Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Thorbjørn Jagland og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Henning Skumsvoll og Per Ove Width, fra Høyre, lederen Jan Petersen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid I. Opedal, merker seg at Regjeringens hovedmål med denne meldingen er å legge frem en strategi for samarbeidet mellom Forsvaret og industrien i Norge.

Komiteen er opptatt av at Stortinget holdes orientert om store anskaffelsesprosesser og ser nytten av at det er en bred politisk forståelse for de utstyrsanskaffelser og prosesser på dette området som iverksettes. Forsvarsanskaffelser strekker seg ofte over et lengre tidsrom og vil således involvere flere stortingsperioder. Det er således viktig at Forsvarsdepartementet følger opp og informerer Stortinget om de større prosjektenes fremdrift både økonomisk, faglig og politisk.

Regjeringens forslag til strategi skal bidra til å videreutvikle norsk industris kompetanse til å understøtte Forsvarets materiellbehov. Komiteen er opptatt av dette og ser det som naturlig at der det er hensiktsmessig, benyttes norske leverandører til leveranse av og vedlikehold av Forsvarets materiell. Dette forutsetter at utenlandske leverandører av materiell må være villige til å involvere norsk industri i sine programmer. Dette vil være viktig for å beholde og disponere egne vedlikeholdsressurser, som garanterer det daglige og noe mer omfattende vedlikehold på Forsvarets materiell.

Komiteen er opptatt av at Forsvaret styrker norsk industris muligheter til å delta i internasjonalt materiellsamarbeid.

Komiteen er fornøyd med at det som en del av grunnlagsarbeidet med meldingen, ble gitt i oppdrag til Forsvarets forskningsinstitutt å vurdere de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser. Komiteen registrerer at styringsgruppen under ledelse av Forsvarsdepartementet har hatt medlemmer fra Nærings- og handelsdepartementet, Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening, Landsorganisasjonen, NorSupport, Forsvarsstaben, Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarets forskningsinstitutt. Videre tar komiteen til etterretning at alle medlemmene i styringsgruppen sluttet seg til hovedtrekkene i rapportens forslag til strategi. Komiteen er fornøyd med at Regjeringen trekker inn representanter fra blant annet industrien og Nærings- og handelsdepartementet, i forum for materiellanskaffelser. Videre ser også komiteen det som naturlig at dette i tillegg gjelder programmene for materiellanskaffelser.

Komiteen registrerer at sentrale elementer i strategien omfatter tidlig dialog mellom Forsvaret og industrien, noe komiteen er opptatt av.

Komiteen understreker at det er avgjørende for norsk industri at Forsvaret så tidlig som mulig kartlegger de mulige industrielle prosjekter norsk industri kan involveres i, i forbindelse med forestående anskaffelsesprosjekter. Det vil også styrke norsk industris mulighet til å delta i utviklingsarbeider og materiellsamarbeid på et internasjonalt nivå. Komiteen er opptatt av den signaleffekten det gir at norsk industri nyttes til utvikling og leveranse til Forsvaret, og ser derfor viktigheten av at dette fremkommer gjennom de kommende materiellanskaffelser.

Komiteen har merket seg at Regjeringen har lagt vekt på at strategien innebærer at denne tidlige dialogen skal praktiseres iht. EØS-regelverket og Anskaffelsesregelverk for Forsvaret (ARF), samt Forsvarsdepartementets etiske retningslinjer for næringslivskontakt i forsvarssektoren. Komiteen er samtidig opptatt av at Anskaffelsesregelverk for Forsvaret (ARF) gir rom for å motivere til tidlig samarbeid og dialog mellom Forsvaret og industrien der hvor dette er hensiktsmessig.

Komiteen mener videre det er positivt at departementets etiske retningslinjer inngår i strategien, og at disse skal være et verktøy til å sikre ryddighet i samarbeidet mellom Forsvaret og industrien.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Høyre, er fornøyd med at gjenkjøp styrkes og at terskelverdien senkes til 50 mill. kroner. Flertallet merket seg at Regjeringen gjennom Soria Moria-erklæringen understreket viktigheten av gjenkjøp. Dette har da også blitt understreket av Regjeringen i denne meldingen. Flertallet er fornøyd med denne presisering og styrking av gjenkjøp. Det er et sterkt signal til norsk industri og vil bidra til at norsk høyteknologi vil kunne ha en positiv utvikling de kommende år med henblikk på de svært betydelige materiellanskaffelsesprosjekter som skal gjennomføres i årene som kommer.

Komiteen vil i denne sammenheng understreke betydningen av at norsk industri får nyte godt av et gjenkjøp/industrielt samarbeid i forbindelse med anskaffelsen av nye kampfly. Komiteen viser her også til de resultater som har fremkommet som en konsekvens av gjenkjøp i forbindelse med anskaffelsen av nye fregatter.

