Kommunal- og regionaldepartementet har lagt fram
Ot.prp. nr. 45 (2007–2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling
(plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen). I Kommuneproposisjonen
redegjøres det kort for endringer som gjelder kommunal saksbehandling
og krav til universell utforming av bygg og anlegg.
Det er satt av inntil 5 mill. kroner til prosjektering
av heis i eksisterende boligbygg.
Regjeringen vurderer en utviding av bostøtten
i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2009.
Departementet vil komme tilbake med vurdering av
toppfinansieringsordningen for brukere over 67 år i forbindelse
med statsbudsjettet for 2009.
Komiteen imøteser
departementets vurdering av toppfinansieringsordningen for særlig
ressurskrevende tjenester spesielt med tanke på brukere over 67
år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, har merket seg at gjennomføringen
av ny plan- og bygningslov vil innebære både forenklinger og nye
oppgaver for kommunene som planmyndighet og byggesaksbehandler.
Kommunenes tilsyn skal forsterkes, og kommunene gis større anledning
til å forfølge ulovligheter. Flertallet innser at
innføringsperioden kan bli krevende i mange kommuner.
Flertallet er tilfreds med departementets
oppfølging av Stortingets vedtak ved behandling av statsbudsjettet
for 2008 om å etablere en tilskuddsordning for å ettermontere heis
i eksisterende boligblokker.
Flertallet ser det som viktig
at det tilrettelegges for heiser, da heimebasert omsorg gir store innsparinger
sammenligna med institusjonsplass, og gir den enkelte frihet til
å bo lenger heime.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, er tilfreds med at departementet varsler en utviding
av bostøtteordningen i statsbudsjettet for 2009.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at Regjeringen
heller ikke i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 har villet prioritere
å øke bostøtteordningen for fattige i Norge. Bostøtteordningen er
den mest målrettede ordningen for å sikre personer med dårlig økonomi
en trygg base i en god bolig. I dagens ordning finnes det en rekke
regler som sperrer for at personer som trenger hjelp, får denne. Disse
medlemmer viser til at de i sine respektive statsbudsjetter
har foreslått en rekke forbedringer i bostøtteordningen. Disse
medlemmer vil derfor foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet
for 2009 med en opptrappingsplan for forbedringer i den statlige
bostøtteordningen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Riksrevisjonens
rapport om botilbudet til vanskeligstilte, som reiser spørsmål både
ved Husbankens rolle som bank og om den har den nødvendige boligsosiale
kompetanse å bistå kommunene med. Dette er et alvorlig politisk
signal om at vi ikke når fram til dem som trenger det mest. I tillegg
vet vi at bare om lag halvparten av kommunene har en boligsosial
handlingsplan. Disse medlemmer viser også til en
nylig framlagt rapport fra NIBR, som viser at det er behov for en
gjennomgang av både bostøtten, boligtilskuddet og ordningen med startlån.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstres alternative statsbudsjett for 2008 har foreslått
å øke bostøtten. Dette medlem vil videre oppfordre
til en umiddelbar gjennomgang av vilkåret for startlån, slik at
det også kan benyttes til depositum for dem som kan betjene månedlige
leieutgifter, men ikke har kapital å reise til et høyt depositum. Dette
medlem vil også henlede oppmerksomheten til Trondheim kommune,
som nylig har nedlagt bygge- og deleforbud på en utbyggingstomt
eid av staten. Dette er et drastisk tiltak, men også et signal om
at lokal myndighet føler at de ikke oppnår dialog om lokal utvikling
på andre enn statens premisser. Staten, ved store eiendomsbesittere
som Statsbygg, Entra og Rom Eiendom AS, må opptre på lag med lokal
myndighet og har et ansvar for å bidra til en variert, integrert
og også sosial boligbygging.
Det redegjøres for departementets forslag om
å regelfeste kommunal medfinansiering for personer som benytter
arbeidsmarkedstiltaket (VTA), slik at deltakernes hjemstedskommune plikter
å betale minst 25 pst. av statstilskuddet.
Det redegjøres for etableringen av NAV-kontor i
kommunene.
Merutgiftene for kommunene i 2009 er anslått
til om lag 70 mill. kroner. Midlene tildeles over rammetilskuddet
og fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Arbeids-
og inkluderingsdepartementet vil sammen med KS gjennomføre en undersøkelse
blant kommunene som etablerte NAV-kontor i 2007 for å kartlegge de
faktiske utgiftene kommunene hadde ved etablering av NAV-kontor.
Handlingsplanen mot fattigdom ble videreført og
styrket i 2008. Regjeringen vil gjennom konsultasjonsordningen videreføre
det tette samarbeidet mellom staten og kommunesektoren for å nå
nasjonale mål i fattigdomsbekjempelsen.
Kommunenes plikt til å tilby kvalifiseringsprogram
for utsatte grupper og den tilhørende kvalifiseringsstønaden trådte
i kraft november 2007. Det redegjøres i proposisjonen for den statlige
finansieringen av ordningen.
Sosial- og helsedirektoratet har i brev til
kommunene i mars 2008 opplyst om beregnet fordeling av tilskudd
til kommunene til kvalifiseringsprogrammet, og knyttet dette til forventninger
om antall deltakere i den enkelte kommune.
Veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til
livsopphold vurderes nå av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Formålet er å få en bedre oversikt over hvordan de statlige retningslinjene påvirker
kommunenes praksis ved utmåling av stønad etter sosialtjenesteloven
§ 5-1.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet forbereder
et lovforslag om tilsyn med kommunenes forvaltning av økonomisk
sosialhjelp og kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad.
Kommunene er sentrale aktører i bosetting og
integrering av nyankomne innvandrere. Gjennom handlingsplan for
integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen har Regjeringen
derfor styrket integreringstilskuddet til kommuner som bosetter
flyktninger og deres familie, og har satt fokus på å styrke introduksjonsordningen
og norskopplæring som kommunene tilbyr nyankomne innvandrere.
Prognoser fra Utlendingsdirektoratet viser en stor
økning i tilstrømningen av asylsøkere til Norge i 2008 og 2009.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet ser nærmere på rammevilkårene for
kommunene og vurderer iverksettelse av tiltak som kan fremme bosettingsarbeidet.
I Revidert nasjonalbudsjett for 2008 foreslås
det å styrke ordningen med kompensasjon for merkostnader til kommuner
som har asylmottak ytterligere med 18,5 mill. kroner med virkning
fra 1. juli 2008. Helårsvirkningen for 2009 er 37 mill. kroner.
Vertskommunenes gjennomsnittlige utgifter til administrasjon, tolk,
helse og barnevern vil med dette bli kompensert fullt ut.
