Jeg viser til brev av 20. mars 2007
fra arbeids- og sosialkomiteen der komiteen ber om departementets vurdering
av forslag fremmet i Dok. nr. 8:47 (2006-2007) som lyder:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer
i lov om folketrygd, slik at alle over 67 år får utbetalt
full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt."
Et tilsvarende forslag ble fremmet av stortingsrepresentantene
Robert Eriksson, Kenneth Svendsen, Kari Kjønnås
Kjos, Siv Jensen og Harald T. Nesvik i Dok. nr. 8:61 (2005-2006).
Stortinget fattet 7. juni 2006 følgende vedtak
(nr. 387), jf. Innst. S. nr. 178 (2005-2006):
"Dokument nr. 8:61 (2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene
Robert Eriksson, Kenneth Svendsen, Kari Kjønnås
Kjos, Siv Jensen og Harald T. Nesvik om å belønne
dem som ønsker å bidra med sin arbeidskraft etter
fylte 67 år, slik at opptjent pensjon ikke avkortes mot
arbeidsinntekt - vedlegges protokollen."
I forbindelse med ovennevnte sak fra i fjor
ga jeg i brev av 27. april 2006 til arbeids- og sosialkomiteen følgende
redegjørelse for gjeldende regler:
"Folketrygdloven § 19-6 har regler
for alderspensjon mellom 67 og 70 år. Pensjonen ytes uavkortet
dersom pensjonisten i tillegg til pensjonen har en årlig
pensjonsgivende inntekt mindre enn to ganger grunnbeløpet,
dvs. 121 398 kroner med gjeldende grunnbeløp.
Er inntekten høyere enn to ganger grunnbeløpet,
går 40 pst. av overskytende inntekt til fradrag i pensjonen.
Det opptjenes pensjonspoeng av pensjonsgivende inntekt i årene
pensjonisten fyller 67, 68 og 69 år.
Reglene
om avkortning av alderspensjon mellom 67 og 70 år har vært
forbedret flere ganger gjennom årene for å gi
eldre arbeidstakere mer igjen for arbeidsinnsatsen. Formålet
har vært å stimulere denne arbeidsgruppen til å stå lenger
i arbeid. Dagens regler fører til at de aller fleste vil
tjene på å arbeide etter fylte 67 år."
Med dagens grunnbeløp kan man ha pensjonsgivende
inntekt opp til 125 784 kroner før alderspensjonen
avkortes.
Som jeg ga uttrykk for i ovennevnte brev, er
det viktig å fortsette arbeidet med å legge til
rette for at alle skal stå lenger i arbeid enn i dag, samtidig
som pensjonssystemet bør være fleksibelt.
Jeg viser til St.meld. nr. 5 (2006-207) der
Regjeringen har lagt fram forslag til fleksibel alderspensjon i folketrygden.
Det foreslås blant annet at det skal kunne tas ut hel eller
delvis alderspensjon fra fylte 62 år, og at alderspensjon
og arbeidsinntekt skal kunne kombineres uten at pensjonen avkortes.
Det framgår av meldingen at Regjeringen tar sikte på at
mulighetene for fleksibelt uttak av alderspensjon innføres
fra 2010 også for personer som får pensjonen beregnet
etter gjeldende regelverk. Hvordan dette skal gjennomføres,
må utredes nærmere. I opplegget til ny fleksibel
alderspensjon vil pensjonisten "betale" for tidliguttak ved at pensjonen
blir lavere. Det vil alltid lønne seg å arbeide
og tjene opp pensjon i flere år. Etter dagens regelverk
er pensjonen derimot fullt opptjent etter 40 år, slik at videre
arbeid sjelden vil gi noe høyere pensjon.
Hvordan endringer i avkortningsreglene vil påvirke arbeidstilbudet,
er ikke entydig. Enkelte som ellers ville trukket seg helt eller
delvis tilbake fra arbeidsmarkedet, kan ønske å jobbe
noe mer dersom avkortningsreglene blir lempeligere eller faller
bort. På den andre siden blir det da mer lønnsomt å gå fra
full yrkesdeltaking til en kombinasjon av arbeid og trygd. I tillegg
kan en rekke andre faktorer enn avkortingsregler påvirke pensjonistenes
arbeidsatferd. For eksempel vil mange pensjonister i offentlig sektor
være omfattet av supplerende pensjonsordninger med andre
regler enn i folketrygden. Per 31.03.2007 tok 96,1 pst. av alle
67-69-åringer ut full alderspensjon, og rommet for økt
pensjonering i denne aldersgruppen er dermed relativt begrenset.
