Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og
lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning
og Sonja Irene Sjøli, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy,
og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, legger til grunn at mange
pasienter opplever et mangelfullt tilbud om habilitering og rehabilitering,
til tross for en betydelig økning både i de generelle
bevilgningene til helsetjenesten og vekst i antallet behandlede
pasienter siden 2002. Tilsynsrapporter fra Helsetilsynet viser at
habiliteringstilbudet til barn svikter både i kommunene
og i spesialisthelsetjenesten. Ifølge Blindeforbundet står
400 svaksynte og blinde på venteliste for rehabiliteringskurs.
I en artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening
nr. 3:2007 fremgår det at mange pasienter som er rammet
av epilepsi, ikke får et nødvendig rehabiliteringstilbud.
En annen artikkel i samme tidsskrift, nr. 4: 2007, viser at bare
60 prosent av slagrammede får tilbud om behandling i slagenheter,
som har dokumentert gode resultater i forhold til redusert dødelighet,
alvorlig funksjonshemning og behov for sykehusopphold. En studie utført
av Renate Pettersen og Torgeir Bruun Wyller ved geriatrisk avdeling
på Ullevål universitetssykehus viser at et bedre
rehabiliteringstilbud til syke eldre ville sikret en mer effektiv
behandling, samt bedre helse og livskvalitet for disse pasientene.
En studie referert i Tidsskrift for Den norske lægeforening
nr. 5:2007 viser at pasienter med muskel- og skjelettlidelser som
hadde gjennomgått et spesifikt rehabiliteringsprogram,
hadde signifikant forbedring av helse, livskvalitet og arbeidsevne.
Ifølge St.prp. nr. 44 (2006-2007) er
ventetiden for spesialisert tverrfaglig rusbehandling for lang.
Det vises også til representantforslagets henvisning til
at bare 50 prosent av pasienter med alvorlig hodeskade får
et tilbud om tidlig rehabilitering, som er helt nødvendig
for å gjenvinne grunnleggende funksjoner og kunne leve
et verdig liv. Til tross for at Regjeringen viser til at flere pasienter
har fått tilbud om rehabilitering, viser en oversikt utarbeidet
av Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering at det
er gjennomført kutt i rehabiliteringstilbudet i samtlige
helseregioner i løpet av 2006.
Videre viser flertallet til at
bare 1,5 prosent av de totale bevilgningene til helsetjenester i
2006 ble benyttet til rehabilitering, ifølge Statistisk
sentralbyrå. Sosial- og helsedirektoratet uttaler i rapporten Utviklingstrekk
i helse- og sosialsektoren 2006:
"Målet med individuelle rehabiliteringsprosesser
er å oppnå økt deltagelse sosialt og
i samfunnet. Utviklingen – slik den gjenspeiles i veksten
i forbruket av ulike trygdeytelser som sykepenger, rehabiliteringspenger og
uførepensjon – tyder på at det er store
udekkete behov. Det er også påvist geografiske
forskjeller i tilbudene."
Flertallet konstaterer også at
Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2006-2007) uttaler at habilitering
og rehabilitering fortsatt ikke er tilstrekkelig prioritert.
På bakgrunn av den omfattende dokumentasjonen om
svikt i tilbudet støtter flertallet forslagsstillernes vurdering
om at den neste store helsepolitiske satsingen må være
innenfor habilitering og rehabilitering. Dette er i samsvar med
krav fra sentrale pasientorganisasjoner som Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og
mange av deres medlemsorganisasjoner, herunder Landsforeningen for
hjerte- og lungesyke og Landsforeningen for trafikkskadde.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn
Olsen og Dag Ole Teigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Johnny Ingebrigtsen,
og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, viser
til at en samlet komité er opptatt av at habilitering og
rehabilitering må være det neste store satsingsområdet,
og er dermed fornøyd med at Regjeringen i forslaget til
statsbudsjett for 2008 har lagt fram en strategi om habilitering
og rehabilitering.
Disse medlemmer viser til høringene
som ble holdt i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 og St.meld.
nr. 25 (2005-2006) (Omsorgsmeldingen), hvor en fikk mange viktige
innspill fra bl.a. organisasjoner som representerte private/ideelle
institusjoner innenfor habiliterings- og rehabiliteringsfeltet. Disse medlemmer vil
ta med seg dette i det videre arbeidet i samband med statsbudsjettet
for 2008.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, vil vise til den store, landsomfattende underskriftskampanjen
i regi av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke som samlet mer
enn 220 000 underskrifter. Kampanjen hadde som krav at det
må utarbeides en rehabiliteringsreform som bygger på en
nasjonal rehabiliteringsplan. Den krevde at denne reformen skal
gi bedre kvalitet, kapasitet og organisering og ikke minst styrke
retten til rehabilitering. Flertallet stiller seg
bak denne aksjonens krav til fremtidens rehabiliteringstjenester.
Flertallet viser til at opposisjonspartiene
arrangerte en høring om det fremsatte representantforslaget 14. mai
2007, etter at regjeringspartiene stemte ned forslaget om en åpen
høring om saken i helse- og omsorgskomiteen. Samtlige ti
høringsinstanser, som både representerte pasienter,
fagmiljøene og institusjonene, støttet forslaget
om en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.
Målsettingen med planen er å sikre
at alle som er rammet av sykdom eller nedsatt funksjonsevne, får hjelp
til å bedre og bevare et best mulig funksjonsnivå. Slik flertallet ser
det, vil dette bidra til bedre livskvalitet og selvstendighet for
den enkelte pasient og deres pårørende. Samtidig
vil en satsing på habilitering og rehabilitering legge
til rette for at flere kan delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv,
og at behovet for helse- og omsorgstjenester begrenses. En opptrappingsplan
for habilitering og rehabilitering må sikre et bedre tilbud
til alle pasientgrupper, uavhengig av tilknytning til arbeidslivet,
alder, diagnose og kjønn.
Slik flertallet ser det, er det
nødvendig å utarbeide en forpliktende opptrappingsplan
for habilitering og rehabilitering med konkrete måltall
etter samme modell som opptrappingsplanen for psykisk helsevern i
St.prp. nr. 63 (1997-98), jf Innst. S. nr. 222 (1997-1998). Planen
må sikre øremerkede bevilgninger til å styrke
tilbudet om habilitering og rehabilitering både i kommunene
og i spesialisthelsetjenesten. Videre bør opptrappingsplanen
inneholde andre tiltak for å styrke kapasiteten i tilbudet,
herunder økt rekruttering av personell og utbygging av
behandlingstilbudet. I tillegg til å trappe opp bevilgningene
til habilitering og rehabilitering, må arbeidet for å forbedre
den innsatsstyrte finansieringen intensiveres. Det er særlig
viktig å utvikle finansieringsmodeller for helhetlige
pasientforløp.
Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering
må videre sikre en positiv kvalitetsutvikling i feltet.
Det er nødvendig å øke innsatsen innenfor
forskning og fagutvikling, slik at behandlingstilbudet
i større grad blir kunnskapsbasert, holder høyt
kvalitativt nivå og er kostnadseffektivt. Midler til forskning og
kompetanseutvikling må kanaliseres både til primærhelsetjenesten
og til spesialisthelsetjenesten.
Flertallet viser til NOU:3 2005
"Fra stykkevis til helt" der det klart fremgår at pasienter
som trenger behandling og oppfølging fra flere instanser
over tid, ofte får et stykkevis og delt tilbud. Dette rammer
særlig pasienter som trenger habilitering eller rehabilitering. Flertallet støtter
derfor forslaget om at opptrappingsplanen må sikre et tilskudd
til samarbeidstiltak som bidrar til utvikling av mer helhetlige
tilbud til pasientene. Videre viser flertallet til
helse- og omsorgsministerens svar på spørsmål
nr. 697 (2006-2007) der det fremgår at grenseoppgangen
mellom kommunalt og statlig ansvar for rehabilitering ikke er klart. Flertallet mener
at departementet må vurdere regelendringer med sikte på å klargjøre
de ulike forvaltningsnivås ansvar for ulike deler av rehabiliteringstilbudet. Det
må også klargjøres at de regionale helseforetakene har
ansvar for arbeidsrettet rehabilitering på spesialisert
nivå. Flertallet vil presisere at en opptrappingsplan
for habilitering og rehabilitering også må omhandle
utdanning og arbeidsliv, samt kommunikasjon og andre arenaer som
er relevante for å lykkes med å sikre et høyest
mulig funksjonsnivå for alle.
Flertallet mener videre at opptrappingsplanen
må inneholde en vurdering av behovet for spesialisert habilitering
og rehabilitering og en plan for å styrke tilbudet til
de enkelte pasientgruppene som har behov for et slikt tilbud. Flertallet vil
særlig peke på behovet for å styrke habiliteringsilbudet
til barn, som ifølge Helsetilsynet er mangelfullt både
i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Det er også nødvendig å sikre at
alle som har fått en hodeskade, får tilbud om
tidlig rehabilitering. Bevilgningene til rusbehandling ble trappet
opp med til sammen 600 mill. kroner i forrige stortingsperiode,
men det er fortsatt nødvendig å styrke tilbudet
betydelig for å sikre at alle som trenger det, får et
godt behandlingstilbud. Helsetilsynet har på bakgrunn av
et landsomfattende tilsyn i 2006 konkludert med at rusavhengige
opplever omfattende brudd på sine pasientrettigheter, og
at tjenestetilbudet i mange tilfeller er uforsvarlig. Flertallet mener
det er nødvendig å sikre et særlig løft
for rusavhengige og deres pårørende.
I lys av de betydelige manglene som er avdekket
i tilbudet om habilitering og rehabilitering, mener flertallet det
er kritikkverdig at opptreningsinstitusjoner i hele landet driver
med redusert kapasitet, og at enkelte har måttet legge
ned hele eller deler av tilbudet. Ifølge Norsk pasientregister
har det vært en reduksjon i antall døgnbaserte
opphold i opptreningsinstitusjonene med 16 prosent fra 2005 til
2006. Flertallet viser til at blant annet kvinner
med muskel- og skjellettlidelser rammes av at disse tilbudene
blir redusert. Eksempelvis er antallet offentlig finansierte behandlingsplasser
ved institusjonene Nord-Norges Kurbad, Skogli rehabiliteringssenter
og Jeløya Kurbad redusert med til sammen 96 plasser fra
2005 til 2007. En økende andel av pasientene som ønsker å benytte tilbud
fra opptreningsinstitusjonene, må selv bekoste dette, hvilket
innebærer at bare pasienter med god økonomi kan
benytte disse tilbudene. Dette bidrar, slik flertallet ser
det, til å forsterke sosiale helseforskjeller.
Flertallet viser til at Stortingets
flertall, herunder Arbeiderpartiet, sluttet seg til forslaget om å overføre ansvaret
for bestilling og finansiering av tjenester i opptreningsinstitusjonene
fra folketrygden til de regionale helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at slik det fremgår
av Helse- og omsorgsdepartementets nyhetsark publisert på departementets
nettside 8. mai 2007, var denne ansvarsoverføringen
nødvendig for å "se tilbudet i regionen i sammenheng … både
for å sikre en helhetlig rehabiliteringskjede, og for å sikre
at alle pasientgrupper får et tilbud".
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, konstaterer at Regjeringen ikke går inn
for å endre den organisatoriske plasseringen av opptreningsinstitusjonene.
Videre påpeker flertallet at
sosialkomiteens flertall, herunder Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005)
forutsatte at de regionale helseforetakene i en overgangsperiode
skulle inngå avtaler minst på linje med det beløp
som ble overført fra folketrygden. Helse- og omsorgsministeren
har imidlertid i styringsbrevet for 2006 og 2007 instruert de regionale
helseforetakene om å begrense bruk av private aktører
og primært utnytte kapasitet i offentlige institusjoner.
Som følge av dette drives opptreningsinstitusjoner i hele
landet med redusert kapasitet, samtidig som pasientene opplever manglende
tilbud på behandling. Samtidig er tilbudet i offentlig
regi bygget noe opp. Flertallet mener at det er avgjørende
at pasientene får et godt helsetilbud raskt, og at gode
private tilbud ikke bør avvikles av ideologiske årsaker.
