Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til kommunal- og forvaltningskomiteen, datert 3. november 2008

Dokument nr. 8:146 (2007-2008) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Jan Tore Sanner, Bent Høie og Kari Lise Holmberg om å redusere tilstrømmingen til Norge av personer med grunnløse asylsøknader

Jeg viser til forslaget av 30. september 2008, som ble oversendt mitt departement for vurdering 9. oktober 2008.

Jeg er glad for at forslagstillerne fastslår at Norge må føre en innvandringspolitikk som bygger på våre internasjonale avtaler og humanitære forpliktelser. Asylsøkere med et reelt beskyttelsesbehov skal få opphold. Regjeringen vil verne om retten til asyl for mennesker på flukt, og legge til rette for at de som får beskyttelse i Norge raskt blir integrert og en del av det norske samfunnet. Videre vil regjeringen iverksette nødvendige tiltak for å redusere antallet asylsøkere som ikke har behov for beskyttelse, og legge til rette for at personer uten lovlig opphold skal returnere til hjemlandet så fort som mulig.

Norge har, ved siden av Nederland, hatt den største økningen av asylankomster i Europa i 2008. Derfor var det påkrevet med tiltak for å redusere ytterligere ankomster av asylsøkere til Norge som ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse. Før sommeren annonserte regjeringen flere tiltak for å redusere asylankomstene, blant annet skjerping av underholdskravet og større bruk av Dublin II-forordningen.

Den 3. september 2008 fremmet regjeringen ytterligere tiltak for å redusere ankomstene gjennom følgende 13 punkter:

• 1. Praksis når det gjelder opphold på humanitært grunnlag skal baseres på en individuell behandling av den enkelte sak, og ikke en gruppevurdering i forhold til det enkelte landområdet.

• 2. Manglende tilknytning til et geografisk område i saker som omhandler internflukt, skal ikke være tilstrekkelig alene for å få opphold på humanitært grunnlag. Det må foreligge andre sterke menneskelige hensyn for at oppholdstillatelse kan gis.

• 3. Norsk flyktning- og asylpolitikk fastsettes av norske myndigheter. Både i dag og fremover skal norsk praksis i hovedtrekk samsvare med praksis i andre sammenlignbare land.

• 4. Praksis etter Dublin II-reglene tilpasses praksis i andre land, slik at det ikke gjøres generelle unntak fra hovedprinsippet i Dublin II-reglene med mindre det foreligger særlige grunner. Det vil gjøres en individuell vurdering når det gjelder returer til Hellas og returer av enslige mindreårige asylsøkere.

• 5. Det innføres et vilkår om at referansepersoner som har opphold på humanitært grunnlag, må ha fire års utdanning eller arbeidserfaring i Norge for at det skal kunne innvilges familiegjenforening eller -etablering. Det samme vil gjelde for personer som har flyktningstatus, men bare ved familieetablering. Vilkåret vil ikke gjelde for personer som har fått tillatelse som arbeidsinnvandrere eller etter regelverket for EØS-borgere. Det kan gjøres unntak fra vilkåret dersom særlige grunner taler for det.

• 6. Det kan etter en individuell vurdering gis begrensede tillatelser uten rett til fornyelse, for enslige mindreårige søkere over 16 år som i dag får oppholdstillatelse kun fordi norske myndigheter ikke finner omsorgspersoner.

• 7. Etablering av praksis i strid med UNHCRs anbefalinger om beskyttelse skal som hovedregel prøves i stornemnd med mindre praksis følger av instruks fra AID til UDI.

• 8. UD har ansvaret for å fremforhandle og inngå en tilbaketakelsesavtale med Irak. Arbeidet forseres. Forutsetningene for å inngå en slik avtale, herunder de budsjettmessige konsekvenser utredes.

• 9. Regjeringen vil intensivere arbeidet med å få på plass tilbaketakelsesavtaler med viktige opprinnelsesland, for personer uten lovlig opphold i Norge.

