Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karita Bekkemellem, Eirin Faldet, Irene Johansen, Synnøve Brenden Klemetrud,
Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud,
lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker og
Beate Heieren Hundhammer, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir
H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet,
Jenny Klinge, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til vedlagte
uttalelse datert 10. desember 2008 fra Samferdselsdepartementet
v/statsråden i saken (vedlegg 1).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at gode og trygge
flyplasser og flytilbud over hele landet er nødvendig for bosetting
og næringsliv. Kryssubsidieringen internt i Avinor og offentlig
kjøp av flytrafikk sikrer dette landsdekkende nettet.
Flertallet vil peke på at sentrale
transportpolitiske spørsmål vil bli vurdert i Nasjonal transportplan
som er varslet fra Regjeringen i løpet av februar 2009, og at Regjeringen
senest i juni 2008 la fram en strategi for norsk luftfart.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at Regjeringen har lagt til rette for at Avinor skal
kunne utføre sitt viktige arbeid, blant annet gjennom økte lånerammer
og reduserte utbyttekrav, samtidig som Regjeringen har styrket tilbudet
og redusert billettprisene i kortbanenettet.
Dette flertallet deler for øvrig
ikke forslagsstillernes oppfatning av hva som er sentrale utfordringer
for luftfarten. Dette flertallet mener at det ikke
er behov for en egen stortingsmelding nå og vil foreslå at forslaget ikke
bifalles.
Dette flertallet har ikke merknader
ut over dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
Regjeringen 11. juni 2008 la frem et eget strateginotat; rapporten "Strategi
for norsk luftfart". Disse medlemmer har merket seg
samferdselsministerens eget forord til strateginotatet:
"Strategien vil vere eit viktig innspel til stortingsmeldinga
om Nasjonal transportplan for perioden 2010–2019 som Regjeringa
tek sikte på å leggje fram ved årsskiftet 2008–2009. Luftfartsstrategien
er likevel eit sjølvstendig dokument som gjev høve til å drøfte
luftfarten meir inngåande enn Nasjonal transportplan. På same måten
gjev strategien også høve til å ta opp tema som er spesielle for
luftfarten, og som det ikkje er naturleg å ta opp i Nasjonal transportplan."
Disse medlemmer har merket seg
samferdselsministerens kommentarer til forslag gitt i brev datert
10. desember 2008 og der det gis to henvisninger:
"Dei fleste transportpolitiske sakene som er tekne
opp i strategien, vil eg kome attende til i transportplanen, …."
Og videre:
"Spørsmåla i strategien som ligg utanfor nasjonal
transportplan, vil Regjeringa kome attende til i andre samanhengar."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er mange viktige
og strategiske spørsmål for utviklingen i norsk luftfart som tas
opp i representantforslaget, og at dette er spørsmål som fortjener
en bred gjennomgang for å kunne legge grunnlag for en moderne luftfartspolitikk.
Disse medlemmer mener imidlertid
at statsråden i sitt brev til komiteen, datert 10. desember 2008,
går langt i å love at forholdene som er omtalt i representantforslaget,
vil bli tatt opp i Nasjonal transportplan som legges fram om kort
tid.
Disse medlemmer vil derfor i
denne omgang avvente fremleggelsen av transportplanen, og vil komme
tilbake til spørsmålene som reises i representantforslaget i den
sammenheng.
Disse medlemmer vil derfor foreslå
at forslaget vedlegges protokollen, og fremmer følgende forslag:
"Dokument nr. 8:16 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Arne Sortevik, Bård Hoksrud og Per
Sandberg om stortingsmelding om modernisering av norsk luftfartspolitikk
– vedlegges protokollen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at svaret i samferdselsministerens brev datert 10. desember 2008
illustrerer behovet for en samlet og særskilt behandling av norsk
luftfartspolitikk.
Disse medlemmer peker på at "Strategi
for norsk luftfart" bør kunne danne grunnlaget i en stortingsmelding
om norsk luftfart. Også disse medlemmer mener at
rapporten fremstår som et selvstendig dokument som gir anledning
til å drøfte luftfarten mer inngående enn det som kan gjøres i forbindelse
med behandlingen av ny nasjonal transportplan, ikke minst fordi
det er gjennomført 5 åpne møter der ikke-statlige aktører har kunnet
komme med innspill. Disse medlemmer har videre merket
seg at det foreligger en rekke innspill i skriftlig form. Dette
understreker slik disse medlemmer ser det, et stort engasjement
fra berørte parter om ulike forhold knyttet til norsk luftfart. Disse
medlemmer mener derfor at en egen stortingsmelding om luftfarten
bør drøftes av Stortinget for på den måten å legge grunnlaget for
en moderne luftfartspolitikk i Norge.
Disse medlemmer peker på at flere
viktige forhold ikke er tilstrekkelig avklart i den rapporten som
er fremlagt, og peker på følgende:
Flyplasstruktur og
finansiering av flyplasser bør behandles i et 20-årsperspektiv og
avklart i forhold til inngått klimaforlik.
Flyplasstruktur bør koordineres med et
tilsvarende perspektiv på stamnett innenfor veier, jernbane og sjøtransport.
