"Stortinget ber Regjeringen snarest vurdere forslag
om tiltak som medfører at utenlandske arbeidstakere i Norge
får lett tilgjengelig og samlet informasjon om rettigheter
og plikter som blant annet sikrer lovlige ansettelsesforhold og arbeidsvilkår
for denne gruppen. Regjeringen bes særlig vurdere å opprette
en egen enhet for å ivareta denne oppgaven i regi av Arbeidstilsynet."
Arbeids- og inkluderingsdepartementet uttaler
i brev 29. august 2007:
"Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil redegjøre
for oppfølgingen av vedtaket i St.prp. nr. 1 (2007-2008)."
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Arbeids- og
inkluderingsdepartementet heter det følgende om oppfølgingen
av vedtak nr. 38:
"Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil utvikle
en strategi for å samordne og gjøre bedre tilgjengelig
informasjon knyttet til rettigheter og plikter for utenlandske arbeidstakere
og virksomheter som skal jobbe i Norge, og for norske arbeidsgivere
som ønsker å benytte utenlandsk arbeidskraft.
Med utgangspunkt i det arbeid som allerede gjøres vil departementet
arbeide videre med blant annet følgende elementer:
Bidra til etablering
og videreutvikling av et felles servicesenter for utenlandske arbeidstakere
og arbeidsgivere
Støtte andre etablerte og nye
samarbeidsprosjekter, som for eksempel felles brosjyrer og felles kampanjer.
Bidra til å kartlegge og samordne
nettbasert informasjon fra ulike offentlige myndigheter og gjøre
den lett tilgjengelig for målgruppen.
Bidra til å videreutvikle Arbeidstilsynets
og Petroleumstilsynets arbeid for å gi en samlet, målrettet
og god informasjon."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at fire
offentlige etater åpnet et felles servicesenter på Tøyen
i Oslo den 1. oktober 2007, som skal bistå utenlandske
arbeidssøkere med oppholds- og arbeidstillatelse og skattekort
mv. Videre fremgår det av St.prp. nr. 1 (2007-2008) at
partene i byggebransjen og Arbeidstilsynet har utarbeidet en informasjonsbrosjyre
på flere språk rettet mot utenlandske arbeidstakere
i byggebransjen.
Flertallet konstaterer imidlertid
at spørsmålet om å opprette en egen enhet
i regi av Arbeidstilsynet ikke eksplisitt er vurdert og forutsetter
at Regjeringens vurdering meddeles Stortinget på egnet
måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets medlemmer i arbeids- og sosialkomiteen
har uttalt følgende om oppfølgingen:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var enige
i komiteens flertallsinnstilling i Innst. O. nr. 5 (2006-2007).
Disse
medlemmer kan ikke se at Regjeringen har fulgt opp Stortingets enstemmige
vedtak i ovennevnte innstilling. Disse medlemmer viser blant annet
til at departementet i sin saksutredning tilkjennegir at de har
gjort en rekke tiltak som skal gjøre det lettere for utenlandske
arbeidere som får arbeid i Norge å orientere seg
om det norske arbeidsmarkedet og de regler som gjelder for dette.
Blant annet viser de til at det er blitt inngått samarbeidsavtale
mellom Recommendations for Improving the Measurement of Discrimination
og Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV), Husbanken, VOX, Sosial-
og helsedirektoratet, LDO og flere andre instanser. Disse medlemmer
viser til at disse avtalene regulerer samarbeidet for å få innvandrere
i arbeid og bidra til inkludering i det norske samfunnet.
Disse
medlemmer kan derimot ikke se at Regjeringen har fulgt opp vedtak
nr. 38 sin klare anmodning om å "særlig vurdere å opprette
en egen enhet for å ivareta denne oppgaven i regi av Arbeidstilsynet".
Disse
medlemmer ber derfor om at Regjeringen snarest følger opp
vedtak nr. 38 av 16. november 2006."
