2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Trond Lode, og fra Venstre, Trine Skei Grande, mener at St.meld. nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i en digital fremtid gir et godt grunnlag for en gjennomgang av mange av de sentrale mediepolitiske spørsmål som reiser seg som en konsekvens av den digitale teknologien som nå innføres. Ikke minst legger meldingen opp til en nødvendig debatt om allmennkringkastingens betydning og muligheter i fremtiden. Komiteen mener dette er en nødvendig og viktig debatt, ikke minst i forhold til NRKs fremtidige stilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Dokument nr. 8:11 (2006-2007) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om omorganisering av Norsk rikskringkasting (NRK), og avvikling av ordningen med fjernsynslisens.

Disse medlemmer viser til at NRK i mange år hadde monopol på kringkasting av TV og radio. Monopolet var begrunnet med at kun et lisensfinansiert monopol ville kunne gi riksdekkende allmennkringkasting av god kvalitet, og på like vilkår. Dette monopolet har gradvis blitt brutt opp som følge av teknologiske muligheter og et sterkt ønske i befolkningen om større valgfrihet i programtilbudet. En flora av lokale og nasjonale radiostasjoner, sammen med flere riksdekkende kommersielle TV-kanaler, har vist seg levedyktige. Ved konsesjonstildelinger har det ofte blitt stilt krav til innhold, og i noen slike tilfeller har kravene i realiteten medført nye allmennkringkastingskanaler. Den store økningen i radio- og fjernsynstilbudet har gitt forbrukerne en stor frihet til å velge. Utviklingen viser også at frihet i eteren stimulerer mangfold og kvalitet.

Disse medlemmer mener det er viktig at myndighetene legger til rette for god konkurranse mellom leverandørene av kringkastingstjenester til forbrukerne. Disse medlemmer mener videre at konkurransen innen radio- og fjernsynsbransjen hemmes av at markedet i stor grad domineres av det tidligere statsmonopolet. Dette skyldes i særlig grad de investeringer fellesskapet har gjort i denne virksomheten og den finansieringsordning man har for NRKs virksomhet. Med en inntektsside som i stor grad er skjermet fra svingninger, og en særstilling i forhold til det politiske miljø, har NRK flere store konkurransefortrinn fremfor sine rent kommersielle konkurrenter. Dette syn underbygges av den kraftige ekspansjon man har sett av NRK de siste årene, herunder ekspansjon innen både TV og radio (særlig DAB).

Disse medlemmer mener at en fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. For å sikre konkurranse og mangfold i mediene vil disse medlemmer arbeide for størst mulig grad av etableringsfrihet i medienæringen.

Disse medlemmer ønsker å redusere og på sikt fjerne lisensavgiften NRK innkrever. Så lenge NRK-lisensen eksisterer, må også NRK2 og NRK3 gjøres tilgjengelig for alle. Alternativt må de som ikke mottar disse kanalene, få reduksjon i kringkastingsavgiften - slik Fremskrittpartiet har tatt til orde for en rekke ganger i Stortinget.

Disse medlemmer mener ideelt sett at det burde være slik at konsesjoner for etermedia kun gis som en formalitet. I et moderne samfunn kan det vanskelig sees å være behov for at det offentlige skal engasjere seg i medievirksomheten. Det offentlige bør derfor selge seg ut av mediekonsern som NRK. Dette kan for eksempel gjøres ved at man splitter opp NRK i flere aksjeselskap og selger virksomheten til private interessenter. En oppsplitting vil forhindre at et marked som blir dominert av en sterk statlig aktør, blir erstattet av et marked dominert av en sterk privat aktør.

Disse medlemmer viser til at det i dag finnes i hvert fall fire ulike distribusjonsformer for TV og radio. Det analoge bakkenettet for TV er det eldste og har i dag en synkende markedsandel (under 30 pst.), mens kabelnett og parabolantenner har delt det meste av resten av TV-markedet. I tillegg har bredbånd en liten, men sterkt voksende markedsandel. Stortingsflertallet har, mot Fremskrittspartiets stemmer, vedtatt at det skal bygges et digitalt bakkenett som erstatning for det analoge. Dette nettet er nå i gang med å bli åpnet.