Komiteen har merket
seg at kommunene er viktige medaktører med medfinansieringsansvar i
mange av de statlige satsingene under dette departementet. Det gjelder
NAV-reformen, tiltaksplasser, handlingsplanen for fattigdom, handlingsplanen
for bedre integrering og inkludering av innvandrere, økt bosetting
av flyktninger, etablering av nye asylmottak. Komiteen er
tilfreds med at kommuner med asylmottak ved behandling av Revidert
nasjonalbudsjett for 2008 får kompensert sine kostnader bedre enn
tidligere ved at vertskommune-tilskuddet økes, slik Stortinget ba
om ved behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
støttet innføringen av NAV (Ny arbeids- og velferdsforvaltning)
og ser frem til å se resultatene av undersøkelsen om de faktiske
utgiftene kommunene har hatt ved etableringen av NAV. Disse
medlemmer er imidlertid også opptatt av om reformen fører
til et forbedret tilbud til brukerne slik intensjonen var da Stortinget
behandlet reformen, og viser til sine merknader i Innst. O. nr.
55 (2005–2006). Disse medlemmer mottar stadig meldinger
fra brukere som mener det er blitt vanskeligere å forholde seg til
systemet etter NAV-reformen. De melder om lange ventetider, for
mange saksbehandlere å forholde seg til og vanskeligheter med å
få ytelser de mener seg berettiget til. Disse medlemmer ser
frem til en evaluering av reformen og ber om at det blir lagt spesiell
vekt på forholdet til brukerne når reformen skal evalueres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Regjeringen
har gjort for lite for å redusere fattigdomsproblematikken i Norge
og vil peke på at det rapporteres om en økning i antallet personer
som regnes som fattige det siste året. Særlig når det gjelder arbeidet
med å tilbakeføre yrkeshemmede til yrkesaktivitet mener disse
medlemmer at tiltakene har vært utilstrekkelige.
Disse medlemmer viser til kvalifiseringsprogrammet
som ble innført i november 2007 og regner med at kommunene har sørget
for at flertallet av langtids sosialhjelpsmottakere nå er innlemmet
i programmet. Disse medlemmer må gå ut fra at kommunenes
utgifter til økonomisk sosialhjelp er sterkt redusert etter innføringen
av kvalifiseringsprogram og -stønad. Disse medlemmer vil
be Regjeringen, i egnet form, legge frem en rapport om utviklingen
og omfanget av kvalifiseringsprogrammet og utviklingen i kommunenes
utgifter til økonomisk sosialhjelp pr. 1. mai 2008.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, på egnet måte, legge
frem en rapport om omfanget og utviklingen når det gjelder antall
brukere, tiltak og aktivitet i kvalifiseringsprogrammet og utviklingen
i kommunenes utgifter til økonomisk sosialhjelp pr. 1. mai 2008."
Disse medlemmer viser til at
enkelte av de statlige fattigdomsmidlene nå skal fases ut. Dette vil
føre til at tilbud legges ned og at nye tilbud ikke etableres.
Tiltak som for eksempel Frelsesarmeens "Jobben"-prosjekt som er
et "lavterskeltilbud" for deres brukere, vil etter dette ikke kunne
opprettholdes, med de konsekvensene dette har for de brukerne som
i dag har stor glede av tilbudet. Disse medlemmer mener
utfasingen bør revurderes, slik at viktige lavterskeltilbud som
i dag er viktige og inkluderende fattigdomstiltak, kan videreføres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 1 (2007–2008) der det står:
"Det ble i 2005 bevilget 10 mill. kroner for å styrke
og utvikle ulike modeller for aktivisering og arbeidstrening i regi
av frivillige organisasjoner. Målgruppen er personer som står svært langt
fra arbeidsmarkedet, og som i mange henseender er sosialt ekskluderte.
Siktemålet vil for enkelte være rehabilitering, inkludering og økt
livskvalitet, mens andre vil kunne nyttiggjøre seg mer arbeidsrettede
tiltak. Det ble i 2005 gitt tilskudd til 19 ulike tiltak. De fleste
av tiltakene har en treårig prosjektperiode En underveisevaluering
fra årsskiftet 2006-2007 gir positive vurderinger av tiltaket. Tilskuddet
til formålet videreføres i 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
den økte asyltilstrømmingen til Norge er skremmende, og viser til
sine merknader om dette i innstillingens kapittel 3.2.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det er få kommuner som i dag driver
asylmottak. Drift av asylmottak er på alle vis en krevende oppgave,
og det er viktig at det kommunale tjenesteapparatet har kompetanse
og er stort nok til å håndtere det. Beregninger fra flere kommuner
har vist at vertskommunetilskuddet er altfor lavt i forhold til
behovet og de kommunale utgiftene. Dette medlem registrerer
at Regjeringen nå øker tilskuddet. Dette medlem viser
til den økte tilstrømmen av asylsøkere og er bekymret for at tilskuddet
fremdeles ikke er tilstrekkelig for å stimulere flere kommuner til
å ta ansvar for å åpne nye asylmottak.
Det foreslås en aktivitets- og rapporteringsplikt for
offentlige myndigheter, offentlige og private arbeidsgivere og arbeidslivets
organisasjoner i den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
og i den eksisterende diskrimineringsloven.
Kommunene får refundert utgifter til forsterkninger
av fosterhjem utover egenandelssatsen. I 2008 ble hele prisøkningen
på posten lagt på kommunenes egenandel for institusjon, ut fra et
ønske om å stimulere til vridning bort fra institusjon. For å stimulere
til en ytterligere vridning foreslås det derfor at hele prisjusteringen
av inntektene av kommunale egenandeler (kap. 3855 post 60) legges
på institusjonsopphold også for 2009.
Komiteen viser til
at når det fattes politiske beslutninger om at barn og unge med
særlige utfordringer i langt større grad skal plasseres i fosterhjem,
må man som politisk ansvarlig myndighet sikre seg at de fosterhjem
som skal benyttes, har det nødvendige tiltaksapparat rundt seg. Dette
er viktig for å sikre at slik plassering representerer et minst
like godt alternativ som institusjonsplassering.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er gitt
signaler fra både Fosterhjemsforeningen og fra Barnevernsbarnas
interesseorganisasjon om at så ikke er tilfellet i dag. Det hevdes
også fra de samme interesseorganisasjonene at fosterhjemsplassering
skal brukes med omhu, og at det i dag er meget gode institusjonstilbud
for den gruppen av barn og unge vi her snakker om.
Bortfallet av likningskontoret som egen forvaltningsenhet
fra 1. januar 2008 nødvendiggjorde en omlegging av strukturen for
skatteutvalgene. Skattebetalingsloven ble derfor endret, slik at
Finansdepartementet kan gi forskrift om oppnevning og organisering
av skatteutvalgene. Det legges opp til at forskriften skal tre i
kraft 1. januar 2009.
Fiskeri- og kystdepartementet har utarbeidet
et forslag til revisjon av havne- og farvannsloven av 1984 som legges
fram våren 2008.
Salg av offentlig eiendom til næringsdrivende
er en aktuell problemstilling i mange kommuner. Slike salg må være
i tråd med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. I kapittel 3.2
i Fornyings- og administrasjonsdepartementets veileder om EØS-avtalens
regler om offentlig støtte, kan man lese mer om hvilke konkrete
vilkår som må være oppfylt for å kunne utelukke at det gis offentlig
støtte til kjøper.
Det kan være i strid med reglene om offentlig støtte
dersom en kommune velger å videreselge sin konsesjonskraft under
markedspris til en enkelt bedrift, for å sikre seg at bedriften
etablerer seg i kommunen. Det vises i denne forbindelse til Fornyings-
og administrasjonsdepartementets veileder om EØS-avtalens regler
om offentlig støtte.
