Representantforslag nr. 66 (2007-2008) fra stortingsrepresentanter Laila Dåvøy og Åse Gunhild Woie Duesund om tiltak for å redusere antallet som blir uføre i ung alder på grunn av psykiske lidelser (dokument nr. 8:66 (2007-2008))

Jeg viser til mottatt telefaks fra Stortingets Arbeids- og sosialkomité datert 6.3.2008 om Representantforslag nr. 66 (2007 2008). Arbeids- og inkluderingsdepartementet har utarbeidet vurdering av forslaget i samarbeid med Helse - og omsorgsdepartementet.

Vurdering av forslag:

1. Gjennomgå regelverket for kvalifiseringsprogram, slik at alle som mottar et medisinsk behandlingstilbud for psykiske lidelser, kommer inn under programmet.

Kvalifiseringsprogrammet skal gi personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og med ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdeloven, aktiv oppfølging med sikte på å komme i lønnet arbeid. Målgruppen for kvalifiseringsprogrammet omfatter særlig personer som ellers ville blitt passive langtidsmottakere av sosialhjelp. Forekomsten av psykiske lidelser er relativt stor i denne gruppen. Kvalifiseringsprogrammet skal inneholde arbeidsrettede tiltak og skal legge til rette for og samordnes med individuelle behandlingsopplegg, som for eksempel behandling for psykiske lidelser. Programmet er ett av Regjeringens viktigste virkemidler for å avskaffe fattigdom, og for å nå målet om flere i arbeid og færre på trygd.

Personer som er under behandling for psykiske lidelser, vil kunne få et individuelt tilrettelagt kvalifiseringsprogram og motta kvalifiseringsstønad. Forutsetningen vil imidlertid måtte være at deltakerne har gjennomgått en arbeidsevnevurdering og at tett og koordinert bistand i programmet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for å styrke vedkommendes muligheter i arbeidslivet. Slik vilkårene for deltakelse i kvalifiseringsprogrammet er utformet, vil personer med psykiske lidelser være i målgruppen for programmet, men alle personer som mottar behandling for psykiske lidelser vil ikke kunne gjennomføre et arbeidsrettet kvalifiseringsprogram. Etter mitt syn er dette en hensiktsmessig avgrensning av målgruppen.

2. Innføre egenandelsfritak for personer under 40 år som mottar medisinsk rehabilitering, deltar i yrkesrettet attføring, som deltar i kvalifiseringsprogram eller er avhengig av sosialhjelp som hovedinntektskilde.

Et fritak for egenandeler for helsetjenester bør baseres på enkle, lett dokumenterbare og kontrollerbare kriterier. Eksisterende fritaksregler er i hovedsak basert på alder (eksempel: generelt fritak for barn under 12 år, hos psykolog og psykiater under 18 år) eller diagnose (eksempel: graviditet, diagnoselisten i fysioterapiordningen). Alder og diagnose framgår direkte av enhver refusjonsregning til trygden fra leger, apotek mv. Minstepensjonister er fritatt for egenandel i blåreseptordningen. Dette dokumenteres ved framvisning av melding om pensjonsutbetaling, som for minstepensjonistene er påtrykt en egen melding om egenandelsfritaket.

De fritakskriteriene som her er foreslått, er til sammenligning uttrykk for tilstander som endres over tid. Slike kriterier kan representere problemer både mht. dokumentasjon og kontroll, og kan også resultere i at personer som fritas ett år, ikke oppnår fritak et annet år. Det er et mål at trygdens refusjonsordninger i størst mulig grad er enkle og logiske å forholde seg til for brukere, tjenesteytere og administrasjon. Egenandelstak 1 er på 1740 kroner i 2008, og gir på en enkel måte god skjerming mot urimelig høye utgifter til helsetjenester.

Etter min vurdering er det derfor ikke ønskelig å innføre et slikt egenandelsfritak.

3. Iverksette et generelt kompetanseprogram i arbeids- og velferdsforvaltningen om psykiske lidelser, særlig rettet mot førstelinjetjenesten i NAV.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet en "Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse, 2007-2012". Planen skal videreføre og styrke den arbeidsrettede innsatsen i Opptrappingsplanen for psykisk helse. En viktig hensikt med strategien er å sikre en helhetlig offentlig innsats og se arbeidet for personer med psykiske lidelser i sammenheng med NAV-reformens muligheter for samarbeid og brukermedvirkning, og med de arbeids- og aktivitetsrettede tiltak som reformen gir. I arbeidet med å gjennomføre strategien vil det være viktig å rette oppmerksomheten mot personer med psykiske lidelser under 35 år.

