I henhold til vedlagte instruks fra Stortinget
gir Ombudsmannsnemnda for Forsvaret med dette melding om Ombudsmannens
og ombudsmannsnemndas virksomhet i 2006. Meldingen er i hovedsak
lagt opp på samme måte som i de foregående år.
Ombudsmann Dagfinn Hjertenes og varamedlem Gunnar
Halvorsen avgikk brått ved døden i 2006. Derfor
måtte det velges ny ombudsmann og nytt varamedlem.
Både Ombudsmannen og de øvrige
nemndmedlemmene har blitt valgt etter forslag fra partigruppene. Stortingets
valgkomité kom til at Ombudsmannen nå bør
velges på bakgrunn av god innsikt i Forsvarets virksomhet
og gode menneskelige egenskaper, uavhengig av partitilhørighet.
Som ny ombudsmann foreslo valgkomiteen rådgiver i
Stortinget Kjell Arne Bratli. Som nytt første varamedlem
ble foreslått Bjørn Robstad, Vennesla.
Etter stortingsvedtak 16. juni 2006
(Innst. S. nr. 240 (2005-2006) fikk ombudsmannsnemnda fra 1. juli 2006
følgende sammensetning:
Medlemmer:
Kjell Arne Bratli, Horten, ombudsmann
Rune Kristiansen, nestleder, Vestby
Marie Brenden, Lillehammer
Aud Gaundal, Steinkjer
Karen Margrethe Mjelde, Sandnes
Andrè Wietfeldt, Stavanger
Ivar Johansen, Oslo.
Varamedlemmer:
Bjørn Robstad, Vennesla
Finn Terje Tønnessen, Eidsvoll
Bjørn Hernæs, Sør-Odal
Anne Helen Rui, Larvik
Åse Wisløff Nilssen, Kongsvinger
Arnfinn Nergård, Os i Østerdalen
Trine Radmann, Oslo.
Avdelingsdirektør Egil H. Nilsen ved
Ombudsmannens kontor var fungerende ombudsmann frem til ombudsmann
Bratlis tiltredelse 1. juli 2006.
Saker for ombudsmannsnemnda forberedes av Ombudsmannen.
Konkrete klagesaker behandles fortløpende ved Ombudsmannens
kontor. Klagesaker fremmes fra enkeltpersoner, tillitsvalgtes organer
og tjenestemannsorganisasjoner. Innholdet og omfanget i sakene varierer
og krever skjønnsmessige og/eller juridiske vurderinger.
Den kontrollvirksomhet Ombudsmannen utfører
på Stortingets vegne er for den enkelte praktisk rettshjelp. Ordningen
er også gratis. Da Stortinget etablerte en ombudsmannsordning
for Forsvaret i 1952, var en av grunnene at den vernepliktige og
militære tjenestemann trengte en mulighet til å få sin
sak vurdert på en uavhengig og objektiv måte.
For at ordningen skal virke etter sin hensikt, må Ombudsmannen
kunne arbeide på en mer enkel og uformell måte
enn det forvaltning og domstoler gjør. Den militære
forvaltnings fullmakter er vide og oppgavene store. Dette er også en medvirkende årsak
til at Stortinget ønsker at en uavhengig og kyndig instans
kan gå den militære forvaltningen nærmere
etter i sømmene.
Forsvarsdepartementet har i 2006 funnet en tilfredsstillende
teknisk løsning for at Ombudsmannen kan gis fullverdig
tilknytning til Forsvarets elektroniske informasjonssystem gjennom
Forsvarsdepartementets eget system. Dette inkluderer også Forsvarets
graderte e-postsystem.
Kontoret fortsatte sin fornyelse av datautstyr
i 2006. Ombudsmannen fikk likeså egen nettside på ettersommeren.
Fornyelsene har gitt økt tilgjengelighet for brukere og
dermed senket terskelen for henvendelser fra soldater og befal.
Kontoret merker dette ved en økning i antall henvendelser,
og et betydelig antall henvendelser finner sin løsning
ved rådgivning eller telefonisk veiledning/kontakt.
Ombudsmannen tok i 2006 initiativ til nærmere
fast kontakt med Forsvarets personellorganisasjoner og Forsvarets
frivillige organisasjoner. Dette har gitt Ombudsmannen en videre
kunnskapsplattform og bedret innsyn av problematikk rundt personell.
Ombudsmann Hjertens’ død førte
til at befaringer/inspeksjoner ble utsatt. Dette gjelder
bl.a. inspeksjon av internasjonale operasjoner, som ble forskjøvet
til 2007.
Ombudsmannsnemnda har i 2006 holdt møter
slik:
15. | mars |
8. | juni |
5. | september |
5. | desember |
6. | desember. |
I tillegg har nemnda i 2006 foretatt følgende
besøk og befaringer:
1. Landskonferansen
for tillitsvalgte i Forsvaret
2. Garnisonen i Porsanger
3. Garnisonen i Sør-Varanger
4. Vardøhus Festning
5. Forsvarets nye administrasjonsbygg.
Det vises til nemndas rapporter fra befaringene
i Dokument nr. 5 (2006-2007), side 37-43.
I rapporten for 2004 ble det under befaringene
påpekt at de økonomiske/regnskapsmessige
prosedyrene i Forsvaret ikke synes å fungere tilfredsstillende. Nemnda
mottok ikke lignende reaksjoner i 2005, mens det i 2006 fremkom
tilsvarende reaksjoner under befaring. Først og fremst
er det imidlertid fremført fra avdelingene klager på at
de økonomiske ressursene ikke dekker oppgavene som skal
løses, og at det altfor lenge har vært drevet
etter prinsipper som betegnes som "bedriftsøkonomi på avveier".
Dette synes særlig å brukes om en åpenbar
og generell misnøye med oppleggene med horisontal samhandling.
Videre har mange avdelinger vakante stillinger
som ikke blir besatt. Det blir også understreket at reduksjonene
i årsverk gjør organisasjonen sårbar
i forhold til vernebestemmelsene Helse-Miljø-Sikkerhet
(HMS).
Et annet synspunkt som blir fremført,
er at det er for stor fokus på "antall hoder" i Forsvaret,
og for liten fokus på arbeidsoppgavene som skal løses.
Her synes det allikevel som om det er en bedret situasjon.
