Representantene Hans Frode Kielland Asmyhr, Øyvind
Korsberg og Kåre Fostervold har fremmet representantforslag om tiltak
for å redusere landbruksbyråkratiet. Utgangspunktet for forslaget
er diskusjoner i media hvor antall ansatte i landbruksforvaltningen
og forskningen ses i forhold til antall bønder. Næringskomiteen ber
om Landbruks- og matdepartementets vurdering av det vedlagte representantforslag.
Når man skal vurdere omfanget av landbruksadministrasjonen,
er det avgjørende å ha en klar definisjon på hva landbruksadministrasjonen
er, samt ha en oversikt over bredden i oppgaver og ansvar som forvaltes
av disse. Derfor er det viktig å være oppmerksom på at landbruks-
og matsektoren har et bredt samfunnsansvar og har avgjørende betydning
for enkeltmennesker og næringsliv over hele landet. Administrasjonen har
langt flere og mer omfattende oppgaver enn å administrere oppgaver
for næringsutøverne i jordbruket.
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Landbruks- og matdepartementet
har jeg redegjort grundig for de oppgaver landbruks- og matadministrasjonen har,
de oppgaver som skal løses, nye oppgaver som er kommet til og de
tiltak som gjennomføres for å effektivisere virksomheten (se s.
25-31). Her er det også redegjort for omfanget av landbruksadministrasjonen.
Jeg vil i fremtidige budsjettproposisjoner, først høsten 2008, følge
opp med oppdateringer og ajourføre vurderinger slik jeg har startet
med i de to siste budsjettproposisjonene.
Jeg vil nedenfor kort redegjøre for hovedpunkter i
den redegjørelse jeg tidligere har gitt til Stortinget.
Landbrukssektoren representerer en av de mest komplette
verdikjedene i norsk næringsliv, fra forskning og produksjon av
innsatsvarer og helt fram til forbrukeren. Den jordbruksbaserte
matsektoren har en samlet produksjonsverdi på mer enn 100 mrd. kr.
og jordbruket og matvareindustrien sysselsetter til sammen om lag
100 000 årsverk. Innen skogbruket og skogindustrien er det en sysselsetting
på om lag 30 000 årsverk med en samlet produksjonsverdi på over
40 mrd. kr. Det er denne store sektoren landbruksadministrasjonen
har ansvar for å forvalte og betjene.
Matproduksjon, jordbruk, skogbruk, reindrift
og landbruksbaserte tilleggsnæringer er sentral for verdiskapningen,
for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, utvikle lokalsamfunn
over hele landet, for å ivareta viktige miljøhensyn og opprettholde
kulturlandskapet. Forvaltningen har et bredt forvaltningsansvar
og ‑oppgaver som er knyttet til hele næringskjeden, herunder primærprodusent,
næringsmiddelindustri og omsetningsleddene. Det kreves ressurser
innen forvaltningen til å bidra til helhetlige og gode løsninger
i møte med andre sektorområder i alle ledd av forvaltningen.
Tilsyns- og rådgivningsoppgavene som for eksempel
Mattilsynet utfører er viktig for forbrukerne, næringsmiddelindustrien, omsetningsleddene,
fiskeeksporten og landbruksnæringen. Deltaking i og oppfølging av
internasjonale prosesser er også satt på dagsorden. Forvaltningen
står her ofte overfor svært komplekse utfordringer som på mange
områder krever mer og andre ressurser enn tidligere.
Eksempler på andre sentrale samfunnsoppgaver som
involverer mange aktører er arbeidet med sikring av miljø og bærekraftig
utvikling i bruken av arealressursene, legge til rette for nye næringer
og videreutvikling av landbruksnæringen. Klimaforliket skisserer
en rekke tiltak der landbrukets ressurser spiller en viktig rolle
gjennom bla. skogbruk, bioenergi og en mer bærekraftig produksjon.
Landbruksadministrasjonen har ansvar for den langsiktige
eiendoms- og ressursforvaltninga der både næringshensyn, miljøhensyn
og hensyn til langsiktig ressursbruk vurderes. Det er om lag 180 000
landbrukseiendommer i Norge og av disse var det i 2006 om lag 34 000
landbrukseiendommer med bolig, men uten bosetting. Dette viser at
det ligger et stort potensial i å ta disse eiendommene i bruk.
Strukturen i sektoren er desentralisert. Oppgaveløsningen
er således fordelt mellom de ulike forvaltningsnivåene sentralt
og regionalt statlig nivå og kommunenivået. Direktorat og tilsynsoppgaver
er lagt til Statens landbruksforvaltning, Mattilsynet og Reindriftsforvaltningen som
sysselsetter om lag 1810 årsverk.
I tillegg til disse virksomhetene har Fylkesmannen,
Innovasjon Norge og kommunene viktige forvaltningsoppgaver på området.
Finansieringen av disse inngår i kommunenes rammetilskudd, Fornyings-
og administrasjonsdepartementets bevilgning til fylkesmennene og
bevilgning til Innovasjon Norge.
Landbruks- matdepartementet har delegert en
rekke oppgaver til Fylkesmannen og kommunene de senere år. Kommunene
har ansvar for et bredt felt av oppgaver fra forvaltning av landbrukslovgivningen
til næringsutviklingsarbeid. Kommunene har totalt sett redusert
sine ressurser fra 1994 til 2008 med om lag 30 %. Reduksjonen har
i mange kommuner vært så stor at det er bekymringsfullt for en forsvarlig
oppfølging av prioriterte oppgaver. Samtidig har Fylkesmannen har
redusert sine ressurser på området fra 2000 til 2006 med om lag
30 %. Dette gir et bilde av at kompleksiteten og økt oppgavemengde
på lokalt og regionalt nivå løses med vesentlig mindre ressurser
enn tidligere.
Det har de siste årene vært gjennomført flere store
organisatoriske endringer i forvaltningen innenfor sektoren for
å skape ei åpen, brukerrettet effektiv landbruks- og matforvaltning. Videre
er en rekke tiltak gjennomført for å forbedre ressursutnyttelsen,
herunder:
Matforvaltningen
Organisasjonsendringer i instituttsektoren
Desentralisering og delegering på landbruksområdet
Kommunikasjon og ei åpen forvaltning
Fornyelse ved bruk av IKT
Fornyelse av regelverk og økonomiske virkemiddel
Økonomiregelverket i staten
I forbindelse med utarbeidelse av den årlige
budsjettproposisjonen vil departementet videreføre arbeidet med
å utvikle en mer ressurseffektiv forvaltning. Jeg vil også se på
mulighetene for å definere og utvikle indikatorer for å se arbeidsoppgaver
og ressursutnyttelse i sammenheng.