Sosiale rettigheter

Komiteen er glad for at hovedmotivasjonene for de fleste fosterforeldre er et ønske om å hjelpe et barn som er i en vanskelig livssituasjon. Det viktigste ved rekrutteringen av fosterhjem må alltid være barnets beste. Likevel mener komiteen at fosterforeldre må sikres gode rammevilkår i form av sosiale rettigheter. Selv om motivasjonen som oftest er å hjelpe barn, ser ikke komiteen bort fra at gode rammevilkår kan øke rekrutteringen av fosterhjem. Komiteen er glad for at Barne- og likestillingsdepartementet lager nye standardkontrakter for de statlige beredskapshjemmene og familiehjemmene og at foreldrene etter de nye kontraktene vil få bedre sosiale rettigheter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter at Barne- og likestillingsdepartementet arbeider for å bedre rammevilkårene for alle fosterhjem. Forutsetningene for å vri tiltakene i barnevernet fra institusjonsbruk til mer bruk av fosterhjem og nærmiljøtiltak, slik Regjeringen ønsker, er at det tilbys gode arbeidsvilkår for og tilstrekkelig oppfølging av fosterhjemmene. Flertallet er derfor glad for at departementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på vilkårene for statlige beredskapshjem og familiehjem, hvor berørte parter som NTL, FO og Fagforbundet er representert. De nye kontraktene som ventes ferdigstilt i nærmeste framtid, vil gi fosterforeldre langt bedre sosiale rettigheter, blant annet rett til sykepenger, pensjon og økt oppsigelsesvern. Flertallet støtter dette. Det er også etter flertallets mening positivt at Barne- og likestillingsdepartementet vil gjennomgå og revidere fosterhjemsavtaleskjemaet og vurdere om fosterforeldres sosiale rettigheter nå bør nedfelles i fosterhjemsavtalen framfor departementets "Retningslinjer for fosterhjem", hvor det er gitt utførlige opplysninger om fosterforeldres rettigheter. Flertallet merker seg at departementet vil ta kontakt med Kommunenes Sentralforbund (KS) etter at arbeidet med de statlige standardkontaktene er avsluttet for å drøfte hva som eventuelt bør gjøres for å styrke rammevilkårene for de kommunale fosterhjemmene. Flertallet støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre kan imidlertid ikke se hvorfor ikke rammevilkårene til de kommunale fosterhjemmene styrkes parallelt med dette arbeidet. Disse medlemmer ber Regjeringen sørge for at fosterhjemmenes sosiale rettigheter nedfelles i selve fosterhjemsavtalen når det kommunale fosterhjemsavtaleskjemaet skal revideres. Disse medlemmer mener det er en uheldig situasjon at fosterforeldres sosiale rettigheter er så svake som de er i dag, og ber derfor Regjeringen sikre alle fosterforeldre som er ute av ordinært arbeid, både statlige og kommunale, rett til sykepenger og tjenestepensjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at når staten nå legger opp til en dreining fra institusjonsplasser til fosterhjemsbasert plassering av barn under offentlig omsorg, er det viktig at forholdene legges til rette på en slik måte at det faktisk er mulig å gjøre en innsats som fosterforeldre. Disse medlemmer vil også peke på at noen barn trenger ekstra tilsyn og omsorg i en periode etter en overtagelse, og det bør derfor være mulig i særlige tilfeller at man ansetter fosterforeldre enten gjennom staten eller kommunen for en kortere eller lengre periode. Dette vil gi fosterforeldrene forutsigbarhet og rettigheter til å tjene opp både pensjon og sykepenger, i tillegg til at barnet vil kunne tilpasse seg under stabile og forutsigbare forhold.

Disse medlemmer vil peke på at når staten gjør en dreining fra institusjon til fosterhjem, vil dette rent økonomisk også frigjøre midler som dermed burde være øremerket ansettelse av fosterforeldre.