Under tidligere befaringer har det kommet fram
klare ønsker om tidligere vedtak for beordringer til utenlandsoperasjoner
og nye tjenestesteder, med sikte på en bedre familiepolitikk
(barnehageplass, arbeid for ektefelle etc.). Nemnda har vært
opptatt av spørsmål om å forsterke og
bedre Forsvarets familiepolitikk, og konstaterer at det i 2006 har
skjedd viktige forbedringer. Forsvaret har utført en samlivsundersøkelse
blant 1 274 befal og 810 partnere. Disse undersøkelsene
har gitt svar på mange av de viktigste problemstillingene knyttet
til Forsvarets familiepolitikk. Rapporten lister opp en rekke tiltak
som skal gjøre hverdagen lettere både for familier
og militært personell og har munnet ut i et familiedirektiv.
En god profilering av familiepolitikken, etablering og opplæring
av familiekoordinatorer og ikke minst familieforumet er slike viktige
tiltak. Familiepolitikken må ha meget høy prioritet
for Forsvaret. Familieliv, trygghet og forutsigbarhet er viktige kjerneverdier.
Forsvarets familiedirektiv for 2006 slår fast at "hovedprinsippet
for Forsvarets familiepolitikk er at den ansatte skal kunne kombinere
en karriere i Forsvaret med et godt familieliv".
Nemnda har videre registrert at Forsvarets "familieweb"
under mil.no er en aktiv nettside.
Handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse
og Forsvarets pedagogiske grunnsyn ble lansert i 2006. Handlingsplanen
setter etisk refleksjon i det daglige i sentrum. Nye oppgaver, fortsatt
omstilling, kontakt med omverdenen, nye kulturer og ny teknologi
vil bringe den enkelte i stadig nye situasjoner som krever etisk
refleksjon. Dette reflekterer hovedmålet bak initiativet
med handlingsplanen. De fleste deler av forsvarssektoren har etiske
retningslinjer som skal være veiledende for atferd. Etiske
retningslinjer har imidlertid liten verdi om det ikke parallelt
foregår en etisk diskusjon og refleksjon med menneskene
som omfattes av regelverket.
Nemnda sier seg fornøyd med at handlingsplanen omfatter
tiltak som skal sette ytterligere kraft bak arbeidet med holdninger,
etikk og ledelse. Planen tar i stor grad høyde for alle
tiltak og aktiviteter som allerede pågår. Nemnda
vil samtidig peke på at arbeidet med militæretikk
og folkerett er bedret siste året. Verdigrunnlaget må bli
en verdimessig overbygging som angir retning for arbeidet med verdier,
holdninger og etikk.
Mange ting hører med til dette grunnlaget;
blant annet betydningen av mangfold i Forsvaret. Debatten om mangfold
handler også om hva slags kultur, hvilke oppgaver som skal
løses og hva samfunnet forventer av Forsvaret. Ikke minst
mener nemnda at et viktig verdispørsmål er holdninger
til de vernepliktige. Hvordan kan Forsvaret best utnytte den ressurs
og de verdier de representerer?
Ombudsmannen har i 2006 behandlet 78 registrerte klagesaker
mot 106 saker året før. I tillegg er en rekke henvendelser
og flere tvistesaker løst ved uformell kontakt med partene
uten ordinær saksregistrering.
Veiledning og råd fra Ombudsmannens
kontor har i stor grad resultert i løsninger hvor det har
vist seg unødvendig med formell klagebehandling.
Andelen av henvendelser hvor klageren helt eller delvis
er gitt medhold, synes å holde seg på et stabilt nivå,
med ca. 1/4 i 2006.
Nemnda har merket seg at i saker vedrørende
utsettelse med HV-øvelser har det ofte vist seg uklart
hvilket organ som er ordinær klageinstans. Etter HV-distrikters avslag
på søknader om utsettelse, har distriktene orientert
personellet om klageadgang til Generalinspektøren for HV
(GIHV), men etter klage til GIHV er klagerne blitt meddelt at vedtak
truffet av HV-området kan kun påklages til HV-distriktet.
Feilaktige forutsetninger hos både HV-distrikt og HV-mannskap
har resultert i klagernes tvil til saksbehandlingens grundighet
og skapt ulemper av tidsmessig karakter.
Nemnda har for øvrig merket seg at
i gruppen "sosiale saker" som omfatter botillegg og andre former
for sosiale stønader, har trenden med synkende antall klagesaker
fortsatt. I 2006 er det kun registrert 6 klagesaker i denne gruppen,
mot 11 klagesaker i 2005. Det lave antallet antas å ha
sin forklaring i at saksbehandlerne ved avdelingene og Forsvarets
personelltjenester/Velferd, utøver et godt og
betryggende skjønn ved behandlingen av mannskapenes sosiale
saker.
Antallet klager fra befalskorpset har i de senere år ligget
mellom 20 og 30 klager pr. år. I 2006 har Ombudsmannen
behandlet 23 registrerte klager fra befalet, mot 30 saker i 2005.
Nemnda har merket seg at omstillingen og nedbemanningen
i Forsvaret ikke har medført noen økning i antallet
skriftlige klagesaker fra befalet, og det er heller ingen nevneverdig økning
i antallet klager fra det sivile personell i Forsvaret. Det er imidlertid
et gjennomgående trekk i 2006 at Ombudsmannen mottar et økende antall
henvendelser fra befal og befalsorganisasjoner.
På side 9-10 i Dokument nr. 5 (2006-2007)
er Vernepliktsverkets (VPV) statusrapport for 2006 til Ombudsmannen
tatt inn.
28 269 ble klassifisert på sesjon
i 2006. Av disse var 1 276 kvinner. På sesjon
blir det avgjort hvorvidt man er tjenestedyktig eller ikke. Det
er kun de som er tjenestedyktig som blir vernepliktige.
Forsvarets behov (rekvisisjon) var i 2006 på 10 141 mannskaper
til førstegangstjeneste. For å dekke dette behovet
fikk totalt 24 429 vernepliktige mannskaper innkalling
til tjeneste. 12 119 mannskaper møtte frem på innrykket.
Første utdanningsdag hadde Forsvaret 10 025 mannskaper
til militær opplæring. 491 av disse var kvinner.
Forsvarets befalsskoler hadde i 2006 2 595
søkere. 571 ble tatt opp som elever, herav 88 kvinner.
Dette er en økning på 36 kvinner i forhold til
2005.
Vernepliktsverket har ansvaret for lærlingordningen
i Forsvaret. Etter opptak av nye lærlinger høsten
2006, hadde Forsvaret ved utgangen av året totalt 665 lærlinger
under opplæring, herav 96 kvinner.
I løpet av 2006 mottok og behandlet
Vernepliktsverket 720 søknader på 325 stillinger
til internasjonal tjeneste og i løpet av 2006 fikk 1 298
innvilget søknad om sivil verneplikt.
Ved utgangen av året 2006 var det ca.
6 500 kvinner som hadde takket ja til sesjon. Nemnda vil
tro at den nye ordningen med innkalling av kvinner til frivillig sesjon
vil bidra til at kvinneandelen i førstegangstjenesten øker.
