Ny markedsordning for melk ble iverksatt 1. januar 2004.
Hovedformålet med endringen var å bidra til økt konkurranse
i meierivaremarkedet. Det er de siste årene videre lagt
ned et betydelig arbeid i å frembringe en ordning som samler
oppslutning blant aktørene og som bidrar til målsettingene
innenfor rammene av en helhetlig landbrukspolitikk.
Det er samtidig et faktum at de økonomiske
resultatene for Tine BAs konkurrenter (uavhengige aktører) har
vært lite tilfredsstillende. For å øke
konkurransen i meierivaremarkedet har Regjeringen kommet til at
det er nødvendig å bedre rammebetingelsene for
Tine BAs konkurrenter.
Regjeringen legger opp til å gjøre
endringer i prisutjevningsordningen for melk som skal legge ytterligere til
rette for konkurranse i markedet for meierivarer. Forslagene med
utkast til forskrifter sendes på ordinær høring
fra Landbruks- og matdepartementet og Statens landbruksforvaltning
slik at endringene kan iverksettes 1. juli 2007.
Innenfor alle områder av foredling
av meierivarer i Norge der Tine er dominerende aktør, unntatt
for produksjon av tradisjonelle reguleringsvarer, fastsettes det en
lavere avgift/et høyere tilskudd for uavhengige aktører
med virkning på 25 øre pr. liter anvendt melk. Endringene
gjelder dermed alle prisgrupper innenfor hovedmelkeanvendelsene,
unntatt gruppen for tørrmelk og markedet for merkevareeksport.
Dette vil legge til rette for høyere foredlingsmarginer
for uavhengige aktører i meieribransjen, og dermed gi økt økonomisk
slagkraft og større konkurranse.
I lys av at Synnøve Finden ASA og Q-Meieriene
AS, volummessig og innenfor de aktuelle områdene, har vært
de store konkurrentene til Tine BA over en lengre periode, får
disse to selskapene ytterligere reduserte avgifter eller høyere
tilskudd med virkning på 12 øre pr. liter anvendt
melk, for en periode på 4 år.
Det særskilte distribusjonstilskuddet
til Q-Meieriene vil bli endret slik at Q-Meieriene mottar 60 øre
i tilskudd pr. liter for inntil 80 millioner liter flytende melkeprodukter,
som distribueres fra meierianlegg som tilhører konsernet.
Samlet innebærer forslagene som omfatter
aktuelle uavhengige aktører (i dag Synnøve Finden
ASA, Q-meieriene AS, Kraft Foods, Lillehammer Ysteri, Rørosmeieriet,
Ryfylkemeieriet og Aksut) en forbedring av rammevilkårene
på 60-65 mill. kroner pr. år, beregnet med basis
i nåværende volumer. Ut over dette forbedres rammevilkårene
for Synnøve Finden ASA og Q-meieriene AS samlet med om
lag 23 mill. kroner pr. år, også beregnet ut fra
nåværende volumer og avgrenset til perioden på 4 år
som er nevnt foran.
Regjeringen mener at disse tiltakene samlet
sett vil legge godt til rette for økt konkurranse i markedet
for meierivarer innenfor forutsigbare rammer. Med bakgrunn i kontakt
med berørte parter legges det til grunn, som en forutsetning
for endringene, at sakene som verserer for rettsapparatet blir hevet
og at kravene oppgis.
Ved at konkurransen forsterkes gjennom de foreslåtte tiltakene,
blir det også mulig å fjerne den detaljerte og administrativt
krevende ordningen med etterkontroll av Tine BAs foredlingsmarginer
og etterregning av prisutjevningsordningen for melk i regi av landbruksmyndighetene.
Ved å dimensjonere avgifter og tilskudd
slik som foreslått, blir Tine BA som dominerende aktør
stilt overfor en strengere økonomisk akkord relativt til andre
aktører. Dette vil i seg selv være et sterkt og
virksomt konkurransepolitisk tiltak. Landbruksmyndighetene vil ut
over dette kontrollere melkemarkedet frem til og med målprispunktet,
slik man i dag gjør for andre sektorer på landbruksområdet.
