Jeg viser til mottatt telefaks fra Stortingets
Arbeids- og sosialkomité datert 6.3.2008 om Representantforslag
nr. 66 (2007 2008). Arbeids- og inkluderingsdepartementet har utarbeidet
vurdering av forslaget i samarbeid med Helse - og omsorgsdepartementet.
1. Gjennomgå regelverket
for kvalifiseringsprogram, slik at alle som mottar et medisinsk
behandlingstilbud for psykiske lidelser, kommer inn under programmet.
Kvalifiseringsprogrammet skal gi personer med vesentlig
nedsatt arbeids- og inntektsevne og med ingen eller svært begrensede
ytelser til livsopphold etter folketrygdeloven, aktiv oppfølging
med sikte på å komme i lønnet arbeid. Målgruppen for kvalifiseringsprogrammet
omfatter særlig personer som ellers ville blitt passive langtidsmottakere
av sosialhjelp. Forekomsten av psykiske lidelser er relativt stor i
denne gruppen. Kvalifiseringsprogrammet skal inneholde arbeidsrettede
tiltak og skal legge til rette for og samordnes med individuelle
behandlingsopplegg, som for eksempel behandling for psykiske lidelser.
Programmet er ett av Regjeringens viktigste virkemidler for å avskaffe
fattigdom, og for å nå målet om flere i arbeid og færre på trygd.
Personer som er under behandling for psykiske lidelser,
vil kunne få et individuelt tilrettelagt kvalifiseringsprogram og
motta kvalifiseringsstønad. Forutsetningen vil imidlertid måtte være
at deltakerne har gjennomgått en arbeidsevnevurdering og at tett
og koordinert bistand i programmet vurderes som hensiktsmessig og
nødvendig for å styrke vedkommendes muligheter i arbeidslivet. Slik vilkårene
for deltakelse i kvalifiseringsprogrammet er utformet, vil personer
med psykiske lidelser være i målgruppen for programmet, men alle
personer som mottar behandling for psykiske lidelser vil ikke kunne
gjennomføre et arbeidsrettet kvalifiseringsprogram. Etter mitt syn
er dette en hensiktsmessig avgrensning av målgruppen.
2. Innføre egenandelsfritak
for personer under 40 år som mottar medisinsk rehabilitering, deltar
i yrkesrettet attføring, som deltar i kvalifiseringsprogram eller
er avhengig av sosialhjelp som hovedinntektskilde.
Et fritak for egenandeler for helsetjenester
bør baseres på enkle, lett dokumenterbare og kontrollerbare kriterier.
Eksisterende fritaksregler er i hovedsak basert på alder (eksempel:
generelt fritak for barn under 12 år, hos psykolog og psykiater
under 18 år) eller diagnose (eksempel: graviditet, diagnoselisten
i fysioterapiordningen). Alder og diagnose framgår direkte av enhver
refusjonsregning til trygden fra leger, apotek mv. Minstepensjonister
er fritatt for egenandel i blåreseptordningen. Dette dokumenteres
ved framvisning av melding om pensjonsutbetaling, som for minstepensjonistene
er påtrykt en egen melding om egenandelsfritaket.
De fritakskriteriene som her er foreslått, er
til sammenligning uttrykk for tilstander som endres over tid. Slike
kriterier kan representere problemer både mht. dokumentasjon og
kontroll, og kan også resultere i at personer som fritas ett år, ikke
oppnår fritak et annet år. Det er et mål at trygdens refusjonsordninger
i størst mulig grad er enkle og logiske å forholde seg til for brukere, tjenesteytere
og administrasjon. Egenandelstak 1 er på 1740 kroner i 2008, og
gir på en enkel måte god skjerming mot urimelig høye utgifter til helsetjenester.
Etter min vurdering er det derfor ikke ønskelig
å innføre et slikt egenandelsfritak.
3. Iverksette et generelt
kompetanseprogram i arbeids- og velferdsforvaltningen om psykiske lidelser,
særlig rettet mot førstelinjetjenesten i NAV.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse-
og omsorgsdepartementet har utarbeidet en "Nasjonal strategiplan
for arbeid og psykisk helse, 2007-2012". Planen skal videreføre
og styrke den arbeidsrettede innsatsen i Opptrappingsplanen for
psykisk helse. En viktig hensikt med strategien er å sikre en helhetlig
offentlig innsats og se arbeidet for personer med psykiske lidelser
i sammenheng med NAV-reformens muligheter for samarbeid og brukermedvirkning,
og med de arbeids- og aktivitetsrettede tiltak som reformen gir.
I arbeidet med å gjennomføre strategien vil det være viktig å rette
oppmerksomheten mot personer med psykiske lidelser under 35 år.
