Jeg viser til brev datert 23. oktober 2007fra Stortingets energi- og miljøkomite der departementetblir bedt om et svar på ovennevnte representantforslagnr. 8:8 (2007-2008).
Stortinget vedtok 23. mars 1999 å opprette et nytt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet - Regionfelt Østlandet (RØ) i Åmot kommune. Samtidig ble det vedtatt at Hjerkinn skytefelt skulle nedlegges og området tilbakeføres, bl.a. som ledd i en omfattende plan for utvidet vern av Dovrefjell. Ved behandlingen i Stortinget ble det understreket at nedleggelsen av skytefeltet kunne gi betydelige naturverngevinster.
Det er igangsatt et stort naturrestaureringsprosjekt med mål å tilbakeføre området til mest mulig naturtilstand. Dette er i samsvar med Stortingets vedtak fra 1999. Hensynet til villreinstammen og dens leveområde på Dovrefjell er et sentralt element i begrunnelsen for prosjektet. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen.
Inngrep som planlegges fjernet er bl.a. ca 90 km vei, hvorav en stor ringvei utgjør det meste, og den omstridte Snøheimveien utgjør ca 14 km. Snøheimvegen skal foreløpig opprettholdes for transport knyttet til opprydding i skytefeltet. De indre 4 km av veien, fra Stridåbrua til Snøheim, skal frigis i løpet av fase 1 og er planlagt fjernet innen utgangen av 2012. Resterende 10 km av Snøheimvegen er planlagt fjernet i løpet av fase 2 (utgangen av 2020).
Forsvaret har opplyst at de totale kostnadene til fjerning av Snøheimvegen er om lag 20 mill. kr. Dette omfatter kostnader til forhåndsklarering av veien med hensyn til eksplosivrester, fjerning av veimasser, landskapsforming og sikring av gruvemasser brukt til oppbygging av veien. Disse massene har et forurensningspotensial som følge av kobberinnholdet.
Tilbakeføringsprosjektet er omfattende og banebrytende i sitt slag, også i internasjonal sammenheng. Gjennomføring av prosjektet vil kunne gi den forventede naturverngevinst samtidig som Forsvaret som tiltakshaver vil kunne høste betydelig erfaring og kompetanse i naturrestaurering i forbindelse med sin virksomhet. En vellykket gjennomføring av dette prosjektet vil kunne bli et ”utstillingsvindu” for norsk naturvernpolitikk.
Som følge av nedleggelsen har ikke Forsvaret lenger behov for Snøheim. Forsvaret ønsket derfor en snarlig avklaring av framtidig bruk av Snøheim. Forsvarsdepartementet la til grunn at Snøheims videre skjebne skulle avgjøres av miljøvernmyndighetene.
I forbindelse med planleggingen av nedleggelsen av skytefeltet ble det grundig drøftet hva som skulle skje med Snøheim og vegen fra Hjerkinn til turisthytta. Ut fra et naturfaglig ståsted og særlig hensynet til villreinen, ble det antatt at en turisthytte i området kunne få negative konsekvenser. Etter en omfattende behandlingsrunde og en samlet vurdering bestemte Bondevik II -regjeringen v/daværende miljøvernminister Knut Arild Hareide i brev av 3. mars 2005 at DNT på gitte vilkår skulle få overta Snøheim og gjenåpne den som turisthytte. Vilkårene var:
-
Den aktuelle bygningsmasse ved Snøheim skal overdras til Den norske turistforening som skal istandsette anlegget til tradisjonell turisthyttedrift innenfor rammen av nasjonalparkens bestemmelser og formål. De kulturhistoriske verdiene ved anlegget skal ivaretas på best mulig måte.
-
Framtidig driftskonsept for Snøheim skal legge til grunn at den kun blir sommerdrift. Dette innebærer at turisthytta skal være stengt om vinteren og våren fram til sommersesongen (dvs. oktober - juni) av hensyn til dyrelivet i området og særlig ut fra ønsket om å reetablere arealene innenfor skytefeltet som vinter- og vårbeite og kalvingsområde for villreinen. Spørsmålet om utvidet åpningstid skal senere vurderes i lys av erfaringene med og kunnskapen om villreinens bruk av områdene omkring Snøheim, særlig innenfor det nåværende skytefeltområdet.