Disse medlemmer har vært kritiske til det digitale bakkenettet, både på basis av økonomi og spørsmålet om det er et riktig valg av teknologi. Disse medlemmer har også vært kritisk til kostnadene for forbrukeren når det gjelder mottakerbokser og abonnementsordninger. Det er også grunn til å stille spørsmål om eierstrukturen (NRK, TV2 og Telenor) for NTV/RiksTV bidrar til forbrukernes beste. Dette kan synes lite heldig ut fra et konkurransehensyn.

Selv om disse medlemmer ønsker stor frihet i eteren, vil disse medlemmer selvfølgelig også at de nødvendige sikkerhetsmessige hensyn må tas. Dette innebærer selvfølgelig at de landsdekkende kringkastingsselskapene må underlegges spesielle bestemmelser for at myndighetene skal kunne formidle nødvendig informasjon i krisesituasjoner (f.eks. krig, naturkatastrofer mv.). Dette forhold må sikres ved egne avtaler med selskapene.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppsplitting og nedsalg av NRK på en slik måte at virksom konkurranse oppnås og kulturpolitiske mål ivaretas."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om gradvis avvikling av ordningen med fjernsynslisens."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre merker seg at meldingen ikke anviser noen tydelig omlegging av mediepolitikken, men at man snarere følger gamle spor i eksisterende virkemiddelapparat. Disse medlemmer mener mye taler for at man kunne ha drøftet mer omfattende endringer eksempelvis i spørsmål knyttet til tilsynsmyndighetene, vertikal integrering, plattformnøytrale virkemidler og finansiering.

2.2 Endringsprosesser innen fjernsynssektoren

Komiteen viser til gjennomgangen i meldingen der teknologiske muligheter og endrede brukervaner beskrives. Komiteen mener det også er viktig å være oppmerksom på de kulturrelaterte utviklingstrekk som også følger av den utviklingen vi er inne i. Muligheter for smalere valg og stor internasjonal tilgjengelighet gir flere særlige utfordringer og muligheter, både når det gjelder medienes demokratiske rolle, (kfr. drøftingene rundt allmennkringkasting) og spørsmål knyttet til kulturpolitiske hensyn, eksempelvis ønsket om ivaretakelse av den immaterielle kulturarven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre deler den bekymring flere har gitt uttrykk for når det gjelder utviklingen i forhold til vertikal integrasjon generelt, og det tunge samlete engasjement Telenor har fått i det norske markedet spesielt. Disse medlemmer viser til den debatt som har vært og mener i den forbindelse det blir en avsporing utelukkende å fokusere på Telenor, for så i kjølvannet av dette å anvise bruk av statens eierskap for å bremse Telenor særskilt. Disse medlemmer mener spørsmålet om vertikal integrasjon må løses gjennom generelle virkemidler som blir gjeldende for alle. Disse medlemmer vil videre vise til at det også er all grunn til å være oppmerksom på mer lokale/regionale monopoler til nettløsninger som kan vokse frem. Dette uten at aktørene nødvendigvis har noen samlet sterk rolle i markedet. Disse medlemmer mener det er grunn til å sette fart i arbeidet med å finne løsninger for å håndtere problemstillingene rundt vertikal integrasjon. Disse medlemmer mener det er et overordnet mål å finne frem til løsninger som gir publikum og innholdsleverandørene friest mulig tilgang for dermed å skape størst mulig konkurranse og mangfold teknologisk og innholdsmessig.

2.3 Internasjonale rammebetingelser

Komiteen viser til meldingen og har ellers ingen tilføyelser.

2.4 Allmennkringkastingens rolle

Komiteen viser til meldingen og påpeker at en grundig politisk gjennomgang av så vel allmennkringkastingsbegrepets innhold som rammene for en videreføring av allmennkringkastingen i vårt land, er viktig og nødvendig. Komiteen viser her til at de teknologiske endringene som nå gjennomføres, vil endre rammebetingelsene dramatisk, økonomisk som regulatorisk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Stortinget således står overfor en rekke saker i årene som kommer der sentrale spørsmål knyttet til konsesjonsordninger, finansiering og NRKs stilling, må forventes å komme opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener meldingen på en god og grundig måte drøfter spørsmål knyttet til NRKs stilling, finansiering, organisering og hvordan tilsynet på mediefeltet skal være.