Komiteens medlem fra Høyre mener det mest positive med familier som inngår avtaler om å bli fosterhjem, er familienes ønske om å gjøre noe for andre og å bidra med et familieliv til barn som ikke lenger har en tilfredsstillende familiesituasjon der de kommer fra. Å sikre at det også i fremtiden er denne motivasjonen som skal ligge bak det å bli fosterhjem, er for dette medlem særlig viktig. På denne måten får man de gode fosterhjem hvor familiemedlemmene er villig til å sette seg selv til side og stille opp for andre. Dette medlem er likevel opptatt av at fosterforeldre ikke skal miste sosiale rettigheter de ville hatt og som de mister fordi det fosterbarn som kommer inn i familien, krever at en av foreldrene enten helt eller delvis, må tre ut av arbeidslivet eller ikke kan gå inn i arbeidslivet.

Dette medlem mener derfor at en styrking av fosterforeldres rettigheter må gjelde de tilfeller der fosterbarnet, på grunn av særskilte forhold, skal ha mer voksen tilstedeværelse enn det andre barn normalt har behov for. Beslutning om en slik betingelse skal foretas av ansvarlig barnevernsmyndighet på et barnevernsfaglig grunnlag.

Dette medlem mener det er behov for en styrking av sosiale rettigheter til foreldre i kommunale fosterhjem, i de tilfeller hvor det av ansvarlig barnevernsmyndighet er fattet vedtak om at det er påkrevet at en av foreldrene helt eller delvis er hjemmeværende for å ivareta et godt fosterhjemstilbud i det aktuelle tilfellet, og fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med sak om sosiale rettigheter knyttet til kommunale fosterhjem, hvor det redegjøres for alle sider av en avtalefestet rett til offentlig tjenestepensjon og sykepengeordning for den forelder som av hensyn til fosterbarnet er pålagt, helt eller delvis, å være ute av annet arbeid mens barnet bor i fosterhjemmet."

Opplæring, veiledning og avlastning

Komiteen understreker at gode fosterhjem forutsetter god opplæring, faglig veiledning og et tilstrekkelig tilbud om avlastning. En god oppfølging av fosterhjemmene vil også bidra til at flere ønsker å fortsette som fosterhjem. Komiteen viser til at flere og flere plasseres i fosterhjem og at dette innebærer at barn og unge med mer komplekse problemer, som tidligere ble plassert i institusjon, i dag bor i fosterhjem. Etter komiteens syn må denne utviklingen følges opp med økt opplæring, veiledning og avlastning. Komiteen viser til at Barne- og likestillingsdepartementet er ansvarlig for at det finnes et forsvarlig tilbud for utdanning av personell og at de som skal anvende barnevernloven får forsvarlig veiledning. Komiteen viser videre til at statlig regional barnevernsmyndighet er ansvarlig for at fosterhjemmene får nødvendig opplæring og veiledning. I tillegg plikter den kommunale barnevernstjenesten å gi fosterforeldre supplerende veiledning. Komiteen er kjent med at statlig regional barnevernsmyndighet i dag avholder kurs for alle fosterforeldre og at fosterhjemsavtalen inneholder opplæring og veiledning. Komiteen er imidlertid av den oppfatning at både opplæring og veiledning oppfattes som mangelfull av mange fosterforeldre, og at dette arbeidet må styrkes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at Barne- og likestillingsdepartementet i desember 2007 mottok et forslag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, som har vurdert modeller for hvordan oppfølging og veiledning av fosterforeldre kan forbedres.

Flertallet er tilfreds med at departementet vil ha et bevisst fokus på fosterforeldrenes rammebetingelser, og spesielt vurdere hvordan støtte- og veiledningsfunksjonene for fosterforeldre kan ivaretas når fosterhjemsavtalen skal revideres.

