I kapittel 7 i meldinga går det fram
at ei døgnopen elektronisk forvaltning gir betre tenester.
Noreg ligg langt framme internasjonalt i å ta
i bruk IKT i offentleg sektor. Men sektoren er stor, aktørane er
mange og samspelet kan bli betre.
Kvar einskild statleg verksemd har sjølv
ansvaret for innkjøp eller utvikling av eigne IKT-løysingar,
samtidig som vi har ein sjølvstyrt kommunal sektor. Mange elektroniske
tenester er dermed lite samordna ved at løysingane har
vore "lokalt" utvikla utan at det har vore stilt felles krav til
løysing.
Regjeringas ambisjon er todelt. Brukarane skal
møte ein open, tilgjengeleg og samanhengande offentleg sektor
som tilbyr heilskaplege og fullstendige digitale tenester gjennom
gode elektroniske sjølvbeteningsløysingar. Og
Regjeringa vil effektivisere og frigjere ressursar ved bruk av IKT,
for dermed å kunne styrkje det offentlege velferdstilbodet
samtidig som administrasjonen blir redusert. Rett bruk av IKT gjer
begge delar mogleg.
Regjeringa vil leggje til rette for ei døgnopen
elektronisk forvaltning der verksemdene i langt større
grad må samarbeide. Dette vil utfordre organisatoriske,
juridiske og forvaltningsmessige prosessar i offentleg sektor. Realiseringa
av ei døgnopen forvaltning skal baserast på hovudprinsipp
om utvikling av elektroniske sjølvbeteningsløysingar,
etablering av tverrsektorielle fellesløysingar og etablering
av felles arkitekturprinsipp for IKT-løysingane i offentleg
sektor.
Ein slik arkitektur kan i utgangspunktet ikkje
omfatte alle aspekt av offentleg IKT-bruk, men bør i første omgang
fokusere på å samordne tenesteyting via Internett
til innbyggjarar og næringsliv.
Elektroniske tenester, både til innbyggjarar
og næringsliv, skal vere tilgjengelege via innbyggjarportalen
Miside og næringslivsportalen Altinn. Kvar einskild verksemd
vil ha ansvaret for å følgje opp dette i praksis.
Etableringa av tverrsektorielle felleskomponentar skal støtte
opp om utviklinga av desentraliserte løysingar og verke
på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivå.
Eit døme på slike felleskomponentar er løysingar
for sikker innlogging av personar og verksemder. Vidare skal store
nye statlege IKT-prosjekt vurdere i kva grad dei har komponentar
som kan brukast i ein felles offentleg IKT-infrastruktur. Etableringa
av felles arkitekturprinsipp for offentleg sektor er sjølve
rammeverket for oppbygging av offentlege IKT-system.
Regjeringa vil basere sin programvarepolitikk
primært på opne standardar. Bruk av opne IKT-standardar er
viktig fordi:
– det legg
grunnlag for velfungerande elektronisk samhandling mellom offentlege
verksemder, og mellom offentleg sektor og omverda,
– det motverkar at offentlege
verksemder og brukarar blir låste til spesielle teknologiar
og leverandørar,
– det ved publisering av informasjon
og tenester frå offentleg sektor bidrar til likebehandling
og inkludering av alle innbyggjarar, uavhengig av kva for programvare
eller programvareplattform den einskilde vel, og
– det kan bidra til jamnare konkurransevilkår
mellom aktørane, noko som kan vere til fordel for norsk
IKT-næring.
Regjeringa ønskjer òg at offentlege
verksemder i større grad tek i bruk løysingar
baserte på open kjeldekode. Open kjeldekode er programvare
som blir tilbode under spesielle lisensvilkår som gir brukar
tilgang til å lese kjeldekoden (i eit leseleg programmeringsspråk), og
rett til å endre eller vidareutvikle programvara. Ein kultur
for å dele eigenutvikla programvare vil kunne komme organisasjonar,
bedrifter, studentar og IKT-spesialistar til gode.
Realiseringa av prinsippa om bruk av opne IKT-standardar
og open kjeldekode vil i større grad enn tidlegare krevje
tverrsektorielle samordningsfunksjonar innan bl.a. standardisering,
omgrepsbruk og finansiering. Dermed er det også nødvendig å utgreie
nye måtar å organisere og styre IKT-arbeidet på.