"Stortinget viser til avtale inngått 21. mars
2007 mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og ber Regjeringen
legge følgende til grunn i sitt videre arbeid med modell
for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden:
1. Det gis pensjonsopptjening
for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4,5 G i inntil seks år
pr. barn.
2. Årlig inntekt opp til 7,1 G
skal være pensjonsgivende
3. Det gis pensjonsopptjening for alle
som avtjener førstegangstjeneste på minst seks måneder.
4. Rammen som følger av endringene
de tre ovenfor nevnte punktene medfører, er den endelige rammen
for ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden.
Rammen skal også gjelde ved den senere konkretiseringen
av regelverket.
5. Regjeringen vil komme tilbake til en
nærmere vurdering av å gi omsorgsopptjening tilbakevirkende
kraft for de som blir omfattet av de nye opptjeningsreglene i folketrygden,
jf. St.meld. nr. 5 (2006-2007)
6. Dagens ordninger for omsorgsarbeid ved
pleie av eldre, syke og funksjonshemmede videreføres i
den nye folketrygden.
7. Regjeringspartiene vil innføre
en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing med
virkning fra 2008, jf. notat av 9. mars 2007, med årlig
sparebeløp inntil 15 000 kroner. Nærmere
redegjørelse for arbeidet med å innføre ordningen
vil bli lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett for 2007. Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre står for sin del fritt
til å foreslå et høyere sparebeløp
og til å foreslå en videreføring av ordninger
med individuell og kollektiv livrente, jf. protokolltilførsel
fra disse partier.
8. Ut over det som framgår av
de sju ovenfor nevnte punktene, slutter avtalepartnerne seg til innholdet
i St.meld. nr. 5 (2006-2007)."
Arbeids- og inkluderingsdepartementet uttaler
i brev 24. august 2007:
"Regjeringen vil følge opp vedtakets punkter
1-6 i det videre arbeidet med ny alderspensjon i folketrygden og
kommer tilbake til Stortinget med en lovproposisjon.
Regjeringen
har fulgt opp vedtakets punkt 7 om skattestimulert individuell pensjonsordning,
jf. Revidert nasjonalbudsjett 2007, avsnitt 3.9, side 62-64. Det
framgår her at en lovproposisjon vil bli fremmet innen
utgangen av september 2008. Det antas da at Stortinget vil kunne
vedta den aktuelle lovgivning i løpet av oktober 2008."
Komiteen konstaterer
at vedtaket er under oppfølging.
"Stortinget ber Regjeringen utrede om et register over
privatpersoners lånesaldi ("gjeldsregister") er et hensiktsmessig
virkemiddel for å begrense gjeldsproblemer blant privatpersoner.
Det skal særlig vurderes om et slikt register kan komme
i konflikt med hensynet til personvernet. Regjeringen bes komme
tilbake til Stortinget i egnet form med saken."
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler
i brev 24. august 2007:
"Anmodningsvedtaket er en oppfølging av
Stortingets vedtak av 16. februar 2007, jf. Stortingets Innstilling
S. nr. 120 (2006-2007) om tiltak for å bekjempe fattigdom
og forebygge gjeldsproblemer. Barne- og likestillingsdepartementet
har i 2007 igangsatt arbeid med å utrede om et gjeldsregister
kan være et egnet virkemiddel for å begrense gjeldsproblemer.
Formålet med et slikt register vil være å gi
finansinstitusjonene et bedre grunnlag for kredittvurdering av sine
kunder, og dermed unngå at kundene tar opp lån
de ikke har evne til å bære. Det tas sikte på at
endelig betenkning vil foreligge i 2008."
Komiteen har merket
seg at spørsmålet om et register over privatpersoners
lånesaldi er under utredning. Komiteen forutsetter
at det i den forbindelse gis en særlig vurdering av hvorvidt et
slikt register kan komme i konflikt med personvernet.
