Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Eirin Faldet, Svein Gjelseth, Irene Johansen, Torstein Rudihagen,
Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, frå Høgre, Øyvind
Halleraker og Trond Helleland, frå Sosialistisk Venstreparti,
Hallgeir H. Langeland, frå Kristeleg Folkeparti, Jan Sahl,
frå Senterpartiet, Jenny Klinge, og frå Venstre, Borghild
Tenden, er nøgd med å kunne gje proposisjonen
om delvis finansiering av prosjekt og tiltak på Haugalandet
i Rogaland og Hordaland (Haugalandspakka) ei rask og effektiv handsaming
i Stortinget.
Fleirtalet vil vise til at prosjekta
og tiltaka i pakka no vil gje området ei lenge etterlengta
utbygging og utbetring av sentrale trafikkutfordringar.
Fleirtalet vil peike på at
saka lenge har vore etterspurd lokalt og regionalt, og at det har
vore lokale initiativ for å få fortgang av utbygging
av tiltak i pakka. Fleirtalet har såleis
merka seg at eitt av prosjekta i pakka, Skåredalskrysset
på E134, er starta opp i 2006 med forskotterte midlar frå Haugesund
kommune.
Fleirtalet er innforstått
med at finansieringa av Haugalandspakka skjer ved bompengar, statlege
midlar og fylkeskommunale midlar, og at pakka er basert på fylkesdelplanen
for areal og transport på Haugalandet.
Fleirtalet registrerer at kostnadene
til innkrevjing av bompengar er høge i dette prosjektet. Fleirtalet føreset
at val av innkrevjingsløysing og bomstasjonsutforming blir
gjort så kostnadseffektiv som mogeleg, slik at drift av
bomstasjonane og innkrevingskostnadene blir så små som
mogeleg.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peike på at tiltak for trafikktryggleik, som t.d. midtdelarar,
gang- og sykkelvegar og kollektivsatsing må ha høg
prioritet i arbeidet med å realisere pakka.
Dette fleirtalet vil peike på at
bomstasjonen ved Skre bør vurderast flytta slik at ikkje
trafikkantane nyttar ein omkøyringsveg med for dårleg
standard mot Nordheim. For dei som bur i det aktuelle området,
bør bomstasjonen tilretteleggast teknisk slik at det ikkje fører
til ekstra belastning lokalt, jf. intensjonen med opphavleg plassering.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er skeptiske til at Stortinget,
slik komiteens flertall legger opp til ovenfor, skal binde opp prosjektorganisasjonens
hensiktsmessige prioriteringer og fremdrift. Disse medlemmer forutsetter
derimot at Haugalandspakka blir realisert slik det er beskrevet
i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik,
har merket seg at Haugalandspakken gjelder utbedringstiltak på E134,
rv 47, fylkesvegnettet samt tiltak også på E39.
Av samlet finansieringsplan på 1,7 mrd. 2007-kroner utgjør
tiltak på fylkesveger 180 mill. kroner.
Disse medlemmer har videre merket
seg at tiltakene er nødvendig for å forbedre vegmessig
infrastruktur på Haugalandet og at 90 pst. gjelder stam/riksvegnettet. Disse
medlemmer viser til at staten som vegholder for riksvegnettet
også har finansieringsansvaret. Disse medlemmer registrerer
at denne saken fremmes for Stortinget som en sak om "delvis" bompengefinansiering.
Fra oppgitt finansieringsplan fremgår det at bompenger
skal finansiere 1,11 mrd. kroner av totalt 1,7 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
bruk av bompengefinansiering også i denne saken gir brukerne
hoveddelen av finansieringen mens staten som er vegholder tar den
minste delen.
Disse medlemmer vil vise til
at av opplysninger gitt av departementet, fremgår det at
bompengebetalerne i tillegg til bompengebidrag også skal
betale 60 mill. kroner til bygging av bomstasjoner og til kjøp
av Autopassbrikker, renter til lånefinansiering av bomstasjonene
og årlige innkrevingskostnader på 18 mill. kroner
i 15 år, dvs. totalt 270 mill. kroner for hele perioden.
