Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til proposisjonen.
Komiteen viser til at universitetsmuseenes situasjon lenge har vært et aktuelt politisk tema, jf. bl.a. NOU 2000:14 Frihet med ansvar. Om høgre utdanning og forskning i Norge, Innst. S. nr. 110 (1999–2000) og Innst. S. nr. 46 (2000–2001). Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen i Dokument nr. 3:9 (2003–2004) Riksrevisjonens undersøkelse av bevaringen og sikringen ved fem statlige museer pekte på at mange av samlingene ved universitetsmuseene ikke ble oppbevart under tilstrekkelig gode forhold, og at styringen av universitetsmuseene ikke var god nok. Blant annet som en følge av dette satte det daværende Utdannings- og forskningsdepartementet høsten 2004 ned et utvalg under ledelse av Bjarne Rogan som skulle utrede universitetsmuseenes rolle i den nasjonale museumspolitikken, noe som resulterte i en rekke konkrete anbefalinger i NOU 2006:8 Kunnskap for fellesskapet.
Komiteen er tilfreds med at departementet nå har lagt frem en stortingsmelding om universitetsmuseene og på denne måten følger opp Rogan-utvalgets arbeid etter at utredningen har vært på høring. Komiteen deler departementets syn mht. universitetsmuseenes samfunnsansvar, og vil understreke at universitetsmuseene er avgjørende viktig i et allmenndanningsperspektiv. Komiteen har videre merket seg at de bygningsmessige og magasinmessige forholdene ved museene er ett av flere viktige områder som omtales i meldingen, og etter komiteens mening er dette det mest kritiske i forbindelse med universitetsmuseenes nåværende situasjon.
Komiteen mener universitetsmuseene har et særskilt ansvar for å bidra til å sikre samfunnets behov for kunnskap om vår natur og kulturarv. Komiteen viser i den sammenheng til at de naturhistoriske samlingene spiller en avgjørende rolle i Regjeringens oppfølging av FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Disse samlingene er ikke bare en viktig nasjonal kilde, men også en internasjonal kunnskapskilde om biodiversitet.
Komiteen har merket seg omtalen av Arkeologisk museum i Stavanger vedrørende nytt universitetsmuseum. For å få en god prosess for den framtidige utvikling av Arkeologisk museum i Stavanger, må Universitetet i Stavanger i samråd med museet avklare mål og ansvar.
Komiteen vil understreke
at forskning og utviklingsarbeid (FoU) er helt sentralt og grunnleggende
for universitetsmuseenes samfunnsansvar, virksomhet og funksjoner.
Komiteen mener det er viktig
å styrke samarbeidet mellom fagmiljøene ved museene og fagmiljøene
ved universitetene, og mener at museene i større grad må integreres
i universitetenes strategier og prioriteringer for forskning, samt
at museene selv må være bevisst på å utvikle egne faglige programmer
for sin forskning. Komiteen merker seg at det er
behov for en samlet styrking av forskningsaktiviteten ved museene,
herunder også mht. rekruttering, og mener det er viktig at Norges
forskningsråd utarbeider en nasjonal FoU-satsing rettet inn mot universitetsmuseene
og Arkeologisk museum i Stavanger. Komiteen støtter
også at det utarbeides fellesløsninger/databaser som gjør det mulig
å utnytte det samlede datatilfanget ved museene.
Komiteen mener at FoU-satsingen
rettet inn mot universitetsmuseene og Arkeologisk museum med fordel
kan sees i sammenheng med behovet for å styrke FoU-aktiviteter ved
museer tilknyttet andre departementer.
Komiteen vil understreke
at samlingene danner utgangspunktet for både formidling og forskning.
Det er derfor av avgjørende betydning at det enkelte museum utarbeider
retningslinjer og en helhetlig samlingspolitikk som er knyttet til museenes
prioriterte områder for formidling og forskning. Det understrekes
at slike retningslinjer ikke skal gjøres gjeldende i de tilfellene
hvor museene har plikt til å motta materiale.