"Stortinget ber Regjeringen sikre en faglig uavhengig
gjennomgang av de ulike metodene som benyttes ved habilitering av
barn med hjerneskade, og at Kunnskapssenteret blir tildelt denne
oppgaven."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 24. august
2007:
"Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har
fått i oppdrag å foreta en faglig gjennomgang av
de ulike metodene som benyttes ved habilitering av barn med hjerneskade.
Kunnskapssenteret
har utarbeidet prosjektplan og er i gang med kunnskapsoppsummering
når det gjelder effekt av intensiv trening av barn med hjerneskade.
Kunnskapssenteret tar sikte på å ferdigstille
rapport før sommeren 2008. Departementet vil komme tilbake
til resultatene av gjennomgangen og videre oppfølging i
St.prp. nr. 1 (2008-2009)."
Komiteen har merket
seg at rapport om ulike metoder som benyttes ved rehabilitering
av barn med hjerneskade forventes å foreligge før
sommeren 2008, og imøteser en redegjørelse for
resultatene i St.prp. nr. 1. (2008-2009).
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en egen sak i tilknytning til St.prp. nr. 1 (2007- 2008). Denne
må bygge på omsorgsmeldingens fem hovedstrategier:
Kvalitetsutvikling,
forskning og planlegging
Kapasitet og kompetanseheving
Bedre samhandling og medisinsk oppfølging
Aktiv omsorg
Partnerskap med familie og frivillige
Det vises særskilt til forslagene i omsorgsmeldingen
når det gjelder satsingen på forskning, demensutfordringen,
palliativ behandling, forebygging av ensomhet gjennom dagaktiviteter
mv. og bedre vilkår for dem som har langvarige og krevende
omsorgsoppgaver for pårørende.
Stortinget
ber i tillegg Regjeringen blant annet om å vurdere følgende
tiltak:
Gjennomgang av autorisasjonsordningene
i sosial- og helsetjenestene
Styrking av det nasjonale forskningsprogrammet på eldreomsorg
tilknyttet Norges forskningsråd
Retningslinjer for å sikre tverrfaglig
kompetanse fra ulike typer fagpersonell i kommunehelsetjenesten
Kartlegging av dagens fysioterapitjeneste
og gjennomgang av finansieringsordningene for fysioterapeuter
Tiltak for å sikre kompetanse
ved sykehusene og i kommunene overfor familier som venter eller har
fått et funksjonshemmet barn"
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 24. august
2007:
"Helse- og omsorgsdepartementet vil, slik som vedtaket
ber om, følge opp saken i St.prp. nr. 1 (2007-2008)."
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementet
vises det til at oppfølgingen av vedtak nr. 383 omtales
under programkategori 10.60 Omsorgstjenester.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, registrerer at spørsmål
i relasjon til vedtak nr. 383 er tatt opp i tilknytning til St.prp.
nr. 1 (2007-2008), kapittel 2.4 Omsorgsplan 2015, men konstaterer
at omtalen i dokumentet fremstår som lite utfyllende. Flertallet forutsetter
at Regjeringen foretar de aktuelle vurderinger og presenterer disse
for Stortinget på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre i helse- og omsorgskomiteen blant annet uttaler følgende:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til vedtak
nr. 383 under kap. 2.3 Helse og omsorgsdepartementet om Omsorgsplan
2015. Flertallet mener at Regjeringen ikke har kommet tilbake med
en egen sak til Stortinget som forutsatt. Regjeringen har kun omtalt saken
i St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Helse- og omsorgsdepartementet under
Programkategori 10.60 Omsorgstjenester. I innholdsfortegnelsen i proposisjonen
finnes heller ikke noe som gir til kjenne at det foreligger en egen
sak om Omsorgsplan 2015. (…)
Flertallet forventet
at oppfølgingen av vedtak nr. 383 hadde blitt fremmet som
en melding eller proposisjon til Stortinget."
Disse medlemmer er enig i disse
synspunkter.