ESA har varslet at de også ønsker å se nærmere på
flere kommuners salg av konsesjonskraft i løpet av 2008 og 2009
med tanke på forbudet mot offentlig støtte.
Etablering av en felles offentlig eID på mellomhøyt
sikkerhetsnivå medfører at innbyggerne skal kunne bruke denne eIDen
til de fleste elektroniske tjenester fra offentlig sektor, inkludert kommunale
tjenester. For å lette tilretteleggingen for bruk av slik eID, er
det besluttet å opprette en felles tjeneste i DIFI (Direktoratet
for forvaltning og IKT) som offentlige virksomheter kan koble seg
til for å få verifisert den felles eIDen. Kommunens kostnader ved
bruk av tjenesten vil vurderes nærmere i forbindelse med at en gjennomføringsplan
for arbeidet legges frem av DIFI i juni 2008.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet utarbeider
en referansekatalog med en oversikt over forvaltningsstandarder
som skal eller bør legges til grunn for offentlige IT-systemer.
Det er igangsatt et forskriftsarbeid med henblikk på etter hvert
å kunne pålegge kommuner så vel som statsetater å følge bestemmelsene
i referansekatalogen. Departementet og KS har etablert egne standardiseringsråd
som vurderer mulige retningslinjer for bruk av åpne standarder.
Disse to utvalgene har også kontakt seg imellom.
I 2006 ble den tidligere øremerkede statlige
støtteordningen til lokale folkevalgte grupper innlemmet i de frie
inntektene (totalt 27 mill. kroner), slik at kommunene selv kunne
vurdere størrelsen og innretningen på denne støtten.
Departementet påpeker at kommunestyrene og fylkestingene
bør passe på å vedta støtteordninger som er rause nok til at også
de mindre gruppene gis rimelige kår.
Omsorgsplan 2015 omfatter en rekke tiltak og løfter
fram fire store prosjekter:
12 000 nye omsorgsplasser.
Det er i statsbudsjettet for 2008 lagt til grunn
en målsetting om at det skal gis tilskudd til 12 000 omsorgsplasser
i perioden 2008–2015. For 2008 er det gitt tilsagnsramme på 500
mill. kroner, tilsvarende 1 000 enheter.
Gjennomføringen av Omsorgsplan 2015 må ses i
sammenheng med avtalen som er inngått mellom Helse- og omsorgsdepartementet
og KS om utvikling av de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Omsorgsutfordringene berører mange samfunnssektorer og helse- og
omsorgstjenestenes samspill med familie og lokalsamfunn. Det er
derfor av stor betydning at planleggingen på dette området blir
et viktig tema i det lokale kommune- og økonomiplanarbeidet og ikke
begrenses til sektorplaner for omsorgstjenestene.
Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på
å øke kommunenes finansieringsansvar for fysioterapitjenesten i
kommunene fra 2009.
Det ble i juni i 2007 inngått en nasjonal rammeavtale
mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS. Helse- og omsorgsdepartementet vil
ta utgangspunkt i rammeavtalen og konsultasjonsordningen med KS
i sitt arbeid med å forbedre samhandlingen og dialogen mellom kommune-
og spesialisthelsetjenesten, og mellom sentrale og lokale myndigheter.
Kommunal- og regionaldepartementet og Helse- og
omsorgsdepartementet vil se nærmere på hvordan en kan utrede modeller
som passer der flere mindre kommuner samarbeider med opptil flere
sykehus og helseforetak.
Kronisk syke og syke eldre er i særlig grad avhengige
av helhetlige tilbud og god samhandling. Med bakgrunn i den kommende
økningen i antall eldre er det derfor viktig å utvikle tilbud til
disse pasientgruppene.
Helse- og omsorgsdepartementet legger vekt på å
utvikle tilbudet ved lokalsykehusene, og lokalsykehusfunksjonen
ved de store sykehusene, i større grad inn mot behovene i disse
store og økende sykdomsgruppene.
For å understøtte samhandling arbeides det med å
lage gode systemer for å beskrive aktiviteten i de regionale helseforetakene,
herunder legge til rette for at ISF-ordningen (inntektsstyrt finansiering)
kan omfatte desentralisert spesialisthelsetjeneste utenfor sykehus,
som ambulante tjenester og tilbud ved distriktsmedisinske sentra.
Av de i alt 113 personene under 50 år som i
2006 var bosatt i alders- og sykehjem, var det syv personer som
ønsket et annet botilbud og hvor det ikke forelå plan for utflytting.
I tillegg var situasjonen uavklart for enkelte personer. Foreløpige tall
for 2007 vil bli publisert i juni 2008. En kontaktgruppe følger
utviklingen på dette området.
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i Ot.prp.
nr. 23 (2007-2008) Om lov om endringer i pasientrettighetsloven
og psykisk helsevernsloven å utvide pasientombudsordningen til å gjelde
kommunale helse- og omsorgstjenester.
Opptrappingsplanen for rusfeltet vil løpe til
og med 2010. En rekke av tiltakene i planen omfatter kommunesektoren.
Kommunene oppfordres til en bedre samordnet innsats innen forebygging og
hjelpetiltak gjennom å utforme kommunale rusmiddelpolitiske handlingsplaner.
Oppslutningen om alkoholpolitikken skal styrkes, blant annet gjennom
en effektivisering og kvalitetsheving av kommunenes kontroll med salgs-
og skjenkebevillinger.
I planperioden skal det satses på forskning
og metode- og kvalitetsutvikling for å gi bedre og mer tilgjengelige
tjenester. Tilskuddsordningen til kommunene for å videreutvikle
kommunalt rusarbeid er styrket.
Saken om sterkere rettighetsfesting av ordningen med
brukerstyrt personlig assistanse (BPA) har vært på en omfattende
høring. Høringen reiser viktige prinsipielle og praktiske spørsmål
som må løses før et lovforslag kan fremmes for Stortinget.
Komiteen slutter seg
til at samhandling på helse- og omsorgsområdet må være en hovedsak både
for staten og kommunene. Departementets utsagn i proposisjonen om
at "Fundamentet i helsetjenesten er en robust kommunal helse- og omsorgstjeneste
som er tilstrekkelig dimensjonert, både med hensyn til kapasitet
og kompetanse", må innebære en langsiktig plan for økonomisk styrking
av kommunesektoren. Komiteen mener det vil være helt
sentralt å finne fram til finansieringsordninger som stimulerer
til å forebygge og til å tilby flere behandlingstilbud – for eksempel
for kronikere – nærmere der pasientene bor der dette er faglig forsvarlig. Komiteen mener
en slik strategi vil gi betydelige innsparinger for det offentlige,
og bedre helse til befolkningen.