Landbruksmyndighetene, ved Statens landbruksforvaltning, vil fortsatt
kontrollere at Tine Råvare selger melk til en og samme
pris til alle aktører, slik systemet ble etablert 1. januar
2004. Ut over dette vil det være konkurransemyndighetenes ansvar å kontrollere
at konkurransen i videreforedlingen av meierivarer skjer i henhold
til øvrige lover og regler, slik de har for markedene i
andre sektorer både innenfor landbruket og ellers.
Forslagene til endringer i prisutjevningsordningen for
melk innebærer for øvrig at det ikke er behov
for å innføre et normert egenkapitalavkastningskrav
til Tines videreforedling av meierivarer. Forslaget innebærer
at det ikke blir gjennomført noen verdivurdering av Tine.
De foreslåtte tiltakene med bl.a. høyere
tilskudd/lavere avgift vil finansieres innenfor prisutjevningsordningen
for melk, noe som samlet sett vil bety at Tine BA i større
grad enn nå vil bli netto bidragsyter til ordningen. Formålet
er å legge til rette for økt konkurranse som forutsettes å bidra
til lavere priser og kostnader, og økt utvalg av meierivarer.
På kort sikt vil det imidlertid være nødvendig å øke
avgiftene for flytende melkeprodukter, som må finne sin
inndekning i markedet. De foreslåtte tiltakene vil ikke
føre til ekstra belastning på statsbudsjettet.
Regjeringen vil også forenkle prisutjevningsordningen
for melk slik at det blir færre prisgrupper å forholde
seg til for aktørene. Statens landbruksforvaltning vil
som tidligere fastsette satsene i prisutjevningsordningen etter
høring av aktørene og etter de føringene som
jordbruksavtalepartene gir.
Andre elementer i markedsordningen for melk
som ble etablert 1. januar 2004 er ikke berørt
av Regjeringens forslag, og blir derfor videreført.
Regjeringen legger opp til at man på bakgrunn
av erfaringene skal evaluere den nye ordningen etter fem år.
I januar 2007 ble det nedsatt en arbeidsgruppe
med medlemmer fra Tine BA, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening
(NBL), Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk
Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) og Statens
landbruksforvaltning. Gruppen skulle gjennomgå dagens distribusjons-
og innfrakttilskudd i prisutjevningsordningen for melk og utrede
og foreslå aktuelle alternativer til gjeldende ordninger
innenfor rammen av omsetningsloven § 6.
På basis av utredningen fra arbeidsgruppen
legger Regjeringen opp til endring og forenkling av regelverket
knyttet til fraktordningene i prisutjevningsordningen for melk.
Regjeringen legger opp til at endringene i dette regelverket skal
skje fra 1. januar 2008.
Regjeringen vil foreslå at ordningen
med støtte til innfrakt av melk legges om slik at dagens
mottaksstruktur og kostnadsnivå legges til grunn. Ordningen skal
gi tilnærmet, men ikke full, kostnadsdekning. For å sikre
forutsigbarhet for aktørene og at ordningen ikke skal gi
et incentiv for nedlegging av anlegg, skal den àjourførte
mottaksstrukturen i modellen beholdes for en periode på minimum
10 år.
Regjeringen vil også foreslå at
ordningen med støtte til distribusjon av konsummelk avvikles.
Distribusjonskostnader på flytende produkter belastes dermed markedet
og likestilles i så måte med andre produkter innenfor
prisutjevningsordningen. Denne endringen gjennomføres slik
at den samlet sett virker nøytralt for konkurranseforholdet
mellom Tine BA og uavhengige aktører. Det særskilte
distribusjonstilskuddet for Q-Meieriene blir ikke berørt
av denne endringen. Regjeringen vil vurdere å innføre
en særskilt ordning for støtte til distribusjon
av flytende melkeprodukter i hele eller deler av Nord-Norge.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,
viser til dei framlagte endringane i prisutjamningsordningane i mjølk
og støtter framlegga. Fleirtalet meiner
dette gjer eit godt grunnlag for dei partane dette vedkjem. Med
dette vil fokus ligge på ei framtid utanfor rettslokala,
og legg til rette for ønska konkurranse. Fleirtalet viser
i denne samanheng til tidlegare merknader, i Budsjett-innst. S.
