Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Karita Bekkemellem, Irene Johansen, Torstein
Rudihagen, Tor-Arne Strøm, Tone Merete Sønsterud og Truls Wickholm,
frå Høgre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, frå Sosialistisk
Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, frå Kristeleg Folkeparti, Jan
Sahl, frå Senterpartiet, Jenny Klinge, og frå Venstre, Borghild
Tenden, vil vise til at den nye ferjekaia på Årsnes i Kvinnherad
kommune vil avløyse den nedslite og lite tidsmessige ferjekaia på
Løfallstrand.
Fleirtalet registrerer og legg
stor vekt på at det er stor lokalpolitisk semje om prosjektet og
finansieringa av dette.
Fleirtalet tek til etterretning
at det her dreier seg om eit bompengeprosjekt der ekstern finansiering
utgjer 50 pst. av totalkostnaden på 80 mill. kroner. Bompengane
vil bli kravde inn på ferja, og vil utgjere eit påslag på 4 takstsoner. Bompengeperioden
er sett til 15 år.
Fleirtalet vil vise til brev
frå departementet av 17. oktober 2008 med svar på spørsmål frå komiteen.
Av svara går det fram at det er Hordaland fylkeskommune som vil
etablere og drifte bompengeselskapet, og som vert ansvarleg for innkrevjinga
av bompengar på ferja.
Fleirtalet sluttar seg også til
at tidlegare avtalt refusjon til Kvinnherad kommune på 20 mill. kroner
til vegprosjektet rv 551 Austrepollen–Løfallstrand går inn som ei
ny forskotering med tilbakebetaling i perioden 2010–2013.
Fleirtalet er samd i at det er
på høg tid med utbygging av ei ny ferjekai, og synest det er prisverdig
at eit lokalt initiativ om medfinansiering gjer det mogleg med ei
forsert realisering.
Fleirtalet er kjent med at det
er relativt stor trafikk over ferjesambandet Løfallstrand–Varaldsøy–Gjermundshavn,
og at dette skapar oppstuvings- og køproblem, særleg i sommarsesongen.
Dette ferjesambandet er også det ferjesambandet med flest attståande
bilar på grunn av dårleg infrastruktur og urasjonelt seglingsmønster
for ferjene.
Fleirtalet registrerer at det
er lagt opp til anleggsstart våren 2009, med ferdigstilling hausten 2010. Fleirtalet ser
det som uheldig at byggeperioden er planlagt over to sommarsesongar,
og har forståing for at dette er uheldig.
Fleirtalet ønskjer med si raske
behandling av saka å bidra til ei mogleg forsering og innkorting av
byggeperioden, slik at byggearbeida kan vere avslutta til sommarsesongen
2010, og ber difor om at dette blir gjennomført om mogleg.
Fleirtalet er samd med departementet
i at dette ferjesambandet er viktig for så vel lokaltrafikken som
for langdistansetrafikken mellom Vestlandet og Sør- og Austlandet.
Fleirtalet konstaterer dessutan
at Hordaland fylkesting har gått inn for ein ferjefri kyststamveg
mellom Sunnhordland og Bergen gjennom Fusa. Når denne i framtida
står ferdig, vil ferjesambandet over Årsnes–Gjermundshavn stå fram som
enda gunstigare for langdistansetrafikken, og modernisere stamvegsambandet
mellom Vestlandet og Austlandet, E134, over Haukeli.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik viser
til at Regjeringen i perioden 2005–2006 t.o.m. 2007–2008 aktivt
har åpnet for økt andel bompenger i bompengefinansierte prosjekter.
Bompenger brukes ikke bare til investering i kollektivtrafikk, men
også til drift. Disse medlemmer viser til at under
denne regjeringen er bompengefinansiering blitt en av hovedpilarene
i statens finansiering av investeringer i samferdselsmessig infrastruktur. Disse
medlemmer mener dette er en beklagelig utvikling og helt
unødvendig. Norge er rikere enn noen gang tidligere, og disse
medlemmer viser til at etter Fremskrittspartiets mening
er det viktig at deler av avkastningen av landets formue investeres
i innenlands realkapital uten risiko og ikke bare i utenlandske
finansmarkeder med svært høy risiko.
Disse medlemmer mener også at
Regjeringen og departementet aktivt undergraver Stortingets egne
vedtatte forutsetninger (alle partier unntatt Fremskrittspartiet)
for bruk av bompenger til veiutbygging i forbindelse med Stortingets
behandling av Nasjonal transportplan 2006–2015, jf. Innst. S. nr.
