Moderne samfunn er avhengig av stabil og tilstrekkelig
forsyning av strøm. Husholdninger, helsesektoren, primærnæringene
og viktig infrastruktur som finans, transport og telekommunikasjon
er kritisk avhengig av strømforsyning for å fungere. Norge, Danmark,
Finland og Sverige har etablert et nært samarbeid om kraftforsyningen.
Landenes nasjonale kraftsystemer er gjennom sentralnettet sammenkoblet
i et nordisk kraftsystem. Sammenkoblingen innebærer at elektrisk
kraft som produseres i ett land, kan distribueres i et annet, og
årlig utveksles betydelige mengder elektrisk kraft over landegrensene gjennom
det nordiske kraftmarkedet.
St.meld. nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet –
Samvirke og samordning understreker det nordiske kraftmarkedets
betydning for Norges forsyningssikkerhet, spesielt i år med redusert vannkraftproduksjon
(tørrår). Samtidig medfører sammenkoblingen sårbarhet for at omfattende strømbrudd
i ett nordisk land kan gi ustabilitet i de andre landenes kraftsystemer.
Sammenkoblingen medfører at omfattende strømbrudd på kort sikt kan
gi en alvorlig effektsituasjon i andre land, og i ytterste konsekvens
kan deler av kraftsystemet bli mørklagt i flere av landene.
Det er et mål for beredskapen i kraftforsyningen i
Norge at den skal sikre en motstandsdyktig og driftssikker forsyning
av elektrisk kraft. Kraftforsyningsberedskapen skal forebygge og
begrense skade på liv og eiendom forårsaket av svikt i kraftforsyningsanlegg.
Et havari i sentralnettet som medfører strømbrudd, vil være spesielt kritisk,
fordi sentralnettet utgjør det landsdekkende transportnettet som
binder alle produsenter og forbrukere sammen. Strømbrudd i sentralnettet
vil derfor raskt forplante seg til underliggende strømnett og utvikles
til å ramme store deler av samfunnet. I etterkant av slike ekstraordinære
hendelser vil hurtig reparasjon for å gjenopprette strømforsyningen
være én avgjørende faktor for å redusere både varighet og samfunnsmessige
konsekvenser av strømbruddet.
For å belyse nordisk samarbeid om reparasjonsberedskap
for kraftforsyningen, har den norske riksrevisjonen gjennomført
en parallellrevisjon i samarbeid med den danske og den finske riksrevisjonen.
Reparasjonsberedskap omhandler aktørenes forberedelse av reparasjon
av skadet kraftforsyningsanlegg. Håndteringen av strømbrudd er et
nasjonalt ansvar, men både Stortinget og Nordisk Råd har anbefalt
samarbeid mellom de nordiske landene om sivil krisehåndtering. Stortinget
har satt som mål at Norge skal bidra aktivt innen internasjonale
organisasjoner og virksomheter, for derigjennom indirekte å styrke det
nasjonale samfunnssikkerhetsarbeidet. Stortinget har videre påpekt
at det kan forventes endringer i klimaet, og at det derfor er viktig
å utvikle tiltak for å tilpasse samfunnet til disse endringene.
Målet med parallellrevisjonen har vært å vurdere samarbeidet
mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige om reparasjonsberedskap
for effektiv håndtering av omfattende havarier i sentralnettet.
Dette omfatter både beredskapssamarbeidet i nordiske organer, og
i hvilken grad nasjonal kraftforsyningsberedskap ivaretar håndtering
av reparasjonsbistand mellom landene.
Målet er belyst ved hjelp av følgende problemstillinger:
På bakgrunn av parallellrevisjonen ble et felles memorandum
undertegnet av de tre landenes riksrevisorer 25. august 2008. Felles
memorandum inngår ikke i Riksrevisjonens rapportering til Stortinget.
Undersøkelsen er basert på dokumentanalyse av relevante
dokumenter, avtaler, lover, forskrifter og forskningsrapporter.
