Det vises til brev fra Stortingets næringskomite datert
6. februar med spørsmål fra Kristelig
Folkeparti.
Spørsmål og svar følger
forløpende.
1. Regjeringen har satt
opp følgende delmål for statens 100 % eierskap
av Statkraft: "Statkraft skal innenfor EØS-regelverket
arbeide for å møte industriens behov for stabil
og langsiktig kraftforsyning." Hvilke konkrete tiltak mener departementet
at staten henholdsvis kan og vil gjennomføre gjennom et
100 % eierskap for å bidra til at dette
målet oppfylles?
Gjennom føringen om at Statkraft innenfor
EØS-regelverket skal arbeide for å møte
industriens behov for stabil og langsiktig kraftforsyning, er staten
tydelig overfor selskapet med hensyn til et av de mål staten
har med eierskapet i Statkraft. Jeg forventer at selskapet innenfor
EØS-regelverket utviser en høy grad av fleksibilitet
med hensyn til å inngå langsiktige markedsmessige
kontrakter med norsk industri. Det mener jeg vil være til
fordel for både Statkraft og norsk industri på lang
sikt. Jeg legger til grunn at Statkrafts styre følger de
strategiske rammer som er trukket opp i St.meld. nr. 13 (2006-2007).
Dersom Statkraft AS ikke hadde vært 100 % eid
av staten ville styret i Statkraft AS måtte ha lagt vekt
på at andre aksjonærer kunne hatt avvikende synspunkter
på selskapets strategiske retning. Dette kunne ha medført
en endret strategi for selskapet som avvek fra statens mål
med eierskapet.
I den grad det skulle vise seg mulig å gi
industrien nye industrikraftkontrakter på myndighetsbestemte vilkår
uten at dette er i strid med statsstøtteregelverket, vil
dette kunne pålegges Statkraft så lenge selskapet
er eid 100 % av staten. Dette ville bli vanskelig
dersom selskapet ble privatisert på grunn av krav til likebehandling
av aksjonærer.
2. Hvilke av disse tiltakene
vil bli umuliggjort gjennom å bringe inn private minoritetseiere
i selskapet?
Det vises her til svar på spørsmål
nr. 1.
3. Mener departementet
at det på bakgrunn av det oppstilte målet om å møte
industriens behov for stabil og langsiktig kraftforsyning bør
gis nærmere presiseringer for Statkrafts prioriteringer
mellom ekspansjon utenlands og utbygging av innenlandsk kraftproduksjon?
I St.meld. nr. 13 (2006-2007) presiserer vi
at Statkrafts hovedoppgave er å være en effektiv
produsent av kraft i Norge. Vi forutsetter også at Statkraft
skal være ledende i Europa innen miljøvennlig
energi og at selskapet fortsatt kan delta i industriell utvikling
i Norge og Europa. Det vil bidra til å styrke Norge som
energinasjon. Vi har også forutsatt at Statkraft ligger
i front med hensyn til utbygging og oppgradering av miljøvennlig
kraftproduksjon i Norge og være blant de første
som tar i bruk nye miljøvennlige, herunder nye fornybare
energikilder når det er bedriftsøkonomisk lønnsomt.
Statkraft er kjent med dette og departementet mener ikke at det
er behov for ytterligere presiseringer.
4. Departementet gir signal
i Eierskapsmeldingen om at Statkrafts utbytte skal ligge i øvre
kvartil, dvs. mellom 75 og 100 %. Hvilke fordeler
og ulemper mener departementet at en klarere utbyttepolitikk (konkret
måltall eller vesentlig snevrere ramme for årlig utbytte)
ville gi for oppfyllelsen både av de samfunnsmessige og
forretningsmessige mål som departementet har satt opp for
Statkrafts virksomhet?
I eierskapsmeldingen har vi forutsatt at utbyttet
fra Statkraft normalt vil ligge i øvre kvartil. Både
for selskapet og for staten er det hensiktsmessig at utbyttepolitikken
i Statkraft angis som et intervall. Det skyldes for det første
at Statkrafts resultater svinger fra år til år. For
det andre er det med utgangspunkt i konsernets resultat begrensninger
med hensyn til Statkrafts evne til å utbetale utbytte.
Aksjelovens § 8-1 og § 8-5 setter begrensinger
på å betale utbytte og avgi konsernbidrag fra
selskapene i konsernet. I datterselskapene i konsernet med minoritetsaksjonærer
er det heller ikke nødvendigvis mulig for Statkraft å ta
opp ønsket utbytte, og i selskaper Statkraft er minoritetseier
i, er det et års forsinkelse på utbyttene. Disse
forholdene gjør at det er hensiktsmessig å ha
en vis fleksibilitet i utbyttepolitikken i form av et intervall.