Komiteen har merket seg at det
i juni 2007 ble inngått en nasjonal rammeavtale mellom Helse- og
omsorgsdepartementet og KS om bedre samhandling, og at det inngås
lokale avtaler mellom helseforetak og kommuner. Komiteen har
merket seg at en rekke konkrete samhandlingstiltak som kan bli modeller
for framtidas helsevesen er omtalt i proposisjonen, og at videre
utvikling av tilbudene ved lokalsykehusene er omtalt også i Revidert
nasjonalbudsjett for 2008. Komiteen er tilfreds med
at det arbeides med å tilpasse finansieringsordninger slik at det
stimuleres til desentralisert behandling utenom sykehus med bistand
fra spesialisthelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret over manglende samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Disse
medlemmer er av den oppfatning at pengene må følge brukeren direkte
fra folketrygdsystemet når det gjelder helse- og omsorgstjenester.
På denne måten vil man kunne få en helhetlig tilnærming til samhandlingsproblematikken
mellom de ulike forvaltningsnivåenes ansvarsområder innenfor helse,
pleie- og omsorgstjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse
partier i Innst. S. nr. 150 (2006–2007) gikk inn for en forpliktende opptrappingsplan
for omsorgssektoren. Etter forslaget skulle planen inneholde konkrete
måltall for statlige tilskudd, samt kapasitetsutvidelse i form av
flere plasser i sykehjem og omsorgsboliger, i tillegg til økt rekruttering
av personell. Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene
ikke har vært villige til å sikre en forpliktende plan for å styrke
tilbudet til mennesker i alle aldre som har behov for bistand i
hverdagen. Dette er særlig bekymringsfullt i lys av de utfordringene
kommunene står overfor som følge av at antallet eldre over 80 år
vil fordobles i løpet av de neste 35 år.
Slik komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre ser det, innebærer avtalen mellom
regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre overhodet ingen
forpliktende målsettinger for en nødvendig styrking av sektoren. Disse
medlemmer vil videre understreke at det er behov for et
kvalitetsløft i omsorgssektoren, i form av et kunnskapsløft for
å redusere antallet ufaglærte, tiltak for å øke rekrutteringen av
leger og sykepleiere i tillegg til en økt satsing på forskning og
fagutvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at i Høyres alternative budsjett for 2008 er det satt av 100
mill. kroner utover Regjeringens forslag til disse kvalitetstiltakene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at Omsorgsplan 2015 som
ble lagt fram i 2006, ble utvidet og konkretisert gjennom en avtale
som ble inngått på Stortinget høsten 2007 mellom regjeringspartiene
og Kristelig Folkeparti og Venstre. Avtalen legger opp til en årlig
statusrapportering som del av Kommuneproposisjonen.
Flertallet viser til at Regjeringen
har som mål å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene med
10 000 årsverk innen utgangen av 2009 ut fra nivået i 2004. Som
del av Omsorgsplan 2015 er det anslått et behov på ytterligere 12 000
årsverk for perioden 2008–2015. I perioden 2008–2015 skal det gis
tilskudd til 12 000 nye omsorgsplasser. Flertallet har
merket seg at Regjeringen melder at man regner med å nå målet om
økt bemanning, og at en bedret finansiering av fagskoletilbudet
innen helse- og sosialfag vil bli presentert i statsbudsjettet for
2009. Flertallet er fornøyd med den rapportering som
er lagt fram. Flertallet vil understreke avtalens
punkt om at det må skaffes bedre offentlig statistikk på kommunenivå
som gir grunnlag for å fastlegge behov for heldøgns pleie- og omsorgstjenester/sykeheimsplasser.
Flertallet viser til at avtalen
om konkretisering av Omsorgsplan 2015 som ble inngått på Stortinget,
skal sikre at alle kommuner gir et tilrettelagt dagaktivitetstilbud
til demente innen 2015. Flertallet har merket seg
at Regjeringen legger til grunn at de frie inntektene gir kommunene mulighet
til å starte oppbyggingen av dagtilbud i 2009.
Flertallet viser til avtale mellom
regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om konkretiseringer
av Omsorgsplan 2015, som ble inngått i desember 2007. Flertallet mener overføringer
til kommunene må ta høyde for de store utfordringer som kommunene
står overfor når det gjelder å håndtere på en god måte det økende
antall eldre i årene fremover, og dermed behov for flere sykehjemsplasser,
omsorgsboliger, styrking av kompetanse og kunnskap i tjenestene,
samt å sikre innhold i hverdagen for eldre mennesker. Allerede i
dag opplever mange kommuner det svært krevende å dekke dementes
behov for skjerming og tilpassede dagtilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at behovet for nye sykehjemsplasser allerede i dag er på 16 000,
og at det derfor er defensivt å snakke om 12 000 nye omsorgsplasser
innen 2015. Disse medlemmer viser til Dokument nr.
8:83 (2006–2007), der Fremskrittspartiet fremmer et helhetlig dokument
som beskriver hvordan utfordringene knyttet til både bemanning og
sykehjems- og omsorgsplasser bør møtes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens
bruk av tall for å beskrive veksten i antallet ansatte i pleie-
og omsorgssektoren. Det er tidligere presentert en sysselsettingsvekst
for kommunalt ansatte på 9 400 fra 2005–2006. Av disse er 5 900
innenfor pleie og omsorgssektoren. Den 5. juli 2007 informerte KS
på sine hjemmesider om at disse tallene antagelig er for høye, og
at veksten innen pleie og omsorg ligger på 2 000–3 000 nye årsverk.
I et svar på spørsmål om dette fra Høyres stortingsgruppe svarer
Helse- og omsorgsdepartementet den 8. oktober følgende:
"(…) Det framkommer at departementet i utgangspunktet
legger til grunn 5900 flere årsverk i 2006 slik SSB har rapportert,
men erkjenner samtidig at det er usikkerhet om tallene, og at den
reelle veksten kan ligge noe lavere (…)"
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen presenterer tallene fra 2005 som en nedgang i bemanningen
uten at Regjeringen samtidig gjør oppmerksom på at nedgangen skyldes
en endring i beregningsmåte fra Statistisk sentralbyrås side og
ikke – som Regjeringen indirekte forsøker å skape et inntrykk av
– at høyre/sentrumsregjeringen nedprioriterte økt bemanning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, merker seg at Regjeringen som tidligere
varslet legger opp til at øremerkede tilskudd til drift av kommunenes
psykiske helsetilbud i hovedsak skal innlemmes i kommunenes rammetilskudd
fra 2009. Flertallet har tillit til at omleggingen
ikke vil føre til dårligere tilbud til denne voksende brukergruppe
og at man lettere kan bruke ressursene til å finne gode lokale løsninger. Flertallet vil
understreke betydningen av bedre samhandling med helseforetakene også
på dette område.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret over at øremerkede midler i forbindelse med opptrappingsplanen
for psykiatri nå skal legges inn i rammetilskuddet. Disse medlemmer peker
på de fortsatt uløste oppgavene innenfor psykiatrien, og at det
derfor er behov for å videreføre opptrappingsplanen for psykisk
helse, med øremerkede midler i årene som kommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Venstres
forslag i Dokument nr. 8:98 (2007–2008) om en handlingsplan for
å redusere tvang innen psykisk helsevern. Disse medlemmer viser
til at Sintef Helse på oppdrag fra Statens helsetilsyn og Sosial-
og helsedirektoratet har gjennomført en analyse av tvangsbruk i
psykisk helsevern. Det fremkommer av undersøkelsen at pasienter
som utsettes for tvang, ofte har svært dårlige levekår i form av
bostedsløshet, fattigdom og en dårlig helsetilstand. Disse medlemmer mener
det er svært bekymringsfullt at pasienter med alvorlige psykiske
lidelser også har svært dårlige levekår, og mener dette er en indikasjon
på at opptrappingen i psykisk helsevern ikke i tilstrekkelig grad
har bidratt til bedre tilbud for pasienter med de mest alvorlige lidelsene. Disse
medlemmer viser til at mange kommuner mangler tilstrekkelig
kompetanse og kapasitet til å sikre at disse brukerne får et tilfredsstillende
tilbud. På bakgrunn av dette fremmet representanter fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsj.innst. S. nr. 11 (2006–2007)
et forslag om å be Regjeringen foreta en nærmere undersøkelse av situasjonen
for pasienter med svært alvorlige lidelser som mangler et adekvat
bo- og behandlingstilbud, og fremlegge en handlingsplan for hvordan
disse pasientenes behov kan ivaretas bedre. Disse medlemmer mener
fortsatt at det er behov for en slik handlingsplan, for å sikre
en bedre oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser
til merknad om tilskudd til psykisk helsearbeid under kapittel 2.2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Venstres
forslag om en ny ruspolitikk, herunder opptrappingsplan, i Dokument
nr. 8:75 (2007–2008), og viser til Regjeringens opptrappingsplan
for rusfeltet. I forbindelse med fremleggelsen av planen uttalte representanter
for Rusmisbrukernes interesseorganisasjon følgende:
"Det forslaget som er presentert under overskriften
Opptrappingsplan for rusfeltet er faktisk det nest minste beløpet
øremerket til rusfeltet spesielt, som noen regjering har levert
de siste 10 årene. Det eneste budsjettet som var mindre var det
den sittende Regjering leverte for 2007."