Flertallet mener at opptreningsinstitusjonene
må sikres bedre rammevilkår med mer langsiktige
avtaler med regionale helseforetak. Organisasjonenes egne interesseforeninger,
herunder Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon
og Helse Rehab, mener tildeling av avtaler med regionale helseforetak
må baseres på anbud for å sikre likeverdige
konkurransevilkår, åpenhet og etterprøvbarhet
i prosessen. Slik flertallet ser det, må det
imidlertid inngås mer langsiktige avtaler, fortrinnsvis
i et fem års perspektiv, for å ha nødvendig
forutsigbarhet for driften. Videre må finansieringen sikre
at opptreningsinstitusjonene har rimelige driftsvilkår,
herunder mulighet for å håndtere behov for fornyelse
av bygg og utstyr. Mange opptreningsinstitusjoner driver i betydelig
omfang forskning og fagutvikling, og avtalene med regionale helseforetak
og andre tilskudd må tilrettelegge for å videreføre denne
formen for kvalitetsutvikling av tilbudet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Soria
Moria-erklæringen om at alle som trenger rehabilitering,
skal få det. Samlet sett har det i Norge aldri vært
brukt så mye penger på rehabilitering som nå,
og flere enn noen gang får et tilbud om behandling. Flertallsregjeringen
har fra første dag levert mer til rehabilitering. Det gis
rehabilitering til flere på sykehus, satses historisk på arbeidsrettet
rehabilitering, kommunene har fått økonomisk mulighet
til å følge opp sitt ansvar, og det brukes mer
penger til private supplement på rehabilitering enn noen
gang før.
Disse medlemmer viser til at
rehabilitering innen helsesektoren skjer både i kommunene
og i spesialisthelsetjenesten. I spesialisthelsetjenesten kommer i
tillegg til opphold i sykehus polikliniske tjenester, tjenester
fra team og ambulante tjenester. Totalt antall opphold i sykehus
når det gjelder rehabilitering, har ifølge Norsk
pasientregister økt fra 83 765 i 2005 til 93 428
i 2006.
Disse medlemmer viser også til
at private opptrenings-/rehabiliteringsinstitusjoner er
et viktig supplement til de tilbud som gis ved offentlige helseinstitusjoner.
Ansvaret for finansiering og bestilling av disse plassene er fra
2006 overført til de regionale helseforetakene. Dette ble
fremlagt av Bondevik II-regjeringen og vedtatt i Stortinget. Å se
tilbudet i regionen i sammenheng er viktig, både for å sikre
en helhetlig rehabiliteringskjede og for å sikre at alle
pasientgrupper får et tilbud.
I 2006 ble det overført 1 020
mill. kroner i 2006-priser til de regionale helseforetakene til
kjøp av tjenester fra private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner. I
2007 er det bevilget 1 046,2 mill. kroner.
Disse medlemmer merker seg at
antall plasser ved disse institusjonene likevel har blitt redusert
fra 2005 til 2007. Grunnen er blant annet at den faglige bemanningen,
fasiliteter og utstyr er blitt styrket. Det gir økt kvalitet
for pasientene, men koster mer per plass. Denne omleggingen kom
fra 2005 til 2006 som et resultat av at spesialisthelsetjenesten
overtok ansvaret. Det var Bondevik-regjeringen som la fram denne ordningen
i Stortinget, som la rammene og høsten 2005 satte i gang
anbudsprosessen som ga et redusert antall plasser som resultat.
Disse medlemmer er positive til
at flertallsregjeringen har bevilget 604 mill. i 2007-kroner som
tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester til sykmeldte. Av
disse vil 65 mill. kroner benyttes til gråsonegruppa og
i hovedsak gjelde opptrenings-/rehabiliteringstilbud. Av
de tildelte 374 mill. kroner vil det bli brukt midler til rehabilitering
etter behov. Midlene kan benyttes til kjøp av tjenester
i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner eller for å finansiere
tilleggstjenester i offentlige sykehus.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til prosjektet "Raskere tilbake" som har
til hensikt å få sykmeldte raskere tilbake i jobb.
For 2007 var det bevilget 604 mill. kroner til dette formålet. Flertallet merker
seg at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har tallfestet resultatene det ønsker å oppnå for
denne betydelige sum. Det er heller ingen oversikt over hvor mange
som er kommet tilbake i arbeid som en følge av dette prosjektet. Flertallet frykter
derfor at mangelfull måldefinisjon og oppfølging
av prosjektet fører til at mange som kunne ha nytt godt
av ordningen, for eksempel ved å få behandling
ved private institusjoner, ikke får det.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det innenfor habilitering av barn har vært finansiert om
lag 30 prosjekter som har bidratt til økt kunnskap og styrking
av feltet. De fleste prosjektene avsluttes i 2007.
Disse medlemmer viser til at
fylkesmennene i embetsoppdraget for 2007 har fått i oppdrag å kartlegge
om alle kommuner har etablert koordinerende enhet for habilitering
og rehabilitering, og bistå Sosial- og helsedirektoratet
med adresser til disse. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering
er etablert. Dette er nybrottsarbeid som vil kunne bidra til likeverdig behandling
og dermed mindre ulikhet i helse.
Disse medlemmer viser også til
den framlagte rapporten om bruken av lokalsykehus som danner grunnlaget
for videre arbeid med å tydeliggjøre også rehabiliteringsfunksjoner.
Disse medlemmer er opptatt av
at kapasiteten innenfor den offentlige spesialisthelsetjenesten
utnyttes best mulig, og at tilbudene utvikles kvalitativt til det beste
for brukerne. De private/ideelle tilbudene vil fortsatt
være et viktig supplement til det offentlige helsetilbudet.
Derfor har De Spesielle Helseinstitusjonene Attføringssenteret
i Rauland (kapasitet 49 plasser, inngått avtale om 45 plasser),
Hernes Institutt (kapasitet 25 plasser, inngått avtale
om 24 plasser), Beitostølen helsesportssenter (kapasitet
58 plasser, inngått avtale om 54 plasser) og Valnesfjord
helsesportsenter (kapasitet 72 plasser, inngått anslagsvis
avtale om 68 plasser) inngått avtale om de aller fleste
plasser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, vil vise til den fremlagte "Nasjonal strategi for
habilitering og rehabilitering 2008-2011". Disse medlemmer er
skuffet over at Regjeringen ikke har ønsket å legge
frem en forpliktende opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet,
men heller har valgt å legge frem en mindre forpliktende strategi. Flertallet mener
den fremlagte strategien ikke innfrir de forventninger som er skapt,
og heller ikke løser de utfordringer som eksisterer innenfor
dette området. Flertallet har også merket
seg at tilbakemeldingen fra fagmiljøene er svært
kritiske. LHLs representant uttalte blant annet på reahabiliteringsaksjonens
konferanse i Oslo 16. oktober 2007:
"Men slik jeg ser det i dag, har jeg vanskelig for å tro at
rehabiliteringsstrategien vil føre til de store endringene.
