I forbindelse med budsjettet for 2008 ble det vedtatt
endringer i rederiskatteordningen, samt overgangsregler som innebærer
en gradvis innbetaling av skattekredittene i den tidligere ordningen
per 31. desember 2006. Endringene trådte i kraft med virkning fra
og med inntektsåret 2007. Det er vedtatt enkelte presiseringer og
justeringer i rederiskatteordningen og overgangsordningen etter
omleggingen, senest i forbindelse med budsjettet for 2009.
Jeg har besluttet at jeg vil gjøre ytterligere
en endring i overgangsreglene til omleggingen av rederiskatteordningen,
nærmere bestemt i forskriftsbestemmelsene om fond for miljøtiltak mv.
Regjeringens målsetting med denne fondsordningen har vært å få gjennomført
miljøinvesteringer, samtidig som utformingen skulle gjøre det mulig
å føre fondsmidlene som egenkapital.
Endringen går ut på opphevelse av tidsfristen
på 15 år for når selskapene må ha brukt avsetningen på fond for
miljøtiltak mv. til investeringer i kvalifiserende miljøtiltak.
I tillegg vil jeg foreslå en lemping i forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse
for selskap med skattekreditter fra den tidligere rederiskatteordningen.
For selskap som ikke har skattekreditter ble forbudet avviklet i
forbindelse med vedtagelsen av budsjettet for 2009, med virkning
fra og med inntektsåret 2007.
Som det fremgår nedenfor, drøftet jeg også disse problemstillingene
i brev av 7. januar 2009 vedrørende representantforslag nr. 20 (2008–2009)
fra stortingsrepresentantene Svein Flåtten, Torbjørn Hansen og Elisabeth
Røbekk Nørve.
Alle endringer i rederiskatteordningen og overgangsreglene
må notifiseres til og godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA)
før de kan tre i kraft.
Den tidligere rederiskatteordningen var skatteutsettende
frem til det tidspunkt skipsfartsinntekter ble delt ut som utbytte
til selskap utenfor rederiskatteordningen, eller selskapet trådte
ut av rederiskatteordningen. Dette medførte at selskapene kunne
opparbeide betydelige skattekreditter. Ved omleggingen av rederiskatteordningen
ble det vedtatt overgangsregler, som medførte et oppgjør av disse
skattekredittene, der to tredjedeler av beregnet gevinst skal tas
til inntekt over ti år, mens et tenkt skattebeløp knyttet til den
resterende tredjedelen kan avsettes på selskapets fond for miljøtiltak
mv., jf. overgangsregler til endringer i skatteloven §§ 8-14,8-15
og 8-17 vedtatt ved lov 14. desember 2007 nr. 107.
I forskriftsbestemmelsene om ordningen med fond
for miljøtiltak mv. er det gitt vide rammer for hva slags tiltak
som kvalifiserer til fradrag i fondene. Frist for å gjennomføre
miljøtiltak er satt til utløpet av 2021. Jeg mener rederier som har
planer om miljøsatsing har gode muligheter til å få brukt hele fondet
til miljøformål innen denne fristen.
For Regjeringen har det vært viktig å lage regler som
legger til rette for at en del av skatteforpliktelsene som er opparbeidet
i den tidligere rederiskatteordningen skal kunne føres som egenkapital,
og i Ot.prp. nr. 31 (2007–2008) s. 31 ble det lagt til grunn at
dette i normaltilfellene kan skje for avsetningen på fond for miljøtiltak mv.
Jeg vil imidlertid presisere at det er regnskapsreglene som er bestemmende
for hvorvidt det skal avsettes for utsatt skatt på denne delen av
gevinsten.
Det har blitt anført fra blant annet Norges
Rederiforbund og Den norske Revisorforening at de latente skatteforpliktelsene
som knytter seg til fond for miljøtiltak mv. etter gjeldende regnskapsprinsipper
ikke kan klassifiseres som egenkapital i rederienes regnskaper,
selv om rederiene kan sannsynliggjøre at midlene skal brukes til
miljøtiltak.