Flertallet støtter departementets konklusjoner om allmennkringkastingens rolle, blant annet at NRK opprettholdes som en statlig eid lisensfinansiert allmennkringkaster. Flertallet mener digitaliseringen som bidrar til en økning i antall fjernsynskanaler, ikke fjerner behovet for offentlige tiltak for å sikre et bredt allmennkringkastingstilbud, også blant de kommersielle aktørene. Flertallet registrerer at departementet vurderer å innføre en formidlingsplikt i det digitale bakkenettet mot allmennkringkastingsforpliktelser, når TV2s konsesjonsperiode utløper. Flertallet støtter dette.

Flertallet mener det er viktig at departementet vurderer om Norsk filmfonds støtteordning for audiovisuelle produksjoner bør utvides, slik at ordningen kan omfatte både spillefilmer, dokumentarer og andre allmennkringkastingsprogrammer som markedet ikke vil frambringe i ønsket grad. Flertallet mener en avgift på omsetning av betal-TV-tilbydere kan være en egnet måte å finansiere en slik ordning på, og ber departementet vurdere dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at 25 pst. av verbalinnslagene i NRK skal være på nynorsk. NRK skal medvirke til å styrke norsk språk, identitet og kultur. Derfor er det viktig at barn får høre begge målformer, også i program som er rettet inn mot barn og unge.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til at minst 25 pst. av verbalinnslaga til NRK skal vere på nynorsk. Desse medlemene meiner at dette også må gjelde barne- og ungdomsprogram. NRK skal medvirke til å styrke norsk språk, identitet og kultur, difor er det viktig at barn får høyre begge målformer, også i program som er retta inn mot barn og unge. I dag blir det sendt svært lite nynorsk i barne- og ungdomsprogram på NRK. Desse medlemene meiner at innsatsen med å få meir nynorsk i program retta mot barn og unge i NRK må aukast.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil understreke viktigheten av allmennkringkasteren som leverandør av objektiv informasjon. En allmennkringkaster skal være en motvekt i en tid der flere typer medier kan oppfattes å ha en egen agenda som partisk påvirker.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at det også i fremtiden vil være behov for godt tilgjengelig allmennkringkasting i vårt land. Flertallet mener NRK spiller en selvfølgelig nøkkelrolle i så henseende, og støtter således Regjeringens ønsker om en sterk offentlig eiet allmennkringkaster i fremtiden. Flertallet er enig i at det er ønskelig med konkurrerende private kanaler innenfor allmennkringkasting.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil imidlertid advare mot å forsøke å oppnå dette gjennom reguleringer eller innføring av nye avgiftsregimer. Dette må i så fall gjøres som ledd i større omlegginger av mediepolitikken, der avgifter og lisens sees i sammenheng. Disse medlemmer viser til at publikums brukervaner, og utviklingen av nye formidlingsplattformer og tjenester, gjør at det her er svært vanskelig å forutsi utviklingen videre. Disse medlemmer mener det er grunn til å følge utviklingen nøye og vurdere positive virkemidler, som eksempelvis foreslått gjennom utvidelse av området for filmstøtte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at departementet vil vurdere å utvide Norsk filmfonds støtteordning for audiovisuelle produksjoner.

Disse medlemmer merker seg at departementet vil vurdere nærmere om tilskuddsordningen kan finansieres gjennom en avgift på omsetningen til betal-TV-tilbydere.

Disse medlemmer går imot dette.

