Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Freddy de Ruiter, Anniken Huitfeldt, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren
og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon
Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra
Høyre, Gunnar Gundersen og lederen Ine Marie Eriksen Søreide,
fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og Johanne Skjølberg,
fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet, Inger
S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser
til meldingen.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen
legger frem en stortingsmelding med bakgrunn i evalueringen av innføringen
av Kvalitetsreformen i høyere utdanning.
Komiteen mener det er nyttig
med tanke på den videre utviklingen innenfor høyere
utdanning at selve gjennomføringsprosessen av Kvalitetsreformen
ble evaluert, og mener det gir bedre grunnlag for justeringer og
endringer enn om evalueringen hadde blitt gjennomført i
etterkant. Siden innføringen av Kvalitetsreformen i 2003 viser
evalueringen at det har skjedd store forandringer på universitets-
og høyskolesektoren, og komiteen ønsker å rose
sektoren for måten Kvalitetsreformen har blitt gjennomført
på. Samtidig viser evalueringen at det på noen
områder fortsatt er for tidlig å vurdere om målsettingen
med Kvalitetsreformen er nådd, fordi man ikke ser virkningen
av endringer før etter en noe lengre tidsperiode.
Komiteen mener det er viktig
at man holder på premissene som ligger til grunn for Kvalitetsreformen,
og er derfor enig med Regjeringen i at hovedmålene for
Kvalitetsreformen fortsatt er viktige og relevante. Komiteen vil
holde fast ved disse som grunnlag for det videre arbeidet med å utvikle
norsk høyere utdanning. Komiteen vil understreke
viktigheten av å fortsatt følge utviklingen av
Kvalitetsreformen, og effektene av denne, for å få grundigere
og mer langsiktig kunnskap om de endringer og tiltak som er gjennomført
innenfor sektoren.
Komiteen vil peke på at
Kvalitetsreformen både er en studiereform og en styringsreform, der
elementene i reformen skal bygge opp under målsettingen
om økt kvalitet i høyere utdanning og forskning.
Med Kvalitetsreformen, som studiereform, var bedre kontakt mellom
foreleser og student og bedre veiledning av studentens studier en
av målsettingene. Komiteen har i den sammenhengen
merket seg at studentene gir uttrykk for at de ikke alltid opplever
innholdet i veiledning og undervisning som tilfredsstillende. Dette
til tross for at lærerne bruker mer tid til undervisning
og veiledning, og at vi samtidig registrerer at det i gjennomsnitt
avlegges flere studiepoeng per student enn før Kvalitetsreformen. Komiteen vil
uttrykke bekymring for at studentene opplever at de ikke får
nok faglig utbytte av tilbakemeldinger fra lærerne, og
er tilfreds med at departementet følger opp spørsmålet
om studentenes læringsutbytte med nye undersøkelser,
bl.a. gjennom rapport 40/2007 fra NIFU STEP om Læringsutbytte
i høyere utdanning. Komiteen viser til at
det i denne rapporten drøftes definisjoner, utviklingstrekk
og måleproblemer som gir oss nærmere informasjon
om hvordan kvaliteten i undervisningen er.
Komiteen viser til at en enstemmig
komité i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2006 foreslo å be
Regjeringen om å legge frem en egen sak for Stortinget
etter at de første evalueringene av Kvalitetsreformen i
høyere utdanning var gjennomført. Komiteen er
tilfreds med at det nå foreligger en statusrapport om reformen.
Det er positivt at Stortinget får anledning til å diskutere
de erfaringene som foreligger med reformen så langt, og
gjennom dette bidra til forbedringer til det videre arbeidet med Kvalitetsreformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at evalueringene foreløpig ikke kan gi noe klart svar på om
hovedmålsettingene med reformen er nådd etter
innføringen i 2003. De viktigste målene med reformen
var bedret studiekvalitet og gjennomstrømning, og virkemidlene
var blant annet tettere oppfølging av studentene. Om studentene
faktisk lærer mer i dag enn før reformen, er det
for tidlig å si noe entydig om. Flere indikatorer trekker
til dels i motsatt retning av hverandre: strykprosenten har gått
ned, men studentene rapporterer at de bruker lite tid på å tilegne
seg stoff som ikke står på pensumlistene. Det
ser heller ikke ut til at studentene bruker mer tid på studiene.
Studentene mottar flere tilbakemeldinger nå enn før
reformen, men tilbakemeldingene er av svært varierende kvalitet.
Disse medlemmer vil påpeke
at kuttene i basisbevilgningene som Regjeringen har foretatt, har
vanskeliggjort innføringen av reformen.