Det er eit innarbeidd styringsprinsipp i offentleg
sektor at kvar einskild sektor og verksemd i størst mogleg grad
sjølv skal bestemme over kva verkemiddel dei vil gjere
bruk av for å oppfylle krav og forventningar frå overordna
myndigheit. Dette gjeld òg for verksemdas investeringar
i og bruk av IKT. Det betyr at kvar einskild sektor og etat også utarbeider
eigne IKT-planar og strategiar. Linjeansvarsprinsippet blir gjenspegla
ikkje minst i budsjettprosessane og i samband med regelverksutforming.
1. Etablering av elektroniske
sjølvbeteningsløysingar:
Kvar einskild verksemd/sektor må gjere
relevante tenester tilgjengelege via portalane Miside og Altinn,
i tillegg til evt. formidling gjennom verksemdas eigen nettstad.
Verksemda/sektoren har ansvaret for å følgje
opp dette tiltaket.
2. Etablering av ei publiseringsteneste
for offentlege elektroniske postjournalar:
Denne skal bidra til å fremje openheit
og styrkje demokratiet ved å gi folk flest betre kunnskap
om og innsyn i offentlege aktivitetar, ressursbruk og resultat.
3. Systematiske brukarundersøkingar:
Alle statlege etatar skal gjennomføre systematiske brukarundersøkingar
som også skal omfatte verksemdas utoverretta IKT-tenester.
Som ein hovudregel skal resultata offentleggjerast.
4. Etablere ein overordna IKT-arkitektur
for offentleg sektor:
Arkitekturen skal vere lagdelt og vil minimum bestå av
eit presentasjonslag, eit felleskomponentlag og eit verksemdslag.
Arkitekturen skal i størst mogleg grad baserast på opne
standardar og eit regime for informasjonstryggleik. Innan utgangen av
2007 skal det utarbeidast ei meir detaljert beskriving av arkitekturprinsippa
med tilhøyrande strategi, målbilete og retningslinjer.
Sektoranes og verksemdenes IKT-strategiar og store offentlege IKT-prosjekt
skal byggje på og understøtte desse.
5. Utarbeiding av ein referansekatalog
over forvaltningsstandardar:
Det skal etablerast forvaltningsstandardar som skal
presenterast samla i ein såkalla referansekatalog.
Referansekatalogen skal gi offentlege verksemder, leverandørar
og andre interesserte ei oversikt over tilrådde og obligatoriske
forvaltningsstandarar med relevans for IKT-løysingar i det
offentlege. Referansekatalogen skal byggjast opp gradvis over tid,
og vil i 2007 bli utvida til fleire nye område.
6. Det skal vurderast å etablere
felleskomponentar:
For å understøtte den stadig
meir komplekse elektroniske samhandlinga i og med offentleg forvaltning,
og samtidig bidra til ei mest mogleg brukarretta forvaltning som
utnyttar knappe ressursar på ein mest mogleg effektiv måte,
skal det vurderast å etablere felleskomponentar for offentleg
sektor. I den samanheng må ein bl.a. vurdere korleis dette
bør finansierast, styrast og organiserast.
7. Samarbeid med store IKT-prosjekt om
felleskomponentar:
I store nye IKT-prosjekt i staten skal prosjektet vurdere
om dei kan bruke felles IKT-komponentar, eller om prosjektet kan
ha eller utvikle komponentar som kan stillast til rådvelde
for fellesskapet. Det er ein føresetnad at vurderingane
ikkje må føre til særleg negative konsekvensar
for prosjektet og for noverande driftsløysingar mv. knytte
til desse.
8. Vurdere oppbygging av eit fornya folkeregister:
Regjeringa skal i samband med arbeidet med felles
personopplysningar vurdere eit fornya folkeregister.
9. Vurdere felles krav for IKT-tryggleiksprosessar
i staten:
På område der det er spesielle
lovkrav, avtalerettslege forhold eller evt. særleg risiko,
vil Regjeringa vurdere å stille krav om sertifisering.