2.5 Radiomediets utfordringer

Komiteen understreker at radiomediet har særlige utfordringer knyttet til overgangen fra analoge til digitale signaler. Dette fordrer en mer åpen tilnærming og en mindre brutal overgang til ny plattform enn hva tilfellet er for andre medier. Komiteen mener det er viktig å ta hensyn til at radiomediet bæres av en svært sammensatt gruppe aktører bestående av en bredde av virksomheter, fra de små lokalradioene til NRK og store private mediehus. Komiteen mener det er viktig at de mulighetene denne bredden representerer, også ivaretas i fremtiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til departementets konklusjoner om digital radio. Blant annet at det er riktig å fastsette en slukkedato for de analoge FM-sendingene først når hele befolkningen har tilgang til digitalt radiotilbud og dette tilbudet representerer en digital merverdi for lytterne. Minst halvparten av alle husholdningene må ha anskaffet digitale radiomottakere før det kan fastsettes en måldato for avvikling av FM-sendingene.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, støtter departementets intensjoner om å sende forslag til ny konsesjonsperiode for lokalradio ut på høring. Dette flertallet mener mye taler for at Stortingets tidligere plenarvedtak om sendetidsfordeling bør omgjøres, og at man kan legge dette til grunn for utformingen av høringsutkastet.

2.6 NRK - organisering, finansiering mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at NRK er inne i en betydelig omstillingsfase som følge av endrede konkurranseforhold, endrede teknologiske rammebetingelser - og ikke minst, endrede brukervaner. Omstillingsbehovet speiler en rask utvikling der tempoet i seg selv representerer betydelige politiske utfordringer. Utviklingen av NRK mot å bli et moderne mediehus utfordrer flere av de grensesettinger som er satt fra statens side, det være seg i forhold til konkurransesituasjonen, programprofil og som produksjonsenhet. Flertallet viser til at diskusjonene omkring rammene for statens styring lenge har vært et tema. Flertallet ser det som en sentral politisk oppgave at man fremover makter å gi klare føringer for hvilke styringsverktøy staten skal ha, og anvise hvilke konsekvenser disse valgene får i forhold til den politiske styringen av NRK. Særlig er det viktig å ha ryddige grensedragninger i forhold til NRKs kommersielle virksomhet. Flertallet viser også her til drøftingen av spørsmålet om en allmennkringkastingsplakat i pkt. 2.9.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til departementets konklusjoner om at NRK i hovedsak skal være finansiert av kringkastingsavgiften, men at NRK også kan ha kommersielle inntekter.

Dette flertallet støtter at det innføres et forbud mot reklame på NRKs tekst-TV, men at reglene for sponsing i NRK i hovedsak videreføres. Dette flertallet understreker imidlertid at NRK må utvise varsomhet med hensyn til praktiseringen av sponsing. NRK skal framstå med en ikke-kommersiell programprofil. Dette flertallet støtter at det inntas en bestemmelse i NRKs vedtekter om at det bør utvises særlig varsomhet overfor innhold som utsetter seerne for kommersielt press. Særlig gjelder dette programmer rettet mot barn og unge. Bestemmelsen bør også omfatte prising av sms-tjenester, og NRK bør ikke ha fortjeneste på sms-tjenester rettet mot barn.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger til grunn at man vil følge nøye med på om NRKs kommersielle aktiviteter lar seg forene med NRKs oppdrag som allmennkringkaster og relevant lovgivning på området.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger til grunn at et vanlig tillitsforhold mellom eier og styre tilsier at staten gjennom ordinære årsmeldinger og ønskede orienteringer vil få fyllestgjørende informasjon om NRKs virksomhet. Dette flertallet viser også til at NRKs styre, og staten som eier, etter eget initiativ kan ta opp saker som ønskes behandlet på generalforsamlingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at meldingen foreslår en rekke kontrolltiltak og rapporteringsrutiner blant annet knyttet til hva som skal godkjennes på NRKs generalforsamling. Disse medlemmer viser til at dagens organisering av NRK i stor grad er begrunnet av ønsket om at NRKs bindinger til staten ikke skal bli for sterke. Disse medlemmer mener dette fortsatt er et viktig hensyn å ivareta, og at summen av de godkjennings- og rapporteringsrutiner som er foreslått, er mer omfattende enn det som burde være nødvendig.

