Det vises til brev fra Stortingets næringskomité datert
25. oktober med spørsmål fra Høyre.
Spørsmål og svar følger
forløpende:
1. Hvilken analyse ligger
til grunn for at staten øker sin eksponering mot olje-
og gassektoren, i stedet for å satse på en balansert
portefølje?
Svar
Engasjementet i Aker Holding har ikke en forankring i
porteføljetenkning. Det er derimot knyttet til en politisk
målsetting om å bidra til å sikre nasjonalt
eierskap til et sentralt kompetansemiljø. Dette er en oppfølging av
Soria- Moria erklæringen hvor regjeringspartiene peker
på at statlig eierskap kan være avgjørende
for å sikre et nasjonalt eierskap og nasjonal forankring
av nøkkelvirksomheter i Norge i årene framover.
2. Hva er grunnen til at
staten har vurdert aksjer i Aker Kværner som mer attraktive
enn andre aksjer? Ivaretar ikke Folketrygdfondet og Statens Pensjonsfond
- Utland statens rolle som finansiell investor?
Svar
Det er riktig at Folketrygdfondet og Statens
Pensjonsfond utland ivaretar statens rolle som finansiell investor.
Poenget med det direkte eierskapet er ikke en finansiell porteføljeforvaltning,
men å ivareta investeringer ut fra et industrielt perspektiv
og hvor det er spesielle formål med det statlige eierskapet
slik det er nærmere beskrevet i St. meld. nr. 13 2006-2007
Et aktivt og langsiktig eierskap.. Staten vil gjennom Aker Holding
bidra til at det stilles kommersielle avkastningsforventninger til
Aker Kværner ASA.
3. Hvilken avkastning er
lagt til grunn for investeringen?
Svar
Det vises til svar på forrige spørsmål.
4. Hvilke risikovurderinger
har blitt gjort i forkant av investeringen?
Svar
Det norske eierskapet i Aker Kværner
var i stor grad knyttet til Aker ASAs eierskap. Erfaringer fra statlige nedsalg
i Telenor; Statoil og Cermaq samt Aker ASAs salg av 10 pst. av aksjene
i Aker Kværner tidlig i år viser en betydelig
risiko for utenlandsk dominans dersom dominerende eiere selger seg
ut.
5. Det fremgår
av St.prp. nr. 88 (2006 - 2007) at staten ikke har brukt eksterne
finansielle rådgivere til kvalitetssikring i denne saken.
På hvilket grunnlag har Regjeringen valgt å se
bort fra St.prp. nr. 1 (2004 - 2005) som sier det skal være
en "… obligatorisk ekstern kvalitetssikring av alle statlige
investeringsprosjekter med en antatt kostnad over 500 mill. kroner."?
Svar
Det er riktig at Finansdepartementet har en
ordning for å kvalitetssikre investeringsprosjekter med
en antatt kostnad over 500 mill. kroner. Finansdepartementet har en
rammeavtale med fire firmaer for slik kvalitetsikring. Aksjekjøp
faller imidlertid utenom det som er definert som investeringsprosjekter.
Retningslinjene er rettet mot store prosjekter av en mer fysisk
karakter og med lang varighet som veibygging med videre.
6. Mener Regjeringen staten
er bedre i stand til å utøve langsiktig eierskap
enn private investorer?
Svar
Staten har finansielle kapasitet til å være
en stabil eier. Utgangspunktet for staten som eier vil være å bidra
til å sikre en langsiktig industriell utvikling samtidig
som det stilles forventninger om kommersiell avkastning på aksjene.
Regjeringen er tilhenger av et blandet eierskap mellom private og
statlig aktører, nasjonale og internasjonale.
7. Hvilke fordeler, både økonomiske
og politiske, har staten oppnådd ved å binde investeringen
sin i Aker Holding AS i 10 år?
Svar
Avtalen sikrer at en viktig kunnskapsbedrift
ikke selges ut av landet, og at den fortsatt vil ha nasjonal forankring
med beslutningsmyndighet, forskning og utvikling og kompetanse i
Norge. Det er inngått en avtale som også sikrer
at Aker ASA opprettholder sitt engasjement i avtaleperioden. Det
forventes en markedsmessig avkastning på investeringen
8. Ligger det i forslaget
til avtale noen mulighet for staten til å tre ut av avtalen
før det har gått 10 år? Hva skal i så fall
til?