240 (2003–2004) og St.meld. nr. 24 (2003–2004). Disse medlemmer viser
til Innst. S. nr 240 (2003–2004) der det heter: "Flertallet er positive
til Regjeringens forslag om å innskjerpe retningslinjene for nytteprinsippet", og
videre "Flertallet ser det pedagogiske poenget i at innkrevingen
starter på den nye vegen når den står ferdig og er enig i at etterskuddsinnskreving
skal være hovedregelen."
Disse medlemmer viser til at
i mange av stortingsproposisjonene om bompengefinansierte samferdselsprosjekter
som er fremmet av denne regjeringen, og som Stortinget har ferdigbehandlet
i denne perioden, er både prinsippene om nytteprinsipp og etterskuddsinnkreving brutt. Disse
medlemmer viser også til at såkalt "lokal enighet" er politisk
enighet gjennom flertallsvedtak i kommunestyrer og fylkesting. Innbyggerne
blir ikke spurt direkte gjennom lokal folkeavstemning, slik disse
medlemmer mener man bør gjøre. Disse medlemmer viser til
at bompengefinansiering som hovedregel har nedbetalingstid på 15
år, og at vedtak om bompengefinansiering griper inn i daglige rammebetingelser
for innbyggerne som må betale i svært lang tid. Disse medlemmer mener
derfor at det er rimelig at innbyggerne i berørte kommuner selv
får uttale seg om bruken av bompenger.
Disse medlemmer viser også til
at bruk av bompengefinanisering gir brukerne hoveddelen av finansieringen,
mens staten, som er veiholder, ofte tar den minste delen.
Disse medlemmer viser også til
at andelen bompenger i prosjekter som bompengefinansieres øker,
mens statens andel reduseres tilsvarende. Disse medlemmer viser
også til at en stadig større andel av innbetalte bompenger brukes
til andre formål enn veibygging, og etter regjeringspartienes siste
endring av veiloven også til drift av kollektivtrafikk.
Disse medlemmer peker også på
at det ser ut til å være en ønsket politikk under denne regjeringen
at bruken av bompengefinansiering økes sterkt i byområder og byliknende
strøk, mens staten viderefører et visst finansieringsansvar i mindre
befolkede områder av landet. Disse medlemmer har
også merket seg at Regjeringen har utvidet det politiske presset
om å akseptere bompengefinansiering under den misvisende betegnelsen
"lokal medvirkning" med press om statlig medvirkning dersom såkalt "rushtidsavgift"
innføres. Disse medlemmer mener dette forsterker
Regjeringens politikk med å ilegge person- og varetransport med
bil i byområder og byliknende strøk stadig mer skatt og avgift. Disse
medlemmer vil understreke at Fremskrittspartiet er sterkt
uenig i en slik politikk. Disse medlemmer har også
merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2008–2009) sier: "Mer
utbygging av gang- og sykkelveier er et satsingsområde for Regjeringen.
Det er et mål at flere arbeidsreiser skal skje med sykkel eller
til fots, særlig i de store byområdene." Disse medlemmer har
merket seg at også denne satsingen er basert på omfattende finansiering med
bompenger.
Disse medlemmer peker også på
de store innkrevings- og rentekostnadene som i mange slike saker
pålegges bilistene i tillegg til netto bompengebidrag til prosjektets
finansiering. I de bompengefinansierte samferdselsprosjektene Regjeringen
har fremsendt til Stortinget i de tre første sesjonene (med unntak
av Oslopakke 3) er denne ekstraregningen svært stor; hhv. 1,25 mrd. kroner
og 4 mrd. kroner i innkreving og rentekostnader. Det innebærer at
bilistene totalt betaler mer enn det de samme prosjektene koster
å bygge. For Oslopakke 3 er innkrevingskostnadene alene 2,85 mrd.
kroner, og av bompengene går 40 pst. av samlet investeringsbeløp
til kollektivformål.
Dette viser etter disse medlemmers vurdering at
bruken av bompengefinansiering har løpt løpsk under denne regjeringen
og nå er uten styring.