5. I høring om
Eierskapsmeldingen 5. februar 2007 hevdet Oslo Børs
at den tidligere omtalte "statsrabatten" på store norske
børsnoterte selskaper med statlig eierandel i all hovedsak
var forsvunnet etter opprettelsen av eierskapsavdelingen i Nærings-
og Handelsdepartementet. Oslo Børs hevdet også at
store utenlandske investorer nå la inn en statsrabatt igjen,
primært som følge av uklare politiske styringssignaler
og uryddig kommunikasjon blant annet ved utpeking av ny styreleder
i Statoil, forsøk på politisk innblanding i Telenors
forretningsmessige disposisjoner og signaler om politisk misnøye
med valg av styreleder i det framtidige fusjonerte selskapet Statoil-Hydro.
Er departementet enig eller uenig med Oslo Børs’ betraktning
om tilstedeværelsen av en slik statsrabatt?
Jeg registrer at børsdirektøren
i forbindelse med høringen på eierskapsmeldingen
har formidlet synspunkter på at enkelte analytikere og
investorer legger inn en statsrabatt på de selskapene staten
er eier.
Det er imidlertid etter min vurdering lite som
tyder på at utenlandske investorer er spesielt bekymret
for å investere i Norge og på Oslo Børs.
Utenlandske investorer økte i 2006 sin andel av aksjene
på Oslo Børs fra 37 % til 39 %.
Det er også i stor grad utenlandske investorer som er med å fastsette
prisene, da de flere dager står for over 70 % av
all handel på Oslo Børs.
Det er metodisk vanskelig å undersøke
om statlig eierskap påvirker aksjeprisen. Det skyldes at
det ikke er mulig å identifisere alle enkeltelementene
som til sammen bestemmer prisingen av en aksje.
6. Oslo Børs hevdet
også at det var en " smitteeffekt " fra en evt. statsrabatt
på de store delstatlige børslokomotivene til mindre,
heleide private foretak. Dette vil i så fall innebære
at egenkapitalkostnaden til mindre, norske private foretak stiger
som følge av hvordan statlig eierskapspolitikk oppleves
i markedet. Hva er departementets vurdering av dette forholdet?
Jeg er av den oppfattning at det ikke er mulig å identifisere
en statsrabatt på selskaper som staten forvalter aksjer
i. Det er dermed heller ikke grunnlag for å generelt hevde
at andre norske selskaper prises lavere som følge av statens
eierskapspolitikk.
7. Dersom de varslede årlige
styringsdokumentene vil inneholde noe som oppfattes av markedet
som endret eierskapspolitikk eller strategi overfor de børsnoterte
selskapene staten er deleier i, vil staten som majoritetseier kunne
bli beskyldt for å institusjonalisere forskjellsbehandling
mellom eiere og eiergrupperinger. Dette vil være i strid
både med aksjeloven og børsforskriften. Hvordan
vil departementet sikre at de årlige styringsdokumentene
ikke åpner for en slik praksis?
Det står ikke noe sted i eierskapsmeldingen
at regjeringen vil etablere årlige styringsbrev. Regjeringen
har heller ingen slike planer.
Derimot vil regjeringen etablere et nytt årlig
dokument som har som formål å skape økt åpenhet
og forutsigbarhet om statens eierskap. Dette nye dokumentet vil beskrive
mål for statens eierskap, generelt og for de enkelte selskap
- slik dette er formulert i dokumenter som Stortinget har sluttet
seg til. Videre vil vi omtale organiseringen av eierskapsforvaltningen
og sentrale lover og prinsipper som statens eierskapsforvaltning
må forholde seg til. Det bli redegjort for sentrale hensyn som
staten legger vekt på i sin eierskapsforvaltning utover
de rent økonomiske krav og forventninger. Dette gjelder
forhold som etikk, mangfold i ledelse og styrer, miljøhensyn,
evne til å håndtere omstillinger godt osv. Staten
har et langsiktig perspektiv på sitt eierskap, og slike
en god ivaretakelse av slike forhold vil styrke selskapenes langsiktige
utviklingsevne. I eierskapsmeldingen har vi behandlet dette grundig,
og det er dette som vil ligge til grunn for omtalen i dokumentet.
Jeg vil understreke at jeg er meget bevisst
at måten staten som eier opptrer på i de børsnoterte
selskapene har stor betydning for den generelle tilliten til Oslo Børs.
