I dokumentet fremmes følgende forslag:
"I
Stortingets presidentskap anmodes om å utarbeide
forslag til en registreringsordning for dem som oppsøker Stortinget
på vegne av seg selv eller andre, for å påvirke Stortinget i saker
som er til behandling.
II
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en registreringsordning
for dem som oppsøker den politiske ledelsen i departementene eller
på Statsministerens kontor på vegne av seg selv eller andre, for
å påvirke regjeringen i saker som er til behandling."
I dokumentet vises det til at Stortinget har
vedtatt klare og omfattende regler for offentlighet og innsyn i
forvaltningen. Til grunn for disse reglene ligger at borgerne i
all hovedsak skal ha tilgang til den informasjon som forvaltningen
og politiske organer har, og at denne informasjonen ikke er den
enkelte saksbehandlers eller folkevalgtes eiendom.
Forslagsstillerne mener at på et viktig område går
ikke regelverket langt nok i å ivareta åpenhet og innsyn. Det gjelder
ulike former for lobbyvirksomhet, det vil si personer som på vegne av
seg selv, en organisasjon eller klient oppsøker Stortinget eller
departementene for politisk å påvirke en sak som er til behandling.
Forslagsstillerne viser til at et godt samspill
mellom beslutningstakerne og dem beslutningene angår, er viktig
i et levende demokrati. Men utstrakt lobbyisme vil gi størst påvirkningskraft
til økonomisk sterke og velorganiserte særinteresser på bekostning
av andre viktige interesser. Dette er uheldig sett fra et demokratisk synspunkt.
Forslagsstillerne viser til at flere andre land
har systemer for registrering av lobbyister.
Med hensyn til utformingen av et offentlig tilgjengelig
lobbyregister mener forslagsstillerne at det bør inneholde informasjon
om hvem som er i kontakt med hvem, hvilken sak det gjelder, og hvem
lobbyisten representerer. Det må være en klar forutsetning for nye
lovregler at det ikke legges hindringer i veien for kontakt direkte
mellom folkevalgt og borger som ikke er ute etter å påvirke en spesiell
sak.