Disse medlemmer viser til at
et av målene med reformen var å gi studentene
tettere oppfølging og mer veiledning. Disse medlemmer har
merket seg at studentorganisasjonene har fremholdt at reformen ikke
er fulgt opp på dette punktet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til at Kvalitetsreformen evalueres, men vil understreke
at dette er en tidlig og midlertidig evaluering. Disse medlemmer viser
til at evalueringen er utført av Rokkansenteret ved Universitetet
i Bergen og NIFU STEP via Norges forskningsråd. Etter disse
medlemmers oppfatning hadde det vært en fordel om
en slik evaluering også hadde benyttet utenlandsk kompetanse
i evalueringsarbeidet.
Disse medlemmer har videre merket
seg at oppryddingen med hensyn til titler har ført til
at utdanninger med ulik grad av faglig tyngde fører frem
til samme tittel. Disse medlemmer mener det kan skape
problemer for fremtidige arbeidsgivere som skal vurdere søkere,
hvis en ikke får synliggjort om søkeren har en
fordypning i et eller flere fag. Disse medlemmer vil derfor
be departementet se på om det er behov for et noe bredere
spekter eller et system som synliggjør forskjellene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Regjeringen varsler at den skal legge frem en rekke ulike stortingsmeldinger
knyttet til kvaliteten i høyere utdanning og forskning
i tiden fremover. Det kan være nyttig å vise til
hva man har planer om, men det viktigste er å følge
opp den Kvalitetsreformen som allerede er vedtatt. Da Kvalitetsreformen ble
innført i 2003 under regjeringen Bondevik II, vedtok stortingsflertallet
en fullfinansiering i tråd med universitets- og høyskolesektorens
beregninger. Regjeringen Stoltenberg II har svekket denne satsingen,
og reformen er i dag ikke lenger fullfinansiert. Kuttene Regjeringen har
foretatt i basisbevilgningene til universiteter og høyskoler,
bidrar til å undergrave reformen og gjør det mye
vanskeligere å nå de kvalitetsmålene
som ligger i den. Det har selvsagt konsekvenser for kvaliteten når
det kuttes i fagtilbud, undervisning og studentoppfølging.
Regjeringens fremgangsmåte preges også av ansvarsfraskrivelse,
siden man kutter i budsjettet samtidig som man forventer den samme
aktiviteten og kvaliteten ved institusjonene til tross for kuttet
i basisbevilgningen på nær 275 mill. kroner.
Med Kvalitetsreformen fikk institusjonene
autonomi til å opprette nye studietilbud, og komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, registrerer at det ble etablert et stort
antall bachelorprogrammer som også inneholdt en rekke nye
emner. Flertallet viser til at departementet i styringsdialogen
har lagt vekt på at institusjonene må vurdere å gjennomgå egen
studieportefølje i lys av lærestedets faglige profil
og regionale og nasjonale behov. Flertallet ber departementet
fortsatt følge opp institusjonene, slik at man på sikt
i større grad får tilpasset studietilbudene.
Flertallet viser videre til at
det på hjemmesiden utdanning.no finnes oversikt over ulike studietilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det ikke finnes noen komplett nasjonal oversikt over
ulike tilgjengelige studietilbud. Disse medlemmer vil
understreke at en slik oversikt vil kunne gi informasjon med hensyn
til nasjonal dimensjonering og danne grunnlag for eventuelle insentivsystemer
for enkelte studier. Disse medlemmer viser til at
sektoren har vist stor kreativitet når det gjelder å utvikle
nye studietilbud. Stjernø-utvalget påpeker at
mange mastergrader flere steder i landet knapt har studenter eller
uteksaminerte kandidater. En viktig forutsetning for en kvalitativ
god utdanning er at den bør være basert på en
solid fagstab og et forsvarlig antall søkere og uteksaminerte
kandidater. Disse medlemmer mener derfor at det å kunne
følge utviklingen av en slik oversikt over tid vil være
et vesentlig element i et beslutningsgrunnlag og som styringsverktøy,
for i større grad å kunne sikre at de ferdig utdannede
studentene har kompetanse som dekker samfunnets behov. Disse
medlemmer vil også understreke betydningen et slikt
system vil kunne ha for den enkelte student i forhold til valg av
studier.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for
at det utarbeides en nasjonal oversikt over ulike tilgjengelige
studietilbud, som gjør det mulig å følge utviklingen
over tid."
Komiteen har merket
seg at flere aktører, bl.a. innenfor næringslivet,
har kritisert at det ikke lenger er krav om ekstern sensor ved eksamener i
bachelorprogrammet.
Komiteen støtter departementets
planer om kartlegging av bruken og omfanget av ekstern sensor på lavere
grad ved universitet og høyskoler, med tanke på en
lovendring som sikrer mer bruk av ekstern sensor på lavere
grad.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
det for å bedre statusen til bacherlorutdanningen bør
gjeninnføres krav om ekstern sensor ved eksamener på lavere
grads studier. Dette vil styrke kvalitetssikringen av eksamensgjennomføringen
og gi en økt troverdighet i vurderingen av utdanningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre krav
om ekstern sensor for all høyere utdanning."