Disse medlemmer har merket seg
at denne utviklingen ser ut til å fortsette også i sesjonen 2008–2009;
både fremvist i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009
og i de nye enkeltprosjektene som behandles enkeltvis gjennom stortingsproposisjoner. Disse
medlemmer har merket seg at mens statens investeringer til
veg oppgitt i kap. 1320 post 30 er ca. 6,4 mrd. kroner, er samlede
bompengeinntekter i 2009 oppgitt til ca. 6 mrd. kroner – en økning
fra ca. 4,9 mrd. kroner i 2008.
Disse medlemmer mener det er
på høy tid at Stortinget nå får en evaluering av bruk av bompenger
til finansiering av stam- og riksveger. Disse medlemmer understreker
at målet for Fremskrittspartiet med en slik evaluering er å samle
støtte for at bompengefinansiering erstattes av full statlig finansiering. Disse
medlemmer peker på at bygging av infrastruktur er infrastruktur
og må behandles som investering i statlige budsjetter. Disse
medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet ønsker opprettet
et infrastrukturfond på 300 mrd. kroner der årlig avkastning skal
øremerkes infrastruktur. I tillegg til ordinære flerårige samferdselsbudsjett
som følger opp vedtatte planer, vil en slik fondsløsning sammen
med egne nasjonale infrastrukturprogrammer gjøre det mulig med nødvendig veibygging
i Norge uten bruk av bompengefinansiering. Disse medlemmer viser
bl.a. til forslag fremsatt i Stortinget 5. oktober 2006:
"Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastrukturfond,
pålydende 300 mrd. kroner. Avkastningen øremerkes veiinvesteringer
med 70 pst., jernbane- og kollektivtiltak, inkludert bussbasert kollektivtrafikk
25 pst. og bredbånd 5 pst."
Disse medlemmer peker også på
omdanning av de statlige fagetatene Statens vegvesen, Jernbaneverket
og Kystverket til statlige selskaper som kan ta opp statlige lån
til lav rente. Med et slikt verktøy kan avklart, forutsigbar og
langsiktig finansiering sikres for samlet utbygging av store prosjekter
(prosjektfinansiering), og uten at opplegg for de årlige statsbudsjett
endres. Disse medlemmer har med interesse merket
seg at det fra ulike fagmiljø og fra enkelte politiske hold etter
hvert har vokst frem betydelig interesse for en slik løsning som
Fremskrittspartiet her beskriver. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets forslag om dette i Stortinget, som imidlertid
er avvist av samtlige andre partier; Dokument nr. 8:22 (2007–2008),
jf. Innst. S. nr. 115 (2007–2008) Om opprettelse av et statlig veiselskap,
Dokument nr. 8:27 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 136 (2007–2008)
Om omorganisering av etaten Jernbaneverket til statlig selskap og Dokument
nr. 8:79 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 243 (2007–2008) Om omorganisering
av etaten Kystverket til statlig selskap.
Disse medlemmer peker på at omfattende bruk
av bompengefinansiering også medfører at nasjonale prioriteringer
i vedtatte planer og handlingsprogrammer brytes. Når fylkeskommuner og
kommuner ved hjelp av bruk av bompengefinansiering kan "kjøpe seg"
høyere plass på vedtatt prioriteringsliste, kan det gå på bekostning av
prioriterte prosjekter i andre fylker og kommuner som ikke lar seg
"presse" til bruk av bompengefinansiering.
Disse medlemmer mener det derfor
er viktig at en slik evaluering også omfatter forslag om alternative
finansieringsløsninger som kan sikre forsert utbygging av et transport-
og miljøeffektivt hovedvegnett i Norge uten bruk av bompengefinansiering.
Disse medlemmer understreker
at riksvegferjesambandet mellom Løfallstrand og Gjermundshamn er
viktig både for lokaltrafikk og for langdistansetrafikk. Rv 551
fra Odda til Løfallstrand, ferje til Gjermundshamn og rv 48 videre fra
Gjermundshamn mot Bergen er en av flere reiseruter som brukes på
strekningen mellom Odda og Bergen. Også for lokalbefolkningen i Kvinnherad
på sørsiden av Hardangerfjorden er ferjesambandet en viktig reiseveg
mot Bergensregionen.
Disse medlemmer er kjent med
at dagens ferjekai på Løfallstrand er gammel og nedslitt. Disse
medlemmer mener derfor at bygging av ny ferjekai er nødvendig,
og understreker behovet for at byggingen igangsettes og gjennomføres
raskest mulig slik at ferdigstillelse kan være klar til sommeren
2010.