"Stortinget ber Regjeringen, for å kunne
gi tidligere ungdomskriminelle en ny sjanse, utrede en ordning med
sletting av rulleblad i de tilfeller der unge kriminelle ikke har
begått alvorlige lovbrudd, eller en lang rekke gjentatte
lovbrudd og for eksempel ikke har begått ny kriminalitet
i en periode på 5 år etter fylte 18 år.
Spørsmålet kan for eksempel inngå i mandatet
til utvalget som nedsettes med bakgrunn i forslagene i St.meld.
nr. 20 (2005-2006)."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 14. september
2007:
"Justis- og politidepartementet vil redegjøre
for oppfølgingen av saken i St.prp. nr. 1 (2007-2008)."
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Justis- og politidepartementet
heter det følgende om oppfølgingen av vedtak nr.
331:
"Problemstillinger rundt politiattester og unge lovbrytere
er vurdert i NOU 2003:21 Kriminalitetsbekjempelse og personvern
- politiets og påtalemyndighetenes behandling av opplysninger.
Denne har vært på en bred høring. Regjeringen
vil således i forbindelse med lovforslaget om ny politiregisterlov
vurdere anmodningsvedtakets innhold."
Komiteen viser til
anmodningsvedtak nr. 331 og har registrert Regjeringens svar. I
svaret vises det til NOU 2003:21 Kriminalitetsbekjempelse og personvern
- politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger.
Komiteen registrerer at det vises
til en NOU som ble fremlagt 3 år før anmodningsvedtaket ble
fattet.
Komiteen ber derfor Regjeringen
intensivere dette arbeidet i tråd med Stortingets anmodningsvedtak,
og forventer at forslag til ny politiregisterlov legges fram for
Stortinget i løpet av kort tid.
"Stortinget ber Regjeringen oppnevne et bredt sammensatt
utvalg for å utrede hvilke konsekvenser en eventuell grunnlovsfesting
av lokalt selvstyre vil ha for annen lovgivning overfor kommunene."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 14. september
2007:
"En klarlegging av hvilke konsekvenser en eventuell
grunnlovfesting av lokalt selvstyre vil ha for annen lovgivning
overfor kommunene, synes å kreve en utredning av hvilken
myndighet og hvilke oppgaver som lovgivningen i dag legger til kommunene,
og må ses i lys av hvilken utforming en grunnlovbestemmelse
om lokalt selvstyre kan få. Utformingen av en slik grunnlovbestemmelse
kan dessuten få betydning når det gjelder fremtidig
lovgivning om oppgaver for kommunene. Regjeringen vil på denne bakgrunn
komme tilbake til oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak
av 31. mai 2007."
Komiteen viser til
Stortingets vedtak hvor det ble bedt om at Regjeringen oppnevner
et bredt sammensatt utvalg for å utrede hvilke konsekvenser
en eventuell grunnlovsfesting av lokalt selvstyre vil ha for annen
lovgivning overfor kommunene. Komiteen konstaterer
at forslaget ikke er fulgt opp og forventer at Regjeringen umiddelbart
tar tak i saken.
"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere innspill
fra kommuner og fylkeskommuner når det gjelder framtidige
oppgaver og ansvarsområder for de nye regionene fram til
endelig anbefaling legges fram for Stortinget våren 2008."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev
28. august 2007:
"Kommunal- og regionaldepartementet fulgte opp vedtaket
ved brev 11. mai 2007 til landets kommuner og fylkeskommuner.
I brevet ble det gjort oppmerksom på vedtaket og orientert
om at de berørte departementene hadde startet arbeidet med
konkretisering og annen oppgavetildeling til nye regioner på grunnlag
av St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortinn - regional framtid.
I forhold til Stortingets vedtak av 10. mai 2007 om ytterligere
oppgaver, ble det bedt om at kommuner og fylkeskommuner kom med
eventuelle innspill innen de samme fristene som tidligere var satt
vedrørende vedtak om regional inndeling; dvs. foreløpige
vedtak innen 30. juni og endelige vedtak innen 1. desember 2007.
