Jeg viser til brev av 9. oktober d.å. om Dokument
3:11 (2007–2008) Riksrevisjonens undersøking av behandling og oppfølging
av Vik-brevet i Kommunal- og regionaldepartementet ("Terra-saka").
"I Vik-brevet gir departementet
uttrykk for usikkerhet. Brevet stiller spørsmål ved denne typen transaksjoner,
og det står at departementet vil vurdere om det er behov for regelendringer. Hvorfor
kommer ikke den samme tvilen til uttrykk i Rundskriv H-15/03 av
1. juli 2003?"
Kommunal- og regionaldepartementet foretar på løpende
basis fortolkninger av regelverket som det er satt til å forvalte
og ønsker å gi informasjon om de vurderinger som gjøres i denne
type saker. Departementets tolkninger etter kommuneloven og lov
om interkommunale selskaper sammenfattes i et årlig rundskriv (såkalt
fortolkningsrundskriv), blant disse rundskriv H-15/03 av 1. juli
2003.
For å gjøre tilgangen til stoffet enklere og
for at rundskrivet ikke skal bli for omfattende, har praksis vært
at rundskrivet gir en kort omtale av de aktuelle brevene fra året
som er gått og de vurderinger som er gjort i den enkelte sak. I omtalen
sammenfatter departementet etter beste skjønn saken, slik at den
opplyses best mulig. I tillegg gis det henvisning til departementets
saksreferanse for dem som måtte ønske nærmere innsyn i sakspapirene.
Departementet foretar ikke nye vurderinger i tilknytning til fortolkningsrundskrivet.
I Kommunal- og regionaldepartementets brev av 20. september
2002 til Vik kommune framgår det av drøftingen at departementet
mener at kommunens avtale med banken har de samme økonomiske realitetene
som et lån. Andre forhold ved avtalen, som hensynet til det finansielle ansvarsprinsipp
og hensynet til et stabilt aktivitetsnivå i kommunen, trakk etter
departementets vurdering i retning av motsatt konklusjon. Departementet
stilte spørsmålstegn ved finansielle avtaler som gir denne type
inntekter og varslet at det ville vurdere om det var nødvendig å
endre regelverket for å avgrense bruken av slike avtaler. Den usikkerheten
som departementet gir uttrykk for i brevet fra 2002, kom ikke fram
på samme måte i den nedkortede og sammenfattede omtalen i fortolkningsrundskrivet.
Jeg ser at dette er uheldig og at saken burde ha vært bedre opplyst
i rundskrivet. Jeg vil imidlertid presisere at det ikke ble gjort
nye vurderinger av Vik-saken i tilknytning til rundskrivet og at
det er de samme vurderingene som ligger til grunn for svarbrevet
til kommunen som for omtalen i fortolkningsrundskrivet.
Fra og med inneværende år vil departementet legge
inn elektroniske lenker til alle sakene som er omtalt i rundskrivet,
og be kommunene lese brevene i fulltekst dersom de finner saker
som er av relevans for dem. I tillegg vil departementet innledningsvis
understreke det selvstendige ansvaret som kommuner og andre som
anvender kommuneloven eller lov om interkommunale selskaper, har
til å tolke loven og treffe vedtak etter egen vurdering.
"Det ble foretatt en ny
vurdering av Vik-brevet i forbindelse med utarbeidelsen av Rundskriv
H-15/03. Hvorfor ble det ikke på dette tidspunkt oppdaget at inntektene
knyttet til konsesjonskraftkjøp var basert på nettoverdi og ikke bruttoverdi?"
Jeg viser til mitt svar under spørsmål 1. Det
ble ikke foretatt noen ny vurdering av Vik-brevet i forbindelse
med utarbeidelse av Rundskriv H-15/03.
"I Vik-brevet uttalte departementet
at de vurderte å endre regelverket. Dette ble ikke fulgt opp, til
tross for flere forespørsler om tilsvarende saker i perioden 2004-2006.
Ifølge Riksrevisjonens rapport ble en gjennomgang av problemstillingene
først tatt inn i avdelingens virksomhetsplan for 2007. Hvorfor tok
det så lang tid?"
Departementet har i tilbakemeldingene til Riksrevisjonen
gjort det klart at intensjonen hele tiden var å foreta en gjennomgang
av de problemstillingene som Vik-saken og andre lignende forespørsler
reiste. Dette er også nærmere omtalt under kapittel 2.3 i rapporten
fra Riksrevisjonen. I ettertid har departementet erkjent at arbeidet burde
ha startet tidligere. Samtidig må vurderingen ses i lys av at et
departement må foreta løpende og til dels vanskelige avveininger
mellom hvilke saker som det skal prioriteres å arbeide med.