Dette er også et tungtveiende hensyn for regjeringens ønske
om økt åpenhet og forutsigbarhet knyttet til eierskapet.
8. Er det noen risiko for
at slike årlige styringsdokumenter inneholder instrukser
eller "signaler" til de enkelte selskap som kan oppfattes som forsøk
på å gripe inn i eller overstyre det ansvar som
tilligger selskapenes styrer og daglige ledelse?
De hensyn staten som aksjonær er opptatt
av knyttet til forhold som avkastning, utbytte, helse, miljø,
sikkerhet, omstillinger, mangfold, etikk, arbeid mot korrupsjon
forsking og utvikling, osv. er ment å understøtte
en langsiktig god utvikling. Som aksjonær forventer jeg
at styrene vurderer disse og tilsvarende forventinger som andre
aksjonærer måtte spille inn. Styret må deretter
balanserer ut de ulike hensynene, og er ansvarlige for de beslutninger
som treffes. Etableringen av et nytt politikkdokument vil ikke endre
styrets ansvar etter allmennaksjeloven, og vil heller ikke ha karakter
av noen bindende instruks.
9. Dersom slike årlige
styringsdokumenter gitt til børsnoterte selskaper med statlige
majoritetsandeler ikke skal inneholde strategiendringer i forhold
til eierskapsmeldingens skisserte målsetninger, og heller
ikke skal gi signaler på områder som styret og
daglig ledelse har ansvar for, hvilken merverdi mener departementet
at et slikt dokument kan gi i forhold til å klargjøre
statens hensikt med eierskap i det enkelte selskap?
Økt åpenhet har i seg selv
en merverdi. I tillegg vil dokumentet gjøre det mulig for
selskapenes styrer å bli kjent med hvilke mål
og forventninger staten som aksjonær har. Den første
utgaven av det nye dokumentet vil bli utgitt i vår, og
her vil både allmennheten, selskapene og kapitalmarkedsaktører
enda enklere enn før kunne sette seg inn i statens eierskapspolitikk.
Dette er et vesentlig bidrag til økt åpenhet.
10. I de selskaper som
har viktige sektorpolitiske målsetninger og hvor staten
er eneeier, vil det allerede i dag foreligge flere styringsdokumenter
som presenteres og gjennomgås på årlig
basis. Hvordan vil departementet sikre at et nytt årlig
styringsdokument faktisk gir merverdi for både selskap
og opinion, og samtidig unngå å skape en ny og
fordyrende byråkratisk prosess?
Publikasjonen om statens eierpolitikk vil være
et felles dokument for statens direkte eierskap og omfatte både
forretningsmessige og sektorpolitiske selskaper. Den nye publikasjonen
vil imidlertid ikke redegjøre nærmere for de sektorpolitiske
hensynene som følger av tildelingsbrevene for selskaper
som har det. Publikasjonen om statens eierpolitikk vil ha en mer
generell utforming og ikke stå i noe motsetningforhold
til de mer spesielle føringer som måtte ligge
i tildelingsbrev.
For noen selskaper lages det særlige
eiermeldinger til stortinget. I disse meldingene vil de tverrgående
problemstillingene som skal drøftes i det nye dokumentet kunne
bli ytterligere drøftet og rettet inn mot det aktuelle
selskapet.
11. Departementet signaliserer
at Argentum skal evalueres. Hvilke konkrete elementer knyttet til
Argentums oppdrag og aktiviteter mener departementet at det er behov
for å evaluere?
I eierskapsmeldingen fremgår det at
regjeringen vil "følge kapitalsituasjonen for Argentum,
herunder foreta en nærmere evaluering, før den
eventuelt kommer tilbake til Stortinget med spørsmål
om ny kapitaltilførsel." En evaluering er et vanlig element
i Nærings- og handelsdepartementets behandling av eventuelle forslag
til økt egenkapital i selskaper som departementet forvalter
aksjer i. En evaluering av Argentum vil måtte omfatte selskapets økonomiske
resultater og virkningene i det norske markedet for ikke-børsnoterte foretak,
sammenholdt med de mål og forutsetninger som ble etablert
ved opprettelsen.
12. Departementet foreslår å opprette
et nytt marint fond som skal foreta lønnsomme investeringer
i bedrifter i oppstartsfasen i denne sektoren. Slike statlige fond begrunnes
gjerne enten med svikt i kapitalmarkedet eller med at en gjennom
slike fond kan tilføre bedrifter i oppstartsfasen en kompetanse
som de ellers ikke ville ha tilgang til. Mener departementet at
disse forutsetningene for å gjennomføre nye tiltak
er særlig til stede når det gjelder marin sektor?