Det er avholdt intervjuer med kraftberedskapsmyndighetene, energiregulatorene
og systemoperatørene i Norge, Danmark og Finland. Videre er det
innhentet opplysninger gjennom skriftlige spørsmål rettet til alle
de nasjonale aktørene fra Norge, Danmark, Finland og Sverige som
deltar i det nordiske samarbeidet om kraftforsyning. Innsamling og
analyse av opplysninger har foregått samtidig i landene, og etter
felles metodikk. Opplysningene er utvekslet og det er foretatt sammenlignende
analyser. I tillegg har riksrevisjonene gjort selvstendige analyser
og vurderinger av samarbeidet basert på opplysninger fra de ulike nasjonale
myndighetene.
Den svenske riksrevisjonen har ikke deltatt
i gjennomføringen av parallellrevisjonen, men har bidratt med informasjon
om svenske forhold gjennom deres nasjonale undersøkelser på området.
Den norske riksrevisjonen har oversendt skriftlige spørsmål til
svenske aktører. Det svenske Näringsdepartementet og den svenske
Energimyndigheten har gitt skriftlig tilbakemelding på spørsmålene.
Etter energiloven er beredskap innen kraftforsyningen
et nasjonalt ansvar. Olje- og energidepartementet har det overordnede
ansvaret for kraftforsyningsberedskap i Norge. Norges vassdrags-
og energidirektorat (NVE) er underlagt Olje- og energidepartementet,
og er delegert den operative myndigheten for kraftforsyningsberedskap.
NVE er også regulatormyndighet innen energisektoren. Direktoratet
skal samordne beredskapsplanleggingen og lede Kraftforsyningens
beredskapsorganisasjon (KBO) under beredskap og i krig. Alle virksomheter
som står for nasjonal kraftforsyning i fredstid underlegges i slike
situasjoner KBO. KBO kan også pålegges oppgaver i fredstid, som
for eksempel ved skade på kraftforsyningsanlegg som følge av naturgitte forhold.
Statnett SF er systemansvarlig selskap i det
norske kraftsystemet, og eier ca. 80 prosent av det norske sentralnettet.
Ved avbrudd eller redusert leveringskapasitet i deres anlegg skal
Statnett uten ugrunnet opphold gjenopprette full strømforsyning
til forbrukerne. Dette krever at Statnett har en høy reparasjonsberedskap.
Det fellesnordiske samarbeidet mellom landenes kraftmyndigheter
og systemansvarlige selskap (systemoperatører) foregår innen Nordisk
ministerråd for energipolitikk, Nordel, Nordic Energy Regulators
(NordREG) og Nordisk beredskapsforum (NordBER). Følgende aktører
deltar i samarbeidsorganene:
Nordisk ministerråd
for energipolitikk: det norske Olje- og energidepartement, det danske
Klima- og energiministeriet, det finske Arbeids- og näringsministeriumet
og det svenske Näringsdepartementet
Nordel (samarbeidet mellom de systemansvarlige
selskapene): Statnett SF, danske Energinet.dk, finske Fingrid Oyj
og Svenska Kraftnät
NordREG (samarbeidet mellom energiregulatormyndighetene):
NVE, det danske Energitilsynet, det finske Energimarknadsverket
og den svenske Energimyndigheten
NordBER (samarbeidet mellom de systemansvarlige
selskapene og kraftberedskapsmyndigheter): NVE, Statnett SF, den
danske Energistyrelsen, danske Energinet.dk, den finske Forsörjningsberedskapscentralen,
finske Fingrid Oyj, den svenske Energimyndigheten og Svenska Kraftnät
NVE, Statnett og tilsvarende aktører i Danmark, Finland
og Sverige erkjenner at det er risiko for ekstraordinære hendelser
der det kan være behov for bistand av reparasjonsressurser for å
sikre en rask gjenoppretting av strømforsyningen. Både Forsvarets
forskningsinstitutt (FFI) og SINTEF Energiforskning har påpekt risiko
knyttet til tilgangen på kompetent personell i norsk kraftforsyning.