Noen satsing, noen storsatsing, for ikke å si det neste
store satsingsområdet, er strategien definitivt ikke."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til svar på spørsmål nr. 143 fra Høyres
fraksjon i finanskomiteen, der departementet skriver:
"Det er ingen økning i de øremerkede
bevilgningene til rehabilitering/habilitering i budsjettforslaget
for 2008 når det korrigeres for pris- og lønnsvekst."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er opptatt av
at statusen til habiliterings- og rehabiliteringsfeltet må økes,
og at det må bli bedre forståelse for habiliteringens
og rehabiliteringens plass i et folkehelseperspektiv. God rehabilitering
krever både tverrfaglighet og høy kompetanse.
Disse medlemmer understreker
at det er en sammenheng mellom rehabilitering og sykefravær.
Muskel- og skjelettlidelser og lette psykiske lidelser er to av de
viktigste årsakene til sykefravær, og det er viktig
at disse pasientgruppene får et tilfredsstillende rehabiliteringstilbud.
Videre er det slik at store kronikergrupper har et stort behov for
rehabilitering. Dette er pasienter som kan ende opp som "svingdørspasienter"
dersom de ikke får et helhetlig behandlingstilbud hvor
rehabilitering gis.
Disse medlemmer er opptatt av
at helseforetakene må styrke og forbedre den institusjonsbaserte rehabiliteringen.
Videre må kommunene satse på rehabilitering. Det
er viktig å sørge for at ledig kapasitet i arbeidsrettet
rehabilitering utnyttes, og at det legges til rette for langsiktige
avtaler med institusjonene. De regionale helseforetakene må kartlegge
ledig kapasitet i eksisterende institusjoner. Ved kartlegging av
faktisk ledig kapasitet må man ta utgangspunkt i de institusjonsplassene
som oppfyller gjeldende kvalitetskrav. Lang ventetid for rehabilitering
og attføring fører til dårligere prognoser
for vellykka behandling. Aktiv bruk av individuell plan er viktig
for personer i denne sammenheng.
Disse medlemmer er fornøyd
med at anskaffelsesforskriften er endret slik at rehabiliteringstjenester som
ytes utenfor sykehus, nå kan anskaffes etter prosedyren
for såkalt direkte anskaffelse hvor bare anskaffelseslovens
hovedkrav må oppfylles. Det er viktig å sikre
gjensidighet i disse prosessene. Disse medlemmer mener
videre det er svært viktig å sikre langsiktighet
i avtalene med institusjonene, særlig med de ideelle institusjonene,
og at kjøp av rehabiliteringsplasser håndteres
likt uavhengig av hvilken region man tilhører.
Disse medlemmer viser til at
når det gjelder voksenhabiliteringstjenesten, er det foretatt
en gjennomgang som ble avsluttet i 2005. Denne avdekket flere mangler,
og gjennomgangen av voksenhabiliteringstjenester må følges
opp. Videre er det behov for å styrke forskningsinnsatsen
innenfor voksenhabiliteringsfeltet. Det må også sikres
god psykiatrisk og somatisk oppfølging av personer med
psykisk utviklingshemning. Dissemedlemmer er
opptatt av at løftene i ansvarsreformen fra 1991 må innfris
når det gjelder retten til arbeid, en meningsfull fritid
og sosial inkludering i samfunnet.
Disse medlemmer er fornøyd
med at handlingsplanen "Et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede"
forlenges til 31. desember 2007 for bl.a. å bedre
tilbudet til tinnitusrammede. Disse medlemmer anser
forebygging som like viktig som oppfølging i etterkant.
Overgangsprosjektet ReSonare videreføres også i
2008. Disse medlemmer mener det er positivt at ventetiden
for barn som trenger cochlea-implantat på begge ører,
nå er avviklet, og at de regionale helseforetakene vil
bli bedt om å utvide den samlede operasjonskapasiteten
for voksne. Disse medlemmer vil understreke at det
er viktig å sikre opptrening slik at behandlingen blir
best mulig. Ansvaret må plasseres slik at denne opptreningen
og oppfølgingen sikres.
Disse medlemmer er fornøyd
med at rehabiliteringstilbudet til personer med alvorlig hodeskade
skal styrkes. Rehabiliteringstilbudet til synshemmede vil bli omtalt
i Nasjonal strategi for rehabilitering. Disse medlemmer mener
det er viktig at dette tilbudet bedres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, er gjort kjent med at det fremdeles er store forskjeller
på kvaliteten på rehabiliteringen til pasientgruppen
med traumatiske hodeskader, og fremdeles er det kun 50 prosent av
pasientene som får et tilfredsstillende tilbud. Flertallet forventer
at rehabiliteringen starter tidlig i akuttfasen, og at alle får
tilbud om optimal behandling uavhengig av hvor de bor i landet,
og viser til tidlige merknader i Budsjett-innst. S. nr.11 (2004-2005)
fra sosialkomiteen, hvor komiteen skriver:
"Komiteen viser til at
det ved Hvidovre Hospital i Danmark er etablert en egen avdeling
for rehabilitering av pasienter med alvorlige hodeskader (komapasienter).
Oppsummeringen så langt viser at denne rehabiliteringen
har gitt gode resultater og vært bedre enn det tilbudet
som ble gitt tidligere. Komiteen er bekymret for om tilsvarende
pasienter får like god oppfølging, rehabilitering
og behandling i Norge. Komiteen viser til at departementet har innkalt
Sosial – og helsedirektoratet og de regionale helseforetakene
til et møte for å drøfte hvordan rehabiliteringstjenestene
for denne gruppen bør ivaretaes. Komiteen forutsetter at
de norske fagmiljøene etablerer og drar nytte av et samarbeid med
Hvidovre Hospital i utviklingen av rehabiliteringstilbudet til personer
med alvorlige hodeskader."
Flertallet viser til Riksrevisjonens
rapport for 2006 som beskriver at tilbudet til pasienter med alvorlig
hodeskade ikke er tilstrekkelig i de regionale helseforetakene.
Rapporten avdekker også at det er stor variasjon i gjennomsnittlig
ventetid. Flertallet kan ikke se at Regjeringens
strategi eller forslag til budsjett for 2008 endrer dette.
Komiteen viser til at Sosial-
og helsedirektoratet ga sin tilråding om tilbudet til mennesker
med Huntingtons sykdom 1. juli 2005, og at det vil bli
arbeidet videre med spørsmålet knyttet til boformer
med heldøgns omsorg og pleie, veiledning og kompetansespredning
og styrking av spesialisthelsetjenestetilbudet i samarbeid med brukerorganisasjonene. Komiteen tar
utfordringene knyttet til denne pasientgruppen på største
alvor og mener det er et sterkt behov for økt kompetanse
og relevante botilbud for mennesker med Huntingtons sykdom.Komiteen viser til spesialavdeling
for Huntington-pasienter ved NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus,
der det er bygget opp et meget godt tilbud for disse pasientene.