• 10. Det utredes nærmere et forslag om eget hurtig saksbehandlingsløp i de tilfellene der asylsøkeren ikke bidrar til å avklare sin identitet.

• 11. Det skal tas fingeravtrykk av alle søkere som ikke kan dokumentere sin identitet, eller som må antas å oppgi falsk identitet.

• 12. Forslag til forskrift som begrenser nemndmøtebehandlingen i UNE til de vesentlige tvilsspørsmålene i en sak, sendes på høring.

• 13. Det etableres et hurtigløp som skal gi fullført saksbehandling og vedtaksfatting for enkelte grupper hvor det erfaringsvis er høy andel avslag. Det forutsettes at alle berørte etater som er nødvendige for å få til hurtigløpet, inngår i samarbeidet.

Oppfølgingen av de 13 tiltakene er en prioritert oppgave, og de ulike tiltakene blir iverksatt fortløpende og så raskt som mulig.

Regjeringen har foreslått å øke driftsbevilgningene til UDI og UNE med til sammen 287 millioner kroner i 2009 i forhold til saldert budsjett 2008. Det er først og fremst saksbehandlingskapasiteten som foreslås styrket, slik at kapasiteten kan til passes økningen i antall asylsaker. Selv om de høye asylankomstene er svært utfordrende å håndtere, mener regjeringen det er viktig å holde fast kurs for arbeidet med å utvikle en helhetlig, effektiv og brukerorientert utlendingsforvaltning. Det er da nødvendig å se oppgaveløsning, organisering, regelverk, systemer og ressurser i en tett sammenheng. Det gjør regjeringen blant annet gjennom den utlendingsloven som ble behandlet i Stortinget våren 2008, og det omfattende forskriftsarbeidet som nå pågår i departementet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet, i nært samarbeid med Justisdepartementet og Utenriksdepartementet, vurderer for tiden hvordan saksflyten i hele utlendingsforvaltningen kan bedres, med sikte på å hindre dobbeltarbeid, øke effektiviteten og bedre servicen i utlendingsforvaltningen. Samtidig er vi i ferd med å utvikle og iverksette nye elektroniske løsninger, som vil gi søkerne mulighet til å søke på internett og utlendingsforvaltningen et felles elektronisk arkiv. Jeg viser for øvrig til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2008-2009).

Forslaget fra representantene Solberg, Sanner, Høie og Holmberg inneholder flere punkter som tidligere er diskutert i forbindelse med behandlingen av ny utlendingslov, jf Ot. prp. nr. 75 (2006-2007) og Innst. O. nr. 42 (2007-2008). Andre punkter er ivaretatt gjennom de nevnte tiltakene som departementet arbeider med å iverksette eller utrede. Jeg mener regjeringens tiltakspakke er den mest hensiktmessige for å møte aktuelle situasjon.

Til de enkelte punktene i forsalget vil jeg bemerke:

• 1. Det rettslige grunnlaget for DNA-tester og aldersundersøkelser var lenge utlendingens frivillige samtykke. Gjennom Ot.prp. nr. 17 (2006-2007) Om DNA-testing og aldersundersøking mv, foreslo imidlertid regjeringen uttrykkelige hjemler for slike undersøkelser i utlendingsloven. Stortinget sluttet seg til lovforslagene, og disse ble satt i kraft 1. juli 2007. Det er ingenting som tilsier at det er behov for å skjerpe inn eller endre disse bestemmelsene.

• 2. Regjeringen prioriterer arbeidet med å inngå tilbaketakelsesavtaler, slik at personer uten lovlig opphold kan sendes tilbake til sitt hjemland så raskt som mulig dersom vedkommende ikke reiser frivillig. Arbeids- og inkluderingsdepartementet samarbeider tett med Justisdepartementet og Utenriksdepartementet når det gjelder hvilke land som skal prioriteres i forhold til nye avtaler, utforming av avtaletekster, forhandlinger og gjennomføring av avtalene etter undertegning. Det arbeides for tiden i forhold til 20 land, med sikte på inngå tilbaketakelsesavtaler. Arbeidet er imidlertid ofte svært tidkrevende, slik at det er lite trolig at man vil kunne signere mer enn 2-3 nye avtaler inneværende år.