Komiteen er tilfreds
med at samarbeidet med samfunns- og arbeidsliv har fått økt
betydning etter innføring av Kvalitetsreformen. Næringslivet
gir inntrykk av at de ønsker enda mer samarbeid om utviklingen
av praksisdelen ved høyere utdanning.
Komiteen mener det er ytterligere
behov for å styrke innslaget av arbeidslivstilknytning
i studietiden, og mener det er et uutnyttet potensial i et tettere
og mer forpliktende samarbeid mellom næringsliv og høyere
utdanning. Komiteen har merket seg flere gode eksempler
på slikt samarbeid, blant annet mellom Høgskolen
i Buskerud og Kongsbergmiljøet og mellom Høgskolen
i Gjøvik og Raufossmiljøet. Dette er gode eksempler
på hvordan utdanningsinstitusjonene og internasjonalt ledende
bedrifter får de beste synergieffekter ved å spille
på det beste fra hverandres miljøer. Komiteen mener
det er viktig at departementet utvikler tydeligere rapporteringskrav
for bedre å kunne måle samarbeidet med samfunns-
og næringsliv.
Komiteen er tilfreds med at Nærings-
og handelsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har lansert en
ny doktorgradsordning som skal stimulere til mer forskning i næringslivet,
gjennom ordningen for nærings-PhD. Ordningen er basert
på faglig samarbeid mellom en bedrift og et universitet
eller en høyskole. I praksis betyr dette at stipendiaten
blir ansatt i bedriften, men vedkommende arbeider og får
veiledning begge steder. Komiteen har merket seg
at begge parter bidrar til finansieringen.
Komiteen er tilfreds
med at norske forskere har styrket sin posisjon på de fleste
fagfelt de siste årene. Ifølge Indikatorrapporten
for 2007 ble norske artikler sitert 18 pst. over verdensgjennomsnittet
i perioden 2002-2006. I samme periode økte antall norske
publiserte vitenskapelige artikler med 8 pst., som er den største
veksten blant de nordiske landene. Antallet faglig ansatte har også steget
i perioden for gjennomføringen av reformen. Størst
endring har det vært ved universitetene, men komiteen har
også merket seg at stipendiater blir registrert som ansatte,
i motsetning til tidligere tellinger. Komiteen ser
allikevel av evalueringen av Kvalitetsreformen at tid til sammenhengende
forskning er en utfordring vi står overfor. Komiteen viser
til stortingsmeldingen om rekruttering til forskning som Regjeringen
har varslet, og forutsetter at meldingen også tar opp utfordringene
vi ser i forbindelse med gjennomføringen av Kvalitetsreformen.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av at studentene på et tidligst mulig tidspunkt
involveres i FoU-prosjekter. Etter komiteens mening
er det av avgjørende betydning, både for fremtidig
rekruttering og innovasjon, at man skaper reelle møteplasser
mellom studenter og forskere, og at studenter i større
grad kan involveres i FoU.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger til
grunn at den varslede stortingsmeldingen om rekruttering også vil
medføre økte bevilgninger fra Regjeringens side. Disse medlemmer viser
til at den vedtatte opptrappingsplanen for stipendiater ble brutt
i statsbudsjettet for 2007, og viser til de respektive partiers merknader
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettene for 2007 og 2008. Disse
medlemmer vil i denne forbindelse nok en gang understreke
at det økonomiske hvileskjæret når det gjelder
basisbevilgninger til universiteter og høyskoler har satt
sektoren i en svært vanskelig posisjon med tanke på å håndtere
kostnadene knyttet til Kvalitetsreformen.
Disse medlemmer vil vise til
at flere amerikanske toppuniversiteter har som bevisst strategi at
deres fremste forskere skal bidra i undervisningen av studenter
på lavere grads nivå, og at det er en rekke positive
synergieffekter knyttet til dette - både for studenter
og forskere. Disse medlemmer mener at en slik modell
med fordel kan overføres til Norge, og da særlig
med tanke på SFF-satsingen ved de ulike institusjonene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil uttrykke bekymring
for rekruttering av kvinner til toppstillingene innenfor akademia.
I 2005 var 17 pst. av professorene kvinner. Det er derfor viktig å fortsette
et målrettet arbeid for å øke andelen kvinner.
Komité for integreringstiltak - kvinner i forskning har
pekt på en rekke tiltak som kan bedre situasjonen på sikt. Flertallet vil
understreke viktigheten av å følge opp disse tiltakene slik
at vi får bedret likestillingssituasjonen innenfor akademia. Flertallet støtter
Regjeringens opprettelse av en likestillingspris for universiteter,
høyskoler og forskningsinstitutter på 2 mill.
kroner. Den kan bidra til å øke oppmerksomheten
omkring temaet og viljen til aktivt å gjøre noe
for å bedre likestillingen innenfor akademia.
