Det vises til brev av 8. mai d.å. fra Stortingets energi-
og miljøkomité vedrørende representantforslag nr. 8:108 (2007–2008)
fra stortingsrepresentantene Line Henriette Holten Hjemdal og Bjørg
Tørresdal om iverksetting av en potensialstudie for energieffektivisering
innen ulike sektorer og formål.
Energieffektivisering er et tema med bred interesse,
også utenom forvaltningen. Flere bedrifter og organisasjoner har
lagt fram rapporter om energieffektiviseringspotensialet.
Regjeringen presenterte hovedtrekkene i sin
energipolitiske handlingsplan i Soria Moria-erklæringen. Denne planen
ligger til grunn for Regjeringens arbeid i denne stortingsperioden.
Satsingen på energieffektivisering, varme og elektrisitet
fra fornybare energikilder er sentrale elementer i regjeringens
politikk for utviklingen av en miljøvennlig energiforsyning. Energieffektivisering
har vist seg som et av de områdene som gir størst resultater i denne
satsingen. Den mest miljøvennlige kilowattimen er den som ikke blir
brukt og effektiviseringstiltak er ofte billigere enn å investere
i ny produksjon. Det er et stort potensial for energieffektivisering
i blant annet husholdninger, bygg og på transportområdet. Arbeidet
med energieffektivisering handler blant annet om forskning, utvikling
av nye produkter, informasjon til brukere, holdnings- og adferdsendring
og utvikling av lov- og regelverk. Vi jobber med alle disse områdene.
I de senere årene har Norge gjennomført en rekke
EU-direktiver som har som formål å fremme energieffektivisering.
Disse omhandler merking av, og standarder for energiforbrukende
produkter. Blant annet er belysning og standbyforbruk nå prioriterte
områder for EU. Norge jobber aktivt for å forhøye disse standardene
når det gjelder energibruk.
Departementet jobber også med å gjennomføre direktiv
2002/91/EF om bygningers energiytelse (bygningsdirektivet). Direktivet
er todelt. Det blir innført en metode for beregning av energibruk
og stilt nye energikrav i byggesakssammenheng. Kommunal- og regionaldepartementet har
fulgt opp denne delen av direktivet. Nye energikrav i Tekniske forskrifter
til plan- og bygningsloven (TEK) er på plass fra 1. februar 2007, med
en overgangsperiode frem til 1. august 2009. De nye kravene vil
redusere det totale energibehovet i nye bygninger med gjennomsnittlig
25 prosent. Skjerpede energikrav i TEK er et viktig miljø- og klimapolitisk
tiltak, samtidig som forbrukere får reduserte energiutgifter. I henhold
til bygningsdirektivet skal det også innføres ordninger for energimerking
av bygninger og energivurdering av kjeler og klimaanlegg. Olje-
og energidepartementet har hatt på høring et utkast til endringer
i energiloven av disse ordningene. Vi har gjennomgått høringsforslagene
og har nå et forslag til et justert opplegg. 18. juni ble det avholdt
en workshop med høringsinstansene.
Enova SF er regjeringens viktigste redskap for
å fremme en miljøvennlig energiomlegging. Enovas ramme i år er på
om lag 1 450 mill. kroner, bortimot en dobling av rammene i forhold
til 2007. Den økte satsingen er finansiert av avkastningen fra grunnfondet
for fornybar energiproduksjon- og forbruk som ble etablert i budsjettet
for 2007. Den økte økonomiske rammen gir grunnlag for å styrke satsingen
på alle områdene innenfor fornybar energi. Enovas samlede resultater
for perioden 2001 til 2007 har vært 10,1 TWh økt produksjon av fornybar
energi og energieffektivisering. Dette er realiserte resultater,
og forventede resultater fra prosjekter som har fått tilsagn om
støtte. Erfaringen fra Enovas virksomhet er at mulighetene innen
energieffektivisering er store. Om lag halvparten av resultatene
kommer fra Enovas programmer for energieffektivisering i bygg og
industri Norsk Industri og Enova inngikk nylig en samarbeidsavtale
for ytterligere å gjøre industrien mer energieffektiv, og øke bruken
av fornybare energikilder. Den nye avtalen med industrien vil innebære
en styrking av utveksling av energifaglig og markedsfaglig kompetanse
og samarbeid om konkrete prosjekter i den enkelte industribedrift,
Alle Enovas programmer vil trolig kunne bidra tu
en langsiktig utvikling av markedet både for energieffektivisering
og fornybar energi. Programmene for informasjon, energibruk i bolig bygg
og anlegg, og energibruk i industri har et sterkt fokus på energieffektivitet.
I stor grad oppsøker Enova aktivt aktuelle prosjekter både i kommuner,
industri og bygg, Enova har i tillegg flere informasjonskanaler
og kampanjer rettet mot husholdningene, for eksempel den gratis svartjenesten
og kjøpsveiledere, som gir gode råd og smarte tips. I februar i
år lanserte de "Enova anbefaler", en merkeordning som synliggjør de
beste produktene i et modent marked.
Regjeringen legger opp til å styrke Enovas arbeid
ytterligere i 2009. Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering
er på 10 mrd kroner. Fondet vil bli styrket med 10 mrd kroner fra 2009,
og ytterligere inntil 10 mrd kroner innen 2012.
En satsing på forskning og ny teknologi er viktig for
å bygge opp under utviklingen av en miljøvennlig energiforsyning
på sikt. I klimaforliket ble partene enige om at satsingen på forskning og
utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring
må økes, først med 70 mill. kroner i RNB 2008 og videre til en total økning
på 300 mil. koner i statsbudsjettet for 2009, og til minimum 600
mill. kroner i statsbudsjettet for 2010.
Satsingen for inneværende år er fulgt opp. I
RNB 2008 ble satsingen på forskning og utvikling innen fornybare
energikilder og karbonfangst og -lagring økt med 70 mill. kroner.
50 mill. kroner av dette går til etablering av forskningssentre knyttet
til fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring, 10 mill.
kroner går til forskningsprogrammet RENERGI og 10 mill. kroner til
verdiskaping og næringsutvikling på området Brukerstyrt innovasjonsarena
(BIA).
Den økte innsatsen på området skal gjøres innenfor
rammen av Energi21, den nye FoU-strategien for energisektoren. Jeg
fikk overrakt et forslag til strategi fra strategigruppen for Energi21
5. februar i år. I strategien er det foreslått fem spissede områder,
en av disse er forskning på effektiv energibruk innenfor bygninger,
husholdninger og industri. Jeg er nå i ferd med å opprette et Energi21-styre.
Styret skal bestå av representanter for energiselskaper, industri,
FoU-miljøer og myndighetene. Styret skal bidra til å organisere
og gjennomføre Energi21-strategien. Dette inkluderer blant annet
å etablere og følge opp arbeidsgrupper på de prioriterte innsatsområdene
i strategien.
Regjeringen vil følge opp politikken for en
sikker og miljøvennlig energiforsyning med ytterligere tiltak, og
vil komme tilbake til Stortinget med en energimelding til vinteren.
Energieffektivisering, hvor de ulike sektorers effektiviseringspotensiale
belyses, vil være et viktig tema i denne meldingen.