Disse medlemmer viser til at
den gjennomsnittlige ventetiden for rusbehandling har økt med 20
dager det siste året, ifølge nasjonale tall fra Norsk pasientregister.
Til tross for dette avvikles 69 plasser i private rusinstitusjoner
i Helse Sør-Øst. Disse medlemmer mener dette er en uholdbar
utvikling, som rammer rusavhengige og deres pårørende hardt. Videre
medfører økte ventetider og nedlegging av behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten
et økt press på det kommunale tjenesteapparatet. Disse medlemmer viser
til forslag fra representanter for Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr. 261 (2007–2008), jf. Dokument
nr. 8:75 (2007–2008), der Regjeringen bes om å sikre at ledig kapasitet
i private rusinstitusjoner utnyttes for å sikre raskere behandling.
Videre bes Regjeringen om å forhindre at behandlingstilbud til rusavhengige
legges ned, før alternative tilbud er etablert.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II i kommuneøkonomiproposisjonene for 2006 varslet innføringen
av en rett til brukerstyrt personlig assistanse for mennesker med
omfattende bistandsbehov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen sikre
fortgang i arbeidet med å fremlegge nødvendige lovforslag. I den
forbindelse er det også viktig å sikre retten til valg av arbeidsgivermodell,
slik at alle som ønsker det, kan benytte muligheten for bistand fra
andeleslaget ULOBA.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om
rett til brukerstyrt personlig assistanse tidlig høsten 2008, slik
at loven kan gjøres gjeldende fra årsskiftet 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til proposisjonens
pkt. 15.3.3, der det varsles endringer i finansieringsopplegget for
fysioterapitjenesten. Disse medlemmer forutsetter
at disse endringene forelegges Stortinget for vurdering, og legger
til grunn at det ikke gjennomføres endringer i finansieringsopplegget
som en del av takstforhandlingene i 2008.
Første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett
i Norge er i gang. Utbyggingen av selve radionettet pågår og medfører
at kommuner i første utbyggingsområde i 2008 involveres gjennom nødvendig
byggesaksbehandling knyttet til bygging av basestasjoner og annen
infrastruktur.
I St.meld. nr. 8 (2007-2008) Kulturell skulesekk for
framtida foreslås det at alle kommuner som ønsker det kan få tildelt
spillemidler direkte, dersom de er i stand til å sikre målene og
prinsippene for Den kulturelle skolesekken. Forutsetningen er at
kommunen blir enig med fylkeskommunen om hvordan ordningen skal gjennomføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at det lå en rekke forutsetninger i den nye fordelingen av tippenøkkel.
Den viktigste forutsetningen var at kommunene selv skulle ha råderett
over disse pengene. Disse medlemmer mener det er
leit at forutsetningen ikke er oppfylt.
Lovfestet rett til barnehageplass foreslås å
tre i kraft fra 2009, jf. Ot.prp. nr. 52 (2007-2008). Kommunen som
barnehagemyndighet får ansvar for å oppfylle retten til barnehageplass.
Kunnskapsdepartementet vil legge fram en stortingsmelding
om kvalitet i grunnopplæringen i juni 2008. Flere av tiltakene berører
kommunesektoren. Stortingsmeldingen vil blant annet omhandle kompetanseutvikling
for lærere og skoleledere og bedre oppfølging gjennom hele styringskjeden
fra den enkelte elev til nasjonalt nivå.
I statsbudsjettet for 2006 ble kommunene tilført 400
mill. kroner i frie inntekter til å dekke kostnadene ved å skifte
ut læremidlene i forbindelse med at Kunnskapsløftet ble innført.
Det ble lagt til grunn at utskiftingen av læremidler ville være fullført
i 2008, og det vil bli frigjort om lag 430 mill. kroner av kommunens
inntekter i 2009. Regjeringen legger opp til at midlene fortsatt skal
brukes til tiltak innen skolen. I meldingen om kvalitet i grunnopplæringen
vil Regjeringen fremme forslag om tiltak for å øke ressursinnsatsen
på lavere trinn i grunnskolen, innenfor en ramme på 430 mill. kroner
høsten 2009. Tiltakene vil ha en helårseffekt på anslagsvis 1 mrd. kroner
i 2010. Regjeringen vil legge inn midler til helårseffekten i forslag
til statsbudsjett for 2010.
Fylkeskommunene fikk fra høsten 2007 ansvar for
at elevene får nødvendige trykte og digitale læremidler. I 2009
innføres ordningen for elever på Videregående trinn 1 (Vg1), og
rammetilskuddet til fylkeskommunene vil da bli justert slik at kompensasjonen
gjenspeiler elevtall og utgiftsnivå for læremidler på Vg1.
Kunnskapsdepartementet har våren 2008 fremmet
en odelstingsproposisjon om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven,
jf. Ot.prp. nr. 40 (2007–2008). Det er blant annet foreslått følgende
endringer:
Innføring av rett
til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever i videregående
opplæring (fra 1. august 2008).
Utvidelse av retten til tegnspråkopplæring
i grunnskolen (fra 1. august 2008).