Stortinget ba i 2004 Regjeringen opprette et
overordnet klageorgan for vernepliktssaker utenfor Vernepliktsverket.
Klagenemnda i vernepliktssaker har i 2006 bestått
av følgende medlemmer:
Leder: lagdommer Atle Njøsen fra Gulating
lagmannsrett
Medlem: oberstløytnant Bjørn
Breistrand fra Luftforsvaret
Medlem: oberstløytnant Anne Rydning
fra Hæren
Medlem: grenader Sean Lobo.
Varamedlemmer:
kommandørkaptein Iren Isfeldt
oberstløytnant Terje Kristoffersen
grenader Silje Røgenes.
Klagenemnda har i 2006 hatt 1 møte
og mottatt 12 klager. Av disse er 8 klager ikke gitt medhold, 2
klager er gitt medhold, 2 klager er avvist. Lederen av nemnda gis
godtgjørelse etter statens regulativ.
Nemnda har med interesse merket seg resultatene
fra Vernepliktsundersøkelsen 2006.
Undersøkelsen foretas av TMO blant
vernepliktige inne til førstegangstjeneste. Undersøkelsen
viser at soldatene trives stadig bedre. Samtidig avdekker den at soldatene
mener at sikkerheten ikke er god nok.
1 100 soldater inne til førstegangstjeneste
har besvart undersøkelsen som er gjennomført av
Forsvarets mediesenter for TMO. Blant de mest interessante
funnene er:
– 64 prosent
trives ganske godt eller meget godt i Forsvaret. Sammenlignet med
tidligere tilsvarende undersøkelser er det en økning
fra 52 prosent i 2003 og 58 prosent i 2004.
– Antallet som trives dårlig
er redusert fra 22 prosent i 2003 og 16 prosent i 2004 til 10 prosent
i år.
– 61 prosent kunne tenke seg å gjennomføre
førstegangstjenesten hvis den var frivillig.
– 18 prosent er delvis eller helt
uenig i at sikkerheten blir ivaretatt til enhver tid og anledning.
– 95 prosent opplever godt samhold
mellom soldatene. 81 prosent opplever godt samhold mellom soldater
og befal.
– 38 prosent føler de
har en meningsfull tjeneste. 56 prosent er fornøyd med
arbeidsoppgavene.
– 47 prosent føler de
har tillært seg kompetanse som kan hjelpe dem etter tjenesten.
30 prosent svarer nei.
– 47 prosent har et godt inntrykk
av Forsvaret, mens 19 prosent er negative. I 2003 var 25 prosent
positive og 36 prosent negative, i 2004 var 29 prosent positive
og 31 prosent negative.
– 53 prosent mener det bør
være verneplikt i Norge. 39 prosent mener kvinner bør
pålegges verneplikt på lik linje med menn.
Sammenlignet med tidligere undersøkelser
er det nemndas oppfatning at årets undersøkelse
bekrefter en utvikling i positiv retning. Førstegangstjenesten
oppleves som meningsfylt, og den enkeltes trivsel er generelt økende.
Nemnda vil i denne sammenheng også peke
på en undersøkelse utført av Forsvarets
Sanitet (FSAN) som viser at mange kvinner som er ansatt i Forsvaret,
har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet i tjenesten. Med
den økende grad av kvinner på frivillig førstegangsgangstjeneste,
er det viktig at Forsvaret gjør en forsterket innsats i
sitt holdningsskapende arbeid.
En ny praktisering av refselsesordningen er
også iverksatt i 2006. Nå vil stille refs erstatte
plenumsrefs i alle tilfeller unntatt forseelser av alvorlig art
eller gjentagelser. Nemnda sier seg fornøyd med ordningen.
1. januar 2006 ble TMO-reglementet
revidert, som konsekvens av Forsvarets omstilling. Større
fokus på HMS, regional TMO-struktur i forhold til den nye RSF-ordningen
og klarere bestemmelser for de lokale utvalgsmøtene var
av de store forandringene. Landssekretariatet for Tillitsmannsordningen
i Forsvaret, som det het før 1. januar 2006, endret
også navn til Vernepliktsrådet.
Tillitsmannsutvalgene har som tidligere sendt Ombudsmannen
referat fra avholdte møter. Etter de rapporter Ombudsmannen
mottar synes det å være en god dialog mellom de
vernepliktige tillitsvalgte og militære ledere. Det virker
som partene tilstreber å løse aktuelle saker på et
lavest mulig nivå, og denne samarbeidsmåten gir åpenbart
også de beste resultatene for både mannskaper
og avdeling.
I 2005 minnet Ombudsmannen om at møtereferat skulle
ekspederes til ham. I 2006 ser det ut til at referatene i øket
grad tilflyter Ombudsmannen, men det er fortsatt ikke tilfredsstillende.
Dette vil bli innskjerpet overfor berørte parter i 2007.
Ombudsmannen og TMO-apparatet har også i
2006 opplevd at ikke alle tillitsvalgte har fått anledning
til å delta på TMO-kurs. Dette tas opp av Ombudsmannen direkte
med angjeldende avdeling(er), og tillitsvalgte blir invitert til
nytt kurs ved første mulighet.
Landstillitsvalgte i Vernepliktstrådet
(VPR) har vært invitert til et nemndsmøte i 2006
for å orientere om sin virksomhet. Dette er en oppfølging
av tilsvarende møter fra foregående år.
Nemnda har funnet denne kontakten verdifull for nemndas arbeid.
Under møtet ble en rekke saker reist,
og nemnda vil peke på at det er meget viktig at de vernepliktiges helse,
miljø og sikkerhets- (HMS) rettigheter blir ivaretatt på en
god måte gjennom et formalisert arbeid med flere aktører.
Nemnda mener at dette gjøres best gjennom arbeidsmiljøutvalg
hvor soldatene er representert.
TMO opplever et stadig sterkere fokus på HMS
i Forsvaret. Nemnda ser med bekymring på at uforholdsmessig
høy tjenestebelastning medfører en arbeidsmiljø-
og sikkerhetsrisiko. Nemnda har tatt opp spørsmålet
om tjenestebelastning for de vernepliktige under sine befaringer
og vil i 2007 fortsatt rette søkelys mot dette.