Komiteen mener avlastning (besøksordninger) alltid må ses i forhold til barnets behov for stabilitet versus behovet for et større sosialt nettverk. Komiteen viser til at noen fosterbarn har behov for å få kontakt med flere voksenpersoner, mens andre først og fremst har behov for å knytte seg til fosterforeldrene. Komiteen mener uansett kommunen må tilby tilstrekkelig tilbud om avlastning til de fosterforeldrene som ønsker det.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at mange statlige og private fosterhjem har oppfølgingsrutiner og avlastningsordninger som er verdifulle for fosterhjemmenes funksjon. Flertallet er kjent med at Barne-, ungdoms- og familieetaten stadig mottar positive tilbakemeldinger fra de statlige beredskapshjemmene og familiehjemmene vedrørende dette, hvor man framholder betydningen av å ha tilgang til akuttberedskap og faglig personale. Flertallet merker seg også at de statlige hjemmene framhever viktigheten av å ha god veiledning gjennom kontakt med fagpersonale, og at dette bidrar til å utvikle kompetanse og forståelse for ulike sider ved det å være fosterforeldre. Flertallet merker seg at departementet i arbeid med de statlige fosterhjemskontraktene ytterligere vil arbeide for å styrke kompetanseheving og oppfølging av hjemmene. Flertallet støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flere fosterfamilier tilknyttet private tiltak er særlig fornøyd med den avlastningsordning som disse aktører har tilrettelagt for. Barn og unge har tilbud om fast avlastningssted med kjente voksenpersoner, hvor det er tilgang på faglig personale med kjennskap til barnets utfordringer og en akuttberedskap for uforutsette situasjoner. Veiledning med hensyn til det enkelte barn og kontakt med fagpersonale for å utvikle kompetansen om ulike sider ved det å være et fosterbarn og hva et fosterhjem kan bidra med, er også tilbud som private aktører gir. Det fremgår av høringsuttalelsene i herværende sak at det sviktes når det gjelder disse forhold i det offentlige. Disse medlemmer mener det av den grunn bør være større grad av erfaringsutveksling mellom offentlige og private fosterhjemstilbud, samt at det vurderes som en mulighet for offentlige fosterhjem å knytte seg til det tiltaksapparat som private aktører tilbyr sine fosterhjem.

Tilsyn

Komiteen mener det er svært viktig at kontrollen med fosterhjem er god. I dag skal barnevernstjenesten sørge for at barnet plasseres i et fosterhjem. I tillegg skal barnevernstjenesten oppnevne tilsynsfører for barnet. Komiteen mener en uavhengig kontroll av fosterhjemmene er viktig for å sikre at barn lever i et trygt og omsorgsfullt miljø. Komiteen er derfor bekymret over tall fra Barne- og likestillingsdepartementet som viser at 676 av 6 530 barn i fosterhjem ikke hadde fått oppnevnt tilsynsfører i siste halvår i 2007. Komiteen ser at en del av disse tilfellene er kortvarige plasseringer hvor det ikke er hensiktsmessig å oppnevne tilsynsfører. Samtidig er komiteen enig med forslagsstillerne i at manglende tilsynsfører går ut over rettssikkerheten til en gruppe barn som i utgangspunktet er sårbare. Komiteen mener tilsynsføreren bør ha en viktig rolle, og komiteen vil understreke at det ofte er hensiktsmessig å rekruttere en tilsynsfører barnet kjenner fra før. Komiteen mener også det er viktig å lytte til barnet ved valg av tilsynsfører.

Komiteen viser til at forslagsstillerne mener det vil være hensiktsmessig å overføre tilsynsansvaret til fylkesmannen, slik det i dag er for tilsyn med barnevernsinstitusjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker i likhet med departementet at det er svært viktig at et barn i fosterhjem har godt tilsyn gjennom tilsynsfører. Tilsynsføreren skal ha en uavhengig rolle i forhold til fosterhjem og barnevernstjenesten, og det er viktig at barnet har et tillitsfullt forhold til tilsynsfører. Flertallet merker seg at departementet har fokus på å bedre tilsynsordningen gjennom ulike tiltak som opplæring, veiledning og rekruttering. Gode rapporteringsrutiner fra kommunene om tilsynsordningen er også et viktig redskap for å kontrollere at ordningen fungerer slik den skal. Flertallet merker seg også at departementet mener at ordningen med tilsynsførere ikke vil tjene på eventuell flytting fra kommunene til fylkesmannen. Flertallet er enig i denne vurderingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig med forslagsstillerne i at tilsynet med fosterhjemmene bør være uavhengig. Disse medlemmer mener derfor Regjeringen må komme tilbake til Stortinget for å redegjøre for hvordan dagens tilsynsordning kan gjøres bedre og mer uavhengig av det kommunale barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den formening at alt tilsyn med det kommunale barnevernet, institusjoner og fosterforeldre, bør gå gjennom et fritt og uavhengig barnevernstilsyn, som dermed ikke har noe avhengighetsforhold verken til stat eller kommune. Dette gjøres for å sikre barnas rettssikkerhet og slik at ansvaret plasseres der det skal. Disse medlemmer viser til at svært mange barn i dag står uten noe tilsyn, og at fylkesmennene er statens forlengede arm ut i landet, og dermed ikke er de rette til å føre tilsyn verken med institusjoner eller fosterhjem. Det vises til at det også er statlige fosterhjem i tillegg til de kommunale, og det kan fort bli rolleblandinger.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å opprette et fritt og uavhengig barnevernstilsyn."