Lovfesting av plikt for skoleeier til å
gi elever gratis frukt og grønnsaker (fra 1. august 2008).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at overgangen fra øremerkede tilskudd til rammefinansiering
av barnehagene er utsatt til 2011. Den lovfestede individuelle rett
til barnehageplass foreslås å tre i kraft fra 2009, og kommunene
får ansvar for å oppfylle retten til barnehageplass. Flertallet viser
til at Regjeringen med dette oppfyller de viktigste mål i barnehageforliket
fra 2005 og fra Soria Moria-erklæringen. Flertallet vil
understreke at det er viktig å komme til enighet om at Barnehagereformen
er fullfinansiert før overgang til rammeoverføring skjer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at overgangen fra øremerkede tilskudd til rammefinansiering
av barnehagene er utsatt til 2011. Disse medlemmer mener
at tilskuddet til barnehageplasser må gis øremerket direkte til
barnehagene, da det er den beste måten å sikre reell likebehandling
mellom private og offentlige barnehageplasser på. Forskjellsbehandling
mellom kommunale og private plasser, samt forskjeller i hvordan
kommuner regner ut tilskudd til private plasser, skaper usikkerhet
blant de private barnehagene, og ulikhet i tilbudet til barna.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger til grunn
at loven om rett til barnehageplass ikke trer i kraft før full barnehagedekning
er nådd, og viser i den forbindelse til Innst. S. nr. 164 (2006–2007)
hvor det heter:
"Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er
samd i at når ein har nådd fram til målet om full barnehagedekning, skal
det innførast ein rett til barnehageplass.
Komiteens
medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke
at det er en forutsetning at arbeidet med å skaffe full barnehagedekning
ikke skal gå på bekostning av barnehagens kvalitet, og påpeker at
arbeidet med å styrke barnehagens kvalitative innhold trappes opp.
Disse
medlemmer mener kommunen har plikt til å dekke etterspørselen etter
barnehager. Spørsmålet om en eventuell rett på foreldrenes hånd
må vurderes i overgangen til full barnehagedekning."
Disse medlemmer viser til at
det dermed var et samlet storting som gikk inn for at det skulle være
full barnehagedekning før innføring av lovfestet rett.
Disse medlemmer er imidlertid
bekymret for kvaliteten og innholdet i barnehagetilbudet og vil
understreke at en lovfestet rett til barnehageplass må følges av
en offensiv satsing på både rekruttering av førskolelærere og kompetanseheving
av personalet. I dag mangler vi allerede 4 000 førskolelærere, og
tallet er økende i takt med utbyggingen av nye barnehager.
Disse medlemmer er opptatt av
at barn som går i private barnehager, skal få et like godt tilbud
som de som går i kommunale barnehager. Dette medlem mener
at vi derfor må ha et finansieringssystem som sikrer reell økonomisk likebehandling
av offentlige og private barnehager.
Disse medlemmer mener det er
viktig at kommunene sørger for et mangfold i barnehagetilbudet,
både når det gjelder eierskap, pedagogisk og verdimessig profil
og åpningstider.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Venstre, har merket seg at det i statsbudsjettet for
2009 vil bli lagt inn midler til å øke ressursinnsatsen på de lågere
trinn i grunnskolen fra høsten 2009. Årsvirkningen i 2010 av dette
vil bli 1 mrd. kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
ikke tilfreds med ressursinnsatsen i grunnopplæringen i dag. Disse
medlemmer vil understreke at de ønsker en modell der staten overtar
finansieringsansvaret for grunnopplæringen, slik at skolens ressurser
ikke blir avgjort av en kommunes økonomi og politiske prioriteringer.
Innenfor dagens system er disse medlemmer heller
ikke fornøyd med ressursinnsatsen til grunnopplæringen, og viser
til at mange kommuner kutter i skolens budsjetter, noe som spesielt går
utover de aller svakeste siden mye av spesialundervisningen blir
nedprioritert i dårlige økonomiske tider.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet gjennom flere år har foreslått øremerkede midler
til grunnopplæringen. I dagens finansieringssystem er dette eneste
måten å sikre at økte overføringer til kommunene går til de viktigste velferdsoppgavene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre støtter forslaget om at minoritetsspråklige elever
i videregående opplæring skal ha en egen rett til særskilt norskopplæring,
men vil samtidig understreke at språkopplæringen må legges opp slik
at de minoritetsspråklige raskest mulig skal integreres i den ordinære
norskundervisningen.
Disse medlemmer viser til undersøkelser
som avdekker at elever som har fulgt læreplanen i norsk som andrespråk,
har kunnet gå 10 år på skolen uten å ha lært seg norsk godt nok
til å kunne følge den ordinære norskundervisningen. På denne måten
har læreplanen virket hemmende på minoritetsspråklige elever med
ikke-vestlig bakgrunn, og bidratt til en segregering av minoritetsspråklige
elever som er uakseptabel.
Disse medlemmer vil understreke
at det påligger skolene et særskilt ansvar for å gi elever med minoritetsspråklig
bakgrunn god undervisning i norsk, fordi norsk er et fag som danner grunnlaget
for all annen læring og er avgjørende for en elevs muligheter senere
i livet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at Regjeringen har økt timetallet på
småskoletrinnet med 5 uketimer. Disse medlemmer mener
dette er feil prioritering og mener det er viktigere at ressursene
brukes til å sikre at allerede eksisterende timer gir bedre læring
og på flere lærere. Disse medlemmer støtter ikke
regjeringspartienes mål om å utvide timetallet for å kunne innføre heldagsskolen.
Disse medlemmer vil understreke
at vi finner de største utfordringene på ungdomsskolen. Det er på
det trinnet elever blir skoletrøtte, noe som fører til at hele én
av tre ikke fullfører yrkesfaglig videregående opplæring. Undervisningen
er for teoritung, det er store utfordringer knyttet til bråk og
uro, og mange lærere gruer seg for å jobbe på dette trinnet. Disse
medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke prioriterer ungdomstrinnet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at ordningen
med gratis læremidler i videregående opplæring vil omfatte alle
årstrinn fra 2009. Flertallet støtter denne prioriteringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
grunnopplæringen skal være offentlig finansiert, og dette må også
omfatte nødvendig undervisningsmateriell i videregående skole. Disse
medlemmer vil vise til Dokument nr. 8:112 (2006–2007) om etablering
av en ordning med fritt skolemateriell for elever i videregående
opplæring som bok- og materialkort. Disse medlemmer mener
en løsning med en form for boksjekk til alle elever uavhengig av
foreldrenes økonomi, sikrer valgfrihet ved kjøp av undervisningsmateriell,
og ikke minst sikrer det oppdatert informasjon til elevene.