-
Framtidig driftskonsept for Snøheim skal ikke forutsette at det etableres ytterligere turisthytter i nasjonalparken.
-
Veien inn til Snøheim skal fjernes som ledd i tilbakeføringsprosjektet for skytefeltet. DNTs evt. bruk av veien for transport av materialer m.v. i forbindelse med ombygging av Snøheim må avklares direkte mellom foreningen og forsvaret.
Samlet sett skulle disse vilkårene bidra til å redusere de negative konsekvensene som en reetablering av Snøheim som turisthytte kunne få for målsettingen om å bringe skytefeltet tilbake til naturtilstand og dermed skape et bedre grunnlag for en bærekraftig villreinstamme på Dovrefjell. Beslutningen om å nedlegge vegen var således ett av flere viktige elementer i en samlet vurdering og en sentral del i et kompromiss mellom bruk og vern. DNT har akseptert at Snøheim kan drives som turisthytte uten Snøheimveien.
Hensynet til villreinen er et sentralt moment i vurderingen. Regjeringen vil at villreinen skal ha en sentral plass i norsk fjellfauna også i framtida, og det er et nasjonalt mål at villreinens leveområder skal sikres. Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystemer med bestander av villrein. Derfor er det et norsk hovedansvar i internasjonal sammenheng å ta vare på villreinen og de naturlige leveområdene den er avhengig av. Villreinområdene i Dovrefjell-traktene er viktige for villreinens framtid i Norge.
Det norske ansvaret for villreinen synliggjøres bl.a. gjennom at det nå skal etableres et villreinsenter på Hjerkinn. Det er bevilget 9,5 millioner kroner for å sikre at Hjerkinnhus kan benyttes til dette formålet. Hjerkinnhus vil bli overført vederlagsfritt til Dovre kommune. Hovedpoenget med etableringen av dette senteret er å dokumentere de krav som villreinen stiller til sine leveområder. Undersøkelser fra Hardangervidda og Dovrefjell viser at villreinen i mindre utstrekning benytter beiteressurser inntil veg enn i områder lenger unna. Etter min oppfatning vil det virke underlig om Norge på den ene side bevilger midler til etablering av et villreinsenter samtidig som man beholder en veg i samme området.
Fjerning av vegen vil øke andelen kvalifisert villmark i området betydelig. Dette vil sikre tilbakeføring av villreinens leveområde med kvaliteter som tilsvarer tilstanden før etableringen av skytefeltet. Det vil være et vesentlig bidrag til et vellykket naturrestaureringsprosjekt som vil gi best mulig forutsetninger for senere å utvide vernearealene i området.
Det finnes allerede i dag en del bakgrunnskunnskap om ferdselens negative konsekvenser i forhold til målsettingen om å reetablere Hjerkinn skytefelt som naturområde og et viktig leveområde for villreinen I en temarapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) om tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål - temautredning Økosystem: Villrein og moskus heter det bl.a.
"(…). En opprettholdelse av vegnettet, herunder strekningen Hjerkinn-Stridåbrua (dvs ca 10 km av Snøheimvegen - departementets merknad), vil medføre en permanent fortsettelse av hovedskadevirkningene som Forsvarets aktiviteter har påført dyrelivet i området, og vil med stor sannsynlighet kunne forsterke denne virkningen ved overføring til almenn og mer ukontrollerbar sivil bruk. En tilbakeføring av faste inngrep i form av veger, vil øke andelen av kvalifisert villmark i området betydelig. I tillegg vil sanering av Snøheim ha klar positiv betydning for reinen på lang sikt. Dette vil sikre tilbakeføring av reinens leveområde og tilhørende kvaliteter som tilsvarer tilstanden før etableringen av skytefeltet. Herunder vil en på lang sikt kunne påregne en økning i bæreevnen på 10-15%."