Mangel på reparasjonsressurser i form av personell, materiell eller
annet utstyr vil forsinke gjenopprettingen og kan føre til økte samfunnsmessige
konsekvenser. Med bakgrunn i personellredusering innenfor norsk
kraftbransje, sammenkoblingen i et nordisk kraftsystem, etableringen
av et fellesnordisk kraftmarked og landenes avhengighet av stabil
strømforsyning påpekte FFI i rapporten Beskyttelse
av samfunnet, del 3 (BAS3), et økt behov for samarbeid om kraftforsyningsberedskap
i Norden.
NVE anbefaler i Strategier
for beredskap innen NVEs forvaltningsområder 2002–2010 at
Olje- og energidepartementet tar initiativ til å inngå en overordnet
beredskapsrammeavtale mellom de nordiske landene. Behovet for en
slik avtale begrunnes med utviklingen av det nordiske kraftmarkedet,
ivaretakelsen av nasjonale interesser og bedre felles utnyttelse
av ressursene i de nordiske landene. Det er imidlertid ikke konkretisert hva
en slik rammeavtale skal inneholde. Systemoperatørenes samarbeid
om driften av det nordiske kraftsystemet og felles håndtering av mindre
driftsforstyrrelser er regulert av en Systemdriftavtale. En intensjonsavtale
har blitt inngått som grunnlag for samarbeidet i NordBER, men det
har ikke blitt inngått en tilsvarende avtale som Systemdriftavtalen
for situasjoner med omfattende skader på kraftforsyningsanlegg som
medfører behov for bistand av reparasjonsressurser.
Undersøkelsen viser at det foreløpig heller
ikke er utarbeidet felles prosedyrer eller lignende for avklaring,
tilrettelegging og koordinering av reparasjonsbistand mellom landene.
De nordiske systemoperatørene har imidlertid satt i gang et arbeid
med å utarbeide forslag til en intensjonsavtale om bistand ved større
driftsforstyrrelser. Det er foreløpig uklart om denne avtalen vil
bli underskrevet av partene, og Olje- og energidepartementet og
NVE er ikke involvert i arbeidet med avtalen.
Olje- og energidepartementet understreker i
sine merknader til rapporten at norske kraftberedskapsmyndigheter
og Statnett er positive til for eksempel at det i regi av NordBER
foreslås en rammeavtale, eller at systemoperatørene på annen måte
kommer fram til en intensjonsavtale om bistand ved større driftforstyrrelser.
Samarbeidet om kraftforsyning innen samarbeidsorganene
Nordisk ministerråd for energipolitikk, Nordel, NordREG og NordBER
har i ulik grad karakter av beredskap. Samarbeidet om beredskap
for kraftforsyningen pågår først og fremst i NordBER. Dette er ikke
et operativt samarbeid, men et forum for utveksling av informasjon
og erfaringer knyttet spesielt til forebygging og håndtering av
uønskede hendelser i det nordiske kraftsystemet.
Undersøkelsen viser at de etablerte nordiske
samarbeidsorganene i liten grad har søkelys på reparasjonsberedskap.
De nasjonale kraftberedskapsmyndighetene har hittil rettet begrenset oppmerksomhet
mot utfordringene knyttet til større driftsforstyrrelser som fører
til behov for bistand fra andre land. Undersøkelsen viser blant annet
at det verken på nasjonalt eller nordisk nivå er utarbeidet konkrete
målsettinger, risiko- og sårbarhetsanalyser eller beredskapsplaner som
omhandler bistand av reparasjonsressurser ved hendelser som medfører
behov for bistand fra andre land. NordBER-arbeidsgruppen Bistand ved store driftsforstyrrelser har
imidlertid utarbeidet et utkast til en fellesnordisk beredskapsplan
for ledningsanlegg.