Den organisatoriske og fysiske plassering av
TMOs sentrale organ (VPR, tidligere LSEK) har vært tema
i Dokument nr. 5 de siste årene. Den grunnleggende situasjonen
har ikke endret seg i 2006. Vernepliktsrådet (VPR) har
oppheng i Forsvarets personelltjenester (FPT), og ikke i Integrert
Strategisk ledelse (ISL). Den militære og politiske ledelsen
ble samlokalisert i det nye ledelsesbygget på Akershus
festning i november 2006, mens VPR fortsatt er plassert i FPT og
plassert annet sted enn Forsvarets ledelse. Flyttingen av saksbehandlerleddet
for vernepliktsspørsmål fra FPT til PØS har
gitt et mer helhetlig og riktig fokus på verneplikt sentralt
i Forsvaret. Men den fysiske avstand fører til at Vernepliktsrådet
arbeider fjernere fra sentral forsvarsledelse enn før.
Nemnda ber om at denne problemstillingen blir undergitt drøftelse.
En rekke soldater gjennomfører rekruttperiode
i en av styrkeprodusentene, før de overføres til
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og har sin tjeneste i en
fellesinstitusjon. Ansvaret for forvaltning, utdanning og oppfølging
av disse soldatene er uklart. Forholdene rundt mannskapenes utdanning,
oppfølging og forvaltning må avklares og tydeliggjøres
mellom styrkeprodusentene og fellesinstitusjonene.
Forsvaret er den offentlige etat som har flest
lærlinger. Lærlingene har et opplæringsløp
opp mot en yrkesfaglig fagprøve over to år. Det
første året avtjener de også sin førstegangstjeneste.
Det andre året fortsetter de på menige vilkår,
men med halv fagarbeiderlønn. Nemnda ber om at Forsvaret
sørger for likebehandling av lærlingenes bo- og
messeforhold i andre tjenesteår.
Det synes som om det er lagt opp til økt
bruk av lærlinger i stedet for vernepliktige assistenter
i støttefunksjoner. Nemnda vil i den sammenheng peke på at
lærlingene er under utdanning, og dermed ikke kan betraktes
som ren arbeidskraft. Nemnda ber Forsvaret påse at lærlingenes
arbeidsbyrde ikke er av en slik art at den går utover den
utdanningen og oppfølgingen lærlingene har krav
på.
VPR har reist spørsmål om
ordningen med Vernepliktig akademisk befal (VAB) overfor nemnda.
VAB er et samlebegrep på leger, farmasøyter, psykologer, tannleger
og prester som avtjener deler av førstegangstjenesten med
grad som utskrevet befal. Denne gruppen beskikkes til befal etter
gjennomført offiserskurs, og mottar deretter lønn
etter grad og stilling.
Forsvaret har arbeidet med nye retningslinjer
for vernepliktig akademisk befal. Dette arbeidet ble ferdig i desember
2006 og samlet et tidligere spredt regelverk i ett skriv. Første
utgave av bestemmelsene ble sendt ut i avdelingene i desember 2006.
Ombudsmannen har mottatt noen henvendelser om praktisering av ordningen,
og vil følge opp dette. Nemnda vil i denne sammenheng uttale
at det er Forsvarets behov som må være styrende
for ordningen med Vernepliktig akademisk befal, og ikke nødvendigvis
være formulert som en generell adgang for enhver med akademisk
bakgrunn.
TMO har tatt opp saksbehandlerkapasiteten for
vernepliktssaker i Forsvarsstaben (FST). Forsvarets sentrale saksbehandlerledd
for vernepliktssaker ble fra 1. januar 2006 flyttet til
FST og VPR mener at det er en utfordring at FST har lav kapasitet
til å behandle vernepliktssaker. Det er én person
i FST som arbeider med generelle spørsmål om det
som angår de ca. 10 000 vernepliktige som hvert år
gjennomfører førstegangstjeneste. Dette fører
til at saker som angår verneplikt krever meget lang behandlingstid,
og er på den måten også begrensende for
hvor mange saker VPR føler det kan sende til behandling.
Nemnda regner med at FST om nødvendig øker
saksbehandlerkapasiteten for verneplikt og tilpasses den mengden
saker som må behandles.
Nemnda har merket seg at det er utviklet et
nytt tjenestebevis for avtjent førstegangstjeneste. Et
tjenestebevis må utstedes på kvalifisert grunnlag.
Derfor er god informasjon om tjenestebeviset og gjennomføring av
medarbeidersamtaler viktig. Ombudsmannen har hatt henvendelser fra
tillitsvalgte om at praksis er varierende og at det ikke alltid
er gjennomført medarbeidersamtaler. Nemnda vil understreke
at et vesentlig grunnlag for at det nye tjenestebeviset skal få ønsket effekt
for den vernepliktige, er at det skapes forståelse for
at medarbeidersamtalene er blant Forsvarets viktigste formaliserte
midler.
Regjeringen la høsten 2006 fram en
stortingsmelding som foreslår detaljene i pensjonsopptjening.
VPR har overfor nemnda uttrykt bekymring for elementer i ordningen.
For det første foreslås det at nivået
på opptjeningen skal være 2,5G. Det tilsvarer
en halv gjennomsnittsårslønn, og kompenserer for
halvparten av et tapt år i arbeid. VPR mener det er mer
rettferdig at nivået i det minste tilsvarer ulønnet
omsorgsarbeid: 4,5G.
Forslaget har også et kjønnsaspekt,
i og med at verneplikten kun er pålagt menn. For eksempel
foreslår man at hjemmeværende under graviditet
skal tjene opp nesten dobbelt så mye som en soldat i førstegangstjeneste.
Dette kan oppfattes som en lite attraktiv pensjonsordning, og kan
medføre at færre kvinner velger Forsvaret.
I ordningen foreslås det at man må ha
gjennomført minst ni måneders tjeneste før
man tjener opp noe som helst. Dette utelukker soldater i Heimevernet
og det vil utelukke dem som dimitterer underveis i tjenesten.
Det er forutsatt at alle vernepliktige innen
sommeren 2007 skal få tilbud om å ta 20 studiepoeng
i løpet av førstegangstjenesten. Forsvarets skolesenter
(FSS) arbeider med å kvalitetssikre og klargjøre
utdanningen. Nemnda har ved flere anledninger tatt opp dette spørsmålet
og anmoder om at Forsvaret i enda større grad enn tidligere
må prioritere arbeidet med studiepoeng.
Dimisjonsgodtgjørelsen følger
en opptrappingsplan som innebærer at godtgjørelsen
skal være minst kr 25 000 innen utgangen
av 2008. Personell som førtidsdimitterer med godkjent
førstegangstjeneste tilstås iht. Fredsregulativet
maksimumssatsen for dimisjonsgodtgjørelse. De siste årene
har det vært varierende praksis for hvilken maksimumssats
som utbetales. Forsvarsdepartementet har inntatt ulike standpunkt,
men mente for årsskiftet 2006/2007 at det er maksimumssatsen
på førtidsdimisjonsdatoen som gjelder. Her er det
springende punkt om det skal være maksimumssatsen på den
ordinære dimisjonsdatoen som gjelder, eller den ekstraordinære
(tidligere) - når det er Forsvaret som dimitterer soldatene
tidligere på eget initiativ for å spare penger.