Flertallet vil understreke at
det ikke bare er likestillingshensyn som gjør det viktig å rekruttere
flere kvinner til forskning. Realiteten er også at den
kunnskapen som etableres gjennom forskning, kan bli mangelfull når
det ene kjønnet i så stor grad er underrepresentert
som forskere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig at menn og kvinner sikres like muligheter til å inneha
toppstillinger innen sektoren. Det er viktig at forskere likebehandles
uavhengig av kjønn, etnisk eller geografisk tilhørighet. Disse
medlemmer mener kvalitet og dyktighet må være
målestokken når det skal rekrutteres til vitenskapelige
toppstillinger, administrative og faglige lederstillinger og doktorgradsstipender.
Gjennom en aktiv rekrutteringspolitikk, god personalpolitikk og
likebehandling sikres også mangfoldet blant forskere og
ledere innen akademia.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det er
viktig å skape ordninger som sikrer at kvinner har reell
mulighet til å fortsette i en forskerkarriere. Dette gjelder
særlig hensynet til perioden mellom student- og stipendiatfasen,
og ikke minst perioden mellom stipendiat- og postdoktorfasen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at en smidig overgang mellom disse
periodene synes å være avgjørende for
at kvinnelige akademikere skal fortsette som forskere. I overgangsfasene
er det mange, både studenter og akademikere, som vil være
gift eller ha samboer og gjerne barn. Det må derfor legges
til rette for mange praktiske forhold i en slik situasjon - f.eks.
fleksible arbeidsordninger, barnehageplasser mv. - og dette har
vist seg å være spesielt viktig for kvinnelige forskere.
Tilsvarende må forskrifter om stipendiatenes arbeidsvilkår
fremme likestillingsaspektet i langt større grad enn hva
som er tilfellet i dag. Staten har et ansvar for å legge
til rette arbeidsvilkårene for midlertidig vitenskapelig
ansatte slik at de gis samme rettigheter som andre arbeidstakere,
blant annet i forbindelse med forlengelse av ansettelsesperioden
også i de tilfelle hvor legitimert fravær er under
14 dager.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre har et mål om minst 40 pst. kvinner i ledende
vitenskapelige stillinger i løpet av ti år.
Etter dette medlems mening må staten
legge til rette for at institusjonene innen forskning og høyere
utdanning gjennomfører likestillingstiltak, men det er
vesentlig at staten ikke griper inn i institusjonenes autonomi. Dette
medlem vil fremholde at rekruttering er et bedre svar enn kvotering.
Komiteen viser til
at ulike aktører i arbeidslivet har tatt initiativ når
det gjelder å spre kunnskap om bachelorgraden, hva graden
står for og hvilken yrkeskompetanse den gir, jf. bl.a.
NHO og UNIOs nylig lanserte felles kunnskapsplattform. Komiteen mener
slike initiativ er svært positive.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret
for statusen til og kvaliteten på de nye bachelorgradene.
I evalueringen fokuseres det spesielt på om de nye bachelorprogrammene
i stor nok grad gir studentene en utdanning som danner grunnlag
for en yrkeskarriere, eller om de primært er utformet som
grunnlag for videre studier. Det er viktig å få bedre
kunnskap om hvordan arbeidslivet vurderer de nye bachelorgradene.
For å bedre arbeidslivets kunnskap om og oppfatning av kandidaters
kompetanse er det viktig med et tettere samarbeid mellom læresteder
og arbeidsliv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke behovet for at profesjonsutdanningene på bachelornivå må være praksisnære
og yrkesrettede. Sammen med undervisning basert på forskningsbasert
kunnskap er praksis og ferdighetstrening viktige elementer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er også av
den oppfatning at den nye gradsstrukturen ytterligere synliggjør
behovet for en god faglig og yrkesmessig veiledning ved våre
høyere utdanningsinstitusjoner. God veiledning minsker
frafallet, øker gjennomstrømmingen og bidrar til
faglig utvikling. Faglig veiledning må i sterkere grad
også omfatte studenter på lavere grad, og satsingen
på studie- og karriereveiledning bør styrkes -
blant annet gjennom satsingen på karrieresentre ved de
ulike institusjonene.