Komiteen vil peke
på at mange skolebygg ikke oppfyller kravene i elevenes arbeidsmiljølov,
og at dette går utover læringsutbytte og trivsel for mange elever. Komiteen vil
understreke at denne delen av læringsmiljøet må prioriteres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at etterslepet
på vedlikehold på kommunale bygg er i milliardklassen. Disse
medlemmer mener det er vanskelig å forstå at Regjeringen
i denne situasjonen har kuttet ut den svært vellykkede rentekompensasjonsordningen for
skolebygg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at ordningen med gratis frukt og grønt til elever
i grunnskolen nå blir lovfestet. Det er i skolealderen at gode kostvaner
etableres. Det er godt dokumentert at økt inntak av frukt og grønt
har positiv helseeffekt. Flertallet vil vise til
at en dansk studie konkluderer med at en kan oppnå en økning i folks
gjennomsnittlige levealder med 1,5 år om mengden frukt og grønt
øker fra 250 til 300 gram pr. dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imot lovfesting av frukt og grønt for elever i grunnskolen. Disse
medlemmer mener det er mulig å gjennomføre en ordning med et
enkelt skolemåltid uten lovfesting og forutsetter at slike nye ordninger
fullfinansieres av staten. Disse medlemmer viser
til at ordningen regjeringspartiene har lovfestet, gjelder halve elevmassen
og er et for dårlig ernæringstilskudd til at det vil ha særlig betydning
for læringseffekten. Disse medlemmer mener en lovfesting
av frukt og grønt kan ta fokus bort fra enda viktigere ting i skolen,
som undervisningstid, lærerkompetanse, arbeidsmiljø og kunnskap. Disse medlemmer mener
videre det er en gal prioritering å lovfeste retten til frukt og
grønt i skolen, samtidig som det ikke lovfestes kvalitative minstekrav
i skole eller pleie og omsorg. Disse medlemmer merker
seg at Regjeringen først og fremst driver symbolpolitikk, fremfor
å løse de store kvalitetsutfordringene vi ser både i skolen og i
omsorgssektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er galt å pålegge kommunene å bruke flere
hundre mill. kroner på epler til elevene fremfor å bedre læringsinnholdet
i skolen. Flere undersøkelser har dokumentert at det er nødvendig
med et større læringstrykk i den norske skolen, og i en slik situasjon
er det uforståelig for disse medlemmer at Regjeringen
tvinger norske kommuner til å bruke betydelige ressurser på en slik
ordning. Det er dessverre et faktum at dagens regjering ikke evner
å prioritere skolens viktigste oppgave, nemlig et godt undervisningstilbud.
Regjeringen velger heller å bruke store økonomiske midler på en
ordning som ikke har noen dokumentert effekt.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
prioritere å bruke ressursene på Kunnskapsløftet, på flere lærere,
bedre skolemateriell, mer leksehjelp og andre kvalitative tiltak
for å bedre læringsinnholdet for elevene.
Disse medlemmer viser til partiets
forslag i Dokument nr. 8:6 (2007–2008) og Innst. S. nr. 134 (2007–2008)
om styrket lærerkompetanse og rekruttering av nye lærere. Disse
medlemmer mener at Regjeringen i statsbudsjettet for 2009
blant annet må forlenge "Kompetanse for utvikling".
Disse medlemmer mener det er
en viktig oppgave for skolene å gi god og riktig informasjon om
kosthold, samt å legge forholdene til rette for at elever kan innta
et godt måltid i løpet av skoledagen. Men disse medlemmer mener det
fortsatt skal være foreldrenes og elevenes ansvar å sørge for maten
som spises på skolen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti er
positiv til at det er innført gratis frukt og grønt for elever i
skolen og ønsker å videreføre ordningen. Disse medlemmer mener
dette er et viktig tiltak for at barn og unge skal utvikle gode
kostholdsvaner, som igjen gir et godt grunnlag for læring. Disse
medlemmer mener imidlertid at en lovfestet plikt vil innebære
både en unødvendig og unaturlig detaljstyring av kommunenes økonomi.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener at man heller burde prioritere å sikre
gode og tilstrekkelig mange lærere enn å innføre frukt- og grøntordning
på nåværende tidspunkt.
Ny lov om eiendomsregistrering vil tre i kraft våren
2009. Kommunene må fastsette gebyrer i henhold til ny lov innen
den trer i kraft.
Ny plandel av plan- og bygningsloven forventes iverksatt
1. juli 2009. Loven viderefører gjennom nye bestemmelser og enkelte
nye virkemidler i all hovedsak de oppgaver kommunene i dag har etter
plan- og bygningsloven.
Bestemmelsene om regional planlegging er nye i
forhold til dagens lov. Regional planstrategi er eneste obligatoriske
planoppgave for fylkeskommunen. Den skal utarbeides i samarbeid
med kommuner og regionale statsorganer og fastlegge hvordan regionale
utfordringer skal følges opp gjennom regionale eller interkommunale
planer. Planstrategien skal godkjennes av Regjeringen.
Stortinget har behandlet Dokument nr. 8:91 (2006-2007)
om å lovfeste offentlig eierskap til infrastrukturen i vann- og
avløpssektoren. Miljøverndepartementet vil komme tilbake til hvordan
Stortingets vedtak skal følges opp.
Som det ble varslet i St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk
klimapolitikk, foreslås det å innføre forbud mot deponering av nedbrytbart
avfall fra 2009.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Lov om eiendomsregistrering ble vedtatt av Stortinget etter
forslag fra regjeringen Bondevik II, jf. Ot.prp. nr. 70 (2004–2005). Disse
medlemmer viser til Innst. O. nr.118 (2004–2005), der flertallet
– i tråd med forslaget i Ot.prp. nr. 70 (2004–2005) – gikk inn for
å skille mellom forvaltning og tjenesteproduksjon. Disse
medlemmer viser videre til Ot.prp. nr. 57 (2006–2007) der
regjeringen Stoltenberg II fremmet forslag om en lovendring slik
at det ikke lenger skal være et skille mellom offentlig forvaltning og
tjenesteproduksjon. Disse medlemmer viser til Innst.
O. nr. 98 (2006–2007), og er mot den vedtatte lovendring i Ot.prp.
nr. 57 (2006–2007) på dette punktet. Disse medlemmer har merket
seg at et enstemmig lovutvalg i NOU 1991:1 gikk inn for å dele arbeidet
med eiendomsregistrering i en tjenestedel og en myndighetsdel. Disse
medlemmer mener at dette ville ha vært den mest fornuftige
løsningen.
Disse medlemmer viser videre
til brev til energi- og miljøkomiteen fra Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig
forening – datert 24. mai 2007. Tekna, som blant annet organiserer
landmålere i Norges jordskiftekandidatforening, hadde sterke innvendinger
til den vedtatte endring i Lov om eiendomsregistrering om at kommunene
skal ha enerett på å utføre oppmålingsforretninger. Tekna viste
til at lov om eiendomsregistrering innfører nye og komplekse sakstyper
for oppmåling av: underjordiske anleggseiendommer, arealoverføring
og registrering av jordsameier. Tekna skrev i forbindelse med dette
blant annet følgende:
"Ot. prp. nr. 57 (…) understreker at kommunene må
ha landmåler med tilfredsstillende utdannelse, men dette er ikke
gjort bindende. Det er dermed ikke ugyldighetsgrunn om oppmålingsforretning
utføres av person uten noen særlig faglig kompetanse. Vi frykter
at kommunene ikke vil prioritere dette fagområdet. Mange kommuner
vil heller ikke klare å rekruttere landmåler til å utføre oppmålingsforretninger
med tilfredsstillende kvalitet og service til grunneiere. I et stort
antall kommuner er antallet saker for lite til å ansette landmåler
på heltid. Vi frykter at resultatet kan lede til mangelfull kvalitet
på matrikkelen med tilhørende usikkerhet ved eiendomsomsetning,
belåning og utbygging, og til økt antall rettssaker. Vi kjenner
ikke til noe annet land der oppmåling av eiendommer utføres av kommunene
uten lovforankret bindende krav til faglig dyktighet. I de aller
fleste land er eiendomsoppmåling private tjenesteyting."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Innst. S. nr. 57 (2007–2008). Disse
medlemmer mener at det er tilstrekkelig med to forvaltningsnivåer
i Norge. Disse medlemmer vil derfor avvikle fylkeskommunen
som forvaltningsnivå. Større og mer robuste kommuner eller kommuner
i samarbeid kan overta de fleste av dagens fylkeskommunale oppgaver. Disse
medlemmer avviser nye regioner til erstatning for dagens fylkeskommuner.