Nemnda er av den oppfatning at det må være
fastsatt (ordinær) dimisjonsdato som må legges
til grunn.
Sesjonen er en av de viktigste ordningene som
kan forbedres for å sikre en god praktisering av førstegangstjenesten
opp mot Forsvaret og den enkeltes behov. Dette krever en god seleksjonsprosess,
og erfaringer viser at sesjonsordningen bør forbedres. Nemnda
synes at en andel på 30 prosent av de som møter
til innrykk, dimitterer underveis i tjenesten, er for høyt.
Målet må være å minske frafallet.
Når kvinner nå inviteres til
sesjon, vil det forhåpentligvis medføre at denne
gruppen møter i større skala på sesjon.
For å klare å rekruttere til Forsvaret blir det
dermed svært viktig at sesjonsprosessen oppleves som meningsfull,
profesjonell og ryddig. Nemnda er ikke overbevist om at Vernepliktsverket
har tilstrekkelige ressurser for å oppnå dette.
En felles interaktiv forvaltnings-, rekrutterings- og informasjonsportal
på Internett vil være et positivt tilskudd til
seleksjonsprosessen.
Nemnda har merket seg at omtrent halvparten
av de som faller fra i løpet av tjenesten, blir dimittert
allerede før første utdanningsdag og blir sendt
hjem med én gang fordi de for eksempel ikke tilfredstiller
helsekravene. Den andre halvparten av frafallet skjer mellom første
utdanningsdag og ordinær dimisjon. I enkelte tilfeller
synes det som det rekvireres for mange soldater for å kunne
bedrive egenseleksjon i løpet av året. Nemnda
er bekymret for at dette kan oppfattes som en bruk-og-kast-mentalitet.
En bedre sesjonsordning vil være et instrument for å forhindre
dette.
Velferdstjenesten er nærmere beskrevet
på side 14-16 i Dokument nr. 5 (2006-2007).
Velferdstjenesten har som mål å skape
trivsel og sosial trygghet for Forsvarets personell. Velferdstjenesten
har gjennom sine aktiviteter bidratt i stor utstrekning hva gjelder å skape
en meningsfull fritid for de vernepliktige mannskapene. Ombudsmannsnemnda
vil understreke viktigheten av sivilt/militært kultursamarbeid
i Forsvaret og peker også på hvilken viktig rolle
bibliotektjenesten fortsatt spiller som integrert del av det organiserte
velferdstilbudet til soldater og annet personell ved avdelingene.
Nemnda har merket seg at det i 2006 ble nedsatt en arbeidsgruppe
som skulle vurdere velferdsbibliotektjenestens fremtidige organisasjon.
Konklusjonen ble at bibliotektjenesten ved avdelingene ble verdsatt
som et godt og kvalitetssikret tilbud, men at det kontinuerlig må tilpasses
kundens ønsker og behov for nye medier, så som
filmer, musikk, lydbøker, Internett ved siden av det tradisjonelle
bokutlånet, og det må satses aktivt på markedsføring.
Ombudsmannen har fulgt med i det arbeid som
har preget 2006 vedrørende sosialt arbeid i Forsvaret,
bl.a. hovedrevisjonen av Tjenestereglement for Forsvaret, som skal
gjøre regelverket enklere i form og struktur. Tjenestereglementet
har også som mål å være et regelverk
som tar innover seg den utviklingen det er i sosialfaglige retninger
som naturlig kommer som følge av teknologisk utvikling.
For midler avsatt til velferdstjenesten ble
det i 2006 gjort endringer i forbindelse med "minimumssatsene". Hensikten
med disse satsene var at det skulle være et mest mulig
likeverdig velferdstilbud uavhengig av tjenestested, tjenestemønster
og geografisk beliggenhet.
Etter at denne ordningen hadde fungert over
noen år, viste det seg at enheter med få soldater
kom uheldig ut. Tildelingen av minimumssatser baserer seg fortsatt
på antall tjenestegjørende dager, og grunnlaget
for disse er basert på de soldathjemler som avdelingene
har godkjent i OPL/F. Endringene av minimumssatsene vil innebære
at velferdstilbudene for vernepliktige mannskaper forbedres.
Nemnda er av den oppfatning at Velferdstjenesten må ha
fokus på å bedre utdanning og kompetanse for personell
som tjenestegjør innenfor velferdstjenesten. Dette er helt
nødvendig både for å rekruttere og beholde
personell til fagfeltet, men også for at personellet skal
følge med i takt med den generelle samfunnsutviklingen.
Nemnda ser det som ønskelig at velferdstilbudene
for personell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner skal
være best mulig. Dette er en krevende tjeneste som gir
særlige behov for avkopling og en meningsfylt fritid. Nemnda
vil se nærmere på denne delen av arbeidet for
velferdstjenesten under sine utenlandsinspeksjoner i 2007.
Pr. 1. januar 2006 var Voksenopplæringen
i Forsvaret (VO) på plass i ny organisasjon, som en del
av Forsvarets kurssenter under Forsvarets skolesenter. Da omstillingen
og innplasseringen skjedde i rekordfart høsten 2005, var
det kun på papiret at VO var på plass. Realiseringen
av omstillingen har vært en viktig og stor utfordring
i hele 2006, og dette arbeidet vil fortsette fremover. VO-personellet
har gjort en imponerende innsats, da man hele tiden har levert sine
tjenester, både i kvantitet og kvalitet, parallelt med
at omstillingen helt klart har vært og fremdeles er en
ekstra belastning i hverdagen.
Konklusjonen så langt er at VO etter
mange år preget av stor usikkerhet om fremtiden, oppnådde
sitt mål for tilhørighet ved å bli en
del av Forsvarets skolesenter (FSS), under Forsvarets kurssenter
(FKS). VO har således fått en solid og riktig
forankring for å kunne bidra best mulig til sivil utdanning
og kompetanseheving for hele Forsvaret.
Nye VO pr. 1. januar 2006 er stort
sett identisk med den innstilling som ble levert av et FD-utvalg
høsten 2004. De politiske/departementale føringer
oppfattes fremdeles som grunnlaget for VOs eksistens. Dette gjelder
først og fremst at vernepliktige mannskaper inne til førstegangstjeneste
fortsatt er VOs hovedmålgruppe (lærlinger er inkludert
i denne gruppen i både sitt første og andre år),
og at denne gruppen får tildelt øremerkede midler
etter føringer i Forsvarsbudsjettet. Videre at VOs formålsparagraf
er gitt av Forsvarsdepartementet og gir VO en mulighet til, og et
ansvar for, å betjene alle grupper av personell i Forsvaret
i en prioritert rekkefølge.