2.7 NRKs nye medietjenester

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at NRKs tilpasning til nye formidlingsplattformer gir betydelige utfordringer i forhold til omstillingskostnader, finansiering av egen virksomhet, grensesetting når det gjelder reklame og tydeliggjøring av institusjonens samfunnsoppdrag. Flertallet mener det er viktig at NRK settes i stand til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag uavhengig av på hvilken teknologisk plattform dette gjøres. Flertallet understreker imidlertid at det er viktig fortløpende å vurdere hvilke grenser for kommersiell aktivitet det legges opp til på den enkelte plattform.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener NRK, så lenge dagens finansieringsmodell med lisens opprettholdes, skal ha sterke restriksjoner på reklame- og sponsorfinansiering. Slik finansiering bidrar til ytterligere å favorisere NRK fremfor de kommersielle konkurrentene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, forutsetter at Stortinget blir ­orientert på egnet måte om eventuelle nye retningslinjer for hvordan gratisprinsippet skal praktiseres på nye medieplattformer, forhåndsgodkjenning av nye medietjenester mv.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter departementets konklusjoner om NRKs tilbud på Internett og NRKs nettsider, blant annet at mest mulig av NRKs løpende programproduksjon og programarkiv skal tilgjengeliggjøres på Internett som en del av allmennkringkastingsoppdraget.

Videre støtter dette flertallet departementets syn om reklame på NRKs nettsider. Det skal tas særlig hensyn til barn og unge, og sider som har barn som målgruppe, skal ikke inneholde reklame. NRK skal tilstrebe et tydeligst mulig skille mellom allmennkringkastingstilbudet og eventuelle kommersielle tjenester som tilbys på deres nettsted.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at NRK - som skal være en reklamefri sone - benytter en betydelig andel skjermtid til å reklamere for egne nettsider som bl.a. inneholder reklame og finansieres med reklameinntekter. Den "reklamefrie sonen" blir dermed noe uklar og reiser en viktig problemstilling vedrørende hvorvidt NRK som helhet kan ansees som reklamefritt eller ikke. Videre skaper dette et dilemma for andre aktører og nettportaler - som ikke finansieres via lisensavgiften og som konkurrerer med NRK om de samme reklameinntektene. Dette medlem forutsetter at dette er en problemstilling Regjeringen vil følge nøye i tiden som kommer.

2.8 Kringkastingsavgiften og den teknologiske utvikling

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at kringkastingsavgiften og dens eventuelle fremtidige innretting får bred omtale i meldingen. Flertallet tar gjennomgangen av ulike modeller for framtidig finansiering av NRK til etterretning. Flertallet legger videre til grunn at kringkastingsavgiften og NRKs finansiering vil evalueres fortløpende, jf. formuleringen om at "Departementet vil inntil videre legge opp til at dagens system for kringkastingsavgift videreføres (…)."

Komiteens medlem fra Venstre viser til at dette er i tråd med Venstres syn slik det fremkommer i Innst. S. nr. 118 (2006-2007). Dette medlem vil understreke at det er viktig å opprettholde dagens ordning med NRK som allmennkringkaster, men at ordningen med lisensfinansiering er foreldet og gammeldags, og tilpasset en helt annen medievirkelighet enn den vi har i dag. Videre mener dette medlem at dagens ordning med lisensavgift er grunnleggende usosial, blant annet fordi den ikke tar hensyn til inntekten i den enkelte husstand. Dette medlem legger til grunn at disse momentene veier svært tungt i den fortløpende evalueringen av kringkastingsavgiften.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at spørsmålet om kringkastingsavgiften er et tilbakevendende tema, og at det er en krevende oppgave å finne frem til løsninger som tilfredsstiller alle grupper. Dette kommer ytterligere til å aksentuere seg i en situasjon der NRKs programmer distribueres over forskjellige teknologiske plattformer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at NRKs inntekt fra lisens er godt over tre milliarder kroner. Sammenligner man for eksempel med at TV2-gruppens inntekter har ligget på anslagsvis det halve, er det tydelig at NRK har en langt bedre økonomisk posisjon. Denne posisjonen kan brukes til å finansiere satsinger som kommersielle aktører ikke kan bære, noe som er sterkt konkurransevridende. Et eksempel er den utvidelse av NRKs virksomhet vi har sett i den senere tid.