Olje- og energidepartementet opplyser i sine merknader
til rapporten at forhold som dreier seg om risikovurderinger, beredskap
og reparasjonskapasitet vektlegges i økende grad, og at dette nå
er et prioritert tilsynstema for NVE. Departementet viser videre
til at Statnett har opplyst at det i tillegg til arbeidet med en
fellesnordisk beredskapsplan for ledningsanlegg, er satt i gang
et arbeid for en tilsvarende beredskapsplan for transformatorstasjoner.
Undersøkelsen viser videre at det etablerte
beredskapssamarbeidet i stor grad er basert på enkeltpersoners interesse
og engasjement. Det er risiko for at det nordiske samarbeidet om
reparasjonsberedskap kan bli for lavt prioritert og for lite målrettet
som følge av manglende planmessighet og konkretisering av mål for
arbeidet.
Olje- og energidepartementet bekrefter i sine merknader
til rapporten at det fram til i dag har vært allokert forholdsvis
lite ressurser til nordisk samarbeid innenfor rammen av NordBER.
Departementet mener dette må ses i sammenheng med at det har vært
prioritert å styrke og videreutvikle den nasjonale, regionale og
lokale kraftforsyningsberedskapen. Blant annet henvises det til
at forskrift om beredskap i kraftforsyningen ble iverksatt i 2003,
og at denne har blitt fulgt opp med omfattende veilednings- og rådgivningsvirksomhet
og senere en intensivert tilsynsvirksomhet med både produksjons-
og nettselskaper. Departementet understreker videre at det nordiske
samarbeidet har blitt prioritert innenfor internasjonalt samarbeid,
og at det er rettet økende oppmerksomhet mot og økende bruk av ressurser
til samarbeidet som er etablert innen rammen av NordBER.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 17 (2001–2002) Samfunnssikkerhet – Veien til et mindre sårbart
samfunn påpekte Stortinget viktigheten av at det gjennomføres
øvelser i å håndtere ekstraordinære hendelser. Systemoperatørene
i Norden har gjennomført én rundbordsøvelse. Øvelsen var basert
på et scenario der en isstorm ødela høyspentmaster i det norske
sentralnettet. Dette medførte behov for bistand i form av personell
og materiell fra andre nordiske land. Øvelsen avdekket blant annet
at det nordiske samarbeidet mangler maler for kontrakter, og interne
beslutningsmodeller for å iverksette og håndtere reparasjonsbistand.
Systemoperatørene planlegger å avholde en oppfølgende øvelse høsten
2008. NordBER-arbeidsgruppen Bistand ved større
driftsforstyrrelser har ansvaret for å følge opp svakhetene
som ble avdekket i rundbordsøvelsen. Statnett og de andre systemoperatørene deltar
i arbeidsgruppen. Olje- og energidepartementet, NVE og tilsvarende
kraftberedskapsmyndigheter i Norden har hittil i liten grad vært involvert
i dette arbeidet.
Olje- og energidepartementet understreker i
sine merknader til rapporten at departementet og NVE er kjent med
arbeidet som gjøres i gruppen og bakgrunnen for å nedsette den.
Departementet opplyser videre at de er informert av Statnett om
at arbeidsgruppens arbeid ble behandlet på NordBER-møtene i Finland
i oktober 2007 og på Island i juni 2008. Departementet opplyser videre
at NVE for å få bedre kjennskap til status og behov for tiltak knyttet
til samarbeid mellom de systemansvarlige selskapene, har anmodet om
at arbeidsgruppen gir en skriftlig redegjørelse for sitt arbeid.
Undersøkelsen viser at det er risiko knyttet
til den operative håndteringen av et omfattende havari i sentralnettet.
Det er ikke tilstrekkelig avklart hvordan KBO kan benyttes i fredstid. NVE
har nylig oversendt forslag til avklaring i en rapport til Olje-
og energidepartementet. Videre baserer Statnett i stor grad krisekommunikasjonen
for sitt reparasjonspersonell på ordinært kommersielt mobilnett.
Erfaringer fra orkanen Gudrun i Sør-Sverige i 2005 viser at mangel
på fungerende kommunikasjonsutstyr vil vanskeliggjøre og forsinke
håndteringen av reparasjonsarbeidet etter en ekstraordinær hendelse.