Svar
Staten kan ikke ensidig tre ut av avtalen før
etter 10 år. Dersom samtlige aksjeeiere samtykker i det, åpnes det
imidlertid i avtalens punkt 5.1, 1. avsnitt, for en tidligere avhendelse.
9. Ser Regjeringen prinsipielle
betenkeligheter ved at statens eierskap i norsk næringsliv økes
på bekostning av andre norske private investorer?
Svar
Regjeringen ser ikke at avtalen om eierskap
går på bekostning av andre private investorer.
Avtalen er i første rekke en sikring mot at Aker Kværner
skal bli solgt til utenlandske investorer. Aker har fremdeles den
største eierandelen og det største ansvaret. For
staten har det vært viktig å bidra til langsiktig
norsk kontroll over Aker Kværner og at Aker fortsatt skulle
ta en ledende posisjon i å videreutvikle selskapet.
10. Har Regjeringen lagt
opp til en ny måte å løse omstillingsutfordringer
i norske bedrifter på ved å bruke pensjonsfondet
som oppkjøpsfond i bedrifter som står overfor
omstilling eller endringer i eierstruktur?
Svar
Nei, denne investeringen må vurderes
for seg. Dette er et tilfelle der staten har kunnet bidra til å sikre
et langsiktig nasjonalt eierskap i et viktig norsk selskap. Grunnideen
er å binde opp sentrale private aktører for å videreutvikle
Aker Kværner. Gjennomføringen av denne avtalen
vil ikke trekke på pensjonsfondet.
11. Prosessen som ledet
frem til transaksjonen fremgår ikke av St.prp. nr. 88 (2006
- 2007). Kan Regjeringen redegjøre for prosessen i forkant
av avtaleinngåelsen?
Svar
Det ble etablert kontakt mellom Aker ASA og
departementet medio april. Etter at departementet og Aker ASA hadde
blitt enige om en mulig ramme for å etablere
en løsning, ble det etablert en kontakt med Wallenberg
miljøet. Gjennom mai og fram til offentliggjøring var
det normale forretningsmessige forhandlinger om de ulike vilkårene
i avtalen.
12. Har departementet på noen
måte fått presentert alternativene til at staten
gikk inn i Aker Kværner ASA, med tanke på at selskapet
kunne bli dominert av utenlandske interesser?
Svar
Departementet vurderte generelt muligheten for
at utenlandske investorer skulle overta majoriteten i Aker Kværner
som store. Departementet er imidlertid ikke kjent med at det forelå konkrete
alternativer.
13. Ser Regjeringen prinsipielle
betenkeligheter ved at staten kjøper seg opp på leverandørsiden
til oljeindustrien sett i lys av at staten som dominerende eier
i StatoilHydro er tilnærmet monopolist på norsk
sokkel? Vil Regjeringen foreta noen grep for å redusere
mistanken om interessekonflikter ved at staten opptrer på alle sider
av bordet?
Svar
Aker Kværner konkurrerer i en internasjonal
leverandørsektor, både på norsk sokkel
og utenlandsk. Det anses ikke å være behov for
særskilte tiltak som følge gjennomføring
av avtalen om eierskap i Aker Holding.
14. I proposisjonen står
det at: "Videre har det fra statens side vært vesentlig å ta
inn andre aksjonærer i Aker Holding AS som kan tilføre
industriell kompetanse og samarbeidsmuligheter." I aksjonæravtalen fremgår
vilkårene for investeringene til de svenske investorene
som lån med garantert avkastning. Hva mener Regjeringen
med industriell kompetanse i dette tilfellet, og hvordan henger
dette sammen med Aker Holding AS sin formålsparagraf?
Svar
Investor AB som et ledende langsiktig eiermiljø i Sverige
og SAAB AB gjennom sin industrielle virksomhet representerer miljøer
med betydelig industriell erfaring. Gjennom deltagelse i styret
og eiermøter i Aker Holding vil denne erfaringen kunne
komme til nytte for den rollen Aker Holding vil ha som eier i Aker Kværner.
I tillegg vil samarbeidet i Aker Holding øke den gjensidige
kunnskapen om hverandre mellom Aker-miljøet i Norge og
sentral selskaper i Wallenberg-miljøet. Vi mener at slik
kjennskap vil kunne styrke mulighetene for å etablere andre
felles industrielle initiativ uten at det selvsagt er garantert.
15. Handler samarbeidsmulighetene
med de svenske investorene fra statens side om Statens planlagte
kjøp av jagerfly?
