Brev frå Nærings- og handelsdepartementetv/statsråden til næringskomiteen, dagsett 23. januar 2008

Spørsmål fra næringskomiteeni forbindelse med behandling av St. prp. nr. 27 (2007-2008)

Jeg viser til brev av 16. januar 2008 med spørsmål fra saksordfører Fostervold vedrørende St.prp. nr. 27 (2007-2008). Jeg har følgende svar til spørsmålene:

1. I proposisjonen fremgår det at "Dersom norske myndigheter ikke tilbyr KDA risikoavlastning for komposittprosjektet..." vil den næringspolitiske begrunnelsen for å vurdere JSF som kandidat bli sterkt svekket." Hvordan vurderer Regjeringen dette opp mot at proposisjonen slår fast at "Regjeringen er opptatt av at de tre kandidatene knyttet til en eventuell anskaffelse av nye kampfly skal konkurrere på likeverdige vilkår."?

Svar: For Regjeringen er det viktigst å ha med alle kandidatene videre inn i evalueringsprosessen for til slutt å velge den kandidaten som best tilfredsstiller våre nasjonale behov. Ved å gi KDA den fremlagte risikoavlastningen vil vi sikre nasjonalt næringspolitisk utbytte dersom vi velger JSF som fremtidig kampfly. Samtidig har vi ovenfor Eurofighter og JAS Gripen påpekt de komposittmulighetene som åpner seg på Kongsberg. Målet er å få en vinn-vinn situasjon gjennom å beholde JSF som mulig kandidat, samtidig som komposittmulighetene også er tilgjengelige ved et eventuelt valg av en av de to andre kandidatene. Gjennom forespørselen om bindende tilbud som Forsvarsdepartementet nylig har sendt til de tre kandidatene er det stilt likelydende krav om at man gjennom de respektive industriplanene beskriver komposittrelaterte prosjekter, inkludert produksjonsoppdrag til Kongsberg. Dette kravet er i tråd med regjeringens satsing innenfor dette feltet.

JSF er for øvrig et internasjonalt samarbeidsprosjekt hvor Norge har vært deltager siden 1997. Vi må følge prosjektets fremdrift i forbindelse med tildeling av produksjonsoppdrag. Gjenkjøpsprosjekter genereres ut fra en annen fremdriftsplan.

2. I en konkurranse med bare en vinner vil det å iverksette tiltak for å unngå at en kandidat svekkes være det samme som å styrke denne kandidaten og dermed svekke de andre. Ser Regjeringen at dette kan oppfattes å være i motstrid til at kandidatene skal konkurrere på likeverdige vilkår?

Svar: Jeg henviser til mitt forrige svar. For regjeringen har det vært et mål å sikre at norsk industri får del i de industrielle mulighetene som JSF-programmet gir, uten at dette skal gå på bekostning av de to andre kandidatenes muligheter til å bli valgt. Garantiens siktemål er å redusere den usikkerheten KDA står overfor hva gjelder den fremtidige politiske beslutning om anskaffelse av kampfly, uten på noen måte å forskuttere hvilken kandidat som velges til slutt, dersom man velger å kjøpe.

3. Betyr det at kandidatene skal konkurrere på likeverdige vilkår at regjeringen vil akseptere det dersom en annen kandidat enn JSF heller ikke tilbyr gjenkjøp, men såkalt "Best Value"? Vil det i så fall være aktuelt å stille tilsvarende garantier for å styrke deres kandidatur?

Svar: Industrisamarbeidet i JSF-programmet er tuftet på en avtale mellom de ni partnernasjonene i programmet. Som deltager i dette programmet, har Norge sagt fra seg muligheten til å kreve ordinært gjenkjøp ved en eventuell anskaffelse. Kampflykandidatene er forskjellige i natur, og samarbeidskonseptene er ulike. Ikke bare er flyene forskjellige, men også den industrielle tilnærmingen er ulik. Det er viktig å presisere at for begge de to europeiske kandidatene er det tale om direkte anskaffelse, og da med et krav om gjenkjøp, etter vanlig norsk praksis. Det er også dette de har tilbudt. Med den amerikanske kandidaten har vi, på lik linje med de andre partnerlandene, akseptert "best value" som er en modell for håndtering av de industrielle aspektene. De tre kampflykandidatenes industriplaner som Forsvarsdepartementet forventer innlevert innen 28. april vil for øvrig bli evaluert ved hjelp av den samme modellen, opp mot helt identiske evalueringskriterier, uavhengig av hva planene benevnes.

4. Er det aktuelt for Regjeringen å bruke tilsvarende beløp eller tilsvarende garantier for å styrke industrideltakelsen ved valg av andre kandidater utover det kandidatene selv tilbyr?

Svar: Denne garantien er knyttet til selve fabrikken på Kongsberg og relaterer seg til om det blir anskaffet kampfly eller ikke. Derfor vil garantien kunne stilles uavhengig av kampflyvalg.

Jeg vil som tilleggsinformasjon nevne at regjeringen i april i fjor besluttet å benytte inntil 150 millioner kroner til videre utvikling av samarbeidet med både Eurofighter og JAS Gripen. Dette styrker disse to kandidatene hva gjelder mulighet til å konkurrere på industrielle samarbeidsmuligheter i en eventuell gjenkjøpsavtale.

5. Etter at Regjeringen la frem denne proposisjonen har Eurofighter "suspendert" sin kampanje. Kan forslaget i denne proposisjonen ha hatt noen innvirkning på denne beslutningen?