Ved håndteringen av reparasjonsbistanden som Sverige mottok etter
orkanen Gudrun, ble det også erfart språkproblemer og problemer med
autorisasjon av personell på tvers av landegrensene.
Stortinget har i liten grad mottatt informasjon om
det nordiske beredskapssamarbeidet. Det samme gjelder nasjonalforsamlingene
i Danmark og Finland. I tildelingsbrevet til NVE gir Olje- og energidepartementet
føringer om deltakelse i nordisk og europeisk beredskapssamarbeid.
Direktoratets årsrapporter for 2006 og 2007 inneholdt imidlertid
ikke informasjon om det nordiske beredskapssamarbeidet i NordBER. Direktoratet
oppgir at det ikke rapporterer særskilt om det nordiske beredskapssamarbeidet
til departementet. Olje- og energidepartementet oppgir at de bortsett
fra ved ekstraordinære hendelser, ikke har møter med Statnett der beredskapsspørsmål
behandles særskilt. Heller ikke i Danmark eller Finland rapporteres
det særskilt om det nordiske beredskapssamarbeidet til ansvarlig
fagdepartement.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 17 (2001–2002)
satt Stortinget som mål at Norge skal bidra aktivt innen internasjonale
organisasjoner og virksomheter, for derigjennom indirekte å styrke det
nasjonale samfunnssikkerhetsarbeidet. Sett i forhold til den risikoen
som følger av sammenkoblingen i et nordisk kraftsystem, felles drift
av det nordiske kraftmarkedet og de nordiske landenes avhengighet
av stabil strømforsyning, viser undersøkelsen at det ikke i tilstrekkelig
grad er tilrettelagt for et hensiktsmessig samarbeid mellom de nordiske
landene om reparasjonsberedskap. Manglende oppmerksomhet mot behovet
for håndtering av bistand av reparasjonsressurser mellom landene
kan medføre risiko for at de nasjonale beredskapsmyndighetene ikke
vil kunne ivareta sitt beredskapsansvar på en tilfredsstillende
måte ved et omfattende havari i sentralnettet. Dette kan gjøre reparasjonsarbeidet
mindre effektivt og føre til økte negative samfunnsmessige konsekvenser.
I revisjonsprosessen ble de tre riksrevisjonene enige
om å følge opp parallellrevisjonen om tre år, for å vurdere om resultatene
av revisjonen har bidratt til en forbedret beredskap innenfor det området
som har blitt undersøkt. Der det er hensiktsmessig, vil riksrevisjonene
vurdere å involvere andre lands revisjonsorganer i dette arbeidet.
Gjennom arbeidet med parallellrevisjonen har det blitt utviklet
gode relasjoner som vil kunne bidra positivt til revisjonssamarbeidet i
Norden i framtiden.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 17 (2001–2002) Samfunnssikkerhet – Veien til et mindre sårbart
samfunn satte Stortinget som mål at Norge skal bidra aktivt
innen internasjonale organisasjoner og virksomheter, for derigjennom indirekte
å styrke det nasjonale samfunnssikkerhetsarbeidet. Videre understreket
Stortinget at høy reparasjonsberedskap innen kraftforsyningen raskest
mulig skal føre til at skadede komponenter settes tilbake i driftsklar
stand.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at både NVE,
Statnett og tilsvarende aktører i Danmark, Finland og Sverige erkjenner
at det er risiko for ekstraordinære hendelser der det kan være behov for
bistand av reparasjonsressurser for å sikre en rask gjenoppretting
av strømforsyningen. Undersøkelsen viser at det ikke finnes risiko-
og sårbarhetsanalyser, beredskapsplaner eller avtaler mellom landene
som omhandler hendelser som krever bistand av reparasjonsressurser.
De nordiske aktørene har imidlertid satt i gang arbeid med dette.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det viktig at dette arbeidet
får en tydeligere forankring hos de ansvarlige myndighetene.