Disse medlemmer mener det er åpenbart at systemet med en tvungen fjernsynslisens som finansieringsgrunnlag gir NRK et klart konkurransefortrinn. Disse medlemmer har stor forståelse for at denne "avgiften" føles sterkt urimelig av mange forbrukere som ikke benytter seg av NRKs produkt. Et eksempel på dette er alle de som ikke har muligheten til å se NRK2 fordi de bor utenfor dekningsområdet. I St.meld. nr. 44 (2002-2003) om digitalt bakkenett for fjernsyn blir NRK2s bakkedekning anslått til kun 52 pst.

Disse medlemmer mener også fjernsynslisens har en klart diskutabel prinsipiell side. En relevant sammenligning kan være at alle avislesere ble tvunget til å tegne abonnement på en bestemt avis, før de fikk lov til å lese andre aviser.

Disse medlemmer merker seg for øvrig at Regjeringen vurderer å innføre en ordning der abonnementsregistre for distribusjonsselskapene skal åpnes for NRKs lisensregister. Disse medlemmer har forståelse for at man ønsker å ta "tyvtittere", men disse medlemmer er meget kritiske til slik samkjøring av dataregistre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ber departementet vurdere om studenter som er oppført i folkeregisteret med lik adresse som foreldre eller foresatte, kan fritas for NRK-lisens.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om at studenter som er oppført i Folkeregisteret med lik adresse som foreldre eller foresatte, kan fritas for NRK-lisens."

Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med sak til Stortinget om andre og mer tidsriktige måter å finansiere en allmennkringkaster på enn dagens lisens."

2.9 Allmennkringkastingsplakat for NRK

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar til etterretning at Regjeringen har lagt frem St.meld. nr. 6 (2007-2008) NRK-plakaten "Noe for alle. Alltid".

Flertallet viser til St.meld. nr. 30 (2006-2007) kapittel 6 og 8, der statens styring av NRK og NRKs finansiering er drøftet. Flertallet mener det er viktig å sette statens styringsverktøy inn i en samlet overordnet sammenheng. Flertallet mener det ligger betydelige utfordringer i det å finne frem til en balansert styringsform der både NRKs fristilling og behovet for politiske føringer ivaretas.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener en allmennkringkastingsplakat er en god måte å ivareta ulike hensyn knyttet til styringen av NRK på. Dette flertallet støtter at allmennkringkastingsplakaten for NRK må være overordnet og prinsipiell, og ikke for detaljert. Dette flertallet er opptatt av å bevare den redaksjonelle friheten i NRK, og ikke gripe inn i NRKs redaksjonelle valg, herunder hvilke programmer NRK velger å sende.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil understreke at en allmennkringkastingsplakat for NRK må være overordnet og prinsipiell, og ikke for detaljert.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil videre påpeke at det oppfattes som noe underlig at en allmennkringkaster skal oppfattes som drivkraft i forbindelse med utviklingen av statlige pengespill, og vil be om at man i arbeidet med en kringkastingsplakat som skal tydeliggjøre NRKs samfunnsoppdrag, også drøfter dette spørsmålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i denne forbindelse til den senere tids debatt vedr. pengespillet Keno, og vil understreke at det ikke bør være en allmenkringkasters rolle å fremme statlige pengespill. Disse medlemmer er svært skeptiske til at potensielt avhengighetsskapende pengespill kringkastes daglig av en allmennkringkaster. En allmennkringkaster skal etter disse medlemmers mening ikke være en aktør i spillpolitikken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener NRKs rolle som offentlig finansiert allmennkringkaster blant annet også er å bidra med programmer som anviser en ikke-kommersiell profil. NRK bør derfor ikke nødvendigvis alltid søke de høyeste seerantall, men også bidra med programmer av særlig interesse for et mindre publikum, og således fremstå med en annen profil enn det man kan forvente fra kommersielle kanaler. Flertallet mener nye teknologiske muligheter åpner for dette.