Kommunal-
og regionaldepartementet vil i proposisjonen om oppgaver og regional
inndeling som planlegges fremmet i vårsesjonen 2008, gi
en redegjørelse overfor Stortinget for hvordan vedtak nr.
419 er blitt fulgt opp fra regjeringens side."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til proposisjon
om oppgaver og regionalinndeling som forventes fremlagt våren
2008 og forutsetter at Regjeringen i den forbindelse redegjør
for hvorledes vedtak 419 er fulgt opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre i kommunal- og forvaltningskomiteen har uttalt følgende:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til vedtak nr. 419, 10. mai
2007. Disse medlemmer viser til Kommunal- og regionaldepartementets uttalelse
av 28. august 2007 som er gjengitt i St.meld. nr. 4 (2007-2008),
hvor det framgår at departementet fulgte opp vedtaket ved
brev av 11. mai 2007 til landets kommuner og fylkeskommuner.
Disse medlemmer mener imidlertid at dette brevet ikke er en tilfredsstillende
oppfølging av Stortingets vedtak fordi Regjeringen ikke har
fulgt opp med høringsnotat om forslag til oppgaver (lovendringer
m.m.) til de nyvalgte kommunestyrer og fylkesting høsten
2007. Disse medlemmer er av den oppfatning at tiden begynner å bli
meget knapp dersom Regjeringen virkelig hadde en intensjon om å følge
opp Stortingets vedtak om å lytte til innspill før
fremleggelsen av endelig anbefaling til Stortinget våren
2008, herunder innspill fra de nye kommunestyrene og fylkestingene
etter valget i september 2007."
"Regjeringen bes igangsette et forskningsprosjekt
der man følger en representativ barnegruppe over lang tid.
Forskningen bør søke å avdekke ulikheter
i utvikling knyttet opp mot valg av omsorgsløsning, sosial
bakgrunn og etnisk opprinnelse."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 23. august
2007:
"Kunnskapsdepartementet planlegger å sette
ut et forskningsoppdrag som skal belyse disse problemstillingene
på tilstrekkelig måte. Prosjektet skal settes
i gang i løpet av 2008. Kunnskapsdepartementet vil komme
tilbake til Stortinget med resultatene av denne forskningen."
Komiteen har merket
seg at departementet planlegger å iverksette et forskningsprosjekt
i tråd med Stortingets vedtak. Komiteen forutsetter
at resultatet av forskningen legges frem for Stortinget på egnet
måte før vedtaket utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en egen sak om tilskuddsordningene når gjennomgangen
av utregningsmodellen for skolene er gjennomført."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 23. august
2007:
"Kunnskapsdepartementet vil redegjøre for
oppfølging av vedtaket i St.prp. nr. 1 (2007-2008)."
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Kunnskapsdepartementet
heter det følgende om oppfølgingen av vedtak nr.
545:
"Departementet har gått gjennom tilskottsmodellen
for private grunnskolar som varsla i St.prp. nr. 39 (2006-2007)
og i Ot.prp. nr. 37 (2007-2008).
Ordninga med kommunekorreksjonsfaktor
er teknisk komplisert, og skaper usikre rammevilkår for
dei private grunnskolane. Departementet foreslår derfor å fase
ut ordninga over ein treårsperiode frå 1. januar
2008.
Departementet har gjort ein foreløpig
gjennomgang av modellen som bereknar tilskottet til dei private
grunnskolane. Foreløpige anslag tyder på at ei
endring i modellen slik at den betre tek omsyn til kostnadsstrukturen
i offentlege skolar vil kunne føre til ei omfordeling av
midlar mellom dei private grunnskolane. Departementet vil vurdere
dette nærmare i samråd med privatskoleorganisasjonane."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til disse partiers merknad i Budsjettinnst.
nr. 12 (2007-2008) der det heter:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen har varslet at de kommer tilbake til Stortinget
med en egen sak om tilskuddsfordelingen når gjennomgangen
av utregningsmodellen er gjennomført."