Ettervern

Komiteen viser til at ungdom som har vært under barnevernets omsorg, ser ut til å klare seg dårligere enn andre ungdommer etter fylte 18 år. Ungdom som går ut av barnevernet, er i risiko for marginalisering på områder som utdanning, arbeid, bolig og inntekt. I tillegg er det risiko for rusmiddelmisbruk, kriminalitet og psykiske problemer. Komiteen er blant annet kjent med en rapport fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) fra 2005 som viser at helsesituasjonen til barnvernsbarn er urovekkende. Komiteen viser videre til at NOVA har et prosjekt gående om "Barnevern og ettervern – marginalisering, multietnisitet og autonomi" (Prosjektnr.: 62407). Forskerne Sten-Erik Clausen og prosjektleder Lars B. Kristofersen har i januar i år varslet tilsvarende dramatiske funn som i NIBR-rapporten. Komiteen mener disse funnene er urovekkende og er bekymret for at ungdommer som har en bakgrunn fra barnevernet, i større grad enn andre ungdommer sliter med manglende utdanning, lavere inntekt, dårligere helse og høyere dødelighet. Komiteen mener på denne bakgrunn at det må satses mer på ettervernet.

Komiteen viser til at barnevernets omsorg opphører ved fylte 18 år. I barnevernloven § 4–15 er det bestemt at barnevernstjenesten, i samarbeid med barnet, skal vurdere om omsorgen skal fortsette eller om det skal iverksettes andre tiltak etter at barnet fyller 18 år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg departementets tall som viser at 85 pst. av ungdommene som har vært under barnevernets omsorg, og som fylte 18 år siste halvdel av 2007, får ettervernstiltak, og at dette tallet har økt det siste året. Flertallet er tilfreds med at Barne- og likestillingsdepartementet har iverksatt en rekke tiltak for å bedre ettervernet for ungdom mellom 18 og 23 år. Særlig viktig er det at man nå vil se på hvilke presiseringer som kan gjøres i barnevernloven for å styrke ettervernet for denne gruppen. Her tar departementet til orde for at det blant annet kan være aktuelt å innføre en begrunnelsesplikt for hvorfor et igangsatt tiltak ikke skal følges opp overfor den unge etter fylte 18 år, eller hvorfor det gis avslag på søknad om ettervern. Flertallet er enig i at dette kan være et godt og formålstjenlig tiltak. Flertallet merker seg også at departementet understreker at bestemmelsen om en individuell oppfølgingsplan for den enkelte ungdom allerede finnes i barnevernloven, jf. § 4–15 fjerde ledd. Her framgår det at dersom barnevernstjenesten og den unge er enige i behovet for tiltak, skal det utarbeides en plan for dette. Flertallet legger til grunn at ettervernstiltakene skjer i samarbeid med relevante instanser som skoleverk, sosialtjeneste og aktører fra andre samfunnsområder, for eksempel kulturliv og frivillig sektor. Flertallet er også tilfreds med at departementet i rundskrivet om ettervern til kommunene presiserer at ungdommer som har vært under barnevernets omsorg, har rett til ettervern, selv om man først har avslått tilbudet. Det er etter flertallets mening viktig at departementet har lagt vekt på å informere kommunene om at ungdommer har krav på informasjon om klageretten, dvs. at et eventuelt avslag om ettervern kan påklages til fylkesmannen.