VOs nye formålsparagraf er meget omfattende
og har et høyt ambisjonsnivå:
"Voksenopplæringen, som en del av Forsvarets
skolesenter, skal være en brobygger mellom tiden før, under
og etter tjenesten i Forsvaret.
Voksenopplæringen
skal gi tilbud om økt sivil kompetanse og innsikt i den
enkeltes muligheter for videre utdanning og fremtidig arbeidsliv.
Voksenopplæringen
skal primært ivareta opplæringstilbud til vernepliktige
mannskaper som avtjener førstegangstjeneste med særlig
prioritet til mannskaper med svak utdanningsbakgrunn.
Voksenopplæringen
skal for øvrig gi tilbud til vervede, lærlinger,
kontrakts- og avdelingsbefal om nødvendig ved tilføring
av midler utover den øremerkede bevilgningen.
Befal
og sivile i Forsvaret og deres familier kan også gis voksenopplæring
når det er ledige elevplasser og eventuelle merutgifter
dekkes av den enkelte elev."�
I forbindelse med omorganiseringen av Forsvarsstaben
pr. 1. januar 2006 ble det sentrale HMS-fagmiljøet delt
i to organisasjoner; Forsvarsstaben/Personell, Økonomi
og Styringsstab/Personellavdelingen/Helse, Miljø og
Sikkerhet (FST/PØS/P/HMS) og
Forsvarets personelltjenester/Helse, Miljø og
Sikkerhet (FPT/HMS). 2006 må derfor ses som et
"prøveår" mht. ny organisering.
Forsvarets hovedverneombud (FHVO) ble etablert
i 2001. I tillegg er det ansatt midlertidig assisterende FHVO på heltid.
FVHP er et rådgivende organ for Forsvarets ledelse i HMS-saker.
FVHP skal samordne og oppdatere kompetanse, ressurser og tilgjengelighet
på en best mulig måte. HMS-Prosess leder rådet,
gjennomfører vedtak og følger opp aktivitet.
Forsvarets narkotikagrupper rapporterer om at
tidligere års seleksjon utført før innrykk
til førstegangstjeneste har vært tilfredsstillende.
Erfaringer i 2006 gir indikasjoner om at denne kontrollen er blitt
redusert, men det synes å være en tendens til
at den generelle viljen og evnen til å bekjempe narkotika
og doping ute i avdelingene er bedret.
Forsvarets narkotikagrupper etterforsket i 2006
467 overtredelser av narkotika- og dopinglovgivningen. Dette var
en nedgang på 233 overtredelser fra 2005. Årsakene
til nedgangen har sammenheng med at narkotikagruppene i 2006 justerte
prinsippene for føring av justissaker til den standard
som politiet ellers har begynt å følge. Videre
kalles en mindre andel av hvert årskull inn til førstegangstjeneste.
Dette medfører at kvaliteten på personellet som
kalles inn, er bedret. I tillegg er tap av tjenestehund og vakante
stillinger medvirkende årsaker til nedgangen.
Når det gjelder doping, er det en liten økning
i etterforskede saker og beslag. Høsten 2005 meldte Forsvarets
narkotikagrupper om bekymring ift. grenselandet kosttilskudd og
doping. Dette medførte at dopingproblematikken ble diskutert
i både Forsvarets rusmiddelutvalg og Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg.
Resultatet ble iverksetting av flere tiltak av forebyggende karakter.
Så langt nemnda kan se er det selvmordsforebyggende
arbeidet godt fulgt opp etter intensjonene for 2006. Selvmordsforebyggende
arbeid var en av hovedsatsingsområdene innen HMS i Forsvaret
i 2006. Det er fastsatt en intensjon om å opprettholde
dette fokus.
Organisatorisk ble ansvaret for Råd
for selvmordsforebyggende arbeid i Forsvaret (RSAF) etter omstillingen
i Forsvarsstaben overført til Forsvarets personelltjenester
(FPT) 1. januar 2006. Utdanning har vært en prioritet
de siste 2 årene. God utvikling og positive tilbakemeldinger
gjør at Forsvaret fortsatt vil prioritere dette arbeidet.
Grønn linje i Forsvarets organisasjon
har fortsatt positiv virkning, og Norges økende deltakelse
i internasjonale operasjoner underbygger behovet for å ha
et slikt tilbud. I arbeidet mot selvmord inngår også undervisningsprogrammet
"Et rop om hjelp" med en tidsramme på to undervisningstimer
og som skal gjennomføres for alle rekrutter 4-6 uker etter
innrykk. "Et rop om hjelp" ble implementert fra 2002 og det er feltprestene
som hittil har hatt ansvaret for undervisningen. Metoden som brukes
bygger på bevisstgjøring av egne holdninger, kunnskap
og verdisyn (trosverdiprogrammet). Ca. 50 prosent av rekruttene
gjennomførte undervisningen i 2006, disse var i hovedsak
tilknyttet Hæren. Tilbakemelding etter gjennomført
undervisning har stort sett vært svært positive.
En videofilm tilknyttet "Et rop om hjelp" ble oppdatert i 2006.
Ombudsmannen har gjennomgått undervisningsprogrammet og
har gitt uttrykk for at undervisningsprogrammet bør gjennomgåes
med tanke på mulig revisjon.
Forsvarssjefen har ansvar for ivaretakelse av
HMS i Forsvarets militære organisasjon. Ansvaret utøves
via HMS-systemer, herunder styringsdialogen. FST/PØS/P/HMS
utøver HMS-oppgaver på FSJ-nivå. HMS-arbeidet
forankres i Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg (FHAMU),
Forsvarets sentrale hovedverneombud (FHVO) og lokalt verneapparat
mv.
Arbeidet i lokale arbeidsmiljøutvalg
rapporteres til FST/FHAMU gjennom lokale møtereferat.
Det utarbeides årsrapporter som oppbevares ved den enkelte enhet.
Et generelt inntrykk er at AMU-ene i dag behandler de
saker som loven gir pålegg om, og at utvalgene har fått
en mye mer betydelig rolle i omstillingsarbeidet. Det er gjennomført
en rekke ekstraordinære AMU-møter som følge
av dette. Kompetansen blant AMU-medlemmene er økende, men
det er fortsatt behov for ytterligere kompetanseheving innen HMS-feltet.