Undersøkelsen viser at både nasjonale kraftberedskapsmyndigheter
og de etablerte nordiske samarbeidsorganene hittil har rettet begrenset oppmerksomhet
mot reparasjonsberedskap og behovet for ressursbistand fra andre
land etter ekstraordinære hendelser. Undersøkelsen viser at det
er satt få og lite konkrete mål for det nordiske samarbeidet. På
bakgrunn av dette stiller Riksrevisjonen spørsmål ved om samarbeidet om
reparasjonsberedskap er tilstrekkelig målrettet og prioritert av
de ansvarlige myndighetene.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at det er
risiko knyttet til den operative håndteringen av et omfattende havari
i det norske sentralnettet. Statnett SF baserer i stor grad krisekommunikasjonen
for sitt reparasjonspersonell på ordinært kommersielt mobilnett.
Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om kommersielt mobilnett er
tilstrekkelig ved ekstraordinære og langvarige strømbrudd. Erfaringer
fra for eksempel orkanen Gudrun viser at mangel på fungerende kommunikasjonsutstyr
vil vanskeliggjøre og forsinke håndteringen av reparasjonsarbeidet
etter en slik hendelse.
Både Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og SINTEF
Energiforskning har påpekt risiko knyttet til tilgangen på kompetent
personell i norsk kraftforsyning. Mangel på reparasjonsressurser
i form av personell, materiell eller annet utstyr vil forsinke gjenopprettingen
av strømtilførselen etter havarier i kraftforsyningsanlegg. Sammen med
etableringen av et fellesnordisk kraftmarked og de nordiske landenes
avhengighet av stabil strømforsyning medfører dette etter Riksrevisjonens
vurdering et økt behov for samarbeid om reparasjonsberedskap i Norden.
Etter Riksrevisjonens vurdering vil manglende oppmerksomhet
mot behovet for håndtering av bistand av reparasjonsressurser medføre
en risiko for at de nasjonale kraftberedskapsmyndighetene ikke vil
kunne ivareta sitt beredskapsansvar på en tilfredsstillende måte ved
et omfattende havari i sentralnettet. Dette kan føre til mindre
effektivt reparasjonsarbeid og økte negative samfunnsmessige konsekvenser.
Riksrevisjonen har forelagt saken for Olje-
og energidepartementet, og statsråden har i brev av 11. september
2008 svart:
" … Målet med riksrevisjonens undersøkelse har vært
å vurdere samarbeidet mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige
om reparasjonsberedskap for effektiv håndtering av omfattende havarier
i sentralnettet.
Jeg vil først bemerke at Norge er
en del av det nordiske elektrisitetsmarkedet. De nordiske landene
har et omfattende samarbeid og har kommet langt i å harmonisere
sine regelverk. Kraftsystemene i Norden er tett knyttet sammen og
det utveksles betydelige mengder elektrisk kraft mellom de nordiske
landene. Innen kraftforsyningen har samarbeidet særlig vært knyttet til
videreutviklingen av ett effektivt kraftmarked, for gjennom det
å redusere sårbarheten til kraftsystemet. Det nordiske samarbeidet
er imidlertid, som Olje- og energidepartementet (OED) tidligere
har kommentert til Riksrevisjonen, i liten grad basert på forpliktende
avtaler på myndighetsnivå. Dette betyr ikke at det ikke foregår
samarbeid mellom aktørene, også innen reparasjonsberedskap.
Riksrevisjonen
viser til at det ikke finnes risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplaner
eller avtaler mellom landene som omhandler hendelser som krever
bistand av reparasjonsressurser. Videre stiller Riksrevisjonen spørsmål
ved om samarbeidet om reparasjonsberedskap er tilstrekkelig målrettet
og prioritert av de ansvarlige myndigheter.
OED har
ikke utarbeidet et eget mål for det nordiske samarbeidet om reparasjonsberedskap.