Det finnes en studie fra Stiftelsen for samfunns-
og næringslivsforskning i Bergen (SNF) som kan tjene som
illustrasjon. Den gjelder virkningene av en endring i avkortningsreglene
for alderspensjonister mellom 67 og 70 år som ble innført
fra 1997. Avkortningsprosenten ble da redusert fra 50 til 40 pst.
av inntekt over grunnbeløpet, og en regel om at summen
av pensjon og arbeidsinntekt ikke skulle overstige tidligere arbeidsinntekt
ble fjernet.
Analysen viste at andelen alderspensjonister
med arbeidsinntekt var relativ stabil før og etter regelendringen.
Det var imidlertid en viss økning i antall alderspensjonister
som hadde arbeidsinntekt over 1G. Men selv etter regelendringen
hadde de fleste alderspensjonister som var i arbeid inntekt godt
under l G (60 pst. hadde inntekt under 1/2 G). SNF beregnet
også sannsynligheten for at alderspensjonister hadde arbeidsinntekt
før og etter regelendringen. Resultatene av denne analysen
viser at endringen i avkortingsreglene trolig resulterte i noe økt
arbeidstilbud blant alderspensjonistene.
I opplegget til ny folketrygd med fleksibelt
uttak av pensjon fra 62 år og alleårsopptjening
er det som nevnt ovenfor lagt til grunn at en fritt skal kunne kombinere arbeid
og pensjon. Dette vil ha positive effekter på arbeidstilbudet.
Effekten vil imidlertid trolig være størst for
yngre arbeidstakere der yrkesdeltakelsen blant dem som kan ta ut
pensjon, er høyere. Om lag halvparten av arbeidstakere
mellom 50 og 66 år oppgir at mindre arbeidsmengde og redusert
arbeidstid har stor betydning for å kunne være
yrkesaktive fram til pensjoneringsalder.
Per 31.03.07 var det 106 400 alderspensjonister
i alderen 67-69 år i Norge. Av disse tok 96,1 pst. ut full alderspensjon,
mens 3,9 pst. (4 094 pensjonister) fikk pensjonen avkortet
på grunn av arbeidsinntekt. Gjennomsnittlig årlig
pensjon etter avkortning var om lag 122 500 kroner. Før
avkortningen var gjennomsnittspensjonen for denne gruppen 196 500
kroner. Merutgiftene ved fjerne avkortningsreglene anslås
på denne bakgrunn til 300 mill. kroner.
Ved en del tidligere beregninger har personer
i aldersgruppen 67-69 år uten pensjonsutbetaling ikke vært
tatt med. Dette gjelder i dag om lag l pst. av aldersgruppen (om
lag 1 050 personer). Det er anslått at disse personene
vil få en pensjon på gjennomsnittlig 189 000
kroner, dvs. i alt anslagsvis 200 mill. kroner på årsbasis
dersom avkortingsreglene fjernes. Merutgiftene for folketrygden
ved å oppheve ordningen med avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt
kan dermed anslås å utgjøre i alt 500
mill. kroner på årsbasis.
Økt pensjon på i alt 500 mill.
kroner vil gi økte skatteinntekter, som kan anslås
til 165 mill. kroner. Isolert sett blir samlede merutgifter for
staten anslagsvis 335 mill. kroner.
Det har i denne omgang ikke vært mulig å anslå på en forsvarlig
måte hvor mye mer pensjonistene vil arbeide som følge
av en slik regel. Hvor mye skatteinntektene vil øke totalt
sett, avhenger videre av i hvilken grad økt arbeidstilbud
fra dem over 67 år vil fortrenge annen arbeidskraft.
Regjeringen arbeider fortløpende med
pensjonsreformen, herunder med å utrede de endringene som
er nødvendig innenfor dagens system. Dette er et omfattende
arbeid, og det et viktig å komme fram til gode og helhetlige
løsninger.
Avkortningsreglene for alderspensjonister i
aldersgruppen 67-69 år må vurderes i forbindelse
med statsbudsjettet. Spørsmålet må imidlertid
utredes nærmere før det tas stilling, og jeg ber
om at Regjeringen ikke pålegges å gjøre
endringer før saken er nærmere utredet og vurdert.