Strategien er også en videreføring og styrking
av "Vilje Viser Vei" som har vært en satsing på arbeid og psykisk
helse i arbeids- og velferdsforvaltningen. Erfaring fra "Vilje Viser
Vei" er at medarbeidere i arbeids- og velferdsforvaltningen og kommunalt
ansatte i førstelinjetjenesten har behov for mer kompetanse på feltet
arbeid og psykisk helse. Strategien er fulgt opp med en konkret
"Handlingsplan med tiltak" hvor et av tiltakene er "Kompetanseheving
og nettverksbygging i arbeids- og velferdsforvaltningen, sosialtjenestene
og helsetjenesten m.fl.", (tiltak 4.1.b.), gjennom en modulbasert
kompetansehevingsmodell. Modellen skal sikre at alle ansatte i de
nevnte tjenestene og andre offentlige tjenester som bistår personer
med psykiske lidelser med å utnytte sin arbeidsevne, samt personell
som har ansvar for å bidra til at ansatte ikke faller ut av arbeidslivet,
får et felles kunnskapsgrunnlag på feltet arbeid og psykisk helse.
Kompetansehevingen skal inngå som integrert del av øvrige opplæringstilbud
i de ulike etater. Tiltaket er nå under gjennomføring i arbeids-
og velferdsforvaltningen, og et betydelig antall har alt gjennomført
opplæringen. Etter min vurdering er derfor forslaget om å "iverksette
et generelt kompetanseprogram i arbeids- og velferdsforvaltningen
om psykiske lidelser, særlig rettet mot førstelinjen i NAV" allerede godt
i gang.
4. "Øke forskningsbevilgningene
til psykisk helse, og vurdere å opprette et eget kompetansesenter
for psykisk helse ved en allmennmedisinsk avdeling på et av landets
større universiteter".
Det er et stort behov for forskning om psykiske lidelser,
og forskning om forhold som bidrar til god psykisk helse. I tråd
med dette er forskningen innenfor dette området styrket og prioritert høyt
sammenlignet med mange andre fagområder de siste årene. Det ble
i 2008 bevilget omlag 34 mill. kroner til program for psykisk helse (2006-2010)
i Norges forskningsråd. Dette er den største tilskuddet som gis
til noe forskningsprogram innenfor medisin og helse. I tillegg er psykisk
helse et sentralt tema innenfor program for helse- og omsorgstjenester
(2006-2010). Program for forskning på psykisk helse har som formål
å bidra til utvikling av relevant kunnskap om psykisk helse med
sikte på å fremme den psykiske helsen, både forebyggende og behandlende.
Nasjonalt folkehelseinstitutt har, i tråd med instituttets strategi,
hatt en vesentlig satsing på forskning innenfor psykisk helse de
senere årene, og har i dag landets største forskningsmiljø på dette
området. Videre har alle de regionale helseforetakene prioritert
oppbygging av forskningsaktivitet innenfor psykisk helse, i tråd
med nasjonale styringskrav. Nasjonal måling av ressursbruk til forskning
i helseforetakene for 2006 viste at de regionale helseforetakene
brukte ca 200 forskningsårsverk innenfor psykisk helseforskning
med en kostnad på om lag 186 mill. kroner. Dette tilsvarer 13 prosent
av total ressursbruk til forskning som inngår i målesystemet for
måling av ressursbruk til forskning i helseforetakene. Det er således
allerede en vesentlig satsing på forskning og kunnskapsoppbygging innenfor
psykisk helse i dag. Det er viktig at denne forskningssatsingen
koordineres og evalueres for å sikre god utnyttelse av forskningsressursene
innenfor dette området.
For å styrke kompetanseheving innenfor psykisk helse
er det de senere årene opprettet en rekke nasjonale og regionale
kompetansesentre. Disse omfatter bl.a. regionsentre for barn og
unges psykiske helse, kompetansesentre i rettssikkerhets- og fengselspsykiatri,
kompetansesentre for brukermedvirkning, kompetanseenheter for psykisk
helsearbeid i forhold til samer, nasjonalt og regionale ressurssentre
for vold og traumer, samt at et kompetansesenter i lokalt psykisk helsearbeid
er under etablering. Det er også opprettet en rekke kompetanseenheter
og nettverk knyttet til spesifikke grupper og fagområder.
Helse- og omsorgsdepartementet har opplyst at de
i tråd med de signalene som er gitt i årets budsjettproposisjon
vil etablere et nytt styringssystem for nasjonale kompetansesentre
i spesialisthelsetjenesten. For å sikre at det er etablert nasjonale
kompetansesentre i tråd med tjenestens behov, har departementet
i årets oppdragsdokument til de regionale helseforetakene bedt om
at de regionale helseforetakene i samarbeid skal utarbeides et helhetlig
forslag til hvilke nasjonale kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten
det er behov for og hvor disse skal lokaliseres. I forbindelse med
dette oppdraget vil også behovet for nasjonale kompetansesentre
innenfor psykisk helse i spesialisthelsetjenesten bli vurdert i
et helhetlig perspektiv.