2.10 Tilsyn på mediefeltet

Komiteen slutter seg til meldingens utgangspunkt om at den teknologiske utviklingen utfordrer så vel tilsynsmyndighetenes arbeidsfelt som de regulatoriske virkemidlene tilsynene forvalter. Komiteen mener dette tilsier en bred gjennomgang av de aktuelle tilsyns arbeidsfelt og formelle stilling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, noterer seg også departementets vurderinger i forhold til oppfølgingen av NRKs allmennkringkastingsoppgaver, og slutter seg til konklusjonen om at Stortinget orienteres gjennom de årlige budsjettproposisjoner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til at departementet foretar en gjennomgang av medieeierskapsloven der en vurderer om loven bør utvides til å regulere vertikal integrasjon, likeså om loven også bør regulere elektroniske medier, herunder nettaviser og web-tv, samt hvordan denne regulering eventuelt skal gjennomføres. Dette flertallet støtter at det settes ned et utvalg med oppdrag å se nærmere på medieeierskapsloven, med særlig vekt på regulering av vertikal integrasjon og elektroniske medier. Utvalget vil i lys av lovens formål bl.a. måtte identifisere hvilke elektroniske medier og hvilke ledd i den vertikale verdikjeden det kan være aktuelt å regulere og hvilke former for regulering som da vil være aktuelle.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre tar til etterretning at Regjeringen vil foreta en gjennomgang av medieeierskapsloven med sikte på også å regulere nye områder. Disse medlemmer merker seg her særlig spørsmålet om vertikal integrasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. O. nr. 13 (2004-2005) om lov om endringar i lov 13. juni 1997 nr. 53 om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting. I denne innstillingen påpekte komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet at regjeringen Bondevik II i Sem-erklæringen fremhevet at man ville arbeide for størst mulig etableringsfrihet i medienæringen for å sikre mangfold og konkurranse i mediene, samt at overvåkingen av konkurransen i mediesektoren burde overlates til Konkurransetilsynet. Dette ble ikke fulgt opp i forslaget til endringer i medieeierskapsloven. Lovens virkeområde ble isteden foreslått utvidet, og det ble en nasjonal eierskapsgrense for et medium på 40 pst. (senere reversert av sittende regjering til 33.3 pst.), samtidig som lovens terskel i enkelte tilfeller i praksis ble senket gjennom regulering av krysseierskap og multimedieeierskap.

Disse medlemmer viser til at Stortinget vedtok en ny konkurranselov (jf. Innst. O. nr. 50 (2003-2004)) som innfører forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og utilbørlig utnyttelse av markedsmakt. Forbudene dekker all næringsvirksomhet, også i medie­sektoren. Virkemidlene som finnes i medieeierskapsloven er av samme type som de som er vedtatt i konkurranseloven.

Disse medlemmer minner om at det fra en rekke hold er blitt hevdet at medieeierskapsloven fører til det motsatte av mangfold og konkurranse, nemlig forvitring. Erfaringene fra de siste par år kan tyde på at dette er riktig. Samtidig har flere, deriblant Norsk Redaktørforening, påpekt at det viktigste tiltak for bevaring av mangfold i mediene er en styrking av prinsippene i Redaktørplakaten.

Disse medlemmer legger derfor til grunn at hensynene til mediemangfold og ytringsfrihet bedre ivaretas gjennom økt vekt på prinsippene i Redaktørplakaten og en regulering av samarbeid og strukturendringer i mediesektoren på lik linje med andre sektorer. Dette gjør det unødvendig å opprettholde en egen medieeierskapslov. Det er vanskelig å se behovet for at to ulike forvaltningsorgan skal kunne gripe inn mot samme transaksjoner og samarbeid med samme type virkemiddel. Dette er ikke god bruk av samfunnets ressurser.

Disse medlemmer viser til at konkurransemyndighetene har lang erfaring med arbeid i forhold til ulike sektorer, inklusive mediesektoren, og er godt rustet for oppfølgning av samarbeid og strukturendringer i mediesektoren. Disse medlemmer mener derfor at denne delen av Medietilsynets virksomhet er overflødig.