Marin sektor er en sektor med stor grad av forskningsaktivitet
og gründerrelatert virksomhet, og hvor det bl.a. er høy
risiko på grunn av lange utviklingsfaser og høy
andel produksjon basert på biologiske ressurser. Dette
er tradisjonelt virksomhet hvor det er grunn til å tro
at det er svikt i kapitalmarkedet eller behov for å tilføre
kompetanse. For eksempel er utviklingen av havbruk og forskning
på oppdrett av nye arter et område hvor det foregår
betydelig forskning og utvikling. I rapporten "Planmessig igangsetning
av nye arter i oppdrett" trekkes det frem at "... det er store summer
som skal til for å kommersialisere nye arter i oppdrett
og risikoen er relativt høy...". Også i rapporten
"Oppdatert felles plan for satsing på torsk" påpekes
kapitalbehovet i dette arbeidet. En stor del av denne aktiviteten
foregår langs kysten og i områder hvor det tradisjonelt
har vært mindre tilgang på kapital. På denne
bakgrunn utredes det nå hvordan et slik fond skal kunne
innrettes.
13. Alternativet til et
nytt statlig sektorfond kan være å benytte eksisterende
statlige fondsinstrumenter (Argentum) og legge inn marin sektor
som et satsingsområde her. Hva er departementets begrunnelse
for å opprette et nytt og separat fond framfor å bygge
på den organisatoriske infrastruktur som allerede finnes?
Før opprettelse av et fond for marin
sektor vil det være behov for en gjennomgang av de ordningene
som allerede eksisterer, og hvordan et nytt fond eventuelt skal
spille sammen med og komplimentere disse. Hvordan et nytt marint
fond skal organiseres er fremdeles under utredning, og ingen beslutning
er fattet. Tilknytning til eksisterende ordninger vil måtte
vurderes.
14. Regjeringen har varslet
at den vil kjøpe seg opp til 67 % i det
fusjonerte selskapet bestående av Statoil og Hydros olje
og gass virksomhet. Foreligger det noen konkrete planer om hva 67 % eierskap
skal benyttes til, som ikke kan oppnås gjennom den eierandel
som følger av dagens aksjonærstruktur i de to
selskapene?
Staten har i dag 70,9 % eierandel
i Statoil ASA og 43,82 % i Norsk Hydro ASA. Basert
på det bytteforholdet som Statoil og Hydro har foreslått,
vil statens eierandel i det fusjonerte selskapet bli 62,5 %.
Regjeringen har signalisert at den ønsker at statens eierandel i
det fusjonerte selskapet over tid skal økes fra 62,5 % til
67 %. Ved børsnoteringen av Statoil i
2001 ble det åpnet opp for nye eiere i selskapet med inntil
1/3 av selskapets verdi, jf. Innst.S. nr. 198 (2000-2001).
En 67 % statlig eierandel i det fusjonerte selskapet
vil dermed være en naturlig videreføring av denne
politikken.
En eierandel på over 2/3 gir
kontroll med forhold som endringer i selskapskapitalen (kapitalforhøyelser og
fusjoner) og i vedtektene.
Ved en 67 % eierandel vil
staten være uavhengig av øvrige aksjonærer
dersom det skulle bli ønskelig å endre vedtektene.
15. Dersom eierskapet av
det fusjonerte selskapet Statoil-Hydro skal forankres utenfor NHDs
eierskapsavdeling, må det være et minstekrav at
tilsvarende eierskapskompetanse besittes i det alternative ansvarlige eierskapsdepartement.
Vil det være mulig å kunne ha en parallell spisskompetanse
på eierskapsutøvelse i to departementer, og vil
dette i så fall være en kostnadseffektiv løsning
for staten?
Olje- og energidepartementet (OED) vil være
ansvarlig for oppfølgingen av statens eierskap i det fusjonerte selskapet.
OED har hatt ansvaret for statens eierskap i Statoil siden departementet
ble opprettet i 1978. Dermed har departementet tatt stilling til
svært mange viktige eierskapsdisposisjoner i årenes
løp. OED besitter betydelig kompetanse på eierskapsspørsmål
og hadde blant annet ansvaret for børsnoteringen av selskapet
i 2001 og senere salg av aksjer i 2004 og 2005. Det er helt vesentlig
for oppfølgingen av det nye selskapet at eierdepartementet
har meget bred kompetanse innen olje- og gassfaglige spørsmål.
Statoil avsetter i dag statens olje og gass sammen med sin egen.