  Det arbeides herunder med en tilbaketakelsesavtale med Irak. UD har hovedansvaret for å fremforhandle en avtale. Det er innledet kontakt med irakiske myndigheter i saken. Arbeidet med en tilbaketakelsesavtale med Irak blir prioritert.

• 3. Det utvidede flyktningbegrepet som gjennomføres i ny utlendingslov innebærer at også personer med rett til beskyttelse etter andre konvensjoner enn flyktningkonvensjonen, gis status som flyktninger. Endringen har ingen betydning for hvor mange som får opphold, men innebærer at alle som har rett til internasjonal beskyttelse får de samme rettigheter. Dette er i samsvar med praksis i blant annet land som Nederland, Danmark og Sverige, hvor det er få eller ingen forskjeller i rettighetene mellom de to gruppene. At den nye loven i tillegg benytter betegnelsen ”flyktning” om begge grupper, bidrar bare til å tydeliggjøre at opphold er gitt på grunnlag av internasjonale forpliktelser til å gi beskyttelse.

• 4. Forskriftsbestemmelsen som innebærer at oppholdstillatelse kan gis hvis retur ikke er gjennomført innen tre år etter saksopprettelse, har en viktig forutsetning om at dette bare gjelder når utlendingen ikke kan uttransporteres på tross av at vedkommende har bidratt til å muliggjøre retur, herunder medvirket til å avklare identitet og bidratt til å skaffe hjemlandets reisedokumenter. Utlendingsmyndighetene har ett år på å gjennomføre uttransportering hvis utlendingen ikke reiser frivillig. Det er tilstrekkelig tid til iverksetting. Regjeringen er opptatt av å skille mellom de som samarbeider om retur etter endelig avslag, og de som ikke samarbeider. For den sistnevnte gruppen er det ingen utvidet adgang til opphold. Jeg mener derfor det er riktig å beholde bestemmelsen.

• 5. Gjennom instruks til Utlendingsdirektoratet økte departementet underholdskravet fra lønnstrinn 1 (kr. 198 400 pr. år) til lønnstrinn 8 (kr. 215 200 pr. år) med virkning fra 21. juli 2008. Videre har departementet 17. oktober i år sendt på høring et forslag til en rekke nye innstramninger i reglene om underholdskravet. Forslaget går blant annet ut på at det bare er de forventede inntektene til referansepersonen som skal kunne medregnes, at referansepersonen også i året forut for at tillatelse gis, skal ha hatt tilstrekkelig inntekt og ikke ha mottatt sosialhjelp.

• 6. Det er gjort betydelige grep for å effektivisere saksbehandlingen i utlendingsforvaltningen, og dette gjelder både organisering, teknologi, rutiner mv. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009 kommer dette blant annet til uttrykk ved at asylsaksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet forutsettes effektivisert med 17 pst sett i forhold til 2008. Også fra 2007 til 2008 var det forutsatt betydelig effektivisering.

  Regjeringen er, som forslagsstillerne, opptatt av effektiv ressursbruk. Men når det settes krav til saksproduksjon, må kravet til effektivitet avstemmes mot forhold som rettssikkerhet, likebehandling, kvalitet og kontroll. Kravene skal være ambisiøse, men samtidig realistisk å oppnå innenfor disse rammene. Ved å redusere kravet til kontroll vil man eksempelvis kunne oppnådd betydelig effektivisering gjennom å foreta prima facie-vurdering av enkelte grupper/land. Det vil innebære at alle som kan dokumentere at de kommer fra et område som på generelt grunnlag oppfattes som utrygt, får en tillatelse. Erfaringer tilsier imidlertid at denne type praksis fører til økte ankomster, og regjeringen vil ikke gå for en slik løsning, jf. tiltak 1 i regjeringens tiltakspakke fra 3. september i år.