Samlet regning for bompengebetalerne blir ca. 1,450 mill. kroner
eller 85 pst. av det totale investeringsbeløpet. Disse
medlemmer viser til at ekstraregningen for bompengebetalerne
for å finansiere 1 110 mill. kroner eller 65 pst.
av statlige/fylkeskommunale vegbygging blir på hele
340 mill. kroner. Totalt blir altså bompengebetalerne belastet
med 1 450 mill. kroner. Disse medlemmer mener
en så kostbar finansiering er uakseptabel og også unødvendig.
Disse medlemmer viser til at
i flere av de ti stortingsproposisjonene om bompengefinansierte
samferdselsprosjekter som er fremmet av denne regjeringen, og som
Stortinget har ferdigbehandlet, er både prinsippene om
nytteprisnipp og etterskuddsinnkreving brutt. Disse medlemmer peker
også spesielt på de store innkrevings- og rentekostnadene
som i mange slike saker pålegges bilistene i tillegg til
netto bompengebidrag til prosjektets finansiering. I de ti bompengefinansierte
samferdselsprosjektene Regjeringen tidligere har fremsendt, er denne
ekstraregningen svært stor; ca. 4 mrd. kroner. Det innebærer
at bilistene totalt betaler mer enn det de samme prosjektene koster å bygge.
Disse medlemmer mener Regjeringen
aktivt undergraver Stortingets egne vedtatte forutsetninger (alle
partier unntatt Fremskrittspartiet) for bruk av bompenger til vegutbygging
i forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal transportplan
2006-2015, jf. Innst. S. nr. 240 (2003-2004 og St.meld. nr. 24 (2003 -2004).
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 240 (2003-2004) der det heter:
"Flertallet er positiv til Regjeringens forslag om å innskjerpe
retningslinjene for nytteprinsippet",
og videre
"Flertallet ser det pedagogiske poenget i at innkrevingen
starter på den nye vegen når den står
ferdig og er enig i at etterskuddsinnskreving skal være
hovedregelen."
Disse medlemmer har merket seg
at departementet mener "sammenhengen mellom nytte og betaling er
tilfredsstillende ut fra tyngdepunktet for investeringene i Haugalandspakken
og de effektene som er ventet for den samlede transportinfrastrukturen". Disse
medlemmer deler ikke denne oppfatningen. Disse medlemmer har
også merket seg at bompengeinnkrevingen skal starte 2007/2008
og at det derfor kan være snakk både forhåndsinnkreving
og etterskuddsinnkreving.
Disse medlemmer viser også til
at "pakken" innenfor en totalramme på 1,7 mrd. kroner inneholder en
rekke prosjekt og tiltak som hver for seg er under grensen på 500
mill. kroner som gjelder krav om ekstern kvalitetssikring. Disse
medlemmer mener det er prinsipielt uheldig at en samling
med en rekke enkelttiltak på denne måten kan "styres"
utenom de krav om kvalitetssikring som andre enkeltprosjekter avkreves.
Disse medlemmer viser også til
at såkalt "lokal enighet" er politisk enighet gjennom flertallsvedtak
i kommunestyrer og fylkesting. Innbyggerne blir ikke spurt direkte
gjennom lokal folkeavstemming, slik disse medlemmer mener
man bør gjøre.
Disse medlemmer viser til at
bompengefinansiering som hovedregel har nedbetalingstid på 15 år
og at vedtak om bompengefinansiering griper inn i daglige rammebetingelser
for innbyggerne som må betale i svært lang tid.
Derfor er det rimelig at innbyggerne i berørte kommuner
selv får uttale seg om bruken av bompenger.