Flertallet viser til Innst. O.
nr. 88 (2006-2007):
"Komiteen merker seg at departementet nå igangsetter
et arbeid med å gjennomgå modellen for utregning
av tilskudd til godkjente skoler, og at arbeidet skal foregå i
samarbeid med friskoleorganisasjonene. For komiteen er det viktig å understreke
at målet med en slik gjennomgang må være å sikre
forutsigbare drifts- og rammevilkår for skolene, samtidig
som det ikke gjøres endringer i støttenivået
som påvirker målsettingen om at skolene skal være
reelt tilgjengelige for alle elever uansett familiens økonomi. Komiteen
forutsetter at det igangsatte arbeidet ikke har som mål å redusere
statstilskuddet til skolene."
"Stortinget ber Regjeringen øke ressursene
til opposisjonen og det sivile samfunn i Hviterussland, og utarbeide
en bred strategi for demokratistøtte til det sivile samfunn
og opposisjonen i Hviterussland. En slik strategi bør legge
stor vekt på møteplasser, informasjonsspredning,
beskyttelse og assistanse til ofre, alternativ kultur, og støtte
til regional presse."
Utenriksdepartementet uttaler i brev 10. september
2007:
"Arbeidet med oppfølging av anmodningsvedtaket
vil bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008)".
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Utenriksdepartementet
heter det bl.a. følgende om oppfølgingen av vedtak
nr. 316:
"Regjeringens nye strategi for Hviterussland ble presentert
for Stortinget 12. juni 2007 og gir en oversikt over regjeringens
tiltak på dette området. Strategien er samtidig
et svar på Stortingets anmodningsvedtak av 19. desember
2006 om å øke ressursene til opposisjonen og det
sivile samfunn i Hviterussland og utarbeide en bred strategi for
demokratistøtte til det sivile samfunn og opposisjonen.
Regjeringen
har i samsvar med dette trappet opp prosjektsamarbeidet med landet
betydelig og vil fortsette å trappe opp innsatsen. For
det første vil støtten til det sivile samfunn
bli trappet opp i samarbeid med norske samarbeidspartnere. (…)
For
det andre vil man støtte opp om reformvillige krefter hos
myndigheter og næringsliv ved å utvide kontaktflaten.
(…)
Den politiske dialogen og det praktiske
samarbeidet med Hviterussland vil først kunne utvikles
og styrkes ytterligere dersom regimet imøtekommer de krav
som er stilt både til ytringsfriheten, forsamlingsfriheten
og frihet for den politiske opposisjonen."
Komiteen viser til
følgende uttalelse fra utenrikskomiteen:
"Det fremgår av St.prp. nr. 1 (2007-2008)
at Regjeringen har lagt frem en strategi for Hviterussland (juni
2007). Komiteen mener at den innfrir kravene stilt i vedtak nr.
316. Videre har Regjeringen trappet opp prosjektsamarbeidet med
Hviterussland til kr 9 millioner i 2007 fra kr 4 millioner i 2006.
Komiteen finner dermed Regjeringens oppfølging tilstrekkelig."
Komiteen slutter seg til utenrikskomiteens
vurdering.
"Stortinget ber Regjeringen avholde halvårlige redegjørelser
for Stortinget om viktige EU- og EØS-saker."
Utenriksdepartementet uttaler i brev 20. august 2007:
"Utenriksministeren avholdt på vegne av Regjeringen
en første halvårlig redegjørelse om viktige
EU- og EØS-saker for åpent Storting 4. juni
2007. Redegjørelsen ble etterfulgt av åpen debatt
i Stortinget. Det tas sikte på at neste halvårlige
redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker avholdes
i løpet av høsten 2007."
