Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna Solberg og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen, er enig med forslagsstillerne i at norsk utvik­lingspolitikk bygger på følgende hovedpilarer: bistand, gjeldslettetiltak og stimulering til økt handel.

Komiteen vil i den forbindelse vise til Budsjett-innst. S. nr. 3 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) Statsbudsjettet 2007, der et flertall

"mener god utvik­lingspolitikk forutsetter en reell opptrapping av bistanden, offensive tiltak for gjeldsettergivelse og internasjonale avtaler for å bedre utvik­lingslandenes handelsvilkår. Det siste forutsetter ikke minst en slutt på USAs og EUs omfattende eksportsubsidier, som ødelegger for næringsutviklingen i mange utviklingsland, kombinert med tollettelser og andre tiltak som kan forbedre spesielt lavinntektslandenes markedsadgang til industrilandene".

Komiteen vil videre understreke at FNs tusenårsmål må være retningsgivende for norsk utviklingspolitikk. Det betinger at land og regioner har fred, velfungerende stater, en åpen økonomi, velferdsstat og et fungerende arbeidsliv. Komiteen mener derfor at norsk utviklingspolitikk også må være en integrert del av vår utenrikspolitikk.

Komiteen vil også legge vekt på å sikre utvik­lingslandene et handlingsrom til å utvikle bærekraftig produksjon av både jordbruksvarer, industrivarer og tjenester, noe som bør kunne ivaretas under WTO-regelverket. Komiteen vil i den forbindelse vise til "aid for trade"-prosjektet. Komiteen mener Regjeringen må styrke arbeidet for å gi utviklingsland bedret markedsadgang for egne varer og tjenester, gjerne i samarbeid med EU.

Komiteen viser til at Norge og EU og enkelte andre industriland har gitt ensidig tollfritak gjennom tollpreferansesystemet GSP - til de minst utviklede land, såkalte MUL-land. I den forbindelse ber forslagsstillerne Regjeringen gå gjennom denne ordningen og vurdere hvordan sammenhengen mellom norsk utvik­lingspolitikk og handelspolitikk kan styrkes på dette området. Komiteen vil slutte seg til dette.

Komiteen mener det er viktig at man nå foretar en gjennomgang av tolltariffer og GSP-ordningen, og at man får vurdert hvordan sammenhengen mellom norsk utviklingspolitikk og handelspolitikk kan styrkes på dette området. I tillegg bør man iverksette tollfritak, herunder også lavere tolltariffer overfor flere utvik­lingsland. Komiteen ser de fremlagte forslagene som viktige skritt i retning av en mer rettferdig og åpen verdenshandel som tar sikte på å inkludere snarere enn å ekskludere de fattige landene fra muligheten til velstandsøkning på basis av økonomisk samhandel.

Komiteen viser til brev fra utenriksministeren til komiteen 7. mars 2007 der det går fram at forutsetningene for å gi slike særfordeler til utviklingsland er gitt i beslutninger i UNCTAD og GATT (WTO) i forbindelse med etablering av GSP, videre at siste endring fra norsk side ble iverksatt 1. juli 2002, da det ble innført toll- og kvotefri markedsadgang for alle varer fra alle de minst utviklede landene. Komiteen vil videre vise til at spesialbehandling av MUL er en del av de pågående forhandlingene i den såkalte Doha-runden og at GSP har fått betydelig oppmerksomhet under forhandlingene i runden, selv om GSP ikke inngår i forhandlingsmandatet gitt av ministerkonferansen i 2001.

Komiteen vil for øvrig vise til at Regjeringen i brevet redegjør for at det er nedsatt en interdepartemental gruppe som går gjennom GSP-ordningen og at Regjeringen også ønsker å se nærmere på hvordan sammenhengen mellom norsk utviklingspolitikk og handelspolitikk kan styrkes.

Komiteen viser videre til brev fra utenriksministeren til komiteen datert 26. mars 2007, der det går fram at gruppen er i avslutningsfasen av sitt arbeid. Rapporten "Utviklingslandenes markedsadgang til Norge, en gjennomgang av den norske GSP-ordningen med forslag til forbedringer", ble oversendt komiteen 23. april 2007. Rapporten har tatt for seg en rekke sider ved GSP-ordningen og har særskilt sett på:

• – Hvilke land som skal være med i GSP-ordningen - og på hvilken måte?

• – Tollpreferansen for industrivarer og for landbruksvarer.

