Samferdselsdepartementet gjer i proposisjonen framlegg om å utvide ordninga med innkrevjing av lokalt finansieringstilskott på omsetnad av drivstoff i Tromsø. Framlegget inneber at dagens innkrevjingsordning blir utvida med fire år fram til 31. juli 2012.
Dagens innkrevjingsordning starta opp 1. august 2004 og gjeld i fire år fram til 31. juli 2008, jf. St.prp. nr. 62 (2003-2004), Innst. S. nr. 222 (2003-2004), og St.prp. nr. 1 (2004-2005). Dei viktigaste prosjekta i den vedtekne ordninga er utbetring av Langnestunnelen og bygging av gang- og sykkelveg over Sandnessundbrua. I tillegg er det lagt opp til ei satsing på andre gang- og sykkelvegtiltak, trafikktryggleikstiltak, miljøtiltak og kollektivtrafikktiltak.
Bakgrunnen for framlegget om å utvide den gjeldande ordning er at eitt av dei store prosjekta i pakka, Langnestunnelen, er blitt dyrare enn føresett. Dermed blei satsinga på andre tiltak i pakka svekka. I tillegg ønskjer Tromsø kommune å endre profilen i Tromsøpakke 2 slik at det blir ei reell satsing på tiltak for å betre miljø og trafikktryggleik. Tromsø kommune har derfor søkt om å forlenge innkrevjingsperioden frå fire til åtte år for å sikre eit finansieringsgrunnlag for dei høgast prioriterte prosjekta i Tromsøpakke 2.
Finansieringsopplegget tek utgangspunkt i det opphavelege forslaget for åtte år. I tillegg er det lagt til grunn auka inntekter frå drivstoffavgifta og overførte midlar frå Tromsøpakke 1.
Stortinget gav i 1990 tilslutning til å krevje
inn avgift på omsetnad av drivstoff til motorkøyretøy
for å delfinansiere hovudvegutvegbygginga i Tromsø (Tromsøpakke 1),
jf. St.prp. nr. 7 (1989-90), St.prp. nr. 69 (1989-90) og Innst.
S. nr. 116 (1989-90). Innkrevjinga skulle avsluttast i 2001, men
blei seinare forlenga ut 2003, jf. St.prp. nr. 1 (1995-96).
Ved slutten av innkrevjingsperioden tok Tromsø kommune
initiativ til å forlenge ordninga for å finansiere
ei rekkje andre tiltak (omtala som Tromsøpakke 2). I
tillegg til vegtiltak var det også ønske om ei
sterk satsing på utbygging av gang- og sykkelvegar, kollektivtrafikktiltak
og tiltak for å betre miljø og trafikktryggleik.
Det blei lagt opp til at innkrevjingsperioden for Tromsøpakke 2
skulle vere 8 år.
Ved handsaminga av saka i departementet blei
både den føreslåtte innkrevjingstida
og den ønskte økonomiske ramma halvert. Til grunn
for ei slik vurdering låg det at den lokale drivstoffavgifta
var ei prøveordning, og at ordninga ikkje måtte
oppfattast som ei ny kommunal avgift for å løyse
ordinære oppgåver på vegnettet.
Tromsø kommune ønskjer no å utvide
Tromsø-pakke 2 til 8 år for å sikre
eit finansieringsgrunnlag for dei høgast prioriterte prosjekta
i pakka.
Tromsø kommune og Troms fylkeskommune
har i samarbeid med Statens vegvesen utarbeidd forslag til ei utvida
Tromsøpakke 2. Den lokale behandlinga er nærare
omtala i pkt. 3 i proposisjonen.
Det er lagt til grunn at finansieringstilskottet
blir vidareført på dagens nivå, dvs.
80 øre per liter drivstoff i 2006-prisnivå. Finansieringstilskottet
kan indeksregulerast kvart år etter same praksis som for Tromsøpakke 1.
Ei utvida Tromsøpakke 2 er
som tidlegare føresett finansiert av statlege, fylkeskommunale
og kommunale midlar, i tillegg til det lokale finansieringstilskottet
på omsetnad av drivstoff. I prinsippet er det slik at dei
ulike forvaltningsnivåa finansierer tiltak innanfor sitt
eige ansvarsområde.
Samferdselsdepartementet vil understreke at
finansieringa av ei utvida Tromsøpakke 2 skal
vere i samsvar med dei prinsippa som ligg til grunn for ordinære
bompengepakkar. Dette inneber at forvaltningsnivåa skal finansiere
tiltak innanfor sine eigne ansvarsområde, og at drivstoffavgifta
berre kan finansiere tiltak som det er heimel for i veglova § 27a.
Tabell 5.1 i proposisjonen viser forslag til
revidert finansieringsplan for ei utvida Tromsøpakke 2
og tabell 5.2 utvida i finansieringsplan.
I tråd med gjeldande praksis er det
lagt til grunn at meirverdiavgifta blir refundert gjennom løyvingar
over statsbudsjettet. Denne løyvinga er stipulert til å utgjere 4
mill. kroner per år.
Rekneskapstala frå Tromsø Veg
AS viser at nettoinntekta frå drivstoffavgifta er høgare
enn det som blei lagt til grunn i St.prp. nr. 62 (2003-2004). Derfor
er netto inntekt frå drivstoffavgifta oppjustert frå 16
mill. kroner til 18 mill. kroner per år.
Tromsø Veg AS har overført
7 mill. kroner frå Tromsøpakke 1 som
er brukt til tiltak i Tromsøpakke 2.
For å sikre rasjonell framdrift av
prosjekta, uavhengig av takten i offentlege løyvingar og
inntekter av drivstoffavgifta, er det lagt opp til Tromsø Veg
AS får løyve til å ta opp lån
på inntil 50 mill. kroner. Samla kapitalkostnad vil venteleg
ikkje overstige 15 mill. kroner og skal dekkast av midlar frå drivstoffavgifta.
Når det gjeld kommunale og fylkeskommunale
tilskott til pakka, er det lagt til grunn at Tromsø kommune og
Troms fylkeskommune følgjer opp eigne vedtak om finansiering
av ei utvida Tromsøpakke 2.
I det opplegget ein no er samd om lokalt, vil
midlar frå finansieringstilskottet i all hovudsak gå til å gjere ferdig
utbetringa av Langnestunnelen og til bygging av eit hovudvegnett
for sykkel. I tillegg kan midlar frå drivstoffavgifta brukast
til å finansiere andre tiltak som inngår i eit
hovudvegnett for bil, sykkel, eller kollektivtransport i Tromsø.
Midlane frå Troms fylkeskommune går til å finansiere
kollektivtrafikktiltak, og midlane frå Tromsø kommune
går i hovudsak til å finansiere miljø- og
trafikktryggingstiltak.
Prioritering av tiltaka i ei utvida Tromsøpakke 2
må tilpassast plansituasjon og dei årlege løyvingane
av riksvegmidlar i statsbudsjettet.
Departementet legg til grunn at avtalen med
Tromsø Veg AS om innkrevjing av finansieringstilskottet
blir vidareført. Selskapet er eigd av Tromsø kommune
(2/3 av aksjane) og Troms fylkeskommune (1/3 av
aksjane).
Føresetnaden om at Langnestunnelen
blir omklassifisert til riksveg, og at Statens vegvesen overtar
tunnelen utan vederlag når den er rusta opp til tilfredsstillande
standard, står ved lag.