Det er imidlertid viktig for meg å understreke at reparasjonsberedskap
kun er et element i den samlede beredskapen i kraftforsyningen og
at OED har klare mål for denne. Kraftforsyningsberedskapen skal
forebygge og begrense skade på liv og eiendom forårsaket av for
eksempel naturgitte hendelser.
Å sørge for tilfredsstillende
beredskap for ekstraordinære hendelser innen kraftforsyningen er først
og fremst et nasjonalt ansvar. Behovet for tilgjengelig personell
og utstyr til beredskap og gjenoppretting etter skader skal baseres
på risiko- og sårbarhetsanalyser. Ansvaret for den operative reparasjonsberedskapen
er entydig forankret hos den som er ansvarlig for dette i Kraftforsyningens
beredskapsorganisasjon (KBO), i dette tilfellet Statnett SF. Statnett
samarbeider med de andre systemoperatørene i Norden.
Det
er ansvaret til den enkelte enhet i KBO å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser,
sikre den nødvendige bemanning både på kort og lang sikt og sikre
eventuell bistand fra andre aktører.
Riksrevisjonen
stiller spørsmål ved om kommersielt mobilnett er tilstrekkelig ved
ekstraordinære og langvarige strømbrudd.
Beredskapsforskriften
setter klare krav til at alle enheter av kraftforsyningens beredskapsorganisasjon
skal ha tilgang til et mobilt sambandssystem som blant annet skal
fungerer uavhengig av funksjonssvikt i offentlig nett. Det er derfor
lite sannsynlig at en i Norge vil få de samme problemene som Sverige
hadde under orkanen Gudrun. En kan imidlertid ikke sikre seg absolutt mot
konsekvensene av at en orkan med styrke utover det anleggene er
dimensjonert for, gir omfattende ødeleggelser på kraftledninger,
teleforsyning og radiomaster.
Statnett deltar for
øvrig i et prosjekt som skal avklare kraftforsyningens bruk av det
planlagte nye nødnettet. Norges vassdrags- og energidirektorat har
gitt veiledning til Statnett og andre enheter i Kraftforsyningens
beredskapsorganisasjon om at de kan vurdere å bruke dette når det blir
tilgjengelig, i stedet for å etablere egne løsninger.
Riksrevisjonen
viser til at mangel på reparasjonsressurser i form av personell,
materiell eller annet utstyr vil forsinke gjenopprettingen av strømtilførselen
etter havarier på kraftforsyningsanlegg.
Utfordringene
knyttet til bemanning er ikke særegne for kraftbransjen eller for
Norge, men finnes i store deler av Europa og i de fleste tekniske
bransjer. Det jobbbes på flere fronter for å gjøre kraftbransjen
mer attraktiv og for å beholde både personell og kompetanse, men
også andre forhold som konjunkturer spiller inn. Beredskapsforskriften
setter imidlertid konkrete krav til personell og kompetanse for
å håndtere ekstraordinære situasjoner.
Etter Riksrevisjonens
vurdering vil manglende oppmerksomhet på behovet for håndtering
av bistand av reparasjonsressurser medføre en risiko for at de nasjonale
kraftberedskapsmyndighetene ikke vil kunne ivareta sitt beredskapsansvar på
en tilfredsstillende måte ved et omfattende havari i sentralnettet.
Dette kan føre til mindre effektivt reparasjonsarbeid og økte negative samfunnsmessige
konsekvenser.
Det er riktig som Riksrevisjonen bemerker
at det ikke etablert egne nasjonale mål for det nordiske samarbeidet
knyttet til reparasjonsberedskap. Som Riksrevisjonen også nevner
har de nordiske aktørene satt i gang et arbeid med dette. Innenfor rammen
av Nordisk beredskapsforum (NordBER) er det tatt initiativ til en
fellesnordisk risikovurdering av sårbarhet for ekstraordinære hendelser
innen det nordiske kraftsystemet. EU-prosjektet NordSecurEl har
deltagelse fra beredskapsmyndigheter og systemansvarlige selskaper
i Danmark, Finland, Sverige, hvor også Norge deltar. Prosjektet
ser på store hendelser, i eller mot kraftnettet, som rammer ett
eller flere nordiske land og som krever bistand fra øvrige nordiske
land. Jeg anser dette som et viktig prosjekt som viser at oppmerksomheten
om nordisk beredskapssamarbeid i kraftsektoren allerede er stor."