Disse medlemmer har videre merket
seg at evalueringen slår fast at et flertall av de ansatte mener
at både bachelor- og mastergraden innebærer en
nivåsenkning i forhold til cand.mag.-graden og hovedfag,
uten at dette innebærer at de nye gradene har dårlig
kvalitet. Det er likevel liten tvil om at den nye gradsstrukturen
kan innebære mindre tid til fordypning, til tross for intensjonen
om å konsentrere studieløpene i større grad
enn tidligere. Disse medlemmer er opptatt av at utdanningsprogrammene
- og tilhørende gradsstruktur - reflekterer idealet om
at utdanningene også skal være allmenndannende
i videste forstand. På denne bakgrunn savner disse
medlemmer en diskusjon i meldingen om i hvilken grad dannelsesperspektivet
er ivaretatt med tanke på Bologna-tilpasningene, både
med hensyn til studietilbud og gradssystem. Disse medlemmer ønsker
med andre ord en stortingsmelding som også diskuterer kvaliteten
i Kvalitetsreformen - ikke bare strukturer mv.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med sak om hvordan dannelsesperspektivet ivaretas i norsk høyere
utdanning i lys av innføringen av Kvalitetsreformen og
tilpasningene knyttet til Bologna-prosessen."
Komiteen har merket
seg at Regjeringen legger opp til en evaluering av finansieringssystemet
i 2009. Komiteen vil understreke viktigheten av at
finansieringssystemet virker i samme retning som de overordnede
målsettingene i sektoren der kvaliteten i utdanning og
forskning er de helt sentrale elementene.
Komiteen vil videre peke på at
formålet med utdanningsstøtteordningene gjennom
Statens lånekasse for utdanning blant annet er å bidra
til at alle skal ha like muligheter til å ta høyere
utdanning, uansett økonomiske eller sosiale forhold. Komiteen er
tilfreds med at Regjeringen har økt studielån
og stipend i takt med prisstigningen, men registrerer at studentorganisasjonene
mener at vi enda ikke har nådd målet om at det
skal være mulig å studere på heltid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har registrert at høyere støttebeløp
og konverteringsstipend ikke har ført til at flere studerer
på heltid. Det er viktig at nivået på utdanningsstøtten
diskuteres fortløpende, og flertallet vil
presisere viktigheten av å prisjustere lån og
stipend. Flertallet er meget tilfreds med Regjeringens oppfølging
av dette i de årlige budsjetter. Flertallet er
tilfreds med at det i perioden etter innføringen av Kvalitetsreformen
er blitt avlagt gjennomsnittlig flere studiepoeng per år
enn tidligere.
Flertallet vil peke på at
implementeringen av lokale finansieringssystemer er gjennomført
ulikt ved institusjonene. Flertallet vil understreke
at institusjonene står fritt til å tilpasse sine budsjettmodeller
til lokale behov. Det er imidlertid viktig at budsjettfordelingen
støtter opp under de overordnende strategiene ved institusjonen,
samt ivaretar hensynet til kvalitet og resultatoppnåelse.
Flertallet viser til at finansieringssystemet skal
evalueres i 2009. Flertallet vil påpeke viktigheten
av at finansieringssystemet støtter opp under målsettingene
i reformen. Flertallet mener videre at det også er
viktig å finne en balanse mellom konkurranse og samarbeid
i finansieringssystemet og viser til at denne problemstillingen
er drøftet i Stjernø-utvalgets utredning NOU 2008:13
"Sett under ett", som er ute på høring. Flertallet ber
departementet ivareta disse høringsuttalelsene i evalueringen
av finansieringssystemet. Flertallet viser til at evalueringsforskerne
presiserer at det er grunn til å være varsom med å trekke
klare konklusjoner fra funn i evalueringen, fordi det ennå er
kort tid siden reformen formelt ble iverksatt. Flertallet vil
påpeke viktigheten av at finansieringssystemet får
virke i tilstrekkelig tid til at man kan se alle virkningene av
det, uten å forandre premissene før evalueringen
gjøres.
Flertallet vil påpeke
at det ikke noen steder er dokumentert at institusjonene pga. finansieringssystemet
lar flere stå til eksamen. NIFU STEP finner ingen dokumentasjon
som tilsier dette, noe som meldingen også viser til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke
at det er historiske kostnadstall som ligger til grunn for kategoriplasseringene
av de ulike utdanningene, sammen med en vurdering av lærer-
og utstyrsintensitet.
Disse medlemmer mener det er
behov for en gjennomgang av kategorifastsettingen og vil fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av kategorifastsettingen av de ulike høyere utdanningene
for å sikre at de enkelte fag er rett plassert."
Disse medlemmer mener at antallet
komponenter i finansieringssystemet ikke bør være
for stort. Dersom man ønsker å utvide antallet,
så bør det uansett være en forutsetning
at det følger med økonomiske midler slik at satsingen
ikke blir en ren omfordeling mellom de eksisterende og de nye komponentene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre synes det er positivt at
departementet varsler at det skal gjennomføres en evaluering
av finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren,
men er kritiske til at denne gjennomgangen ikke skal settes i gang
før i løpet av 2009. Det mest fornuftige vil være å igangsette
denne evalueringen i 2008, noe som også vil muliggjøre
at man kan se det fremtidige finansieringssystemet i sammenheng
med behandlingen av Stjernø-utvalgets innstilling om ny
struktur i høyere utdanning.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng understreke
at det er viktig å beholde innretningen i dagens finansieringsmodell.
