Forslagsstillerne ønsker en bred gjennomgang
av rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter, som
også sammenligner norske rammevilkår med rammebetingelsene
i sammenlignbare land. Følgende må ifølge
forslagsstillerne vektlegges:
– Det må ligge
til grunn en stabil og langsiktig økonomisk politikk som
sikrer trygg vekst og gode konkurransevilkår for norske
bedrifter. Det er avgjørende for veksten til bedriften
hvor mye den sitter igjen med etter at alle utgifter og skatter
er betalt. Dess mer bedriften sitter igjen med til nyinvesteringer,
dess større vekstpotensial i fremtiden.
– Formuesskatten er en av de mest
veksthemmende skattene vi har. Konsekvensen av den skatten er at penger
ofte må tas ut fra bedriften for å betale eiernes
skatter på kapital som er i arbeid i selskapet. Det må legges
frem en plan for endelig fjerning av formuesskatten i løpet
av inneværende stortingsperiode, slik forutsetningen i
skattereformen var.
– Arveavgiften er også en
avgift som koster norske bedrifter store summer i forbindelse med
generasjonsskifter. Dette gjelder mange av de bedriftene som ble
etablert rett etter krigen. Arveavgiften kunne blitt brukt til nyskaping
og utvikling av disse bedriftene. Det må tas initiativ
til å gjøre arveavgiften mindre belastende ved
generasjonsskifte i familieeide bedrifter.
– Små og mellomstore
bedrifter bruker mye ressurser på papirarbeid. Aksjeselskapslovgivningen
er tilpasset store selskaper og oppleves som komplisert og byråkratisk
for mindre aksjeselskaper. Derfor må det lages et forenklet
regelverk for små aksjeselskaper. Som et eksempel må fjerning
av revisorplikten for små aksjeselskaper utredes nærmere.
– Moderniseringen av offentlig
sektor må intensiveres. Det er viktig at det holdes et
trykk på moderniseringen i alle deler av offentlig sektor.
Bedriftene skal bruke tiden sin på å skape verdier,
ikke på å fylle ut skjema til staten eller vente
på svar på byggesøknader fra staten.
Målet om at opplysninger fra næringslivet til
det offentlige skal rapporteres én gang og til samme nettsted,
må prioriteres. Altinn må videreutvikles. Arbeidet
med å redusere skjemabelastningen, regel- og lovforenklingsarbeidet
for næringslivet må trappes opp, og gebyrene bedriftene
betaler må reduseres. Gebyrer som ikke går til å dekke
direkte relaterte kostnader for det offentlige må reduseres.
Det må tas et initiativ til at også kommuner og
fylkeskommuner kommer sterkere med i arbeidet med en enklere og
mer moderne offentlig sektor.
– Infrastruktur handler for mange
bedrifter rundt omkring i landet om vei. Veistandarden i Norge må bedres
gjennom økte bevilgninger til bygging, vedlikehold og sikring
av stamveiene. Konkurranseutsetting på utbyggings- og vedlikeholdsfunksjoner
i de store samferdselsetatene og økt bruk av OPS (offentlig-privat
samarbeid) ved større samferdselsprosjekter, er tiltak
som vil kunne bidra til mer og bedre veier, også i distriktene.
Det er viktig at arbeidet med å få mer gods over
på bane og sjø prioriteres.
– En viktig forutsetning for den
nordiske modellen, som flere land i Europa har sett på,
er det fleksible arbeidsmarkedet Norge har. Norsk økonomi
er omstillingsdyktig fordi vi har spilleregler for arbeidsmarkedet
som gir arbeidsgiverne og arbeidstakerne spillerom og trygghet til å sikre lønnsomhet
og trygge arbeidsplasser fremover. Mer fleksible arbeidstidsbestemmelser
og regler for ansettelser styrker denne fleksibiliteten og gjør at
terskelen for å få seg arbeid er lavere. Den økte fleksibiliteten
betyr aller mest for små bedrifter, og dermed også for å sikre
at gründerbedrifter og andre små virksomheter
får muligheten til å vokse og bli lønnsomme.
Arbeidsmiljøloven må i større grad enn
i dag åpne for midlertidige ansettelser for å sikre
fleksibilitet i arbeidsmarkedet.
– Forskning og innovasjon er nøkkelen
til vår fremtidige velferd. Forskningsfondet må økes
for å sikre en fremtidig god avkastning av fondet. SkatteFUNN-ordningen
som er en ubyråkratisk ordning med skattefradrag for utgifter
til forskning og utvikling, har siden den ble etablert vært
en stor suksess og må tilpasses brukerne og utvides ytterligere.
Industrielle rettigheter får en stadig viktigere rolle
- ikke bare som et defensivt virkemiddel, men også brukt
aktivt for å fremme bedrifters innovasjonsevne og konkurransekraft.