Nemnda har merket seg at Forsvaret skrev under avtale
om inkluderende arbeidsliv (IA) med NAV i mars 2006. Det er i dag
etablert IA-kontakter i alle DIF-er og BRA-er. Dette har skapt en
plattform for utveksling av informasjon og ideer i organisasjonen. IA-kontaktene
er engasjerte HMS-arbeidere som ofte kan bistå hverandre
når det dukker opp vanskelige spørsmål.
Det er etablert en egen IA-prosjektorganisasjon som involverer alle
sentrale parter i FMO
Nemnda ser positivt på hvordan arbeidet
for kvalitetssikring av omstillingsprosesser mht. ivaretakelse av arbeidsmiljø og
personell i Forsvarets militære organisasjon (FMO) skjer.
Dette har sin bakgrunn i et arbeid som ble gjennomført
i 2005, og som har munnet ut i bestemmelser med systematisk beskrivelse
av sentrale HMS-krav som stilles i forbindelse med omstilling i henhold
til Arbeidsmiljøloven (AML) og Hovedavtalen/ tilpasningsavtalen
(HA/TA). Dokumentet ble til gjennom et samarbeid mellom
personell med HMS-kompetanse, representant fra arbeidstakerorganisasjonene
og Forsvarets hovedverneombud. Nemnda ser med særlig interesse
på HMS-tiltak blant vernepliktige.
Ombudsmannen har fått oversendt Generaladvokatens årsrapport
for refselseskontrollen 2006. Ombudsmannsnemnda vil, etter å ha
gjennomgått rapporten, uttrykke sterk bekymring for den
mangelfulle rapportering fra militære avdelinger og be
Forsvaret iverksette øyeblikkelige tiltak for å bedre
dette.
På grunn av mangelfull innrapportering
av ilagte refselser fra avdelingene ble det ikke utarbeidet noen årsrapport
for 2004. Nærværende rapport dekker både 2004
og 2005, og prosentvise forholdstall er angitt for begge årene
under ett hvis ikke annet er angitt. Totalt antall refselser registrert
hos Generaladvokaten er 218 for 2004, og 482 for 2005. De registrerte
refselsene refererer seg i hovedsak til Heimevernet, Luftforsvaret, Sjøforsvaret,
FLO og FOHK (inkludert utenlandsavdelinger). Når det gjelder
Hæren, er det kun et fåtall av avdelingene under
"Hærens styrker" som det er mottatt refselseskontroll fra
for 2004, ev. opplysning om at refselser ikke er ilagt.
Generaladvokaten tør ikke ha noen sikker
oppfatning av hvor mange refselser som er ilagt til sammen i Forsvaret
for 2004, men har notert seg at krigsadvokatene som første
juridiske kontrollinstans mottok 416 refselser til kontroll for
2004, slik at det reelle antall ilagte refselser må være
minst 416.
Når det gjelder 2005, er det registrerte
antall på 482 også med sikkerhet feilaktig, da
antall refselser til kontroll hos krigsadvokatene var 628 for samme år.
Det er også påfallende at det for samtlige avdelinger
under "Hærens styrker" med unntak av HMKG er rapportert null
refselser. Dette kan ikke medføre riktighet, da generaladvokaten
gjennom klagesaksbehandling er kjent med at det ved en av de aktuelle
avdelinger ble ilagt tre refselser i oktober 2005. Til tross for
disse usikkerhetsfaktorene synes det å være på det
rene at antallet ilagte refselser i Forsvaret hadde en markant nedgang
i perioden 2002-2003, fra et nivå på ca. 2 000 til
i området 700 årlig.
I og med at antallet ilagte refselser er så vidt
usikkert for 2004, er det ikke gjort noen beregning av refselseshyppighet
i forhold til antall soldatårsverk. For 2005 er tallmaterialet
ikke like mangelfullt, og det er beregnet en refselseshyppighet
pr. soldatårsverk på 0,07. Dette er omtrent halvparten
av typisk refselseshyppighet i perioden 1994-2002.
Det er også grunn til å peke
på at det har vært et fall i klageprosenten som
er så pass markert at det gir en viss grunn til bekymring
om hvorvidt de refsede blir gjort kjent med klageadgangen, og om
de militære sjefer er kjent med at det i alle klagesaker
skal innhentes uttalelse fra krigsadvokat.
Når det gjelder typer overtredelser,
er ulovlig fravær og brudd på rusmiddelbestemmelser
fremdeles de vanligste, med henholdsvis ca. 22 prosent og ca. 23
prosent av refselsene. For øvrig kan det være
grunn til å nevne at andelen av refselser på våpenforseelser,
som ligger på 11,7 prosent, er omtrent fordoblet siden
2002 og 2003.
Bot holder stand som det mest brukte refselsesmiddel.
I 2003 utgjorde denne type reaksjoner 87 prosent, og holdt seg også på dette
nivå i 2004 og 2005, med på 86,6 prosent når
begge år ses under ett. Bruken av arrest viser imidlertid
en klart nedgående tendens. I 2003 ble arrest benyttet
som reaksjonsmiddel i 2,4 prosent av refselsene, mens andelen for
2004 og 2005 kun er 1,3 prosent. Dette utgjør en betydelig
nedgang fra 2002, hvor andelen lå på 5,4 prosent.
Andelen refselser med frihetsinnskrenkninger er kun på 0,7
prosent for 2004-2005. I 2003 var dette refselsesmidlet brukt i
7,5 prosent av sakene.
Generaladvokatens statistikk har betydelige
mangler, da det mangler opplysninger fra enkelte avdelinger. Det
er likevel å håpe at de tall som er tatt med gir
et noenlunde representativt bilde av fordelingen hva angår
valg av refselsesmiddel og type forseelse.
Det samlede antall refselser har vist en klar
nedgang i de siste årene, særlig fra 2002 til
2003. Selv om tallene for 2002 også var noe ufullstendige,
er rapporteringen fra avdelingene vesentlig mer mangelfull for 2003.
Det er følgelig rimelig å anta at reduksjonen
i ilagte refselser ikke er så stor som tallene skulle tilsi. Hvor
stor reduksjon det reelt har vært, er det ikke mulig å si
noe sikkert om, men det har blitt antatt at antallet refselser i
2003 var på ca. 850, 416 i 2004 og 628 i 2005.
I 2006 har Ombudsmannen behandlet 78 registrerte saker.
I tillegg til de formelt registrerte klagesakene er det behandlet
en rekke henvendelser hvor Ombudsmannens kontor har gitt råd
og veiledning, og bidradd til å løse saker ved
uformell kontakt med partene. Til illustrasjon av ofte forekommende
sakstema er nedenfor omtalte enkelte klagesaker. Andelen av henvendelser
hvor klageren helt eller delvis er gitt medhold, synes å holde
seg på et stabilt nivå, med ca. 1/4 i
2006. Klagesakene behandles av Ombudsmannens avdelingsdirektør
(advokat). Saksfordelingen ser slik ut:
FD og fellesstaber | 24 prosent | (22 prosent) |
Hæren | 28 prosent | (39 prosent) |
Sjøforsvaret | 21 prosent | (19 prosent) |
Luftforsvaret | 14 prosent | (11 prosent) |
Heimevernet | 13 prosent | (9 prosent) |
Tallene for 2005 i parentes.
