Jeg viser til brev fra Energi- og miljøkomiteen
av 23. oktober 2007, vedlagt Representantforslag nr. 8:10 (2007-2008)
om en strategi for næringsutvikling og arbeidsplasser i
kommuner med høy andel av vern.
Beslutningsprosesser knyttet til vern fordrer
avveiing av ulike nasjonale og regionale/lokale hensyn
og omfatter ofte både viktige fellesskapsinteresser og
private interesser. Det er et faktum at det i mange av verneprosessene
eksisterer ulike syn på vernet, herunder blant annet vernets
omfang og behovet for restriksjoner i det enkelte verneområde.
For Regjeringen er det særdeles viktig at verneprosessene
utformes og gjennomføres på en slik måte
at alle relevante hensyn og interesser belyses tilstrekkelig og
at de veies mot hverandre så godt det lar seg gjøre.
Videre at myndighetene innenfor rammen av eksisterende lovverk og
god faglig skjønnsutøvelse til slutt finner en
løsning som reflekterer en samfunnsmessig helhetlig og
god balanse mellom alle relevante hensyn og interesser. Det er nettopp i
disse brennpunktene at de riktige beslutningene materialiserer seg.
Dette er etter min mening et uttrykk for at demokratiet og forvaltningssystemet
fungerer, snarere enn et symptom på en tillitskrise mellom
sentrale myndigheter og lokalsamfunn.
Jeg viser i denne sammenheng også til
arbeidet med frivillig skogvern på privateid grunn. Dette
er en viktig arbeidsmåte for å øke skogvernet
i Norge og er et konkret eksempel på et direkte samarbeid
mellom vernemyndighetene og lokale interesser i vernearbeidet. Det er
imidlertid selvsagt slik at myndighetene også kan benytte
myndighetsstyrte verneprosesser når det er nødvendig
for å sikre viktige verneverdier i skog.
Virkemidler
som kompenserer kommuner som bidrar aktivt til å nå nasjonale
mål
Norge har i likhet med EU som mål å stanse
tapet av biologisk mangfold innen 2010. En forutsetning for at vi
skal nå dette målet er at alle sektorer og offentlige myndighetsnivåer
bidrar aktivt innenfor egne ansvarsområder.
Vern er et viktig virkemiddel for bevaring av
biologisk mangfold og andre viktige miljøverdier. For å stanse
tapet av biologisk mangfold vil derfor ytterligere vern fortsatt
være et sentralt virkemiddel.
Kommuner som har eller får store deler
av sitt areal vernet, yter isolert sett en relativt større
innsats enn øvrige kommuner, for å oppfylle det
nasjonale målet om stans av tapet av biologisk mangfold.
Regjeringen er opptatt av at disse kommunene skal få bedre
rammebetingelser i denne viktige innsatsen. Jeg ser i denne sammenheng
behov for at vi må utvikle nye og mer aktive virkemidler.
Disse bør innrettes slik at kommuner som i stor grad omfattes
av vern gis gode muligheter til å ta vare på verneverdiene,
og samtidig har gode rammebetingelser for ny næringsutvikling.
Målet må være at relevante aktører
skal kunne ta ut næringspotensialet knyttet til investeringer
utenfor verneområdene, kombinert med bærekraftig
aktivitet inne i verneområdene.
En annen sentral forutsetning for å realisere
målet om stans av tap av biologisk mangfold er at viktige
miljøverdier også utenfor verneområdene
ivaretas bedre. Også i denne sammenheng er kommunene en
betydningsfull aktør først og fremst gjennom sin
rolle som beslutningstaker i arealplanleggingen. Det arbeides i denne
forbindelse på flere områder, blant annet med
en ny plan- og bygningslov og en ny naturmangfoldlov. Regjeringen
vil i denne sammenheng også vurdere virkemidler som større
grad kompenserer kommuner som bidrar aktivt til å nå viktige
nasjonale målsettinger.
Strategier
for næringsutvikling i kombinasjon med vern
Regjeringen mener at vern av natur er en god
investering som potensial for verdiskaping. Vi har som kjent i Soria
Moria-erklæringen uttalt at vi vil legge frem en handlingsplan
for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker
og andre verneområder. Dette for å sikre at økt
bruk i verneområdene skjer innenfor rammen av verneformålet
og for å sikre god standard og kvalitet på tilretteleggingen
for besøkende i verneområdene.
En arbeidsgruppe med representanter for de mest berørte
forvaltningsinstitusjonene leverte i desember 2006 innspill til
dette arbeidet. Arbeidsgruppen peker på en rekke tiltak
og arbeidsmåter som vil styrke verneområdenes
betydning for lokal verdiskaping, herunder blant annet et eget verdiskapingsprogram
for verneområdene. Rapporten har vært på bred
høring med høringsfrist 1. mars 2007.
Det er tidligere redegjort for dette i St.meld. nr. 26 (2006-2007)
Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand,
kap. 3 Miljø og verdiskaping. Arbeidet er også omtalt
i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Miljøverndepartementet,
og det er i denne sammenhengen redegjort for at Regjeringen arbeider
videre med saken.
Regjeringen er også er i sluttfasen
av arbeidet med en nasjonal reiselivsstrategi. Denne vil også omtale
norsk naturs store betydning som potensial for reiselivet.
Ovennevnte viser at Regjeringen allerede på flere områder
arbeider for å kombinere vern og lokal verdiskaping.
Nasjonale
retningslinjer for etater med verne-/
arealbruksmyndighet
Regjeringen ser det ikke som aktuelt å lage
nasjonale retningslinjer for etater med verne-/arealbruksmyndighet,
jf. forslagets punkt 3. Etter min mening sikrer lovverket og statlige
myndigheters forvaltningsansvar at ulike hensyn og behov både
lokalt og nasjonalt ivaretas på en god måte. Planleggingen
og gjennomføringen av verneprosessene sikrer også nødvendig
lokal og regional medvirkning på flere trinn i prosessen.
Jeg viser også til at det primære
formålet med vern av natur i Norge har vært og
vil fortsatt være å sikre viktige miljøkvaliteter.
Disse er ulikt geografisk fordelt og i den grad dette berører
enkeltkommuner i så stor grad at dette er en medvirkende
eller utløsende faktor for redusert næringsutvikling
og tap av arbeidsplasser lokalt, mener jeg dette må løses
ved bruk av andre virkemidler, jf. ovennevnte.
Jeg er på generelt grunnlag enig i
at staten har utfordringer hva gjelder bedre sektorsamordning både internt
og overfor regionalt og lokalt nivå. I denne sammenheng
ser jeg også at det også kan være et
uutnyttet samordningspotensial hva gjelder planlegging for bruk av
areal. I forslaget til ny plandel i plan og bygningsloven, som i
nær framtid vil bli lagt fram for Stortinget, vil det være
bestemmelser som skal sikre en ytterligere bedre samordning av lokale
og nasjonale interesser i denne sammenheng.