Komiteen merker seg at følgende åtte teknologiske kompetanseområder er identifisert til å ligge til grunn for samarbeid mellom Forsvaret og industrien:

• informasjons- og kommunikasjonsteknologi

• systemintegrasjon

• missilteknologi og autonome våpen- og sensorsystemer

• undervannsteknologi og sensorer

• simuleringsteknologi

• våpen- og rakettmotorteknologi, ammunisjon og militære sprengstoff

• materialteknologi

• maritim teknologi

Komiteen er enig i at disse teknologiske kompetanseområdene videreføres i den nye strategien. Videre er komiteen opptatt av at Forsvaret markedsfører norske høyteknologiske produkt innenfor disse områder overfor andre nasjoners forsvar.

Komiteen har merket seg forsvarsindustriens særegenhet ved at denne type industri har et spesielt marked og en spesiell politisk posisjon i forhold til hvem man kan samarbeide med og selge til. Det er derfor sett fra komiteens side viktig at Forsvaret fortsetter å fremme norske industrielle partnere i forbindelse med nye prosjekter og anskaffelser.

Videre er komiteen opptatt av at Forsvaret gjennom anskaffelsen av nye MTBer, fremmer dette høyteknologiske produkt overfor andre nasjoners forsvar og viser hvorledes norsk industri har hatt synergien av dette prosjektet blant annet gjennom utvikling av NSM, kommunikasjonsutstyr og radarer i tilknytning til utviklingen og leveransen av nye MTBer.

Komiteen forutsetter at dette skjer i tråd med regelverket som regulerer eksport av forsvarsmateriell, og som håndheves av Utenriksdepartementet, jf. de årlige stortingsmeldinger som Utenriksdepartementet legger frem, og vil her særlig trekke frem hovedsynspunktet om at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig.

Komiteen vil også understreke betydningen av at norsk industri får tilgang til materiellsamarbeid og logistikksamarbeid gjennom NATO og EU-organer, i forbindelse med materiellprosjekter. Ettersom Norge ikke er med i EU, er det viktig at Regjeringen tar initiativer til at Norge kan delta i EUs materiellprosjekter og anskaffelsesprosjekter, der det er mulig og hensiktsmessig.

Komiteen vil her vise til at Regjeringen har inngått en samarbeidsavtale med European Defence Agency.

Komiteen er enig i at en strategi er en langsiktig plan for å nå uttalte mål, og at meldingen beskriver fire faser i forhold til strategiprosessen. Komiteen er meget positiv til forslaget til strategi som meldingen legger opp til, og ønsker å bli holdt orientert om implementeringen av handlingsplanen og resultatene av denne.

Komiteens medlem fra Høyre mener at Forsvaret i dag er underbudsjettert og har merket seg at flere av de forslag forsvarssjefen fremmer i sin studie FS 07 for å rette på dette, isolert sett har negative konsekvenser. Dette medlem har også merket seg at studien bygger på at prisstigningen på forsvarsmateriell går ut over den alminnelige prisstigning og at dette stiller særlige krav til de fremtidige budsjetters utvikling. De bevilgede midler må derfor forvaltes med strenge krav til økonomisering.

Dette medlem mener det kan reises mange spørsmål til hvordan forsvarsmateriell anskaffes og særlig om gjenkjøpssystemet. Dette medlem viser til at Regjeringen i meldingen opplyser at gjenkjøp isolert sett kan innebære en fordyrelse av materiellet som anskaffes. Dette medlem finner dette betenkelig. Dette medlem viser imidlertid til at dette er vel etablert praksis internasjonalt og den neppe vil bli påvirket av norsk praksis. På dette grunnlag vil dette medlem slutte seg til vurderingene i meldingen.

Dette medlem viser videre til forslaget om å redusere grensen for når gjenkjøp skal anvendes og har merket seg at basert på tallene i meldingen vil denne endringen gi en beskjeden økning i kontraktsmassen og ser forslaget som marginalt. Dette medlem har også merket seg at Regjeringen ikke har fulgt forslaget om å redusere grensen ytterligere på grunn av de administrative belastningene. Dette medlem ser derfor ingen grunn til å endre dagens beløpsgrense.

Dette medlem har også merket seg at Regjeringen vil legge opp til en tidligere dialog med næringslivet og at det i mange tilfeller vil være riktig å etablere kompetanse ute i næringslivet fremfor i Forsvaret. Regjeringen ser for seg en utvikling mot mer langvarige relasjoner mellom kunde og leverandør. Dette medlem slutter seg til det, men under henvisning til Forsvarets stramme økonomi vil dette medlem understreke meldingens forutsetning at anskaffelser skal skje slik at man velger det som er mest kostnadseffektivt i et levetidsperspektiv.