En nærmere redegjørelse for
de ulike klagesakene fra menige mannskaper, befal og sivilt personell
er gitt i Dokument nr. 5 (2006-2007), side 22-37 og rapport fra befaringer
og informasjonsbesøk er gitt på side 37-43 i samme
dokument.
Ombudsmannsnemnda er opptatt av at TMO-apparatet
får god oppfølging og at TMO- og HMS-kursene fortsatt
prioriteres. Et godt fungerende TMO-apparat bidrar til å styrke
trivsel og samhold i Forsvaret.
Et faglig sterkt TMO-apparat bidrar også til
at stadig flere tvistesaker finner sin løsning gjennom
uformell og formell kontakt mellom partene.
I nemndas rapport for 2005 ble det anmodet om
at Vernepliktsrådet blir vurdert for nærmere lokalisering til
forsvarsledelsen. Etter nemndas mening vil dette kunne gi ytterligere
styrking av kontakt og samarbeid. Nemnda vil anse det som ønskelig
at dette vurderes videre.
Nemnda er opptatt av at velferdstilbudene og
voksenopplæringstilbudene sikres. Nemnda er glad for den høye
standarden Forsvaret har utviklet på sosialsiden. Nemnda
merker seg at antallet ledige etter dimisjon er synkende, noe som
antagelig skyldes den gode situasjonen på arbeidsmarkedet.
Dette fluktuerer, og gode VO-tilbud vil på sikt være
nødvendig for å holde en slik positiv utvikling.
Nemnda mener fortsatt at en god legedekning
og et godt helsetilbud er sentralt for mannskapenes trivsel og helse.
Dette vil også føre til at mannskapene kan delta aktivt
i den daglige tjeneste.
Nemnda har merket seg at problemer med tilgang
på leger, sykepleiere og sykevoktere fortsatt ikke er helt tilfredsstillende
løst. Nemnda er opptatt av at soldatene skal få et
tilfredsstillende legetilbud under tjenesten.
Nemnda mener at tilgang på egne leger
i avdelingene gir den raskeste behandlingen, og dermed også den mest
effektive tjenesten.
Temaet "senskader etter internasjonale operasjoner" har
også i 2006 stått sentralt i nemndas arbeid. Nemnda vil
følge utviklingen nøye i 2007, spesielt med tanke
på økonomiske ressurser og tilgang på fagpersonell. Nemnda
sier seg fornøyd med hvordan Forsvarets veteranadministrasjon
er kommet i gang, men mener at det fortsatt gjenstår en
god del arbeid for å kunne følge opp personell
med senskadeproblemer.
Nemnda hadde møte 5.-6. desember
med psykiater, orlogskaptein Øyvind Waage, som gjennomgikk
en rekke sider ved traumer og senskader. Blant konklusjonene er
at veteraner med behandlingsbehov fortsatt måtte forholde
seg til sivile poliklinikker. Fortsatt vil de møte velmenende
behandlere uten kunnskaper om det de har vært eksponert
for. Fortsatt vil de møte en tenkning som tar utgangspunkt
i at aktuell konflikt skyldes utviklingstrekk, fortsatt vil de falle
ut av behandlingsopplegg.
Nemnda har tidligere tatt til orde for etablering
av en nasjonal militærmedisinsk poliklinikk sammen med psykiatrisk/psykosomatisk
oppfølging av personell. Nemnda vil gjenta sin anmodning
og er av den bestemte oppfatning at dette vil gi verdifulle bidrag
til arbeidet med senskadeproblemer.
Så langt nemnda kan se, har det vært
en positiv utvikling hva angår medisinsk personell i internasjonale operasjoner.
Nemnda vil allikevel peke på at det fortsatt er en mangel
på sanitetsressurser og mangel på medisinsk personell
med tilstrekkelig kompetanse. Dette kan ha negative implikasjoner
for Forsvarets medisinske kvalitet og kapabilitet.
Nemnda er bekymret for ressurstilgangen innen
Forsvarets Sanitet (og innen Sjøforsvarets Sanitet). Nemnda
vil sterkt anmode om at alle problemområder rundt sanitet
fortsatt underkastes grundige vurderinger, og at konklusjonene resulterer
i nødvendig tilgang på ressurser.
Nemnda har i 2006 tatt initiativ for å finne
hva som foreligger av senskaderapporter og undersøkelser
hos sammenlignbare land. Herunder inngår også hva
som måtte forefinnes av rapporter om skader/senskader
hos norsk politi som har vært i internasjonale operasjoner. Dette
arbeidet følges opp i 2007.
Nemnda registrerer at dimisjonsgodtgjørelsen
nå er hevet til kr 23 000. Nemnda ser
det som ønskelig at godtgjørelsen knyttes til
brøk av Folketrygdens grunnbeløp, og at årlige
justeringer dermed kan skje automatisk.
Mangelfull rapportering om disiplinærsituasjonen har
også i 2006 vært urovekkende. Den mangelfulle rapporteringen
er etter nemndas mening uakseptabel. Nemnda vil uttrykke stor bekymring
for denne situasjonen og vil understreke at dette er forhold som
må rettes opp.
Nemnda har ved flere anledninger påpekt
at regelverket for tjenestesamtaler for vernepliktige mannskaper og
reglene for utstedelse av militært tjenestebevis, må bli
bedre fulgt opp ved mange avdelinger. Her har utviklingen i 2006
vært gledelig, men fortsatt gjenstår en del arbeid
på dette felt.
Når det gjelder sikkerhetsklarering
av mannskapene tar dette dessverre fortsatt for lang tid. Dette
er en uholdbar situasjon og lite tjenlig både for Forsvaret
og for den det gjelder. Nemnda mener at saker om sikkerhetsklarering
må avgjøres uten unødig opphold, og senest
innen 3 måneder fra søknad om klarering er sendt.
Nemnda vil så sterkt den kan anbefale
at VOs budsjett opprettholdes på et nivå som sikrer
at undervisningstilbudene oppleves som en reell kompensasjon for
det studie- og opplæringstap militærtjenesten
medfører.
Med stadig lavere budsjettrammer vil det, etter nemndas
mening, være vanskelig å ivareta tilbudet til andre
enn vernepliktige mannskaper som avtjener førstegangstjeneste.