IKT-tryggleiken i offentleg sektor skal byggje på nasjonal
strategi for informasjonstryggleik, jf. kap. 9.5. For å lykkast
med å implementere elektronisk forvaltning er det derfor
ein føresetnad at ein har systematisk styring av styresmaktenes
og verksemdenes IKT-tryggleik.
10. Etablering av eit nasjonalt kompetansemiljø for open
kjeldekode:
For at offentlege verksemder skal ha betre føresetnader
for å ha eit aktivt forhold til open kjeldekode, skal det
opprettast eit kompetansemiljø som fungerer som nøkkelressurs
for offentlege verksemder på dette området.
11. Preferanse for open kjeldekode:
Regjeringa vil vurdere vilkåra for å kunne
føre ein preferansepolitikk for open kjeldekode, slik at offentlege
verksemder skal velje open kjeldekode når slike løysingar
er like kostnadseffektive og med god nok kvalitet i forhold til
dei leverandøreigde. I tillegg vil FAD vurdere
etablering av generelle prinsipp om at programvare som blir utvikla
på oppdrag frå det offentlege, skal gjerast tilgjengeleg
som open kjeldekode.
12. Open kjeldekode som tema i relevant
utdanning:
Regjeringa vil vurdere korleis ein kan styrkje opplæring
og bevisstgjering om open kjeldekode i vidaregåande skuleopplæring,
og samstundes forbetre undervisningstilbodet på dette området
på høgskule- og universitetsnivå.
13. Avklare organisering av arbeidet med
felleskomponentar:
Regjeringa vil vurdere korleis arbeidet med
felles IKT-arkitektur for offentleg sektor, etablering av felleskomponentar,
det vidare arbeidet med forvaltningsstandardar m.m. i tida framover
bør organiserast, styrast og finansierast.
Komiteen viser til at Norge er
langt framme internasjonalt i å ta i bruk IKT i offentlig
sektor, men at samspillet mellom aktørene kan bli langt
bedre.
Komiteen viser til at alle aktuelle
høringsinstanser er enig i at staten skal basere sin programvarepolitikk på åpne
IKT-standarder.
Komiteen er klar over at innarbeidete
styringsprinsipper tilsier at hver enkelt sektor i størst
mulig grad skal bestemme virkemiddel som de vil bruke for å oppfylle
krav og forventninger fra overordnet myndighet. Samtidig viser erfaringene
fra flere store statlige IKT-prosjekter at det kan være
behov for mer samhandling og felles arkitektur i forhold til systemene
og programvare som blir innkjøpt og tatt i bruk, for å sikre
at systemene kan kommunisere på tvers der det er behov for
det. Det er viktig at bl.a. den nye NAV-etaten lærer av
disse erfaringene og utvikler IKT-systemer som bygger på de
forslag som fremmes i meldingen.
Komiteen har merket seg at høringsinstansene
er opptatt av en bedre koordinering av statens innkjøp
og styring av IKT. Komiteen er også opptatt
av dette og ber Regjeringen vurdere hvordan en best kan sikre kvalitetssikring,
gjenbruk og at systemene kommuniserer med hverandre i forbindelse
med store IKT-investeringer.
Komiteen er opptatt av et bredt
samarbeid for å utvikle gode digitale løsninger
i det offentlige. Det er derfor viktig at de ansatte sikres medinnflytelse,
samtidig som innbyggere, næringsliv og andre brukere høres.
E-Bygg er et slikt eksempel på et samarbeidsprosjekt mellom
kommuner, stat, fagbevegelse og næringslivet, og som har
som mål å standardisere de tekniske løsningene
ved digitaliseringen av byggesaker.
Komiteen vil vise til at for å sikre
gode offentlige tjenester for brukerne, må informasjon
og kommunikasjon være uavhengig av brukerens teknologivalg
og funksjonsevne.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen
vil etablere et nasjonalt kompetansemiljø for åpen
kildekode, og støtter dette. Dette er viktig for utviklingsarbeid, innovasjon
og nyskaping i offentlig virksomhet og IKT-bransjen. Flertallet vil
be Regjeringen om å vurdere innspillet fra Teknologirådet
om å etablere flere pilotprosjekter i det videre arbeidet.
