Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og
Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis
Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja
Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, fra
Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold
Vedum, og fra Venstre, Bjørg Mikalsen, viser til at representantforslaget
tar opp en viktig problemstilling knyttet til habilitering/rehabilitering
av cochlea-implanterte pasienter. Komiteen er enig
i behovet for en kartlegging av hvilket tilbud om habilitering/rehabilitering
som gis til barn og unge etter en slik operasjon og av opplæringen
som gis i etterkant av det polikliniske inngrepet. Det vises i denne
sammenheng til behandlingen av Ot.prp. nr. 40 (2007–2008) der komiteen
i Innst. O. nr. 51 (2007–2008) uttalte følgende:
"Komiteen vil understreke viktigheten av at det utarbeides
nasjonale retningslinjer og standarder for undervisningsopplegg
for barn som er CI-opererte, slik at CI-opererte barn kan gis et
helhetlig opplæringstilbud. Retningslinjene og standardene må sikre
CI-opererte barn som skal lære tale, et tilbud på samme nivå som
døve barn som skal lære tegn."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
videre til oppdragsbrev nr. 36-08 fra Kunnskapsdepartementet, datert
17. september 2008, som tydeliggjør at intensjonene i komitémerknaden
gjengitt ovenfor ikke er ivaretatt på en tilfredsstillende måte.
Komiteen mener det
er viktig at oppfølgingen i etterkant av implantatbehandlingen er
så god som mulig, da den enkeltes helsetilstand i mange tilfeller
er avhengig av kvaliteten som gis i oppfølgingen. En slik helhetlig
habilitering av barna bør kunne ivaretas i et tverrfaglig samarbeid mellom
Rikshospitalet, de etablerte kompetansesentrene og kommunehelsetjenesten.
Dette vil også lønne seg i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i viktigheten av at det gis et likeverdig habiliteringstilbud til
CI-opererte i hele landet, basert på kunnskap og kompetanse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener
at behovet for et nasjonalt kompetansesenter for denne gruppen bør
utredes.
Komiteen mener det
er viktig at oppfølgingen som gis til disse personene i kommunene,
er av høy kvalitet, og at det derfor er en forutsetning at kompetansesenteret
og den enkelte kommune samarbeider godt for å få til en optimal
oppfølging.
Komiteen mener det er viktig
at ventetidene er så korte som mulig for både barn og voksne som har
behov for CI-operasjoner, og at kapasiteten derfor må gjenspeile
behovet. Det er videre viktig at de som har nytte av CI-implantat
på begge ører, får tilbud om dette.
Komiteen støtter de intensjoner
som fremkommer i representantforslaget, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen kartlegge hvilket
habiliterings- og rehabiliteringstilbud barn og voksne får etter
cochlea implantatoperasjon."
"Stortinget ber Regjeringen kartlegge den tverrfaglige
oppfølgingen barn med cochlea-implantat får frem til skolestart."
"Stortinget ber Regjeringen sikre at CI-opererte får
habilitering og rehabilitering umiddelbart etter operasjon."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for
et nasjonalt kompetansesenter for umiddelbar habilitering og rehabilitering
av CI-opererte barn."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Rikshospitalet har landsfunksjon for operasjon av CI på barn. Dette innebærer
også at det skal ivareta kompetansesenteroppgaver innenfor dette
fagområdet.
Ventelistene for barn som trenger CI, ble avviklet
høsten 2006. Disse medlemmer er ikke kjent med at
det i dag er problemer med ventetid for CI-operasjoner for barn.
Voksne tilbys CI-operasjon ved Rikshospitalet, Haukeland Universitetssykehus
og St. Olavs Hospital. I 2009 skal de tre operasjonsstedene til
sammen utføre 200 operasjoner på voksne. Regjeringen har i oppdragsdokumentene
til de regionale helseforetakene for 2009 også stilt krav om at
de skal samarbeide for å redusere ventetiden.
På barn innsettes det nå alltid to implantater.
For voksne er fagmiljøene enige om at operasjon på ett øre vil være
det nyttigste for de aller fleste. Det anslås at kun 5–10 prosent
av voksne vil være kandidater for tosidig operasjon.