Komiteen viser til
følgende uttalelse fra utenrikskomiteen om oppfølgingen
av vedtak nr. 339:
"Denne redegjørelsen ble avholdt i Stortinget 6. november
2007. Komiteen mener at dette er et nyttig virkemiddel for å fremme
informasjon og konsultasjon mellom Regjering og Storting om europarelaterte
spørsmål. Komiteen har merket seg at den andre
redegjørelsen hadde en god balanse mellom overordnede spørsmål
knyttet til for eksempel EUs reformtraktat og mer konkrete spørsmål
knyttet til avgrensede saksfelter av betydning for Norge. Også den
andre redegjørelsen ble etterfulgt av en åpen
debatt i Stortinget. Komiteen finner dermed Regjeringens oppfølging tilstrekkelig."
Komiteen slutter seg til utenrikskomiteens
vurdering.
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå tolltariffer
og GSP-ordningen og vurdere hvordan sammenhengen mellom norsk utviklingspolitikk og
handelspolitikk kan styrkes på dette området, og
orientere Stortinget om dette på egnet måte."
Utenriksdepartementet uttaler i brev 10. september
2007:
"Arbeidet med oppfølging av anmodningsvedtaket
vil bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008)."
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Utenriksdepartementet
heter det følgende om oppfølgingen av vedtak nr.
501:
"Når det gjelder de fattigste utviklingslandenes muligheter
til å bli bedre integrert i den globale økonomien
og til å skape økonomisk vekst og velferd gjennom økt
eksport, kan Norge yte et bidrag ved å legge til rette
for økt import. Regjeringen, med utenriksministeren som hovedansvarlig,
har med det formål foretatt en gjennomgang av den norske
ordningen for tollpreferanser for utviklingsland (GSP-ordningen), og
legger i St.prp. nr 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak
frem forslag til forbedringer. Samtidig er det klart at tollfrihet
ikke er nok. Regjeringen foretar derfor en styrking av det handelsrelaterte
utviklingssamarbeidet på grunnlag av en egen handlingsplan,
i samsvar med de fattigste landenes ønsker og krav bl.a.
i WTO.
Ett av forslagene går ut på at
det gis toll- og kvotefri markedsadgang for alle varer fra 14 lavinntektsland
i tillegg til de minst utviklede land som har slik adgang i dag.
En slik forbedring av markedsadgangen vil bli fulgt opp med tiltak
innenfor det handelsrelaterte utviklingssamarbeidet.
Gjennomgangen
av tolltariffer og GSP-ordningen er foretatt og har resultert i
konkrete forslag som nå fremmes for Stortinget. Vurdering
av sammenheng i utviklingspolitikken vil bl.a. skje i Utviklingsutvalget
som Regjeringen nedsatte i desember 2006, og som vil utarbeide en
rapport (NOU) i løpet av våren 2008. Regjeringen
vil deretter orientere Stortinget om denne rapporten på egnet
måte."
Komiteen viser til
følgende uttalelse fra utenrikskomiteen om oppfølgingen
av vedtak nr. 501:
"Det fremgår av St.prp. nr. 1 (2007-2008)
at Regjeringen foreslår at GSP-ordningen for toll- og kvotefri
markedsadgang til det norske marked utvides til å gjelde
alle lavinntektsland i henhold til gjeldende DAC-liste. En forutsetning er
at land som omfattes har en befolkning under 75 millioner innbyggere.
Dette innebærer at denne ”nulltollordningen” vil
omfatte 14 lavinntektsland (som kommer i tillegg til MUL-landene),
noe som styrker fattigdoms- og utviklingsaspektet ved den norske
GSP-ordningen. Komiteen er enig i at dette bidrar til å styrke sammenhengen
mellom norsk utviklings- og handelspolitikk. Komiteen finner dermed Regjeringens
oppfølging tilstrekkelig."
Komiteen slutter seg til utenrikskomiteens
vurdering.