Disse medlemmer har merket seg
at heller ikke i dette prosjektet er det gjennomført folkeavstemming. Disse
medlemmer har videre merket seg at bompengefinansiering
av Haugalandspakken er svært omstridt lokalt og at en folkeaksjon
har samlet inn ca. 30 000 underskrifter mot bompengefinansiering
av prosjektene. Disse medlemmer viser
til vedtak i Haugesund bystyre 28. april 2004 der det bl.a. heter:
"Haugesund bystyre mener at veiutbygging først
og fremst er et statlig ansvar. Bystyret er av den oppfatning at
Stortingets bevilgninger til samferdselssektoren er alt for lave
i forhold til behov og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Dette kommer særlig til uttrykk på Vestlandet.
En stadig større andel av offentlige veibevilgninger styres
mot regioner og prosjekter som allerede har vedtatt innføring
av bompenger. Dette fører til mindre veimidler andre steder
i landet, deriblant Haugalandet. Bystyret konstaterer at det i de
siste årene ikke har vært bevilget nok midler
til å finansiere høyst nødvendige veiprosjekter
i vårt nærområde. Dette er en utvikling
som ikke lengre kan fortsette. Haugesund bystyre ser seg derfor
tvunget til å akseptere bompenger for å få løst
flere veiprosjekter, raskere og bedre under forutsetning av at staten
følger opp sin del av finansieringen."
Bruken av bompengefinansiering har etter disse medlemmers mening,
løpt løpsk under denne regjeringen og er nå uten
styring.
Disse medlemmer mener det er
på høy tid at Stortinget nå får
en evaluering av bruk av bompenger til finansiering av stam- og
riksveger. Disse medlemmer understreker at målet
for Fremskrittspartiet med en slik evaluering, er å samle
støtte for at bompengefinansiering erstattes av full statlig
finansiering. Disse medlemmer peker på at
bygging av infrastruktur er investering og må behandles
som investering i statlige budsjetter.
Disse medlemmer viser også til
at Fremskrittspartiet ønsker opprettet et infrastrukturfond
på 300 mrd. kroner der årlig avkastning skal øremerkes
infrastruktur. I tillegg til ordinære flerårige
samferdselsbudsjett som følger opp vedtatte planer, vil
en slik fondsløsning gi mulighet for et nødvendig
løft innenfor vegbygging i Norge uten bruk av bompengefinansiering. Disse
medlemmer viser til forslag fremsatt i Stortinget 5. oktober
2006:
"Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastrukturfond,
pålydende 300 mrd. kr. Avkastningen øremerkes veiinvesteringer
med 70 %, jernbane- og kollektivtiltak, inkludert bussbasert
kollektivtrafikk 25 % og bredbånd 5 %."
Disse medlemmer peker på at
omfattende bruk av bompengefinansiering også medfører
at nasjonale prioriteringer i vedtatte planer og handlingsprogrammer
brytes. Når fylkeskommuner og kommuner ved hjelp av bruk
av bompengefinansiering kan "kjøpe seg" høyere
plass på vedtatt prioriteringsliste, kan det gå på bekostning
av prioriterte prosjekter i andre fylker og kommuner som ikke lar
seg "presse" til bruk av bompengefinansiering.
Disse medlemmer mener det derfor
også er viktig at en slik evaluering også omfatter
forslag om alternative finansieringsløsninger som kan sikre
forsert utbygging av et transport- og miljøeffektivt hovedvegnett
i Norge uten bruk av bompengefinansiering.
Disse medlemmer har registrert
merknader fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet med påstander om at "FrP i flere kommuner
støtter spleiselag og bompengefinansiering". Dette er ikke
riktig.
Disse medlemmer understreker
Fremskrittspartiets syn om at staten som vegholder skal finansiere utbygging
og vedlikehold av et effektivt, sikkert og miljøvennlig
riksvegnett i Norge. Disse medlemmer har registrert
at denne regjering driver en form for "politisk utpressing" av regioner,
fylker og kommuner med et tydelig budskap om at "uten bom ingen
veg" for deretter å dekke seg bak at slike prosjekter "springer
ut fra lokale initiativ". Etter disse medlemmers oppfatning
betyr lokal aksept på ingen måte initiativ med ønske
om å betale bompenger, men at ulike politiske grupperinger
i ulike situasjoner gir etter for sentralt press om å betale
for statens egen vegbygging i eget område for i det hele
tatt å få veg eller for å rykke oppover
på prioriteringslisten for stam- og riksvegprosjekter.