Disse medlemmer mener bygging
av ny ferjekai på riksveiferjesamband skal finansieres av staten. Disse
medlemmer viser til brev fra Samferdselsdepartementet datert
17. oktober 2008 med svar på spørsmål fra komiteen. Disse medlemmer har
merket seg henvisningen til at det i vegloven er gitt hjemmel for
at bompenger kan benyttes også til finansiering av ferjekaier fordi
slike anlegg inngår som en del av vegnettet. Disse medlemmer viser
til svar på spørsmålene 3, 4 og 5:
"3. Selve kaianlegget utgjør 60 mill. kroner av en samlet
kostnad på 80 mill. kroner; altså 75 pst. Er det gjennomført bompengefinansiering
av andre ferjekaiprosjekter der kaiandelen utgjør mer enn 50 pst.?
Svar
Det
er ikke gjennomført bompengefinansierte ferjekaiprosjekter hvor
kaiandelen har utgjort mer en 50 pst. I gjennomførte bompengefinansierte
prosjekter hvor utbygging av ferjekai har inngått, har kaiandelen
så langt utgjort en mindre del av totalprosjektet. Antallet gjennomførte prosjekter
av denne typen er begrenset.
4. Hva er prosjektets
samlede finansieringskostnader, og hvor mye av dette dekkes med bompenger?
Svar
Basert
på forutsetningene i proposisjonen er totale finansieringskostnader
beregnet til ca. 14 mill. kroner. Hele finansieringskostnaden dekkes
inn med bompenger innenfor den forutsatte bompengeperioden på 15
år.
5. Hva er samlet innkrevingskostnader for bompenger
i bompengeperioden?
Svar
De årlige innkrevingskostnadene
er anslått til 0,2 mill. kroner. Dette gir en samlet innkrevingskostnad
over bompengeperioden på 3 mill. kroner. Den lave innkrevingskostnaden
skyldes at innkrevingen skjer i form av et ferjetakstpåslag. Dermed
kan et allerede etablert billetteringssystem og -apparat benyttes
i innkrevingen."
Disse medlemmer har merket seg
protokolltilførsel i forbindelse med at Hordaland fylkesting behandlet
saken:
"Protokollmerknad frå Høgre, Fremskrittspartiet,
Kristeleg folkeparti, uavhengig og SV: "Fylkestinget meiner at vi
no flyttar grensene ved å bruka bompengefinansiering ved bygging av
ferjekaiar. Fylkestinget meiner at dette fullt ut burde vore finansiert
over statsbudsjettet.""
Disse medlemmer har også merket
seg følgende fra protokollen da saken ble behandlet:
"Vedtaket i fylkestinget er gjort med 35 (Ap, H, Krf,
Sp, V) mot 22 (SV, Frp, RV, Uavh.) røyster.
Mindretalet
røysta på eit fellesforslag frå SV og Frp som ser på ny ferjekai
på Årsnes som eit høgt prioritert tiltak, men meiner at det ikkje
skal finansierast med bompengar, men skal med i dei komande budsjettframlegga."
Disse medlemmer viser til at
prosjektet har en finansieringsplan på 80 mill. kroner, hvorav 60 mill.
kroner, dvs. 75 pst., gjelder bygging av ny kai. Av totalbeløpet
skal 40 mill. kroner finansieres med bompenger. I tillegg til 40
mill. kroner skal bilistene betale finansieringskostnader på 14
mill. kroner og innkrevingskostnader på 3 mill. kroner. Dette innebærer
at samlet kostnad som dekkes med bompenger er 57 mill. kroner, og
ikke 40 mill. kroner. Finansierings- og innkrevingskostnader utgjør
altså et tillegg på 42,5 pst. for bilistene.
Disse medlemmer finner en slik
finansieringsmetode svært urimelig. Disse medlemmer mener
at dette prosjektet viser at denne regjeringen nok en gang utvider
grensene for bruk av bompengefinansiering med det resultat at regningen
for bilistene blir urimelig stor.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I
Stortinget godkjenner bygging av ny ferjekai
på Årsnes og utbedring av rv 551 mellom Løfallstrand og Årsnes i
Kvinnherad kommune i Hordaland slik prosjektet er beskrevet i St.prp. nr.
2 (2008–2009).
II
Prosjektet finansieres i sin helhet med statlige midler
som også skal omfatte finansieringskostnader. Utvidet finansieringsramme
i forhold til fremlagt finansieringsplan i St.prp. nr. 2 (2008–2009)
dekkes i sluttsaldering av statsbudsjettet for 2008."