Vi vet derfor med stor grad av sikkerhet at villrein og bilkjøring er en dårlig kombinasjon.
Jeg gjør oppmerksom på at henvisningen til at Snøheimvegens historie går tilbake til 1880-årene, er feil. Det var aldri noen veg kjørbar med vanlig bil innover Dovrevidda mot Snøhetta før Forsvaret kom inn på slutten av 1950-tallet. Da ble vegnettet bygd ut og etter hvert åpnet for alminnelig biltrafikk inn til Snøheim i perioder uten skyting. Det ble nok ryddet en kjerreveg/slepe for lettere å få inn materialer og utstyr med hest inn til gamle Reinheim fra 1887/-88, men denne var aldri noen bilveg.
Jeg vil også i denne sammenheng nevne at Forsvaret ikke har problemer med at Snøheimvegen fjernes i forhold til sitt driftsansvar for Snøhetta kommunikasjonsstasjon. Man kan på en enkel måte istandsette den gamle Snøheimslepa inn til Snøheim slik at den kan brukes i forbindelse med drift av anlegget. Opprettholdelse av slepa vil også lette inspeksjons- og vedlikeholdsmulighetene for kraftkabelen fra Hjerkinn til Snøheim. En slik istandsetting vil også imøtekomme behovet for kanalisering av turisttrafikken når veien fjernes og kunne åpne for at man kan sykle inn til Snøheim. Nærmere avklaringer av hvordan en slik istandsetting bør være, må være gjenstand for drøftinger mellom Forsvaret og miljøvernmyndighetene og i samråd med Dovre kommune. Det vil likevel ikke være snakk om en istandsetting som "erstatter" den veien som skal fjernes.
Med en restaurert Snøheim, gjenopptak av den historiske gamlevegen innover fra Hjerkinn som turveg og den merka turstien mot Kongsvold, danner hytta en "trekant" med Hjerkinn og Kongsvold fjellstuer. Snøhetta er det spektakulære fjelltoppmål på for mange turer. En slik tilrettelegging ivaretar både naturmiljøet og tradisjoner knytta til Snøhetta-friluftslivet. Det vil også bygge opp under et mer miljøvennlig friluftslivsmønster enn det kjøremuligheten gjennom skytefeltet har lagt opp til.
Jeg kan intuitivt forstå at mange reagerer på at Snøheimveien skal fjernes, men jeg ser dette som et ledd i en strategi for å gi villreinen tilgang på større områder og gi grunnlag for å utvide verneområdene her. Det er viktig å få gjennomført et prosjekt som på en god måte bidrar til å reetablere skytefeltområdet som vinter- og vårbeite for villreinen i Dovrefjellområdet, samtidig som det også i framtiden skal kunne brukes til friluftsliv og som grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i tilgrensende bygdelag.
Dovre, Folldal og Oppdal kommuner har tidligere søkt departementet om å gjennomføre et forsøk med såkalt adaptiv forvaltning av Snøheimveien. I departementets svar er det vist til at vedtaket av 3. mars 2005 om fjerning av vegen står fast og viser til at det ved søknaden om forsøksprosjekt ikke er brakt inn noe nytt som skulle tilsi en annen vurdering av saken. Søknaden ble derfor ikke imøtekommet.
Departementet har senere fått en henvendelse fra fylkesordføreren i Sør-Trøndelag som ber om at vedtaket om nedleggelse av veien blir utsatt og at NINA i mellomtiden gjennomfører et femårig forskningsprosjekt for å klarlegge virkningen av Snøheimvegen og bruken av denne på villreinstammen. Som nevnt er det allerede i forbindelse med restaureringsprosjektet brakt opp betydelig kunnskap på dette feltet, jf. rapporten fra NINA omtalt ovenfor. Det vil dessuten være en utfordring å gjennomføre et slikt prosjekt på Snøheimveien i samme tidsrom som naturrestaureringsprosjektet skal foregå med bl.a. mye aktivitet i området fram til 2020. Jeg vil likevel se nærmere på initiativet fra fylkesordføreren og senere komme tilbake til dette prosjektet.