Disse medlemmer er vel kjent
med at Oslopakke 3 brukes som et eksempel på at
"Fremskrittspartiet i flere kommuner støtter spleiselag
og bompengefinansiering". Feilaktige påstander blir ikke mer
korrekt om de gjentas ofte. I Oslo har et rødgrønt flertall
i Oslo bystyre pålagt Byrådet, der Fremskrittspartiet
deltar, å finansiere Oslopakke 3 med en stor bompengeandel.
I arbeidet med pakken har Fremskrittspartiet oppnådd betydelige
forbedringer både for vegbrukerne og innbyggerne. Disse
medlemmer viser igjen til at Fremskrittspartiet i sitt arbeid
på Stortinget har som mål at bompengefinansiering
av Oslopakke 3 skal avløses med statlig finansiering så raskt som
mulig.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, er også kjent
med at prosjekt, tiltak og bomstasjonar på Karmøy
måtte takast ut av pakka grunna motstand mot innkrevjing
av bompengar i kommunen, og at dette kan ha forseinka heile pakka. Fleirtalet vil
peike på at Karmøy i denne situasjonen kunne stått
utan så vel vegbygging som til dømes auka kollektivsatsing.
Fleirtalet vil vise til at på høyringa
i Stortinget 9. mai 2007 orienterte ordføraren i Karmøy,
Kjell Arvid Svendsen, om at fleirtalet i kommunestyret no gjerne ville
vere med på spleiselaget, slik at det no blir tiltak og
prosjekt i kommunen. Vedtaket av 8. mai 2007 gjentek vedtak frå 27.
mars 2007 om at kommunestyret sluttar seg til Haugalandspakka, samt
gjekk eit skritt vidare og vedtok kor bomstasjonane skal stå. Fleirtalet tek
dette til etterretning og ber Regjeringa om å søke å ta
tilbake den tapte tida, og dermed få Karmøy kommune
inn att i Haugalandspakka så fort som mogleg, og seinast
tidleg på hausten 2007, jf. brev frå Samferdselsdepartementet
v/statsråden datert 9. mai 2007 (vedlagt).
Fleirtalet ber om at bomplasseringane
i Karmøy kommune kan planleggast samtidig med dei andre bomstasjonane
i Haugalandspakka.
Fleirtalet vil vise til at fleirtalet
i Karmøy kommunestyre ved å snu og justere pakka
litt, no sørgjer for at det blir så vel bygging
av vegar, som satsing på trafikktryggleik, kollektivtiltak,
gang og sykkelstiar osv. Fleirtalet vil vise til
at også Framstegspartiet no i fleire kommunar støttar
spleiselag og bompengefinansiering for å få til
bygging, sjølv om partiet på Karmøy heller
vil vente endå fleire år til, ja kanskje tiår,
på å få til løysingar på trafikkutfordringane
i kommunen.
Eit anna fleirtal i komiteen,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at Karmøy kommune er
ein god illustrasjon på kva som skjer når dei
som av prinsipielle grunnar ikkje vil vere med å finansiere
prosjekt med delvis bompengefinansiering. Då vil kanskje
prosjekta ikkje bli bygde på fleire tiår. Dette
trass i at det aldri har vore satsa så mykje på samferdsle
som den rødgrøne regjeringa no gjer.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre henviser til den ovenfor
omtalte satsingen på samferdsel, og viser til at denne
i stor grad er brukerfinansiert med bompenger og er muliggjort på grunn
av lokal betalings- og forskotteringsvilje.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjend med
at Rogaland fylke og kommunane som deltek i Haugalandspakka, har
sterke og velgrunna ønskje om å styre pakka, på same
måte som t.d. pakka på Nord-Jæren. Det
vil seie at det skal vere to arbeidsgrupper; ei politisk og ei administrativ.