Riksrevisjonens undersøkelse viser at både Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statnett SF og tilsvarende
aktører i Danmark, Finland og Sverige erkjenner at det er risiko
for ekstraordinære hendelser der det kan være behov for bistand
av reparasjonsressurser for å sikre en rask gjenoppretting av strømforsyningen.
Undersøkelsen viser videre at de nordiske samarbeidsorganene innenfor
kraftsektoren i liten grad har hatt søkelys på reparasjonsberedskap,
og at de nasjonale kraftberedskapsmyndighetene så langt har hatt
begrenset oppmerksomhet på utfordringer knyttet til større driftsforstyrrelser som
fører til behov for ressursbistand fra andre land. Blant annet finnes
det ikke nasjonale mål for det nordiske samarbeidet, eller risiko-
og sårbarhetsanalyser, beredskapsplaner eller avtaler mellom de
nordiske landene som omhandler hendelser som krever bistand av reparasjonsressurser.
Undersøkelsen viser også at det er knyttet risiko til
den operative håndteringen av et omfattende havari i det norske
sentralnettet, både når det gjelder fungerende sambandssystem og
tilgang på kompetent personell. Riksrevisjonen registrer at departementet
henviser til beredskapsforskriftens krav om at enheter i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon
(KBO) skal ha tilgang til et mobilt sambandssystem som skal fungere uavhengig
av funksjonssvikt i offentlig kommunikasjonsnett. Undersøkelsen
viser imidlertid at Statnett til tross for dette kravet i liten
grad baserer krisekommunikasjonen for sitt reparasjonspersonell
på et uavhengig sambandssystem, men på ordinært kommersielt mobilnett.
Mobilnettet har tidligere vist seg sårbart for bortfall ved langvarige
strømbrudd, blant annet i Sør-Sverige i 2005 etter orkanen Gudrun.
Riksrevisjonen har merket seg at Statnett deltar i et prosjekt som
skal avklare kraftforsyningens bruk av det planlagte nye nødnettet.
Riksrevisjonen konstaterer videre at utfordringene knyttet til tilgang
på kompetent bemanning i kraftsektoren ifølge departementet er en
generell utfordring også i andre europeiske land. Etter Riksrevisjonens
vurdering medfører denne felles utfordringen et økt behov for samarbeid
om reparasjonsberedskap i Norden, for slik å bidra til effektiv
ressursbruk ved fremtidige ekstraordinære hendelser i kraftforsyningen.
Riksrevisjonen har merket seg at ansvaret for den
operative reparasjonsberedskapen ifølge Olje- og energidepartementet
er entydig forankret hos Statnett. Riksrevisjonen understreker at
det er departementet som har det overordnede ansvaret for den operative
kraftforsyningsberedskapen, og for å følge opp at Statnett ivaretar
sitt ansvar. Olje- og energidepartementet er også overordnet ansvarlig
for at underliggende virksomheters beredskapsplanverk er oppdatert
i forhold til avdekket risiko. Riksrevisjonen har merket seg at
det er satt i gang arbeid på området. Etter Riksrevisjonens vurdering
bør dette arbeidet få en tydeligere forankring hos ansvarlige myndigheter
i de nordiske landene.
Riksrevisjonen holder fast ved at manglende oppmerksomhet
mot behovet for håndtering av bistand av reparasjonsressurser, medfører
risiko for at de nasjonale kraftberedskapsmyndighetene ikke vil
kunne ivareta sitt beredskapsansvar på en tilfredsstillende måte
ved et omfattende havari i sentralnettet. Dette kan føre til mindre effektivt
reparasjonsarbeid og økte negative samfunnsmessige konsekvenser.