Flertallet merker seg at Barne- og likestillingsdepartementet er kjent med de gode erfaringene fra Danmark når det gjelder kontaktpersonordningen for ungdommer etter fylte 18 år, og at departementet har startet arbeidet med å få på plass en slik ordning også i Norge. Flertallet støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er uheldig at dagens lov gir ungdom en svakere rettslig beskyttelse når det gjelder ettervern enn det den tidligere barnevernloven fra 1953 gjorde. Selv om kommunene skal vurdere ettervernstiltak, er disse medlemmer kjent med at det er ulik praksis i kommunene på ettervernsiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forslagsstillerne ønsker en lovfesting av rett til ettervern til fylte 23 år. Disse medlemmer er kjent med at barnevernloven ikke er en rettighetslov og at dette er brukt som argument mot at ettervernet skal lovfestes. Disse medlemmer mener imidlertid at den beste måten å sikre at ungdommer får en tilstrekkelig oppfølging på etter 18 år, er å lovfeste en slik rett. Barnevernsbarn mangler ofte det nettverket en stabil primærfamilie kan tilby. Det er derfor avgjørende at barnevernets tilbud til ungdommen ikke plutselig opphører ved oppnådd myndighetsalder.

Disse medlemmer mener retten til ettervern må gjelde fra ungdommen blir myndig og frem til fylte 23 år. Retten må innebære konkret hjelp til større avgjørelser i livet, og veiledning fra en fast kontaktperson i barnevernet. Denne kontaktpersonen kan for eksempel være en saksbehandler, tilsynsfører, ansatt på institusjon eller en fosterforelder.

Komiteen mener det i mange tilfeller er helt avgjørende at ungdommer som har vært under barnevernets omsorg, har en voksenperson som kan følge vedkommende i flere år på vei inn i voksenlivet. Komiteen er kjent med at flere ungdommer som har vært barnevernsbarn, savner en engasjert og tilgjengelig person som de kan diskutere store og små valg med. En fast kontaktperson kan være en slik person som kan veilede ungdommen om utdanning, fritidstilbud, arbeidsliv med mer. Komiteen viser til at ordningen med en fast kontaktperson i Danmark ses på som et av de mest vellykkede tiltakene i dansk barnevern.

Komiteen viser til at det i henhold til regelverket skal utarbeides en individuell plan for oppfølging av den enkelte ungdom som får ettervern etter fylte 18 år, jf. barneloven § 4–15 fjerde ledd. En slik plan vil sikre forutsigbarhet for brukerne av ettervernstilbudet.

Komiteen vil presisere at alt ettervern selvsagt må være frivillig for den enkelte ungdommen. Dersom ungdommen ønsker det, må vedkommende ha anledning til å benytte sin rett til ettervern i enkelte perioder og å la være å bruke tilbudet i andre perioder. Komiteen er kjent med at flere ungdommer i dag takker nei til ettervern, men siden angrer. Det må utarbeides et bedre system for at ungdommer får informasjon om at de har rett til ettervern, selv om de først avslår tilbudet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslagsstillernes forslag om rett til ettervern for ungdom under omsorg frem til fylte 23 år. Disse medlemmer har ved flere anledninger bedt fylkesmennene om å se på avslag fra den kommunale barnevernstjenesten på ettervern til ungdommer som har vært plassert enten på institusjon eller i fosterhjem. Disse ungdommene har i etterkant av en slik undersøkelse fått medhold i sin klage, så man kan mistenke at noen av de kommunale barnevernstjenestene faktisk tenker økonomi når de avslår søknader om ettervern. Dette er svært uheldig, særlig fordi disse ungdommene trenger hjelp til å stå på egne ben, og fordi de ikke har "rommet sitt" å komme tilbake til når det oppstår kriser i livet.

Disse medlemmer mener ettervern selvsagt bør tilpasses den enkeltes behov, men målet må være å gradvis kunne løsrive seg fra "hjemmet sitt", slik alle andre ungdommer har muligheten til.