Den er utformet for å støtte opp om målsettingene
i Kvalitetsreformen om økt kvalitet og bedre gjennomstrømming
i utdanningen, og bedre kvalitet i forskningen. Det trekkes i evalueringen
frem at systemet gjør det mer synlig hvor den største
aktiviteten er. Det er viktig å beholde både en
betydelig basiskomponent og resultatbaserte undervisnings- og forskningskomponenter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre registrerer at det er kommet ønsker
om å innføre økonomiske incitamenter
for frivillig samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv. Disse medlemmer ser
det som naturlig at utdanningsinstitusjoner samarbeider med andre
utdanningsinstitusjoner med ett felles mål om å forbedre
undervisningstilbudet. Disse medlemmer mener også det
burde være en selvfølge at institusjonene samarbeider
med næringslivet ikke bare når det gjelder forskning,
men også med hensyn til den generelle undervisningen. Disse
medlemmer er skeptiske til å få for mange
komponenter i finansieringssystemet, men legger til grunn at denne
problemstillingen vil bli grundigere behandlet senere, som følge
av Stjernø-utvalgets utredning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at det har kommet en rekke påstander om
at utdanningskomponenten i finansieringssystemet fører
til at institusjonene lar flere stå til eksamen. Disse
medlemmer er av den oppfatning at dette er den viktigste
komponenten i finansieringssystemet og at det er uheldig hvis det
her kan stilles tvil om systemet blir utnyttet. Disse medlemmer mener
derfor det er viktig med kvalitetssikring i forhold til karaktersetting
og at det må innføres større grad av
ekstern sensur for å motvirke eventuell kynisk utnyttelse
av systemet.
Disse medlemmer viser til forslaget
foran.
Disse medlemmer ser også en
del uheldige sider ved at institusjonene benytter en normalfordeling
av karakterene, og vil på den bakgrunn fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere avvikling
av normalfordelingsprinsippet og gå over til objektive
kriterier for karaktersetting i høyere utdanning."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener at finansieringssystemet med fordel kunne
vært innrettet på en slik måte at det belønnet
samarbeid mellom institusjonene og mellom institusjonen og samfunnet
for øvrig. Disse medlemmer har merket seg
at det finnes flere konkrete forslag mht. hvordan man kan skape
incentiver for slikt samarbeid, bl.a. ekstrabevilgninger til tverrinstitusjonelt
utstyr og tverrinstitusjonelle forskningsprosjekter og -grupper,
ekstrabevilgninger til nærings-PhD for å styrke
samarbeidet mellom institusjonene og næringslivet, samt
ekstrabevilgninger for å sikre økt utveksling
av vitenskapelig personale mellom institusjonene. Disse medlemmer legger til
grunn at utviklingen av slike samarbeidsincentiver vil bli nøye
utredet av departementet i tiden som kommer.
Komiteens medlem fra Venstre merker seg
departementets vurderinger knyttet til en eventuell samarbeidsindikator
i finansieringssystemet, og viser i denne forbindelse til ovenstående
merknad vedrørende en fremtidig vurdering av finansieringssystemets
innretning som en følge av Stjernø-utvalgets innstilling.
Komiteen har merket seg at endringene
i arbeidsformen har ført til økt belastning for
det faglige personalet, og at sammenhengende tid til forskning
har kommet under press. Komiteen vil påpeke
at det er viktig at institusjonene arbeider med organisatoriske
løsninger som legger bedre til rette for sammenhengende
tid både til undervisning, veiledning og forskning. Dette
for at fagmiljøene ikke skal løse sitt behov for
sammenhengende tid til forskning ved å reversere
de pedagogiske reformene som har funnet sted.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg de mange innspillene omkring tid til forskning - og da særlig
sammenhengende tid til forskning. Både Forskerforbundet,
Universitets- og høgskolerådet og Akademikerne
kom under komiteens åpne høring inn på problemstillingen
at det ser ut til at reformen har ført til at det er blitt
mindre sammenhengende tid til forskning. Noe av dette
kan skyldes at institusjonene fortsatt ikke har fått laget
nye rutiner som er tilpasset et lengre studieår. Men det
er liten tvil om at utfordringen med mindre sammenhengende tid til
forskning representerer et stort problem mange steder, fordi de ansatte
i langt større grad enn før må bruke
mye tid til blant annet tettere oppfølging av studentene.