nr. 8 (2006-2007) og i Innst. S. nr. 135 (2006-2007) der eit fleirtal
fastslo at auka konkurranse innan mjølkesektoren ikkje
er meint å føre til låg produsentpris. Fleirtalet har
difor lagt til grunn at løysingar på konkurransesituasjonen
i mjølkemarknaden skal sikre jordbruksavtala sin målpris.
Dette er å forstå slik at målprisen ikkje
skal reduserast som følgje av å sikre konkurransen
i foredlingsleddet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å etablere
likeverdige konkurransevilkår mellom TINE og andre aktører
i meierisektoren. Disse medlemmer minner i den forbindelse
om forslag i Dokument nr. 8:53 (2004-2005) og Innst. S. nr. 191
(2004-2005), samt Dokument nr. 8:17 (2006-2007) og Innst. S. nr.
135 (2006-2007) om å etablere et juridisk og eiermessig
skille mellom markedsregulator og TINE ved at oppgavene som markedsregulator
legges til eget offentlig eiet selskap eller Statens landbruksforvaltning. Disse
medlemmer viser til at ovennevnte forslag, hvis det ble
vedtatt, ville fjerne mye av behovet for etterkontroll fordi Tine-konsernets incentiver
til kryssubsidiering ikke lenger ville foreligge. Disse medlemmer mener
det innenfor det bestående system, med TINE som markedsregulator,
er viktig å styrke og videreføre etterkontrollen.
Disse medlemmer registrerer at
staten har lagt frem et forslag til endringer i prisutjevningsordningen for
melk som skal legge til rette for økt konkurranse i markedet
for meierivarer. Disse medlemmer finner det positivt
at Regjeringen nå har innsett at det må gjøres
endringer slik at de uavhengige aktørene kommer bedre ut
av ordningene. Dette ville ikke ha skjedd uten et betydelig press
fra Fremskrittspartiet over tid. Disse medlemmer vil
ikke ta endelig stilling til forslaget før høringsrunden
er avsluttet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre registrerer at Regjeringen gjennom avtalen med
de uavhengige aktørene i meieribransjen har akseptert at
konkurransesituasjonen i meierisektoren har vært langt
fra tilfredsstillende. Disse medlemmer er kritiske
til Regjeringens håndtering av konkurransesituasjonen i
meierisektoren, og har fremmet en rekke konkrete forslag og stilt
spørsmål for å få fart på prosessen. Disse
medlemmer viser i den sammenheng blant annet til Dokument
nr. 8:17 (2006-2007), Innst. S. nr. 135 (2006-2007) om tiltak for økt
konkurranse i meierisektoren som ikke fikk støtte fra regjeringspartiene.
Videre henvises det til spørsmål nr. 10 (2006-2007),
spørsmål nr. 222 (2006-2007), spørsmål nr.
1005 (2006-2007), spørsmål nr. 1215 (2005-2006), spørsmål
nr. 436 (2005-2006) og spørsmål nr. 247 (2005-2006)
hvor Torbjørn Hansen siden høsten 2005 har tatt
opp konkurransesituasjonen i meierisektoren med Regjeringen. Disse
medlemmer registrerer med tilfredshet den snuoperasjonen
Regjeringen gjør i denne saken etter nesten 2 år
med sterkt press fra den uavhengige delen av meierinæringen
og deler av opposisjonen. Disse medlemmer vil følge
nøye med på at de tiltakene som er foreslått,
bidrar til økt konkurranse og dermed sikrer de uavhengige
aktørene gode og forutsigbare rammevilkår og forbrukerne
mangfold og kvalitet i butikkhyllene.
Disse medlemmer er også svært
tilfredse med at Regjeringen nå følger opp regjeringen
Bondevik IIs initiativ for å overføre mer av ansvaret
for konkurransen på meieriområdet til Konkurransetilsynet.