Luftromskapasitet totalt innenlands og
regionalt (spesielt områdene tilknyttet Gardermoen, Torp og Rygge).
En vurdering av de generelle rammevilkårene for
norsk luftfart; brukerfinansiering, avgiftspolitikk, kryssubsidiering,
utbyttepolitikk.
Alternative finansieringsmodeller til gjeldende system
med kryssubsidiering bør vurderes, herunder også vurdering av større
offentlig finansieringsansvar for infrastruktur, for sikkerhets-
og sikringstiltak (flysikkerhet og luftfartssikkerhet) og større
bruk av offentlig kjøp av innenlands flyruter.
Statens oppgave og finansieringsansvar
knyttet til å skaffe nødvendig areal (herunder overføring av areal
fra Forsvaret til Avinor) og for nødvendige sikrings- og sikkerhetstiltak
bør behandles grundigere.
Finansiering av kostnader knyttet til samfunnssikkerhet
bør drøftes.
Ansvarsforhold mellom Avinor som flyplasseier og
flyselskapene for ulike typer forsinkelser, avklares med hensyn
til utvidete passasjerrettigheter.
Spørsmål knyttet til ansvar for arbeidsmiljø
som er omtalt i rapporten (luftfartstilsyn eller arbeidstilsyn)
bør avklares.
På basis av de problemer som mangel på nøkkelpersonale
har påført flypassasjerer i Norge, bør det fremvises en tydeligere
strategi for hvordan slike forhold skal unngås.
Statens eierforhold i SAS bør vurderes.
Eierskap i Avinors lufthavner når det gjelder
å åpne for regionale eiere (private og regionale myndigheter) bør
drøftes.
Samarbeid sivil luftfart og Luftforsvaret
bør drøftes fordi sivil og militær luftfart historisk sett har hatt
et samarbeid innenfor det tekniske og operative området. Omlegging
og reduksjon innenfor Forsvaret påvirker et fremtidig samarbeid.
Vurdering av om luftfarten som er avgiftsbasert, belastes
utgifter fra andre departements budsjetter; for eksempel Forsvarets
bruk av luftrom/flyplasstjenester og nattåpne flyplasser for luftambulanse.
Disse medlemmer er kjent med
at både Avinors omstillingsprogram "Take-Off-05" og flytting av
Luftfartstilsynet har vært gjenstand for ekstern vurdering.
Disse medlemmer viser til at
Avinors omstillingsprogram er behandlet i en doktorgradsavhandling
som ble fremlagt i doktorgradsdisputas ved Norges Handelshøyskole
15. september 2008 ("Measuring the Effects of Strategic Change on
Safety in a High Reliability Organization" av Eric Arne Lofquist).
I avhandlingen hevdes det at den tidligere Avinor-ledelsens strategiske
valg førte til at flysikkerheten ble svekket under omstillingsprosessen
"Take-Off-05".
Disse medlemmer viser videre
til at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) 14. november 2008
har lagt frem rapporten "Forvaltningskompetansen i Luftfartstilsynet".
Difi kommer med hele 7 anbefalinger. Undersøkelsen peker på varierende
forvaltningskompetanse på individnivå og systematiske svakheter
på organisasjonsnivå.
Disse medlemmer mener derfor
at en stortingsmelding om modernisering av norsk luftfart også må
omfatte en grundig vurdering av flysikkerheten og nødvendige tiltak
for å bedre denne.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen med basis i rapporten
"Strategi for norsk luftfart", datert juni 2008, fremlagte rapporter
om flysikkerheten i norsk luftfart og med de påpekninger som er
gjort i Dokument nr. 8:16 (2008–2009), legge frem en egen stortingsmelding
om modernisering av norsk luftfartspolitikk."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til vedlagte brev datert 19. desember 2008 fra Samferdselsdepartementet
til bl.a. Rygge sivile lufthavn AS (vedlegg 2), der det bl.a. heter:
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at Moss
Lufthavn Rygge (MLR) anmoder om endring i konsesjonsvilkårene slik
at "tak" for antall passasjerer fjernes. Disse medlemmer peker
på at MLR er den eneste større norske flyplass med begrensning på
antall passasjerer. Disse medlemmer viser til at
så vel Sandefjord Lufthavn Torp (SLT) og MLR er viktig for effektiv,
sikker og miljøvennlig lufttransport i Norge i et samspill med landets
hovedflyplass Gardermoen. Disse medlemmer mener de
to lufthavnene MLR og SLT bør ha innbyrdes like konsesjonsrammer
og for øvrig så like økonomiske og driftsmessige rammebetingelser
i forhold til Oslo Lufthavn Gardermoen som mulig. Disse medlemmer vil
derfor endre konsesjonen for MLR omgående.
Disse medlemmer viser også til
at med eksisterende konsesjon er det et åpenbart misforhold mellom
tillatte antall flybevegelser og tillatt antall passasjerer.
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at konsesjonsvilkårene
for Moss Lufthavn Rygge endres omgående. Begrensninger i antall
passasjerer fjernes og åpningstid settes til kl. 06.00–24.00, likevel
slik at det tillates landing etter kl. 24.00 ved forsinket ankomst."