• 7. Utlendingsloven gir både hjemmel for å pålegge meldeplikt, og for pålegge bestemt oppholdssted når det er nødvendig for å sikre at et avslagsvedtak skal kunne iverksettes. Forutsetningen er at det er særlig grunn til å frykte at utlendingen vil unndra seg iverksetting. Dersom pålegg om meldeplikt eller bestemt oppholdssted ikke er tilstrekkelige virkemidler, er det adgang til å foreta pågripelse og fengsling.

  Jeg kan ikke se at det ville være hensiktsmessig ressursbruk å innføre en ordning med meldeplikt også i saker hvor dette ikke anses som nødvendig og formålstjenelig for å sikre iverksetting. Jeg viser også til at man i så fall måtte ha en ordning for å reagere mot manglende overholdelse av meldeplikten, og at dette også ville være ressurskrevende og reise en rekke problemstillinger.

• 8. Regjeringen vil løpende vurdere om det er aktuelt å sette inn informasjonstiltak i aktuelle opprinnelsesland. Men i motsetning til hva som var situasjonen i 2001, er det i dagens situasjon ikke enkeltgrupper/nasjonaliteter med stor andel grunnløse søknader. Mange av de største opprinnelseslandene har i dag en sikkerhetssituasjon som tilsier at relativt mange søknader innvilges. Det må derfor vurderes hvordan informasjonstiltak eventuelt kan iverksettes på en hensiktsmessig måte.

• 9. Det er de alminnelige materielle og prosessuelle strafferegler som må anvendes for å beskytte samfunnet mot kriminelle utlendinger. Kriminalitetsbekjempelse er en del av politiets og påtalemyndighetenes alminnelige oppgaver. Asylsøkere som begår straffbare handlinger vil på samme måte som andre kriminelle bli vurdert i forhold til fengsling etter reglene i straffeloven og straffeprosessloven. For øvrig er det gitt føringer om at saker som gjelder kriminelle asylsøkere skal prioriteres for raskere realitetsvurdering og vedtak. Dersom det ikke foreligger et vern mot utsendelse, vil det også bli vurdert å treffe et vedtak om utvisning som innebærer innreiseforbud.

• 11. Regjeringen har gjennom sine tiltak for innstramming av asylpolitikken blant annet lagt opp til at opphold på såkalt humanitært grunnlag skal baseres på en individuell behandling av den enkelte sak, og ikke en gruppevurdering, for eksempel i forhold til enkelte landområder. For asylsøkere uten beskyttelsesbehov vil kriminelle forhold, sammen med andre innvandringspolitiske hensyn, inngå i en konkret helhetsvurdering av om opphold skal gis. Asylsøkere som er straffet og som ikke har et beskyttelsesbehov, vil som hovedregel bli utvist dersom dette ikke er uforholdsmessig.

• 12. Det er svært få asylsøkere som melder seg på Gardermoen, og det fremstår således uklart hvilken gevinst tiltaket er ment å gi. Regjeringen har imidlertid iverksatt et lignende tiltak i tilknytning til Torshov transittmottak, og hensikten er da å ha et eget hurtigløp for saker som ligger an til avslag. I første rekke vil dette såkalte Torshov-prosjektet behandle Irak-saker, men det vil fortløpende vurderes å utvide med andre grupper hvor det både er et visst volum og en relativt høy andel avslag. Det vises for øvrig til punkt 13 i Regjeringens tiltaksliste for å redusere asylankomstene.

Jeg kan forsikre representantene om at jeg vil følge utviklingen nøye, og gjennomføre de tiltakene som er nødvendige.