Komiteen mener at det er svært
viktig med tilfredsstillende konserveringskompetanse når det gjelder
samlingsforvaltningen. Komiteen er positiv til økt
samarbeid med andre land – både i og utenfor Norden – for å dekke
flere spesialiteter, men mener også at den overordnede rekrutteringspolitikken
fra statlig hold må hensynta dette aspektet.
Komiteen vil understreke at det
er en avgjørende forutsetning for en god samlingsforvaltning at
bygnings- og magasinforholdene ved museene er tilfredsstillende.
Komiteen merker seg
at universitetsmuseene har et omfattende formidlingsansvar bl.a.
når det gjelder forskningen, forvaltningen, skolen og allmennheten.
Komiteen merker seg videre at
Rogan-utvalget har påpekt at utstillingene ved museene har for dårlige
besøkstall, og at formidlingsaspektet må forbedres bl.a. gjennom
en oppgradering av basisutstillingene. Komiteen mener
det er svært viktig at basisutstillingene ved museene er oppdaterte
og relevante for publikum.
I denne sammenheng mener komiteen at brukerundersøkelser
kan være et nyttig verktøy for å øke kunnskapen om de besøkendes
ønsker og behov.
Komiteen vil også understreke
viktigheten av tilfredsstillende publikums- og ansattefasiliteter ved
museene, da dette henger tett sammen med bl.a. formidlingsaspektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kostnadene
knyttet til fornying av basisutstillingene ikke bare skal belastes det
interne finansieringssystemet, men at institusjonene må tilføres
en betydelig andel friske midler til dette formål.
Komiteen vil samtidig
understreke at det svært ofte er en avgjørende forutsetning for
attraktive basisutstillinger at bygnings- og magasinforholdene ved
museene er tilfredsstillende.
Komiteen viser videre til behandlingen
av St.meld. nr. 8 (2007–2008) om Den kulturelle skolesekken, og
vil understreke at det er viktig at samarbeidet mellom opplæringssektoren,
universitetsmuseene og Den kulturelle skolesekken videreutvikles.
Tilsvarende gjelder også samarbeidet mellom universitetsmuseene
og vitensentrene.
Når det gjelder formidlingskompetanse, viser komiteen til
at dette ikke bare er det enkelte museums ansvar, men at det også
har relevans for den overordnede rekrutteringspolitikken fra statlig
hold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser det som meget positivt at det legges opp til
samarbeid mellom vitensentrene og universitetsmuseene om formidling
tilpasset læreplanene i skolen og mot allmennheten. Disse
medlemmer er imidlertid skeptiske til at det skal stilles
et absolutt krav til vitensentrene om å etablere et slikt samarbeid
som en forutsetning for tildeling. Vitensentrene har vesentlig betydning
når det gjelder rekruttering til realfag og teknologi, og mange
av dem er godt besøkt av skolene. Etter disse medlemmers oppfatning
bør et samarbeid initieres ut fra felles interesser og ikke gjennom
pålegg. Disse medlemmer ser det som positivt at det
innføres økonomiske virkemidler som fremmer formidling overfor skolen.
Komiteen viser til
at digitalisering av samlingene ved universitetsmuseene er en del
av museenes infrastruktur. Digitalisering av samlingene skal fremme
både forskning, forvaltning og formidling, og er en av de viktigste
oppgavene for museene i tiden som kommer. Komiteen merker
seg planene knyttet til Nasjonal digitalt universitetsmuseum (NDU)
og støtter at det nedsettes et utvalg som skal utrede dette prosjektet
ytterligere.