• – Administrative forenklinger.

Komiteen vil vise til at når det gjelder utvidelse av ordningen for toll- og kvotefri markedsadgang til å omfatte flere lavinntektsland enn de definerte MUL-landene, sier rapporten at

"Det anbefales at GSP-ordningen for toll- og kvotefri markedsadgang til det norske markedet for alle varer fra de land som omfattes, som hittil kun har omfattet de 50 minst utviklede land (MUL), utvides til å gjelde alle lavinntektsland iht. til den til enhver tid gjeldende DAC-liste, og som samtidig har en befolkning under 75 millioner innbyggere. Dette vil innebære at denne ordningen (heretter kalt "nulltoll-ordningen") vil omfatte 14 lavinntektsland i tillegg til de 50 MUL som den gjelder for i dag. Foreligger det særlige handels- og utviklingsrelaterte hensyn, må det utvises skjønn i forhold til en rigid anvendelse av DAC-listen når det gjelder hvilke land som skal være omfattet."

Komiteen ser positivt på rapportens konklusjoner. Komiteen vil imidlertid vise til at utenriksministeren i sitt oversendelsesbrev gjør oppmerksom på at rapporten er sendt ut på åpen høring med frist 1. juni 2007, før Regjeringen tar stilling til anbefalingene i rapporten, og fatter vedtak om forbedringer og forenklinger i den norske GSP-ordningen. Komiteen tar dette til etterretning og ser fram til den varslede oppfølgingen, og forventer at dette skjer så raskt som mulig.

Komiteen har merket seg at utenriksministeren i brevet av 7. mars 2007 varsler at forbedrede vilkår for lavinntektsland som ikke er definert som MUL-land, vil bli et sentralt spørsmål i oppfølgingen av arbeidsgruppens rapport. Komiteen mener det vil være et positivt bidrag fra Norges side og avventer Regjeringens framlegg overfor Stortinget. Komiteen er enig i innholdet i representantforslaget, men vil på grunn av den framlagte rapporten avvente Regjeringens behandling og vil derfor vedlegge representantforslagets II protokollen.

Komiteen vil for øvrig vise til at frihandelsavtalen mellom EFTA og SADC ga Botswana og Namibia MUL-status.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det i altfor lang tid har vært et for stort fokus på bistand som verktøy i utvik­lingspolitikken, samtidig med at handelsaspektet har hatt for liten fokus. Det er etter disse medlemmers syn nødvendig at man nå videreutvikler en politikk som i større grad bidrar til å tilrettelegge for en bærekraftig velstandsutvikling i fattige land. En bærekraftig økonomi innebærer at de fattige landene får muligheten til å delta i verdenshandelen i stedet for å bli utestengt fra markedet grunnet proteksjonistiske import­restriksjoner fra de rike landenes side. Disse medlemmer mener den tradisjonelle utviklingspolitikken med den sterke vektleggingen av bistandsoverføringer har ført til at mange fattige land er klientifisert, og at dette har hemmet grunnlaget for økonomisk vekst og velstandsutvikling i disse landene. Det er etter disse medlemmers oppfatning nødvendig at Norge går frem som et eksempel til etterfølgelse i forhold ved å ta et oppgjør med en dobbeltmoralsk politikk hvor man har tatt mål av seg til å bidra til oppbygging av produksjon i fattige land, for deretter å stenge grensene for import av disse landenes produkter.

Disse medlemmer viser til viktigheten av å få gjennomført det som ligger i Doha-runden, og forutsetter at Norge er en aktiv pådriver for dette. Disse medlemmer viser til at målet med Doha-runden er å trekke utviklingslandene sterkere med som deltakere i verdenshandelen, og derigjennom bidra til større økonomisk vekst og bedre velferd også i de fattigste landene. Disse medlemmer viser til redegjørelse presentert for FNs generalforsamling 30. oktober 2006 av Gary Clyde Hufbauer fra Peterson Institute for International Economics, som fremholder at 400 millioner mennesker i Afrika, Asia og Latin-Amerika vil hindres i å løftes ut av fattigdommen, dersom Doha-runden kollapser. Disse medlemmer viser videre til at det i samme redegjørelse fremkom at fullstendig frihandel ville gi en årlig gevinst for den globale økonomien på 2000 milliarder amerikanske dollar.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknad og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) Statsbudsjettet 2007, vedrørende dette temaet.