Disse medlemmer vil påpeke
behovet i sektoren for å ta igjen det økonomiske
etterslepet etter Regjeringens "hvileskjær". Disse medlemmer viser
også til at sektoren trenger flere stipendiatstillinger
og at det er behov for et økonomisk løft for å kunne
løse utstyrskrisen. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til disse partiers alternative statsbudsjett.
Disse medlemmer er meget positive
til at det legges opp til forskningsbasert undervisning, men vil
understreke at det er av vesentlig betydning også å sikre
sammenhengende tid til forskning. Disse medlemmer merker
seg at det ikke finnes noen oversikt over hvor mye tid forskere bruker
på administrative ordninger som for eksempel EU-søknader
og lignende.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen kartlegge hvor mye tid
forskere bruker på administrasjon og administrative ordninger."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at vitenskapelig utstyr er viktig for å sikre
god kvalitet i forskning og undervisning. Flertallet viser
til at Regjeringen i budsjettet for 2008 foreslo om lag 38 mill.
kroner til utstyr ved universiteter og høyskoler, samt
40 mill. kroner til sikring og bevaring av universitetsmuseene.
I tillegg kommer det en fast årlig post på om
lag 14 mill. kroner til større utstyrsinnkjøp
og vedlikehold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at meldingen i liten grad berører utstyrs- og vedlikeholdsetterslepet
i sektoren, noe som absolutt må oppfattes som relevant
i forhold til studenter/ansattes lærings- og arbeidsmiljø og
Kvalitetsreformen. Disse medlemmer viser til at det
er betydelige utfordringer med hensyn til både nyinvesteringer og
vedlikehold av institusjonenes bygningsmasse og utstyr, og at flere
prosjekter står på vent på grunn av manglende
finansiering fra Regjeringens side. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til disse partiers merknader og alternative
budsjettopplegg i forbindelse med behandlingene av statsbudsjettene
for 2007 og 2008. Etter disse medlemmers mening er
tilfredsstillende bygnings- og ustyrsmessige forhold av avgjørende
betydning for at studentene skal få maksimalt utbytte av
sine studier og for kvalitet og innovasjon i forskningen som utføres ved
institusjonene.
Komiteen har merket
seg at bibliotektjenesten ved universiteter og høyskoler
ikke er omtalt i evalueringen, men at meldingen fremholder at Kvalitetsreformen
har hatt betydning for bibliotekene ved de enkelte institusjonene,
bl.a. med tanke på digitale tilbud. Komiteen vil
understreke betydningen av et velutbygd og velfungerende bibliotektilbud
på den enkelte institusjon. Det er viktig at våre
forsknings- og utdanningsbiblioteker vedlikeholdes og utbygges videre
i tråd med så vel fagenes som allmennhetens behov.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener dette er særlig
viktig i et allmenndannelsesperspektiv, og legger til grunn at departementet
vil følge utviklingen i bibliotektjenesten nøye,
særlig sett i forhold til ressurstilgang mv. Bibliotekene
må, etter disse medlemmers mening, settes
i stand til å innlemme stadig nye generasjoners kunnskapsproduksjon
i sine samlinger. Budsjettildelingene må tillate innkjøp
av all relevant nyere forskningslitteratur i ulike formater (trykk, elektroniske
filer). Bibliotekene må tildeles tilstrekkelige midler
til å ta i bruk nye medier i kunnskapsformidlingen. Digitalisering
av så vel eldre samlinger som nyproduserte forskningsresultater
(i form av elektroniske tekst-, lyd- og billedarkiver), er avgjørende
viktig. Digitalisering så vel som vedlikehold av elektroniske
arkiver er særdeles kostnadskrevende, men sentrale oppgaver
for ethvert moderne forskningsbibliotek.
Komiteen er tilfreds
med at Norge har sluttet seg til EUs 7. rammeprogram for
forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter. Det
gir universiteter og høyskoler økte muligheter
for tildeling av forskningsmidler. I tillegg styrkes kvaliteten
på forskningen i Norge samtidig som vi sikres internasjonale
impulser til innovasjon og verdiskaping. Komiteen vil
i den sammenhengen peke på at evalueringen av Kvalitetsreformen
har vist at vi har utfordringer med internasjonaliseringen av utdannings-
og forskningsfeltet. Internasjonalisering er et viktig virkemiddel
for å øke kvaliteten i norsk høyere utdanning. Komiteen vil
understreke viktigheten av at institusjonene arbeider videre med
strategier for internasjonalisering. I den sammenhengen er det vesentlig
at de har større oppmerksomhet rettet mot koblinger mellom studentutveksling
og forskerutveksling gjennom institusjonelle avtaler som bidrar
til økt kvalitet i utvekslingen.