Komiteen understreker at formålet
med habilitering og rehabilitering er å gi mennesker som
er rammet av skade, sykdom eller funksjonshemning, en ny mulighet
til å mestre hverdagen og til å delta i samfunns-
og arbeidsliv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til rapporten
"Nasjonal plan for rehabilitering, kartlegging av behov" utarbeidet
av Sintef Unimed på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Rapporten
er publisert i august 2005 og bygger på en spørreundersøkelse
blant 44 pasientorganisasjoner. Hovedkonklusjonen i rapporten er
at det er behov for et bedre tilbud innenfor habilitering og rehabilitering både
på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer viser til at
nødvendig rehabilitering i dag er en lovfestet rettighet
i henhold til pasientrettighetslovens bestemmelser om nødvendig
helsehjelp.
Disse medlemmer mener det er
viktig at brukerorganisasjonene får reell medvirkning i
arbeidet med rehabiliteringsstrategien, og at alle pasientgrupper
med behov for rehabilitering omfattes.
Disse medlemmer viser til at
igangsatte prosjekter innen barnehabilitering vil videreføres
i 2007. Doman-metoden skal evalueres, og Petø-metoden er blitt
evaluert i inneværende år. Disse medlemmer er
svært opptatt av at tilbudet til funksjonshemmede barn
må styrkes, og at det må skje en utvikling av
tjenestetilbudet i samsvar med den kunnskap som foreligger om funksjonshemmedes
muligheter for læring og utvikling. Disse medlemmer vil
understreke at foreldre med hjerneskadede barn som trenger habilitering,
må sikres et likeverdig tilbud, råd og veiledning uavhengig
av bosted. Disse medlemmer viser til at det er igangsatt
en rekke prosjekter innen barnehabilitering som har som siktemål å utvikle
viktig kunnskap, blant annet om modeller for intensiv trening. Når prosjektene
er avsluttet, vil vi ha mer kunnskap om hva som bør anbefales
når det gjelder innhold og organisering av tilbudet til
barn med hjerneskade. Disse medlemmer mener det er
nødvendig å sikre en faglig uavhengig gjennomgang
av de ulike metoder og programmer som benyttes ved habilitering
av barn med hjerneskader, og den effekten de har. Gjennomgangen må omfatte
både nasjonal og internasjonal dokumentasjon over metoder
og programmer.
Disse medlemmer viser til at
rapporter fra Helsetilsynet, Riksrevisjonen, Sintef Helse og evalueringen
av legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har påvist
mangler i det kommunale oppfølgingstilbudet til rusmiddelavhengige.
Manglende ressurser til oppfølging gjør at innsatsen
ikke blir satt inn tidlig nok og effekten av behandling i spesialisthelsetjenesten
ikke utnyttes godt nok. En betydelig økning i antall LAR-pasienter
medfører kapasitetsmessige og kompetansemessige utfordringer
på alle nivåer. Disse medlemmer mener
det er ytterst viktig å sikre god oppfølging/integrering
av LAR-pasienter og andre rusmiddelavhengige i behandling. God sosialfaglig oppfølging,
egnet bolig, bistand med gjeldshåndtering og gjeldsordning,
tilbud om meningsfylte aktiviteter og systematisk nettverksarbeid
er viktig for å oppnå vellykket resultat. Disse
medlemmer vil understreke at retten til individuell plan
er et godt redskap for å sikre god samhandling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til oppslag i Dagens Medisin 18. oktober
2007 der kvaliteten på rusomsorgen i RHF Nord igjen beskrives
som bekymringsfull. Det regionale foretaket har lagt frem en "Handlingsplan
for rus", men fordi det ikke følger ressurser av betydning
med, vil det ifølge RHF Nord ta tid å realisere
planen.
Flertallet viser til den fremlagte
opptrappingsplan for rusfeltet og mener den ikke innfrir de forventninger som
er skapt. Så vidt flertallet har registrert,
er kritikken fra aktører innen rusfeltet også unison
og samstemt. Flertallet har i den forbindelse merket
seg Bergensklinikkenes kommentar til forslag til statsbudsjett:
"Det forslaget som er
presentert under overskriften Opptrappingsplan for rusfeltet er
faktisk det nest minste beløpet øremerket til
rusfeltet spesielt som noen regjering har levert de siste 10 årene.
Det eneste budsjettet som var mindre var det den sittende Regjering leverte
for 2007. Soria Moria erklæringens lange liste med konkrete
tiltak i det som ble kalt en Nasjonal Forpliktende Opptrappingsplan
er for alltid blåst vekk."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Bondevik II-regjeringen
foretok omfattende endringer og forbedringer i rusmiddelomsorgen
ved å overføre deler av ansvaret til spesialisthelsetjenesten,
ved å sørge for at også rusmiddelmisbrukere
er blitt omfattet av pasientrettighetsloven, ved en omfattende økning
i tilbudet til både LAV og LAR og ved å stille
krav til de regionale helseforetakene om at veksten i ressursbruken
skal øke mer for rus og psykiatri enn for somatikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, mener det er bekymringsfullt at rusfeltet ikke
får større oppmerksomhet enn det gjør, særlig
sett i lys av de utfordringene som eksisterer, og de store geografiske
variasjoner i tilbudet. Flertallet vil videre vise
til Riksrevisjonens rapport nr. 1 for 2006 der det står:
"Tall fra NPR for tredje kvartal 2006 viser at det
er store regionale forskjeller i ventetid (for tverrfaglig spesialisert
behandling), fra 94 dager i Helse Sør til 150 dager i Helse
Nord. I Helse Nord er det også flest brudd på fastsatt
frist for behandlingsoppholdstart. Det er videre store regionale
forskjeller i tildeling av rett til nødvendig helsehjelp
til pasienter med rusmiddelproblemer. I Helse Midt-Norge er 94 prosent
av pasientene tildelt denne retten, mens i Helse Sør gjelder
dette for kun 53 prosent."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre sier seg fornøyd med
at Regjeringen viderefører Bondevik II-regjeringens initiativ
ved å stille krav i oppdragsdokumentet til de regionale
helseforetakene for 2007 om at veksten i ressursbruken skal være
større på rusfeltet og i psykisk helsevern enn
innenfor somatikk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet anser ordningen
med kjøp av helsetjenester for sykmeldte som en suksess
som bidrar til at arbeidstakere kan komme raskt tilbake i arbeid
og spare både arbeidsgiver og samfunnet for store utbetalinger.