Komiteens medlem fra Høyre mener det er et behov for en tett og målrettet oppfølging av barn i barnevernstiltak etter fylte 18 år. I dag gis et slikt tilbud, og det benyttes i stor grad. I denne sammenheng vises det til brev fra statsråden (8. april 2008), hvor det fremgår at av de 315 barn som har vært under barnevernet og som har fylt 18 år i andre halvdel av 2007, har hele 85 pst. fått videreført tiltak etter eget ønske.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at å rettighetsfastsette ettervernet er en komplisert og sammensatt sak som bør utredes. Bestemmelser om rettigheter til ettervern må samordnes med bestemmelser i sosialtjenesteloven. Det må også fremgå klart hva som skal ligge i den rettighet som innføres, hvem som plikter å oppfylle dette ettervern og hva som skal skje i de tilfeller hvor plikten til å følge opp barnevernsbarn kommer i konflikt med barnevernsbarnas egne ønsker og dermed myndige menneskers rett til å bestemme over eget liv.

Komiteens medlem fra Høyre viser til at det er viktig med en tidlig forberedelse på det liv som venter en når man ikke lenger er i barnevernets omsorg. Å arbeide målbevisst med tiltak i skole og utdanningsvesen, jobbtrening og relasjonsbygging til andre mennesker i samfunnet gjennom aktiv deltakelse i fritidsaktiviteter og lokalmiljø, er av avgjørende betydning for disse barnas muligheter til å mestre et selvstendig liv. Dette medlem viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å sette av midler til bruk for de institusjoner, ungdomshjem, familiehjem og andre som har omsorgen for ungdom, når det inngås samarbeidsavtaler med lokale bedrifter som kan ta inn disse ungdommene og derigjennom bidra til arbeidstrening, faglig utvikling og utvikling av et sosialt nettverk. Dette medlem mener også at det bør være en oppfølging av ungdom som ikke har avsluttet sin utdanning, når de trer ut av barnevernstjenestens omsorg. Støttekontaktordning med fokus på skolegang bør kunne opprettes, gjerne som en del av den frivillige virksomhet som drives i regi av en rekke frivillige organisasjoner eller frivillighetssentralene i kommunene.

Dette medlem viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2008 fremmet forslag om at det ble opprettet en tilskuddsordning til dekning av medlemskontingent i fritidsaktiviteter for barn med særlige utfordrende hjemmeforhold eller som bor i familier med særlig dårlig økonomi. En slik ordning vil kunne utvides til også å omfatte barnevernsbarn som har behov for litt ekstra støtte for å kunne delta i ønskede aktiviteter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med sak om ettervern for barnevernsbarn hvor det redegjøres for samordning mellom barnevernlov og sosialtjenestelov, hva en slik rettighet vil kunne omfatte, hvilket virksomhetsområde i kommunen som skal forvalte denne rettighet, iverksette nødvendige tiltak og følge opp at tiltakene er i samsvar med denne rettighet."

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med sak om konkrete tiltak for å styrke barnevernsbarnas mulighet til å mestre utdanningssituasjonen, få nødvendig arbeidstrening og utvikle sosiale nettverk utover det nettverk som knyttes til fosterfamilie, familiehjem og institusjon."

Komiteens medlemmer fraKristelig Folkeparti og Venstre viser til Dokument nr. 8:14 (2007-2008) om å bedre rammevilkårene for fosterforeldre, øke rettssikkerheten for fosterbarn og lovfeste rett til ettervern for unge med tiltak etter barnevernloven. Disse medlemmer viser videre til sine øvrige merknader i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag som sikrer alle fosterforeldre som helt eller delvis er ute av ordinært arbeid, rett til sykepenger og tjenestepensjon."

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå lønnsbetingelsene for tilsynsførere, med sikte på å utjevne forskjellene mellom kommunene og gjøre det lettere å rekruttere tilsynsførere."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen overføre ansvaret for tilsyn med fosterhjem til fylkesmannen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag som sikrer alle fosterforeldre god faglig veiledning og et tilstrekkelig tilbud om avlastning."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag som gir unge med tiltak etter barnevernloven rett til ettervern fram til fylte 23 år."