Skal avsetningsordningen bestå, må statens eierskap
i det fusjonerte selskapet, SDØE og Petoro tilligge ett
og samme departement. Olje- og energidepartementet har ansvaret
for å følge opp SDØE og Petoro og må derfor
også forvalte statens eierskap i det fusjonerte selskapet.
Internt i OED er det organisatorisk skille mellom
ressursforvaltning og eieroppfølging av Statoil ved at disse
oppgavene ivaretas i to ulike avdelinger.
16. Med 67 % eierskap
kan staten i teorien diktere selskapsvedtektene i det nye selskapet
uavhengig av hva andre aksjonærgrupperinger måtte
mene. Vurderer departementet det som aktuelt å benytte
et 67 % eierskap til å fremme forslag
om punkter i vedtektene som kan være i strid med ønskene
til øvrige aksjonærgrupperinger?
Forslag til vedtekter i det fusjonerte selskapet
er i dag ikke kjent. Vedtektene vil være en del av fusjonsplanen som
skal vedtas i selskapenes ekstraordinære generalforsamlinger
i juni 2007. I selskaper der staten er aksjonær sammen
med andre, ønsker staten å opptre med samme rettigheter
og plikter som enhver annen aksjonær. Dette er i tråd
med statens prinsipper for godt eierskap som det er redegjort for
i St.meld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og
langsiktig eierskap og "Norsk anbefaling om eierstyring og
selskapsledelse". Det er selvsagt at likebehandlingsprinsippet i
allmennaksjeloven respekteres.
17. I høringen
om eierskapsmeldingen 5. februar 2007 viste Forum for Miljø og
Utvikling til den såkalte "triple bunnlinjen", dvs. selskapenes
resultat både når det gjelder finansielle overskudd
samt deres etiske og miljømessige resultat. Vurderer departementet
det som aktuelt som majoritetseier å be om en detaljert
rapportering av resultatoppnåelse langs alle disse tre
aksene, for eksempel på nivå med innholdet i det
såkalte "Global Reporting Initiative"?
I eierskapsmeldingen er det lagt til grunn at
større selskaper med internasjonal virksomhet bør
vurdere å benyttet rapporteringsstandarden "Global Reporting Initiative".
Jeg er kjent med at en rekke store selskaper som DnB NOR, Kongsberg
Gruppen, Statoil, Statkraft SAS og Telenor allerede benytter denne
standarden.
Jeg forventer at selskapene i sine årsberetninger
rapporterer på sentrale forhold som har betydning for selskapets
aksjonærer.
18. Vil departementet tilføre
eierskapsavdelingen kompetanse i eierskapsstyring innen miljø og
etikk, ved siden av kompetansen som allerede besittes når
det gjelder eierskapsstyring for å følge opp skisserte
finansielle mål for eierskapet?
Når regjeringen nå har vektlagt
et økt fokus på miljø, forskning og utvikling,
samfunnsansvar mv. vil det være naturlig at Nærings-
og handelsdepartementet vurderer ulike måter å knyttet
til seg nødvendig kompetanse på ut i fra de utfordringer
som skal håndteres.
19. Ønsket om å bevare
hovedkontor i Norge i viktige næringssektorer er en hovedårsak
for å holde på statlig eierskap i de store børsnoterte
selskapene Statoil, Hydro, Telenor, Yara og DnB, og er også en
viktig motivasjon for eierskapet i Statkraft. Andre store industrielle
foretak uten statlig eierskap er Orkla og Aker Kværner.
Vurderer departementet det som mindre viktig å sikre nasjonalt
eierskap i disse selskapene, eller vil oppkjøp være
aktuelt for å sikre en stabil nasjonal forankring av hovedkontorene
også i disse selskapene?
Regjeringen er opptatt av nasjonal forankring
av hovedkontorfunksjoner i viktige selskaper ut i fra ønsket
om å beholde beslutningsmyndighet, forskning og utvikling
og kompetanse i Norge. For staten må håndteringen
av dagens statlige eierskap ta utgangspunkt i og understøtte
dette målet.
I tillegg er det en rekke andre store betydningsfulle selskaper
som det ut i fra et næringspolitisk ståsted er viktig å sikre
nasjonal forankring av. Det betyr likevel ikke nødvendigvis
at staten bør kjøpe seg inn i disse selskapene.
Regjeringen er tilhenger av et blandet eierskap
mellom private og statlig aktører, nasjonale og internasjonale.
Så vel Orkla som Aker Kværner har i dag en nasjonal
tilknytning gjennom et privat eierskap.