Det er per oktober 2007 henvist 4 101 sykmeldte arbeidstakere
til behandling ved sykehusene. Det er en økning på 1 641
pasienter sist måned. Den sterke veksten viser at ordningen
nå faller på plass. Disse medlemmer vil
også understreke den positive effekt det har for pasientens
velferd at en rask tilbakeføring til arbeidssituasjonen
blir muliggjort.
Disse medlemmerviser
til at viktige deler av en rehabiliteringsprosess må foregå i
kommunene, nær den enkeltes hjem eller i tilknytning til
hjemmetilværelse og dagligliv. Kommunene har ansvar for
en rekke tiltak som er viktige i rehabiliteringsprosessen for den enkelte.
Tiltakene i kommunene representerer en bredde i den aktiviteten
som er nødvendig for å få en helhetlig
tjeneste og et godt resultat for den enkelte. Dette stiller store
krav til samarbeid og samordning. Kommunene har således
et basisansvar for rehabilitering og habilitering. Viktige elementer
er oppfølging og kontinuitet over tid. Dette er spesielt
viktig i "livsfaseovergangene", for eksempel overgang fra barnehage
til skole og fra skole til yrkesliv.
Som det går fram i St. meld. nr. 25
(2005-2006) "Mestring, muligheter og mening" er det viktig at rehabiliterings-,
omsorgs- og behandlingstiltak ses i sammenheng. Habilitering og
rehabilitering omfatter medisinsk oppfølging, opptrening
av ulike ferdigheter og utvikling av egen mestring i forhold til
kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Videre omfatter habilitering
og rehabilitering praktisk bistand og opplæring i hjemmet
for å klare dagliglivets aktiviteter, utprøving og
trening i bruk av hjelpemidler, samhandling mellom første-
og annenlinjetjenesten, og samhandling i forhold til andre instanser.
I Nasjonal helseplan (2007-2010) er helhet og
samhandling en av bærebjelkene som skal prege alle typer helsetjenester,
også innenfor rehabilitering. Det er i Nasjonal helseplan
vist til at samhandling ikke har hatt den posisjon i det samlede
helsesystemet som viktigheten tilsier. Å endre på dette
er sentralt i denne helseplanperioden. På bakgrunn av dette
har det siden høsten 2006 bl.a. pågått
et arbeid for å utarbeide en nasjonal rammeavtale mellom
Regjeringen og KS for samhandling mellom kommunenes helse- og omsorgstjenester
og helseforetakenes spesialisthelsetjenester.
Habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten
skal inngå i tilbudet av helsetjenester som det regionale
helseforetaket skal sørge for. Spesialisthelsetjenesten
har ansvar for bl.a. rehabiliteringstiltak for innlagte pasienter
og vurdering av rehabiliteringspotensialet hos henviste pasienter,
deltaking i arbeid med utarbeiding av individuell plan, veiledning
til kommunene, undervisning, kompetanseoppbygging, forskning
og veiledningsarbeid. I Forskrift om habilitering og rehabilitering
er det bl.a. vist til at de regionale helseforetakene har ansvar
for oppgaver som krever spesialisert tilrettelegging mv. Sosial-
og helsedirektoratet er bedt om å bidra til at forskrift
om habilitering og rehabilitering blir fulgt opp.
Disse medlemmer viser til styringsdokumentene
til de regionale helseforetakene hvor det er presisert at habilitering
og rehabilitering skal prioriteres. Det legges til grunn at alle
pasienter som har behov for rehabilitering og habilitering, skal
få tjenester på det nivå og i det omfang
som er nødvendig. Innenfor spesialisthelsetjenesten er
det et spekter av tjenester. Pasienter med alvorlig skade eller
funksjonshemning trenger rehabiliteringstjenester, herunder utredning,
på et høyt faglig nivå. Dette innebærer
at det er behov for tjenester i sykehus, og for en del pasienter
med komplekse tilstander vil rehabiliteringen måtte starte
i universitetssykehus. Hvordan rehabiliteringstilbudet skal legges
opp, er en faglig vurdering som de regionale helseforetakene til
enhver tid har ansvar for.
Private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner som
de regionale helseforetakene inngår avtale med, forutsettes å være
en del av et helhetlig tilbud i regionen. Gjennom avtaleinngåelse
vil de regionale helseforetakene kunne vurdere hvilke tjenester
som er riktig å kjøpe fra disse institusjonene,
og hvilken kvalitet tjenesten skal ha for at dette tilbudet skal
passe inn i det helhetlige pasienttilbudet foretakene har ansvaret
for. Dette kan innebære at de private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene
må utvikle sitt tilbud og i den sammenheng også endre
sitt tilbud noe i forhold til tidligere. At bevilgningene til de
private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene har økt
med om lag 14 prosent fra 2005 til 2007, gir et klart uttrykk for
at Regjeringen vil styrke dette feltet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, har merket seg at det kjøpes færre
private rehabiliteringsplasser, hvilket betyr at færre
pasienter får behandling i de private institusjonene. Dette
er bekymringsfullt, særlig fordi det er godt kjent at behovet
for tilbud er stort. Flertallet vil i denne sammenheng
også vise til Riksrevisjonens rapport nr. 1 2006 der det
står:
"De regionale helseforetakene
skal prioritere tjenestetilbudet innenfor rehabilitering og habilitering
på en slik måte at tilbudet til pasienten utbygges
og styrkes i 2006, og særlig oppmerksomhet bør
vies til habilitering av barn og rehabilitering av alvorlig hodeskade. De
regionale helseforetakene har igangsatt ulike prosjekter, utredningsarbeid
og tiltaksplaner innen rehabilitering og habilitering i 2006. Det
er imidlertid vanskelig å vurdere i hvilken grad tilbudet
er utbygget og styrket i 2006."
Flertallet frykter videre at
Regjeringen med sin politikk i praksis bygger ned viktige, verdifulle
private tilbud uten at det finnes et fullgodt tilbud i offentlig regi.
Dette går ut over pasientene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er opptatt av å sikre
personer med alvorlig hodeskade et godt rehabiliteringstilbud. Det
er viktig at en kommer i gang med rehabilitering så tidlig
som mulig i behandlingsforløpet. I bestillerdokumentet
for 2006 til de regionale helseforetakene ble det bl.a. presisert
at rehabilitering av personer med alvorlig hodeskade skulle vises
særskilt oppmerksomhet. I alle regioner arbeides det med å utvikle
tilbudet. Fagmiljøene gjør seg bl.a. nytte av
erfaringene fra Danmark.