Spesielt for Nord-Jærenpakka er at det her ei tid uti prosjektet,
vart oppretta ei tredje gruppe - eit transportplansekretariat med
forhistorie tilbake til TP10-samarbeidet - som del av byforsøket
som Nord-Jærenregionen er med på. Haugalandet
er ikkje med på forsøket, og ei slik gruppe er
derfor ikkje aktuelt her.
Som for Nord-Jærenpakka meiner fleirtalet at
den politiske gruppa bør vere leia av fylkeskommunen, og den
administrative av Statens vegvesen. Med Statens vegvesen sitt distriktskontor
(Haugaland distrikt) plassert på Haugalandet, vil den administrative
gruppa då vere leia frå lokalt hald. Fleirtalet ser
det som tenleg at fylkeskommunen også prioriterer lokal
leiing av den politiske gruppa. Fleirtalet ser det
som tenleg at sekretariatsfunksjonen for gruppene vert lagt til
Statens vegvesen, Haugaland distrikt.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at Rogaland
fylkeskommune og kommunene som står bak Haugalandspakka,
gjerne vil styre og administrere pakka på samme måte
som på Nord-Jæren, men gjennom samarbeidsorganet
for fylkesplanen. Disse medlemmer støtter
et slikt ønske.
Disse medlemmer stiller seg uforstående
til at flertallet vil detaljstyre denne organiseringa og ikke er villig
til å imøtekomme Rogaland fylkeskommune og kommunenes ønsker. Disse
medlemmer mener at det uansett må være
galt og svært uvanlig at Statens vegvesen skal inneha sekretariatsfunksjonen
for en politisk styringsgruppe.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at med statlig finansiering av stam- og riksveger bør
styringen ligge hos statlig vegmyndighet. Dersom de øvrige
partiene gjennom stortingsbehandlingen av pakken velger delvis bompengefinansiering,
mener disse medlemmer at den politiske gruppen bør
være ledet av fylkeskommunen, men med sterk representasjon
fra berørte kommuner og med lokal ledelse. Disse
medlemmer legger til grunn at tiltak som gir bedre vegkapasitet
og vegsikkerhet prioriteres innenfor pakken.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser også til
at det er i gang eit arbeid med å revidere lov- og regelverk
med tanke på å kunne bruke bompengemidlar til
drift av kollektivtransport. Dette kan på noko sikt få positive
konsekvensar for klima og miljø, samt føra til
auka satsing på kollektivtransport i området,
jf. Karmøy kommune sitt vedtak om satsing på ekspressbuss
frå Skudenes til Haugesund av eige budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen på ulike måter har varslet
arbeid med å endre lov- og regelverk slik at bompenger
kan brukes til drift av kollektivtransport. Disse medlemmer vil
gå imot en slik endring. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens bompengebruk er uten styring og at omfanget
av bompengebruken sannsynligvis vil øke ytterligere dersom bompengene
også skal finansiere drift av ulike kollektivtiltak. Bruk
av bompenger fremstår som en usosial mobilitetsbegrensende
ekstraskatt på bilbruk. Virkningen vil bli ytterligere
forsterket gjennom bruk av rushtidsavgift som også er varslet
av Regjeringen, og gjennom at bompenger innbetalt i forbindelse
med person- og godstransport på veg ikke bare brukes til
investering i veg, men også til finansiering av driftsutgifter
for kollektiv persontransport.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget godkjenner gjennomføring
av de omtalte stam- og riksvegprosjekter i Haugalandspakken med statlig
finansiering. Stortinget legger til grunn at dette skjer gjennom
de årlige statsbudsjettene der midlene gjøres
overførbare slik at de enkelte prosjekter kan gjennomføres
uavhengig av budsjetterminer."