Det er behov for å iverksette tiltak for å heve
kompetansen omkring dette. Dette kan best gjøres ved at
det utvikles en overordnet, nasjonal politikk på dette området.
– Virkemiddelapparatet må i
større grad enn i dag tilpasses de kunnskapsbaserte bedriftene
for å sikre underveksten av de ufødte bedrifter
og stimulere til flere kunnskapsbedrifter. Virkemiddelapparatet representert
ved Innovasjon Norge, SIVA (Selskapet for industrivekst) og Norges
forskningsråd må bli mer fokusert på innovasjon,
omstilling og nyskaping. Det er nødvendig å styrke
innovasjonsaktiviteten i virkemiddelapparatet. Det er helt avgjørende
at de ulike deler av virkemiddelapparatet samarbeider mer reelt
enn i dag. Brukerne bør møtes med adekvat bistand
uansett hvilken del av virkemiddelapparatet de henvender seg til.
Om det innebærer at de må henvises videre, må ikke
brukerne slippes før saken tas under behandling ved kontoret
de er henvist til. Saksbehandlerne som møter brukerne må ha
en minimumsoversikt over hva de andre delene av virkemiddelapparatet
kan tilby.
– Tilgang på arbeidskraft
er en utfordring for norske bedrifter. Mange av de som i dag er
i arbeidsfør alder og som går på ulike
trygdeordninger, ønsker å komme over i arbeid.
De må få muligheten til det. Regelverket for å ta
inn arbeidskraft fra utlandet må forenkles, og det må settes
i verk tiltak for mer aktiv rekruttering av kompetent arbeidskraft
fra utlandet. Utenlandske utdanninger må lettere bli godkjent
i Norge.
– Kommunene er viktige bidragsytere
for å legge til rette for næringsvirksomhet. Det
er viktig at kommunene stimuleres gjennom inntektssystemet til å legge
til rette for næringsvirksomhet. Ved at kommunene får
beholde en større andel av selskapsskatten, stimuleres
de til å oppmuntre til næringsetablering
som igjen vil skape merinntekter til samfunnet. En større
andel av selskapsskatten må tilfalle kommunene.
Forslagsstillerne viser til at tidligere nærings-
og handelsminister Børge Brende våren 2005 la
frem en tilstandsrapport om regjeringens innovasjonspolitikk, "Innovasjonsløftet".
Rapporten inneholder en rekke tiltak som var iverksatt eller ble
foreslått i forslaget til statsbudsjett for 2006 lagt frem
av regjeringen Bondevik II, men det er fortsatt en rekke utfordringer
som må tas tak i for å sikre innovasjonsevnen
til norske bedrifter.
Forslagsstillerne mener at forslagene som er
referert i dokumentet må følges opp i en egen
melding til Stortinget, samt at meldingen også må bygge
på følgende forslag fremmet og behandlet av Stortinget
i sesjonen 2005-2006:
– Dokument
nr. 8:12 (2005-2006) om innføring av plikt til forenklet
kunngjøring av offentlige innkjøp under grensen
for anbudsplikt.
– Dokument nr. 8:28 (2005-2006)
om å styrke ansattes mulighet for medeierskap i egen bedrift.
– Dokument nr. 8:40 (2005-2006)
om utvidelse av ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd.
– Dokument nr. 8:60 (2005-2006)
om å opprette et forenklet regelverk for små aksjeselskaper.
– Dokument nr. 8:64 (2005-2006)
om regler som sikrer konkurranse på like vilkår
mellom offentlige og private virksomheter.
– Dokument nr. 8:70 (2005-2006)
om å innføre en ordning som sikrer at merverdiavgiftssystemet ikke
hindrer statlige virksomheter i å kjøpe fra dem som
kan levere de beste varene og tjenestene.
– Dokument nr. 8:78 (2005-2006)
om innføring av "Green Card-ordning" for arbeidssøkere
med behov for særskilt tilrettelegging av arbeidsplassen.
På denne bakgrunn fremmes det i dokumentet
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
en stortingsmelding, senest innen utgangen av vårsesjonen
2007, med en samlet strategi for å sikre små og
mellomstore bedrifter bedre rammebetingelser. Denne strategien må sikre
norske små og mellomstore bedrifter minst like gode rammebetingelser
som tilsvarende bedrifter har i land det er naturlig å sammenligne
seg med, og bør omfatte bl.a. skatter og avgifter, forenkling,
forskning og utvikling (FoU), tilgang på arbeidskraft,
prosedyrer for offentlige innkjøp, øvrig virkemiddelapparat
mv."
Det vises til dokumentet for en nærmere
redegjørelse for forslaget.