Disse medlemmerer
enig i at det er viktig å styrke tilbudet til barn og unge.
Det vises blant annet til lovforslaget om ventetidsgaranti i spesialisthelsetjenesten
for barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller
rusmiddelavhengighet, samt satsingen på barn av rusavhengige
og psykisk syke foreldre for å identifisere og følge
opp disse barna. I Soria Moria-erklæringen går
det fram at Regjeringen vil arbeide for at barn med funksjonshemning
og kronisk sykdom skal få et godt og tverrfaglig habiliteringstilbud.
Barn og unge med kronisk sykdom og funksjonshemning
trenger et bredt, planlagt og langsiktig habiliteringstilbud. Habilitering
krever innsats fra flere faggrupper og tjenesteområder.
Det er viktig at tiltak settes inn tidlig og innrettes mot hele
utviklingsperioden for barn og unge, at ulike tjenester planlegges
i sammenheng og at tiltak koordineres.
Habilitering skal medvirke til en mest mulig
selvstendig livssituasjon for den enkelte gjennom tilrettelegging
og opptrening av det enkelte barns evne til å mestre aktiviteter
i dagliglivet. Habilitering av barn og unge foregår i kommunene,
i spesialisthelsetjenesten og ved de statlige spesialpedagogiske
kompetansesentrene.
Det er etablert en rekke tiltak for å bedre
situasjonen for familier med funksjonshemmede barn. Alle kommuner
får nå tilbud om å delta i det særskilte
opplæringsprogrammet som er kalt TaKT – Tilrettelegging av
det kommunale tjenestetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne
og deres familier. Det pågår om lag 30 utviklingsprosjekter
innen barnehabilitering. De fleste blir avsluttet i 2007. Utviklingsprosjektene
har bidratt til å øke kunnskapen og styrke tjenestene
innen spesialisthelsetjenesten, samtidig som de skal underbygge samhandling
mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Formålet med
prosjektene er at de regionale helseforetakene skal utnytte den
kunnskapen som er ervervet i disse prosjektene, i sin utvikling
av likeverdige, virkningsfulle tjenester. Sosial- og helsedirektoratet
er bedt om å utarbeide faglig veiledningsmateriell for
habilitering og rehabilitering og bl.a. bruke erfaringene som framkommer
i habiliteringsprosjektene.
Disse medlemmer viser til at
det i bestillerdokumentet for 2006 til de regionale helseforetakene
er presisert at de regionale helseforetakene skal prioritere tjenestetilbudet
innenfor rehabilitering og habilitering på en slik måte
at tilbudet til pasientene utbygges og styrkes. Det er vist til
at særlig oppmerksomhet bør vies bl.a. habilitering
av barn.
Disse medlemmer ønsker å vise
til den nasjonale strategien for rehabilitering og habilitering
i både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten som
ble lagt frem i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2007-2008), og er
glad for at Regjeringen gjennom denne setter et tydelig fokus på dette
viktige området i årene fremover.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at Regjeringens opplegg for kommunesektoren
i 2008 innebærer reelt sett en nedgang i frie inntekter
i forhold til situasjonen ved utgangen av 2007. Det betyr at mange
kommuner i 2008 enten vil bli nødt til å redusere
tilbudet eller drive mer effektivt. Flertallet viser
videre til den usikkerhet som knytter seg til sykehusenes økonomi
og mangel på økonomistyring. Flertallet frykter
at dette vil føre til et redusert tilbud innenfor rehabilitering
og habilitering, herunder rusbehandling.
Flertallet er av den mening at
private og ideelle institusjoner som tilbyr rehabilitering, habilitering
eller opptrening, ikke kan regnes som et supplement til, men må ses
på som en del av det ordinære offentlige behandlingstilbudet.
Flertallet mener at retten til
rehabilitering og habilitering må lovfestes bedre, slik
at alle som etter faglig vurdering får stadfestet et behov,
også får oppfylt sine rettigheter, og at fritt
sykehus/institusjonsvalg også må gjelde
for rehabilitering. Representanter for brukergruppene må tas
med tidlig i prosessen når det skal utformes strategi og
helhetlige planer for fremtidige rehabiliteringstjenester, og flertallet mener
det er viktig at også samhandling med kommunene og NAV
om utdanning, arbeid og sosiale aktiviteter inkluderes.
Flertallet viser til at diabetes
og kols er satsingsområder med egne planer, men hvor Regjeringen
ikke har fulgt opp økonomisk. Flertallet mener
dette er pasientgrupper som må få livsstilsendrings-
og opptreningstilbud som må følges opp. For mange
vil livslang oppfølging være nødvendig
både innenfor spesialist- og primærhelsetjenesten,
og samhandlingen med fastlegen må styrkes.
Satsingen på tyngre pasienter og nye
pasientgrupper er ikke finansiert med friske midler, men slik flertallet ser
det, ved å nedprioritere andre. Dette vil føre
til at mange ikke lenger får mulighet til å bedre
sin helsetilstand og livskvalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets budsjettforslag for 2008 hvor det er avsatt
midler til forebyggingstiltak og rehabilitering for disse pasientgruppene.
Etter hva komiteens flertall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, er blitt kjent med, er reumatikere, kronikere
og eldre grupper som de siste to årene har fått
merke nedtrappingen i rehabiliteringstilbudet. For mange i disse
gruppene har kortvarige opphold i institusjoner ført til
en merkbart forbedret livskvalitet, og for andre en mulighet til å klare å fortsette i
jobb. For mange pasientgrupper vil rehabiliteringsopphold i land
med varmere klima være et godt behandlingsalternativ.
Kommunene må sørge for et
helhetlig behandlingstilbud gjennom å innlemme flere faggrupper
og opprette tverrfaglige team i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
Muskel- og skjelettlidelser koster samfunnet 44 mrd. kroner årlig.
Flertallet mener det er påkrevd
med en opptrappingsplan for å oppfylle målsettingen
om rehabilitering til alle med behov. I tillegg mener flertallet at
en ny finansieringsordning med øremerkede midler må på plass.
Markedet fungerer ikke med helseforetakene i dobbeltrollen som kjøper
og utøver av de samme tjenestene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må opprettes et uavhengig organ tilknyttet NAV som
utarbeider avtaler og anbudsdokumenter, og at de offentlige rehabiliteringstilbudene som
helseforetakene selv driver, må tas med i anbudsprosessene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil ha reell konkurranse mellom private
og offentlige helsetjenester, noe som betinger at helseforetakene
må inngå avtaler og konkurrere på lik linje
med private og ideelle utøvere. Avtalene må være forutsigbare
og langsiktige for at private skal ha mulighet til å bygge
opp kompetanse og kvalitet på tilbudene når det
gjelder ansatte, men også når det gjelder det bygningsmessig
og andre nødvendige fasiliteter som for eksempel svømmebasseng.