Komiteen er kjent med etableringen
av DigForsk AS, nasjonalt senter for digitalisering av vitenskapelige
og kulturhistoriske samlinger og arkiv med relevans for forskning,
utdanning, forvaltning og allmennheten. Virksomheten er et samarbeid
mellom universitetene, NAV, fylkeskommuner og åtte kommuner i Nordland og
Finnmark. Digforsk AS er heleid av Universitetet i Oslo og organisert
som et datterselskap under Unirand. Selve digitaliseringsarbeidet skjer
desentralisert på ulike steder i Nord-Norge, mens hovedkontoret
og den faglige ledelsen er i Oslo. Komiteen synes
dette er et interessant tiltak, og viser til at det i statsbudsjettet
for 2008 er vedtatt å bidra til finansieringen med kr 2 000 000.
Komiteen legger til grunn at
den videre utredningen av NDU sees i relasjon til eksisterende strukturer,
herunder arbeidet som utføres av for eksempel Artsdatabanken.
Komiteen er tilfreds
med at Regjeringen går inn for at universitetsmuseene fortsatt organiseres
som enheter under universitetene, og merker seg at det foreslås
flere tiltak som skal styrke styring, samarbeid og ledelse i tilknytning
til universitetsmuseene.
Komiteen vil i denne forbindelse
særlig understreke betydningen av interdepartemental samordning
av den nasjonale museums- og kulturminnepolitikken.
Komiteen vil ytterligere
understreke at de bygningsmessige og magasinmessige forholdene ved
museene er det mest kritiske i forbindelse med universitetsmuseenes
nåværende situasjon. Både Riksrevisjonens gjennomgang i Dokument
nr. 3:9 (2002–2003) og Rogan-utvalgets utredning i NOU 2006:8 vektlegger
behovet for en oppgradering av bygningsmassen. Komiteen tar
departementets gjennomgang av den bygningsmessige situasjonen ved
universitetsmuseene til etterretning, og vil fastslå at egnede bygg
er en vesentlig forutsetning for forskning, undervisning og formidling
ved museene. Det bør således være en svært høyt prioritert oppgave
for departementet å sørge for tilstrekkelige bevilgninger slik at
man kan oppgradere bygningsmassen til hensiktsmessig og tilfredsstillende
standard.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at departementet har gitt øremerkede bevilgninger til samlingsforvaltning
og sikring for å avhjelpe den bygningsmessige situasjonen. Flertallet vil
videre påpeke at departementet har tatt initiativ overfor universitetene
for å få frem planer for nybygg og oppgradering av eksisterende bygninger.
Komiteen er kjent
med planene om et veksthus/nybygg for levende materiale ved Naturhistorisk
museum ved Universitetet i Oslo – herunder også forelesnings- og
publikumsfasiliteter – og at det foreligger lovnader om betydelige
private donasjoner i tilknytning til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at
det er viktig at planene blir realisert, og at departementet bidrar til
dette. Målet må være at bygget skal stå klart i forbindelse med
200-årsjubileet for opprettelsen av universitetet i 2011.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har videre merket seg planene
om nytt bygg for Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo,
og vil understreke viktigheten av å få satt av tilstrekkelige tomtearealer
i Bjørvika til dette formål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg Universitetet i Oslo sine planer om nytt bygg for kulturhistorisk
museum. Disse medlemmer vil bemerke at organiseringen
av sektoren ikke må være til hinder for at kulturminner kan stilles
ut for publikum nær sitt funnsted. Disse medlemmer viser
til at det har vært planer om å flytte vikingskipene fra Bygdøy
til Bjørvika. Hvis en slik flytting er faglig forsvarlig, må det
være et likeverdig alternativ å vurdere flytting til de regioner
hvor skipene ble funnet.
Komiteen merker seg
departementets vektlegging av at tiltakene som skisseres i meldingen "vil
ha økonomiske konsekvenser og må gjennomføres på en balansert måte
over tid".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Regjeringen
snarest mulig må komme tilbake til Stortinget med en konkret opptrappingsplan
når det gjelder styrkingen av universitetsmuseene. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til
Stortinget snarest, og senest i forbindelse med statsbudsjettet
for 2009, med en konkret finansiell opptrappingsplan for styrking
av universitetsmuseene, med særlig henblikk på bygnings- og magasinmessige
forhold."