Disse medlemmer mener altså at det ikke er behov for nasjonale eierskapsbegrensninger ut over det som Konkurransetilsynet setter.

Disse medlemmer foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om avvikling av medieeierskapsloven og Medietilsynets virksomhet på dette felt - med sikte på at disse problemstillinger skal reguleres og kontrolleres gjennom konkurranseloven og Konkurransetilsynet."

Komiteens medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter en bred gjennomgang av de aktuelle tilsyns arbeidsfelt og formelle stilling, og mener på generelt grunnlag at det er positivt at tilsyn i størst mulig grad er uavhengig av det respektive departement.

Komiteen merker seg at departementet vil videreføre dialogen med ESA om dagens system for kontroll med kryssubsidiering av NRK er tilfredsstillende. Komiteen forutsetter at spørsmålet om kryssubsidiering og beslektede problemstillinger vil bli fulgt svært nøye i tiden som kommer.

Komiteen vil videre understreke den betydelige vertikale integrasjon som foregår i hele medieverdenen, og da særlig med hensyn til kringkastingsfeltet. Komiteen merker seg at departementet flere steder i meldingen peker på at dette utviklingstrekket - i tillegg til økende grad av horisontal integrasjon - kan medføre en risiko for at konkurransen i ett eller flere berørte markeder svekkes, til tross for at man p.t. har lover som i utgangspunktet skal regulere dette på en tilfredsstillende måte. Komiteen viser i denne forbindelse blant annet til den senere tids debatt om eierskap i medieverdenen, og da særlig Telenors rolle.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, imøteser en gjennomgang av medieeierskapsloven, slik at denne bedre kan tilpasses dagens og morgendagens utfordringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at medieeierskapsloven ikke har fungert etter hensikten innenfor papir og etermediene, og at de begrensninger loven i dag legger for eierskapet på disse områdene, ikke gir tilfredsstillende løsninger i forhold til utviklingen av dagens mediemarked. Disse medlemmer mener at man på disse områdene vil oppnå tilfredsstillende løsninger med utgangspunkt i konkurranselovens bestemmelser.

Komiteens medlem fra Høyre mener at man, dersom medieeierskapsloven skal tas i bruk i spørsmålet om vertikal integrasjon, må gjøre grunnleggende endringer i forhold til hovedlinjene i dagens lov. Dette medlem vil ikke nå ta stilling til om revisjon av medieeierskapsloven er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med disse spørsmålene, men avvente de forslag og utredninger departementet her har bebudet. Dette medlem vil understreke at man her står overfor svært komplekse problemområder og at man i realiteten må legge kortene på nytt. Det er da nødvendig å se den totale lovgivningen på området og tilsynsmyndighetenes arbeidsområder og mandater i sammenheng.

2.11 Andre tema

2.11.1 Viktige begivenheter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter departementets konklusjoner om liste­føring av viktige begivenheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre noterer seg at departementet vil komme tilbake med egen sak om liste­føring av viktige nasjonale begivenheter, jf. kringkastingsforskriftens § 2-8.

2.11.2 Ikke-kommersiell kringkasting i det digitale bakkenettet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på at arbeidet med en ikke-kommersiell kanal går videre, og at det gis plass til denne i det digitale bakkenettet. Flertallet er enig i at de aktuelle aktørene i en slik åpen kanal selv må utforme de konkrete løsningene for hvordan kanalen skal organiseres mv.

Flertallet mener imidlertid det er viktig at departementet følger arbeidet og at Stortinget holdes orientert om hvordan denne saken utvikler seg.

2.11.3 Lokal- TV

Komiteen understreker viktigheten av at lokal-TV også i fremtiden får gode distribusjonsmuligheter. Komiteen er tilfreds med at lokal-TV kommer på plass i det digitale bakkenettet som forutsatt. Komiteen deler departementets betraktninger om behovet for å ta i bruk regulatoriske virkemidler dersom aktørene i bakkenettet ikke kommer frem til tilfredsstillende løsninger på egen hånd.

2.12 Økonomiske og administrative konsekvenser

Komiteen viser til meldingen og har for øvrig ingen merknader.