På denne bakgrunn vil ikke disse medlemmer styrke
det regionale planarbeidet, langt mindre lovfeste dette. Disse
medlemmer vil avvikle de lovfestede fylkesplanene, og går
også imot eventuelle nye former for regionale planer.
Disse medlemmer mener at det
kommunale selvstyret er best egnet til å ivareta arealforvaltning,
og at dette sammen med frivillig interkommunalt plansamarbeid og
statlig regulering kan erstatte fylkesplanene og annen regional
arealplanlegging. En ny kommunestruktur med færre og større kommuner
vil gjøre planarbeidet mer treffsikkert. Planbehov på tvers av administrative
grenser bør løses gjennom interkommunalt samarbeid.
Disse medlemmer vil gi kommunene
større selvråderett i plan- og arealsaker. Ut fra dette ser disse
medlemmer ikke behov for en regional planstrategi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine respektive merknader og forslag
i Innst. S. nr. 181 (2008–2008).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Dokument nr. 8:78 (2006–2007) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Børge Brende, Ivar Kristiansen og Peter Skovholt Gitmark, der det
ble fremmet forslag om å be Regjeringen fremme forslag om et lovforbud mot
deponering av nedbrytbart avfall fra 1. januar 2009. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen i St.meld. nr. 34
(2006–2007) Norsk klimapolitikk vil etterkomme dette forslaget,
og innføre forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 2009.
Ot.prp. nr. 27 (2007–2008) Om lov om meldeplikt
ved nedlegging av næringsverksemd (omstillingslova) skal etter planen
behandles i vårsesjonen, og det tas sikte på ikrafttredelse 1. juli
2008. Etter forslaget skal bedriftseiere sende melding til fylkeskommunen
ved planer om nedlegging av bedrifter med flere enn 30 ansatte.
Fylkeskommunen skal behandle meldingen i løpet av en 30 dagers periode.
Det forventes at årlige kostnader for fylkeskommunene ved å administrere
ordningen vil ligge på omkring fire mill. kroner. De økte kostnadene for
2008 vil bli overført til fylkeskommunenes rammer i forbindelse
med nysalderingen av 2008-budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en samlet
opposisjon gikk imot Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 27 (2007–2008)
om meldeplikt ved nedlegging av næringsvirksomhet. Disse
medlemmer viser til at forslaget etter alt å dømme først
og fremst vil påføre bedriftene ekstrakostnader og virke mot intensjonen
om å trygge arbeidsplassene rundt om i landet. Disse medlemmer understreker
at slike ekstrakostnader er særlig tunge å bære for små og mellomstore
bedrifter. Disse medlemmer viser til sine respektive
merknader i Innst. O. nr. 37 (2007–2008).
I bioenergistrategien, som ble lagt fram i april 2008,
ble det varslet at det vil bli innført krav om at alle kommuner
skal ha en energi- og klimaplan innen 1. januar 2010. Planen skal
innarbeides i den ordinære planprosessen, i henhold til plan- og
bygningsloven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til at
alle kommuner skal ha en energi- og klimaplan innen 1. januar 2010.
Planen skal innarbeides i den ordinære planprosessen, i henhold
til plan- og bygningsloven. Klimaplanen bør etter flertallets mening
ha en oversikt over hvor store utslipp man har i den enkelte kommune
og hva man har tenkt å gjøre for å få dem ned. Flertallet mener
at kommuner og fylker bør:
1. Stille strenge miljøkrav
ved innkjøp av busser til kollektivtransport og lage en plan for
rask utfasing av gamle busser som forurenser mye.
2. Stille strenge krav til miljøvennlig
oppvarming når det bygges nye boliger og offentlige og private bygg
ved å ta i bruk jordvarme, fjernvarme, bioenergi eller andre miljøvennlige
oppvarmingskilder.
3. Gjøre det lett å resirkulere avfall
– og at det avfallet som brennes, benyttes som en kilde til fjernvarme.
4. Satse på mer og bedre kollektivtrafikk
og legge til rette for god fremkommelighet for gående, syklende
og kollektivreisende.
5. Ha en mest mulig miljøvennlig kommunal
bilpark gjennom i størst mulig grad å ta i bruk el-biler, hybridbiler,
gassdrevne biler, flexi-fuel biler og andre miljøvennlige kjøretøy.
I klimaforliket som ble inngått i Stortinget 16. januar
2008, er det enighet om at bevilgningen til belønningsordningen
for bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk skal dobles i statsbudsjettet
for 2009. Dette forutsatt at det inngås bindende avtaler om lokale
og regionale tiltak for redusert biltrafikk. Det heter videre at byområder
som ønsker å utprøve vegprising, differensierte bompengesatser eller
andre trafikkregulerende tiltak, skal prioriteres. Det understrekes
at vegprising er et lokalt virkemiddel, som ikke vil bli innført
uten lokal tilslutning. Det er bevilget 161,7 mill. kroner til belønningsordningen
i statsbudsjettet for 2008. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake
til saken i forslaget til statsbudsjett for 2009.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til klimaforliket som
ble inngått 16. januar 2008 mellom regjeringspartiene og Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008)
der det står følgende:
"Partene er enige om at belønningsordningen for bedre
kollektivtransport og mindre bilbruk eller tilsvarende ordning,
skal styrkes.
Partene er enige om at bevilgningen
til belønningsordningen for kollektivtrafikken dobles i statsbudsjettet
for 2009, forutsatt at det inngås bindende avtaler om lokale og
regionale tiltak for redusert biltrafikk.
Byområder
som ønsker å utprøve veiprising, differensierte bompengesatser eller
andre trafikkregulerende tiltak skal prioriteres. Veiprising er et
lokalt virkemiddel. Det vil derfor ikke innføres veiprising uten
lokal tilslutning.
Belønningsordningen skal premiere
dokumenterte resultater, det vil si en påvist vekst i andelen kollektivtransport
på bekostning av personbiltrafikken. I en fase hvor ordningen utvides
og styrkes vil det også være nødvendig å basere tildeling på basis
av planlagte og politisk vedtatte transporttiltak.
En
forutsetning for tildeling av midler fra belønningsordningen er
at det iverksettes tiltak, eller nylig har blitt iverksatt tiltak,
som virker begrensende på personbiltrafikken. Det er en lokal beslutning
hvilke tiltak som iverksettes."
Flertallet mener det er viktig
at klimaforliket blir fulgt opp på en god måte.