Med kortsiktige avtaler er det vanskelig å tiltrekke seg
kvalifisert og spesialisert personale og å opprettholde
gode og stabile arbeidsmiljøer. Dagens avtaler som strekker
seg fra ett til to år og kun i enkelte tilfeller til fire år,
er, slik disse medlemmer ser det, ikke tilfredsstillende
for denne typen virksomheter. I tillegg til mer langsiktige avtaler bør
det utarbeides langsiktige intensjonsavtaler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, ser det som viktig å ha oppmerksomhet
på den dokumenterte effekten av rehabilitering, og mener
at det må satses mer på forskning for å bedre
behandlingsmetodene og resultatene. Det bør legges til
rette for at de private utøverne skal kunne delta i forskning
og behovskartlegging og ved å bidra med verdifullt erfaringsgrunnlag
fra ulike behandlingsformer. Forskningen må også foregå i
kommunene og implementeres i praksis. Helhetlige behandlingsforløp forutsetter,
slik flertallet ser det, langt bedre samhandling
mellom kommunens helse og omsorgstjeneste, fastlegen og institusjonene.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen har på høring forslag til endringer
i regnskapsforskriften som medfører at kommunale og fylkeskommunale
foretak ikke skal ha plikt til å føre regnskap
etter regnskapslovens bestemmelser. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
mener i høringsbrev av 19. oktober 2007 at dette
vil kunne gi slike virksomheter et konkurransefortrinn på områder
hvor de leverer tjenester i konkurranse med private, og at det kan
føre til kryssubsidiering. Flertallet frykter
at Regjeringen, dersom denne forskriften blir gjeldende, vil gjøre
det enda vanskeligere for private aktører – ideelle
som kommersielle – å tilby tjenester til innbyggerne.
Flertallet viser videre til at
det er ulike kvalitetskrav og definisjoner på hva tilbudet
skal inneholde fra region til region. Dette gjør det vanskelig
for aktører som er landsdekkende og tilbyr tjenester i
flere regioner, å utvikle gode tjenester når bestillingene
er så ulike fra region til region. Flertallet mener
det er grunn til å tro at denne praksis også vanskeliggjør
effektiv fagutvikling samt muligheten til å standardisere
tjenestene. Flertallet vil også vise til
at dagens konkurransegrunnlag er lite gjennomsiktig, hvilket betyr
at det er vanskelig for aktører på feltet å sammenligne
seg med andre aktører. Kryssubsidiering er et eksempel
på dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med at dagens finansiering ikke fanger opp de reelle kostnadene
ved ulike rehabiliterings- og opptreningsalternativ. Det er nødvendig å utrede DRG-koder,
ikke minst for kompleks rehabilitering, og betaling for tjenestene
må følge pasienten. Finansieringen må gjennom
DRG-koder avspeile de reelle kostnadene ved forskjellige behandlingsalternativer.
Dagens finansieringssystem fører til
ulik praksis og varierende oppfølging og tilbud i kommunene,
og disse medlemmer mener derfor at rehabilitering bør
ha en statlig finansiering. Behandlingstilbudene kan, slik disse
medlemmer ser det, ikke styres av kortsiktige økonomiske
hensyn, og kvaliteten på tilbudene og oppfølgingen
over tid må tilpasses brukeren/pasientens behov.
Mange vil trenge oppfølging over flere år, og
andre vil ha behov for livslang rehabilitering eller opptrening.
Avkorting av tilbud kan etter disse medlemmers mening
føre til dårlig eller ingen effekt av det mangelfulle
tilbudet, og i ytterste konsekvens en forverret helsetilstand for
mange.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, ser på habilitering som tiltak som blir
iverksatt for å bidra til å fremme eller vedlikeholde
funksjons- og mestringsevne hos personer med medfødt eller
tidlig påført sykdom eller skade. I Forskrift
om habilitering og rehabilitering § 2 er definisjonen
som følger:
"Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte
prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører
samarbeidet om å gi nødvendig bistand til brukerens
og pårørendes egen innsats for å oppnå best mulig
funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt
og i samfunnet."
I rapporten om landsomfattende tilsyn med habiliteringstjenesten
til barn avdekket Helsetilsynet i 2006 store avvik og svakheter
i 4 av 5 kommuner. Flertallet er bekymret over at
det i mange kommuner er problematisk å få tilbud
om avlasting ved akutte behov og utenom avtalte tidspunkt, og foreldrene
får i liten grad velge mellom kommunal og privat avlasting.
Kommunene mangler ofte ansatte med spesialkompetanse, og når
det gjelder habilitering, er grensesnittet mellom kommunale tjenester
og spesialisthelsetjenester uklar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at for barn og unge med behov for
habilitering eller rehabiliteringsopphold utenfor hjemmet vil det
være viktig å få muligheten til å oppleve
mestring, sosialt samvær og tilpassede aktiviteter med
likesinnede. Disse medlemmer er kjent med at god
oppfølging vil styrke muligheten for en positiv utvikling
og aktiv deltagelse i hverdagen. De store geografiske forskjellene
i behandlingstilbud og forskjellene kommunene imellom viser, slik disse medlemmer ser
det, at Regjeringen bør legge frem forslag til endring
av organiseringen og finansieringen av disse tjenestene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008 der det
blir foreslått en betydelig økning knyttet til
kjøp av rehabilitering/habiliteringsplasser som
et første ledd I en opptrappingsplan.
Disse medlemmer viser
videre til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007-2008)
knyttet til rehabilitering og habilitering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, ser til disse partiers respektive alternative statsbudsjett
for 2008 der det foreslås en ytterligere satsing på rehabilitering,
habilitering og tiltak til rusmiddelmisbrukere utover Regjeringens
forslag. Dette er en videreføring av disse partiers satsing
i statsbudsjettet for 2007. Flertallet viser til
merknadene i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007-2008).
Flertallet viser til dokumentet
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
et forslag om en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, med øremerkede
midler til å styrke tilbudet både i kommunene
og i spesialisthelsetjenesten. Det må også etableres
særskilte tilskudd for å stimulere helhetlige tilbud
i samhandling mellom disse."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår
at dokumentet vedlegges protokollen.