Flertallet støtter også Regjeringens
forslag om å vurdere en preferansepolitikk for åpen
kildekode, samt de konkrete tiltakene i meldingen for å fremme
en døgnåpen forvaltning og god elektronisk
samhandling mellom offentlige virksomheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber om at
det iverksettes effektmålinger av alle IKT-investeringer
i offentlig sektor og et system for gjenbruk av løsninger.
Disse medlemmer mener at all
offentlig informasjon og offentlige løsninger må bygge
på åpne standarder og være universelt
utformet. Offentlig informasjon må også kunne
benyttes i næringsutvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at når man vurderer
om programvare med åpen kildekode skal velges, må ikke
bare lisenskostnader, men også utgifter til opplæring
og drift inngå i sammenlikningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at økt bruk av IKT i offentlig sektor, internt i saksbehandlingen
og i kommunikasjonen med innbyggerne legger til rette for effektivisering,
bedre kvalitet og reduserte kostnader. Innsatsen representert ved
IKT-investeringer i det offentlige forventes derfor i stor grad å fungere
selvfinansierende; flere sektorer sett under ett. Dette tilsier
vilje til forsert satsing og investering, også om de lønnsomme
effekter ikke synliggjøres i ett og samme budsjettår. Disse
medlemmer viser til at i Danmark er det fastslått
at en investering i IKT i offentlig sektor på 1 mrd. kroner
kan gi en innsparing på 17 mrd. kroner. Disse medlemmer advarer
mot å anse "en krone brukt, som en krone tapt" i denne
sammenhengen, men peker både på at investeringen
må følges av oppfølging og krav til forventede
innsparinger, og at effekten følges opp over flere år.
Disse medlemmer mener at det
ikke er en statlig oppgave å bygge kompetanse i Norge på åpen
kildekode, dette fordi man mener at markedet vil greie dette på egenhånd. Disse
medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag
om å etablere et nasjonalt kompetansesenter på åpen
kildekode, fordi et slikt senter raskt vil ende opp med å konkurrere
med nye og eksisterende kompetansemiljøer innen privat
sektor. Disse medlemmer støtter imidlertid
arbeidet som gjøres på å samordne IT-politikken,
og viser til at disse medlemmer støttet Regjeringens bevilgning
under kap. 1508 post 22 i Budsjett-innst. S. nr.13 (2006-2007).
Disse medlemmer ser at det i
mange tilfeller er gevinster knyttet til åpen kildekode
når det gjelder åpenhet, stabilitet, adaptibilitet,
kvalitet, innovasjonstakt, sikkerhet og pris. Disse medlemmer mener allikevel
at spørsmålet om man skal velge åpen
kildekode eller om man skal benytte proprietær programvare,
bør være opp til den enkelte virksomhet ut ifra hva
som er mest hensiktsmessig under hensyn til sikkerhet, økonomi,
samordning og kommunikasjon med andre systemer i offentlig sektor.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det norske utdanningssystemet skal tilby den utdanningen studenter
og arbeidsgivere etterspør. Disse medlemmer mener
derfor at Regjeringens tiltak om å vurdere åpen
kildekode som tema i relevant utdanning er unødvendig,
fordi et slikt tilbud bør vokse frem nedenfra gjennom etterspørsel,
og ikke gjennom statlige pålegg og tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen
sette fortgang i arbeidet med etableringen av elektronisk signatur
og elektronisk ID. Verifisering av innhold skal innen år
2009 alltid kunne garanteres ved hjelp av elektroniske signaturer. Disse medlemmer er
også opptatt av at nødvendig informasjonssikkerhet
ivaretas i alle offentlige tjenester og databaser for privatpersoner
og virksomheter. Det bes derfor om at Regjeringen vurderer en endring
av anbuds- og innkjøpsreglement for det offentlige, der informasjonssikkerhet
alltid skal vurderes.
Disse medlemmer er kjent med
at det arbeides med ny og sikrere smartkortteknologi. Dette er et
viktig arbeid som vil ha stor betydning for fremtidig tillit til
elektronisk handel, transaksjoner og informasjonssikkerhet generelt.