Svar: Det er ikke noe i Eurofighters to brev til Forsvarsdepartementet som tyder på dette. Eurofighter har tidligere svart positivt på at de vil arbeide for å legge komposittproduksjon til anlegget på Kongsberg. Jeg vil for øvrig gjøre oppmerksom på at Eurofighter også har "suspendert" sin aktivitet i Danmark.

6. Hvor mye av det anslåtte oppdragsomfang som skissert vil være garantert i form av bindende kontrakter ved at denne garantien gis?

Svar: Den foreslåtte garantien er ikke bundet til kontrakter, men til bygningen. Kontraktenes omfang, og lønnsomheten i prosjektet, betraktes som en kommersiell risiko som KDA selv må ta. Det er i den fasen programmet (JSF) er inne i nå (lavrateproduksjonen), ikke snakk om langtidskontrakter. Se også svar på spørsmål nr. 9.

7. Dersom Norge velger et annet kampfly enn JSF, vil denne garantien svekke andre bedrifter enn KDA sine muligheter til å få gjenkjøpsavtaler med den valgte produsenten?

Svar: Garantien har ingen betydning for andre bedrifters muligheter til å inngå samarbeid med de tre kandidatene.

Når det gjelder den norske komposittsatsingen, som denne garantien er en del av, har norske myndigheter lagt føringer om komposittoppdrag for de industripakkene som skal tilbys av kandidatene. En del av industriopplegget, uansett valg av kandidat, vil derfor være bundet opp i komposittoppdrag til Kongsberg.

8. Har regjeringen vurdert andre alternativer enn KDA for en slik garanti?

Svar: Garantien gis på bakgrunn av en søknad fra KDA.

9. I proposisjonen sier Regjeringen at det er gjort avtaler om leveranser til JSF som danner grunnlag for å etablere en ny fabrikk for komposittproduksjon. Hvor store er disse inngåtte avtalene om reell produksjon og over hvilke tidsrom løper de?

Svar: KDA har inngått intensjonsavtaler om produksjon av deler til JSF for Low Rate Initial Production (LRIP) i fase 3 til 7. Verdien er ca. 1.3 MRD NOK. LRIP 3 til 7 strekker seg fra 2009 og ut 2014. Avtalene omfatter også opplæring og teknologioverføring, der KDA nå er i ferd med å gå inn i siste fase før kvalifisering til JSF produksjon. Ved videre produksjon inn i "Full Rate Production"-fasen vil den totale omsetningen av komposittdeler til JSF overstige 10 MRD NOK. Denne fasen vil strekke seg forbi 2027.

10. Hvilke garantier har Norge fått fra USA om konkrete sikre kontrakter som omfatter kjøp av komposittprodukter fra KDA, og hvor store er disse garanterte kontraktene?

Svar: USA er ikke forhandlingspart. Det er Lockheed Martin og Northrop Grumman som er motparter for KDA når det gjelder leveranser til JSF-programmet. Det er således ikke gitt noen garantier fra amerikanske myndigheter overfor Norge som partner i JSF-programmet. Kontrakter for de første produksjonsårene tildeles årlig. Det er ikke gitt garantier ut over dette. Potensialet er imidlertid som anført i punkt 9.

11. Dersom leveransen må omstilles fra produksjonen for JSF til en av de andre tilbyderne, hva vil dette innebære av kostnader i forbindelse med ombygging og andre eventuelle tilpasninger?

Svar: KDAs kostnader ved en eventuell omstilling vil være avhengig av de prosjektspesifikke investeringer som er fastsatt for leveranser til JSF og de nye investeringer som eventuelt vil følge av leveranser til en av de andre kandidatene. Det kan her dreie seg om utskifting av maskiner og utstyr. Jeg henviser til proposisjonens vedlegg 1, brev av 5. juli 2007 fra Nærings- og handelsdepartementet til KDA hvor det fremgår at KDA har ønsket å få en garanti som gav dekning for risiko for omstillingskostnader. Regjeringens holdning er at den vil vurdere en eventuell søknad om støtte knyttet til omstilling dersom dette blir aktuelt.

12. I proposisjonen fremgår det at KDA gjennom flere år har bygget opp komposittproduksjonen. Hvor stor er denne omsetningen nå?

Svar: KDA startet opp med en liten komposittaktivitet i 1991, som var spesielt knyttet til produksjon av vinger til Penguin og andre mindre, men komplekse enheter i kompositt. Komposittaktiviteten ble sterkt utvidet i 2001 ved etablering av ny fabrikk på 4500 m2 med produksjon av deler til Eurofighter, NH90, Penguin og NSM samt enkelte avanserte deler til romvirksomheten. Aktiviteten har vært noe varierende med omsetning fra 170 MNOK i 2004 til 25 MNOK i 2007.

13. Hvilke garantier er gitt fra Eurofighter og JAS Gripen om produksjon av kompositt ved KDA, dersom ikke JSF gis kontrakten om å levere kampfly?

Vi har mottatt brev fra både Eurofighter GmbH og Gripen International der disse tilkjennegir et komposittpotensial. Begge anser kompositt som et svært interessant satsingsområde. I brevet fra Eurofighter anslås potensialet for oppdrag til Norge til over 5 milliarder kroner. I brevet fra leverandøren av JAS Gripen er det ikke er nevnt noen spesifikk sum, men vi antar dette blir konkretisert i den industriplanen som forventes mottatt innen 28. april 2008.