Komiteen ser frem til at vi får
en egen stortingsmelding også om internasjonalisering i
utdanningen, som Regjeringen har varslet skal komme høsten
2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at antallet som studerer i utlandet, har sunket med hele 11
pst. de siste 3-4 årene. Disse medlemmer mener
en vesentlig årsak til dette er studiefinansieringen og manglende
finansiering av "freshman year" og 1. års studium
i en 4-årig bachelorgrad. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til sine forslag i forbindelse med budsjettbehandlingen om å rette
opp denne skjevheten.
Disse medlemmer vil også understreke
viktigheten av at utdanningsinstitusjonene settes i stand til å ta
inn forskere fra utlandet, og til å sende norske forskere
ut internasjonalt. Disse medlemmer forventer at Regjeringen
vil ta opp dette i den bebudede meldingen om internasjonalisering
i utdanningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at det i meldingen ikke er gått nærmere inn
på hvordan det økte kravet til obligatorisk oppmøte,
obligatoriske innleveringer og flere eksamener slår inn
på studenter med barn.
Disse medlemmer viser til at
studenter med barn har særlige utfordringer knyttet til
blant annet krav om obligatorisk oppmøte. Særlig
er dette gjeldende når et barn er sykt i et kortere tidsrom.
Det vil ikke være naturlig for eksempel å skulle
skaffe legeerklæring ved sykdom som gir behov for fravær
på en til to dager. Disse medlemmer viser
til at det i Dokument nr. 8:12 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 118
(2007-2008), ble tatt opp ulike problemstillinger knyttet til studenter
og graviditet, herunder også problemstillinger knyttet
til Kvalitetsreformen. Disse medlemmer mener at det
må være mulig å kombinere det å ha
barn med å ta høyere utdanning. Lik rett til utdanning
og lik rett til å kunne fullføre studiene må også gjelde
for studenter med barn under studietiden. Disse medlemmer ser det
som viktig at lærestedene i større grad utviser fleksibilitet
når det gjelder de forpliktelser foreldrerollen innebærer.
Det bør i større grad utformes et entydig og felles
regelverk for foreldres spesifikke rettigheter i studieløpet. Disse
medlemmer viser til at det i forslaget er påpekt
utfordringer knyttet til økonomi, permisjonsregelverk og
kravene i Kvalitetsreformen som gjør det vanskelig for
studenter å kombinere barn og studier på en god
måte. Disse medlemmer viser til at en samlet
komité i Innst. S. nr. 118 (2007-2008) ber Regjeringen
foreta en helhetlig gjennomgang av de ulike regelverkene for studenter
som får barn i studietiden, slik som trygdelovgivning,
studiestøtteordningen, samskipnadens regelverk, Statens
lånekasse for utdanning mv., og se på hvordan
disse kan fungere optimalt og i samsvar med hverandre. Disse medlemmer forventer
at også ulike problemstillinger knyttet til Kvalitetsreformen
tas med i denne gjennomgangen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret over Regjeringens
kutt i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet
de senere år. Disse medlemmer mener den generelle
barnehagesatsingen ikke er løsningen for alle studenter.
Studentbarnehager er ikke som andre barnehager på den måten
at tilbudet er tilpasset studerende foreldres behov. Tilbudet gjør
det enklere for studenter med barn å imøtekomme
Kvalitetsreformens forsterkede krav til oppmøte, innleveringer
og eksamener. Derfor mener disse medlemmer det fortsatt
vil være et stort behov for studentbarnehager. Disse medlemmer ser
det som betenkelig dersom foreldrebetalingen i barnehagene generelt
reduseres, samtidig som de økes tilsvarende for studenter
med barn i barnehager drevet av studentsamskipnader. Disse
medlemmer viser til disse partiers alternative budsjetter
for 2008, der det ble foreslått å øke
bevilgningen til studentbarnehager med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Statistisk
sentralbyrås Levekårsundersøkelse for
studenter 2005. Den viser at forekomsten av psykiske lidelser hos
studenter har økt og øker mer enn i befolkningen
ellers. Årsakene til dette kan være mange. Det
er blant annet blitt pekt på manglende sosiale rettigheter,
prestasjonspress og dårlig økonomi. Disse
medlemmer mener at sykdom, fravær grunnet sykdom
og manglende eksamensavlegging grunnet sykdom også er sentrale
elementer som kan medføre et økende press på studenter. Disse
medlemmer er bekymret over at studentsamskipnadene mange
steder har sett seg nødt til å bruke en større
del av semesteravgiften til psykososial seksjon for å kunne
opprettholde et tilfredsstillende tilbud til studentene uten for
stor grad av egenbetaling. Disse medlemmer mener
det er behov for å se nærmere på modellene
for tildeling av midler til psykososialt arbeid. Målet
må være å sikre alle studentsamskipnadene
gode, langsiktige og forutsigbare driftsvilkår for å sikre
drift av blant annet psykososial seksjon.