Svar
Nei
16. I forslaget til vedtak
i proposisjonen er det foreslått å gi fullmakt
til å "… i hovedsak de vilkår som er
gjengitt over." Hva menes med i hovedsak? Finnes det vilkår
som ikke er omtalt i proposisjonen?
Svar
Dette er en formulering som har hvert benyttet
i en rekke transaksjoner og som åpner for justeringer av forhold
som har uvesentlig materielt innhold i forbindelse med avslutning
av transaksjonen. Formuleringen har hvert benyttet i blant annet
St.prp. nr. 33 Utskillelse og børsnotering
av Agri fra Norsk Hydro (2003-2004), St. prp. Nr. 60 "sammenslåingen av Statoil og Hydros konsernvirksomhet(
2006-2007), St.prp. nr. 53 Statens eierskap
i Statkraft SF (2003-2004), med flere. Det er ikke kjente
slike forhold i dag utover det som er omtalt i proposisjonen.
17. Den foreliggende avtalen
sikrer staten negativ kontroll, men det er ikke et hinder for at
Aker Kværner ASA kan selge deler eller hele sin virksomhet – også til
utenlandske investorer?
Svar
Aker Kværners ASAs anledning til å selge
virksomheter er begrenset av allmennaksjeloven.
18. Hva er den juridiske
vurderingen av at staten gjennom en 12 pst. eierandel i Aker Kværner
ASA har sikret seg negativ kontroll i forhold til prinsippet om én aksje
en stemme?
Svar
Den kontrollen staten har overfor Aker Kværner utøves
gjennom eierandelen i Aker Holding ASA og de rammene som er satt
for dette gjennom aksjonæravtale og vedtekter for dette
selskapet.
19. Nærings- og
handelsminister Dag Terje Andersen har hevdet at staten og Wallenberg-
gruppen har betalt det samme for aksjene. Det stemmer ikke, siden
vilkårene for aksjekjøpene i Aker Holding AS for
staten og de svenske investorene er totalt ulike i forhold til risiko. Mener
Regjeringen fortsatt at staten og de svenske investorene har betalt
det samme for aksjene?
Svar
Prisen for aksjene er lik. Investor AB og SAAB
AB har inngått bakenforliggende avtaler med Aker ASA som
sikrer kjøpsverdiene, men begrenser gevinstmulighetene
dersom de innløser aksjene før det er gått
10 år. Regjeringen har ikke sett behov for en slik begrensning
for statens vedkommende.
20. Staten sikrer seg gjennom
investeringen negativ kontroll med utviklingen i Aker Kværner
ASA. Legger staten andre hensyn enn produktivitet og lønnsomhet
til grunn for utviklingen av selskapet?
Svar
Regjeringens strategi med investeringen er industrielt,
nemlig å sikre nasjonalt eierskap til Aker Kværner og
at Aker ASA bidrar med industriell eierkompetanse og betydelig finansiell
innsats til en videre utvikling av selskapet. I forvaltningen av
eierposten vil staten ha samme perspektiv som for det øvrige
direkte eierskapet, nemlig at selskapet skal styres med sikte på markedsmessig
avkastning og god industriell utvikling over tid.
21. Staten er dominerende
eier i markedet som Aker Kværner ASA opererer i gjennom
sitt eierskap i StatoilHydro ASA. Vil Aker Kværner ASA
ha fortrinn når det gjelder tildeling av oppdrag/anbud
fra StatoilHydro ASA?
Svar
Nei, dette er og vil være et meget
konkurranseutsatt marked hvor kontrakter vinnes ut fra egenskaper
ved anbudet.
22. Statsråd Andersen
har fremhevet under presentasjonen av investeringen i Aker Holding
den 22. juni sitt personlige forhold til Wallenbergfamilien. Mener
statsråden det kan svekke hans habilitet når Regjeringen skal
ta stilling til kjøp av jagerfly der Wallenberggruppen
er en av tre aktuelle tilbydere gjennom Saab Gripen?
Svar
Premisset er feil. Det statsråden har
sagt er at han har hatt noen få møter med Marcus
Wallenberg hvor norsk-svenske økonomiske relasjoner har
vært tema. Dette har vært gode møter.
Utover det eksisterer det ikke "personlige forhold" mellom statsråden
og Wallenbergfamilien. Spørsmål om svekket habilitet
slik det er stilt har derfor verken relevans for denne saken eller når
det gjelder anskaffelse av jagerfly.