Disse medlemmer viser til St.prp.
nr. 1 (2008–2009) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008–2009) der en
samlet komité uttrykte følgende:
"Komiteen vil be Regjeringen kartlegge hvilket habiliterings-
og rehabiliteringstilbud barn og voksne får etter cochleaimplantatoperasjon, samt
fremskaffe en oversikt over hvilket opplæringstilbud barn og voksne
med CI får. Komiteen mener det er svært viktig at CI-opererte sikres
habilitering og rehabilitering etter operasjoner."
Etter disse medlemmers syn ivaretar
den siterte merknaden forslagene 1, 2 og 3 i Dokument nr. 8:128
(2007–2008), og disse medlemmer vil be om at de deler
av merknaden som ikke allerede er fulgt opp, følges videre opp av Regjeringen. Disse
medlemmer ser det som hensiktsmessig at det er Helsedirektoratet
som forestår kartleggingen. Sett i relasjon til at det settes inn
store ressurser for å avdekke hørselstap tidlig, er det etter disse
medlemmers syn viktig med riktig rehabilitering. Disse
medlemmer viser i den sammenheng til at de regionale helseforetakene
gjennom oppdragsdokumentet for 2008 er pålagt å innføre hørselsscreening
av nyfødte ved landets fødeinstitusjoner i tråd med Nasjonale faglige
retningslinjer for syn, hørsel og språk hos barn (Helsedirektoratet,
IS-1235). Barn med nedsatt hørsel blir undersøkt videre og behandlet
i spesialisthelsetjenesten, for eksempel ved tilpasning av høreapparat
eller ved innsetting av cochlea-implantat. Hensikten er å oppdage
barn som har nedsatt hørsel, tidlig for å bidra til at språkutviklingen
blir best mulig.
Når det gjelder forslag 2, er disse medlemmer kjent
med at Regjeringen allerede har nedsatt et utvalg (Midtlyng-utvalget)
for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov. Utvalget
skal avslutte sitt arbeid innen 1. juli 2009. Disse medlemmer mener
at det i forbindelse med denne gjennomgangen er hensiktsmessig å
foreta en kartlegging i tråd med intensjonen som framkommer i forslaget.
Disse medlemmer viser videre
til komitémerknad fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
i Innst. O. nr. 51 (2007–2008), jf. Ot.prp. nr. 40 (2007–2008) om
endringar i opplæringslova og privatskolelova, der det står det følgende:
"Komiteen vil understreke viktigheten av at det utarbeides
nasjonale retningslinjer og standarder for undervisningsopplegg
for barn som er CI-opererte slik at CI-opererte barn kan gis et
helhetlig opplæringstilbud. Retningslinjene og standardene må sikre
CI-opererte barn som skal lære tale, et tilbud på samme nivå som
døve barn som skal lære tegn."
Disse medlemmer er kjent med
at Utdanningsdirektoratet er gitt i oppdrag å utarbeide nasjonal
veileder for å bidra til at hørselshemmede barn og unge, herunder
barn og unge med cochlea-implantat, får et likeverdig og helhetlig
opplæringstilbud. Veilederen skal utarbeides i samråd med brukerorganisasjoner
og fagmiljøer.
Når det gjelder forslag 4, mener disse
medlemmer at det er hensiktsmessig at Regjeringen kartlegger
behovet for et slikt kompetansesenter før Stortinget fatter endelig
vedtak.
Komiteen mener det
er avgjørende at barn og voksne som får cochlea-implantat, får habilitering
og rehabilitering i forbindelse med operasjon, slik at de får hjelp
til å tolke lyd og lære tale og tegn. Habiliteringen og rehabiliteringen
skal så snart som mulig suppleres av det lokale hjelpeapparatet.
Det er viktig at det opprettes et tverrfaglig samarbeid i kommunen
mellom helsestasjon, PPT, hørselssentral, audiopedagogtjenesten
og Statped som skal sikre barnet habilitering i dets videre kommunikasjonsutvikling.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at barn med cochlea-implantat ikke fratas muligheten til en god
opplæring i tegnspråk.