Strategien er også en videreføring og styrking av "Vilje Viser Vei" som har vært en satsing på arbeid og psykisk helse i arbeids- og velferdsforvaltningen. Erfaring fra "Vilje Viser Vei" er at medarbeidere i arbeids- og velferdsforvaltningen og kommunalt ansatte i førstelinjetjenesten har behov for mer kompetanse på feltet arbeid og psykisk helse. Strategien er fulgt opp med en konkret "Handlingsplan med tiltak" hvor et av tiltakene er "Kompetanseheving og nettverksbygging i arbeids- og velferdsforvaltningen, sosialtjenestene og helsetjenesten m.fl.", (tiltak 4.1.b.), gjennom en modulbasert kompetansehevingsmodell. Modellen skal sikre at alle ansatte i de nevnte tjenestene og andre offentlige tjenester som bistår personer med psykiske lidelser med å utnytte sin arbeidsevne, samt personell som har ansvar for å bidra til at ansatte ikke faller ut av arbeidslivet, får et felles kunnskapsgrunnlag på feltet arbeid og psykisk helse. Kompetansehevingen skal inngå som integrert del av øvrige opplæringstilbud i de ulike etater. Tiltaket er nå under gjennomføring i arbeids- og velferdsforvaltningen, og et betydelig antall har alt gjennomført opplæringen. Etter min vurdering er derfor forslaget om å "iverksette et generelt kompetanseprogram i arbeids- og velferdsforvaltningen om psykiske lidelser, særlig rettet mot førstelinjen i NAV" allerede godt i gang.

4. "Øke forskningsbevilgningene til psykisk helse, og vurdere å opprette et eget kompetansesenter for psykisk helse ved en allmennmedisinsk avdeling på et av landets større universiteter".

Det er et stort behov for forskning om psykiske lidelser, og forskning om forhold som bidrar til god psykisk helse. I tråd med dette er forskningen innenfor dette området styrket og prioritert høyt sammenlignet med mange andre fagområder de siste årene. Det ble i 2008 bevilget omlag 34 mill. kroner til program for psykisk helse (2006-2010) i Norges forsk­ningsråd. Dette er den største tilskuddet som gis til noe forskningsprogram innenfor medisin og helse. I tillegg er psykisk helse et sentralt tema innenfor program for helse- og omsorgstjenester (2006-2010). Program for forskning på psykisk helse har som formål å bidra til utvikling av relevant kunnskap om psykisk helse med sikte på å fremme den psykiske helsen, både forebyggende og behandlende. Nasjonalt folkehelseinstitutt har, i tråd med instituttets strategi, hatt en vesentlig satsing på forskning innenfor psykisk helse de senere årene, og har i dag landets største forskningsmiljø på dette området. Videre har alle de regionale helseforetakene prioritert oppbygging av forskningsaktivitet innenfor psykisk helse, i tråd med nasjonale styringskrav. Nasjonal måling av ressursbruk til forskning i helseforetakene for 2006 viste at de regionale helseforetakene brukte ca 200 forskningsårsverk innenfor psykisk helseforskning med en kostnad på om lag 186 mill. kroner. Dette tilsvarer 13 prosent av total ressursbruk til forskning som inngår i målesystemet for måling av ressursbruk til forskning i helseforetakene. Det er således allerede en vesentlig satsing på forskning og kunnskapsoppbygging innenfor psykisk helse i dag. Det er viktig at denne forskningssatsingen koordineres og evalueres for å sikre god utnyttelse av forskningsressursene innenfor dette området.

For å styrke kompetanseheving innenfor psykisk helse er det de senere årene opprettet en rekke nasjonale og regionale kompetansesentre. Disse omfatter bl.a. regionsentre for barn og unges psykiske helse, kompetansesentre i rettssikkerhets- og fengselspsykiatri, kompetansesentre for brukermedvirkning, kompetanseenheter for psykisk helsearbeid i forhold til samer, nasjonalt og regionale ressurssentre for vold og traumer, samt at et kompetansesenter i lokalt psykisk helsearbeid er under etablering. Det er også opprettet en rekke kompetanseenheter og nettverk knyttet til spesifikke grupper og fagområder.

Helse- og omsorgsdepartementet har opplyst at de i tråd med de signalene som er gitt i årets budsjettproposisjon vil etablere et nytt styringssystem for nasjonale kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten. For å sikre at det er etablert nasjonale kompetansesentre i tråd med tjenestens behov, har departementet i årets oppdragsdokument til de regionale helseforetakene bedt om at de regionale helseforetakene i samarbeid skal utarbeides et helhetlig forslag til hvilke nasjonale kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten det er behov for og hvor disse skal lokaliseres. I forbindelse med dette oppdraget vil også behovet for nasjonale kompetansesentre innenfor psykisk helse i spesialisthelsetjenesten bli vurdert i et helhetlig perspektiv.