken
som skal fremmes i vårsesjonen 2008, og at det derfor ikke
er behov for en egen stortingsmelding om rammebetingelser for små og
mellomstore bedrifter.
Disse medlemmer deler ikke denne
oppfatningen, og mener bl.a. at de mest sentrale utfordringene de små og
mellomstore bedriftene står overfor, er knyttet til for
eksempel tilgang til kompetent arbeidskraft og behovet for et (eget)
forenklet regelverk som ikke omfattes av Regjeringens planlagte
innovasjonsmelding.
Disse medlemmer mener også at
flere av utfordringene listet opp i Dokument nr. 8:7 (2006-2007)
bør avklares raskest mulig, og ikke kan vente til tidligst våren
2008.
Disse medlemmer viser også til
at varslede stortingsmeldinger fra Regjeringen generelt, og fra Nærings-
og handelsdepartementet spesielt, har en tendens til å komme
til Stortinget betydelig senere enn først varslet.
Disse medlemmer peker videre
på det faktum at 97 pst. av alle bedriftene i Norge har
mindre enn 20 ansatte og at 85 pst. av alle bedriftene har mindre
enn 5 ansatte. Det er på denne bakgrunn naturlig at det
utarbeides en samlet strategi med konkrete tiltak for å sikre rammebetingelsene
for disse bedriftene.
Disse medlemmer viser også til
at det er om lag 10 år siden sist det ble laget en samlet
strategi for småbedriftenes rammebetingelser, etter at
Stortinget 26. oktober 1995 sluttet seg til et tilsvarende
forslag fra Lars Sponheim om å be
"Regjeringen om å sette ned en kommisjon
som kan kartlegge rammevilkår for småbedriftene,
og legge fram forslag til endringer som kan gjøre det lettere å skape
flere arbeidsplasser i disse bedriftene."
I tillegg til de momentene forslagsstillerne
tar opp, mener disse medlemmer at en slik samlet
strategi også må inneholde tiltak for kompetanseheving
i bedriftene, utfordringene knyttet til at svært mange
av disse bedriftene nå står foran generasjonsskifte
på eiersiden, en strategi for å benchmarke det
norske regelverket for de aller minste bedriftene og belyse de særskilte utfordringene
de mange nye bedriftene, som stort sett selger kunnskap og tjenester,
står overfor.
Disse medlemmer understreker
også at både NHO, HSH og Bedriftsforbundet i høring
med finanskomiteen 29. november 2006 sterkt anbefalte forslaget om
en slik samlet strategi for de små og mellomstore bedriftene.
Disse medlemmer viser til at
forslaget i Dokument nr. 8:83 (2005-2006) om å opprette
et samarbeidsprogram for å redusere skjemabelastningen
for næringslivet og offentlig sektor, også må følges
opp i denne meldingen til Stortinget. Disse medlemmer viser
til at blant annet NHO også har etterlyst at man nedsetter
en slik styringsgruppe som har til mandat å koordinere
forenklingsarbeidet for næringsarbeidet innen offentlig
sektor.
Disse medlemmer viser også til
forslag framsatt av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) om å utsette
arveavgiften i 10 år ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter
og samtidig nedskrive denne med 1/10 hvert år
som bedriften drives videre av neste generasjon. En slik endring
ville gjøre generasjonsskifter i familieeide bedrifter
vesentlig enklere, og dermed sikre sysselsettingen i små og
mellomstore bedrifter.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
en stortingsmelding, senest innen utgangen av vårsesjonen
2007, med en samlet strategi for å sikre små og
mellomstore bedrifter bedre rammebetingelser. Denne strategien må sikre
norske små og mellomstore bedrifter minst like gode rammebetingelser
som tilsvarende bedrifter har i land det er naturlig å sammenligne
seg med, og bør omfatte bl.a. skatter og avgifter, forenkling,
forskning og utvikling (FoU), tilgang på arbeidskraft,
prosedyrer for offentlige innkjøp, tiltak for kompetanseheving, øvrig
virkemiddelapparat mv."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre:
Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding,
senest innen utgangen av vårsesjonen 2007, med en samlet
strategi for å sikre små og mellomstore bedrifter
bedre rammebetingelser. Denne strategien må sikre norske
små og mellomstore bedrifter minst like gode rammebetingelser
som tilsvarende bedrifter har i land det er naturlig å sammenligne
seg med, og bør omfatte bl.a. skatter og avgifter, forenkling,
forskning og utvikling (FoU), tilgang på arbeidskraft,
prosedyrer for offentlige innkjøp, tiltak for kompetanseheving, øvrig
virkemiddelapparat mv.
Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:7 (2006-2007) - forslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Ine Marie Eriksen Søreide, Gunnar Gundersen, Petter Løvik og Torbjørn Hansen om en samlet strategi med konkrete tiltak for å sikre rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter - vedlegges protokollen.
Jeg viser til forslaget fra representantene
Sanner, Eriksen Søreide, Gundersen, Løvik og Hansen
om at Regjeringen skal fremme en stortingsmelding, senest innen
utgangen av vårsesjonen 2007, med en samlet strategi for å sikre
små og mellomstore bedrifter bedre rammebetingelser.
Forslagsstillerne mener denne strategien må sikre norske
små og mellomstore bedrifter minst like gode rammebetingelser
som tilsvarende bedrifter har i land det er naturlig å sammenlikne
seg med, og bør omfatte bl.a. skatter og avgifter, forenkling,
forskning og utvikling (FoU), tilgang på arbeidskraft,
prosedyrer for offentlige innkjøp, øvrig virkemiddelapparat
mv. I konklusjonen er det vist til at regjeringen Bondevik II la
fram en tilstandsrapport for innovasjonspolitikken våren
2005. Denne rapporten ble imidlertid lagt fram først 26. august
2005.
Jeg vil innledningsvis understreke at Regjeringen legger
opp en politikk som bidrar til økt verdiskaping i hele økonomien.
Da er det nødvendig å se næringsvirksomhet
og offentlig sektor i sammenheng og inkludere hensyn til miljøet.
Konsekvenser for bedrifter og ansatte er et viktig hensyn som vi
vurderer i alle saker som berører nærings- og
arbeidslivet. Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser
er beskrevet i Nasjonalbudsjettet 2007, kapittel 6. Denne omtalen
inkluderer de fleste av saksforholdene som forslagstillerne tar opp.
Regjeringen har også startet arbeid
med en stortingsmelding om innovasjonspolitikken. Stortingsmeldingen
skal presentere Regjeringens politikk for å fremme innovasjon
og omstilling. Målet for meldingen er å vise hvordan
vi kan forbedre innovasjonsevnen i norsk økonomi ytterligere
for å sikre en fortsatt god velferdsutvikling.
Stortingsmeldingen om innovasjonspolitikken
vil ha en bred tilnærming, og aktuelle temaer vil bl.a.
være
– presentasjon
av innovasjonspolitiske utfordringer,
– sammenhengen mellom FoU og innovasjon,
– et mangfoldig og inkluderende
næringsliv,
– betydningen av tjenestenæringene
for innovasjon,
– en politikk for å fremme
innovasjon blant kvinner,
– politikk om immaterielle rettigheter,
– samarbeid mellom offentlig og
privat sektor for å fremme innovasjon,
– overgangen mellom utdanning
og arbeidsliv,
– internasjonalisering og eksportfremme,
– innovasjon i offentlig sektor,
– en politikk for innovasjon basert
på regionale fortrinn, og
– miljø som hensyn i
innovasjonspolitikken.
Disse områdene dekker en stor del av
de saksfeltene som forslagsstillerne nevner som elementer i en mulig strategi
for små og mellomstore bedrifter. Dette underbygges av
at forslagsstillerne i sin konklusjon viser til tilstandsrapporten
for innovasjonspolitikken som ble lagt fram av regjeringen Bondevik
II. Spørsmål om rammebetingelser for små og
mellomstore bedrifter kan etter min vurdering behandles innenfor
rammen av en stortingsmelding om innovasjonspolitikken, og det er
derfor ikke behov for en særskilt stortingsmelding om små og
mellomstore bedrifter i tillegg.
Innovasjonspolitikk omfatter mange saksfelt
som faller under flere departementers ansvarsområder. Nærings-
og handelsdepartementet leder arbeidet med stortingsmeldingen i
nært samarbeid med andre departementer. Det arbeides med
sikte på at meldingen skal fremmes i vårsesjonen
2008. Ut fra omfanget av arbeidet er denne tiden nødvendig
for å få fram et tilfredsstillende saksgrunnlag,
og jeg vil derfor fraråde at arbeidet eventuelt forseres
slik det er foreslått av representantene Sanner, Eriksen
Søreide, Gundersen, Løvik og Hansen.
Oslo, i finanskomiteen, den 12. desember 2006
Reidar Sandal
leder |
Lars Sponheim
ordfører |