For å imøtekomme disse innsigelsene er det vedtatt
enkelte justeringer som skulle sikre at ordlyden i overgangsreglene
ikke hindrer at miljøfondene kan føres som regnskapsmessig egenkapital,
jf. Ot.prp. nr. 31 (2007–2008). I tillegg har professorene Frøystein
Gjesdal og Atle Johnsen ved Norges Handelshøyskole, på oppdrag fra
Finansdepartementet, gjennomført en grundig utredning av spørsmålet
om regnskapsmessige konsekvenser av bestemmelsene om fond for miljøtiltak
mv. Gjesdal og Johnsen kom frem til at det kan knytte seg en skatteforpliktelse
til miljøfondet. Om denne skal regnskapsføres, og hvordan den eventuelt
skal måles, vil imidlertid avhenge av hvordan regelverket om miljøtiltak
oppfattes og virker for det enkelte selskap. Det fremkommer av utredningen
at verdien av forpliktelsen kan være null – det vil si at hele miljøfondet
kan inngå i regnskapsmessig egenkapital. Gjesdal og Johnsen påpeker
også at såkalte grønne målsetninger i seg selv kan gi grunnlag for
egenkapitalklassifisering.
Utformingen av bestemmelsene om fond for miljøtiltak
mv. medfører etter Finansdepartementets oppfatning at fondet kan
klassifiseres som egenkapital i den grad rederiet har planer om
miljøtiltak. Dette fremgår også av mine vurderinger i brev av 7. januar
2009 vedrørende representantforslag nr. 20 (2008–2009) fra stortingsrepresentantene
Svein Flåtten, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve.
Det har likevel vist seg at revisjonsselskapene
i praksis ikke har godtatt at avsetningen på fond for miljøtiltak
mv. klassifiseres som egenkapital. De viser til at fondet må føres
som skattegjeld inntil miljøtiltak faktisk er gjennomført og aktivert.
For å sikre egenkapitalklassifisering har de argumentert for at
det ikke kan settes noen tidsfrist for å bruke miljøavsetningen,
dvs. at tidsfristen på 15 år må oppheves. I brev til Norges Rederiforbundet
av henholdsvis 9. og 10. januar 2009 har revisjonsselskapene PricewaterhouseCoopers
og Ernst & Young gitt uttrykk for at de heller ikke for regnskapene
for 2008 vil legge Finansdepartementets vurderinger til grunn.
Selskapene kan ikke pålegges en annen regnskapsføring
enn den revisjonsselskapene velger å gå inn for. Jeg er imidlertid
opptatt av at alle elementer i omleggingen av rederiskatteordningen gjennomføres
i tråd med de forutsetninger som Regjeringen og Stortinget har lagt
til grunn.
For å sikre at avsetningen på fond for miljøtiltak mv.
skal kunne føres som egenkapital, og avskjære videre diskusjon om
dette temaet, har jeg derfor besluttet å oppheve tidsfristen på
15 år for når selskapene må ha foretatt investeringer i kvalifiserende
miljøtiltak. Endringen vil medføre at det ikke gjelder noen tidsbegrensning med
hensyn til når avsetningen på fond for miljøtiltak mv. må være anvendt
til kvalifiserende miljøtiltak. Hele miljøfondsdelen av skattekreditten
kan dermed klassifiseres regnskapsmessig som egenkapital, også med
det synet på regnskapsmessig klassifisering som revisjonsselskapene
legger til grunn.
Omfanget av skatteforpliktelsene er uendret, også
omfanget av miljøinvesteringer. Men insentivet til å foreta investeringene
raskt blir dempet.
Norske rederier har tatt mål av seg til å være førende
når det gjelder tiltak mot de store miljøproblemene tilknyttet skipsfarten,
og jeg forutsetter derfor at de vil anvende avsetningen på fond
for miljøtiltak mv. til tiltak som kan redusere miljøproblemene
knyttet til næringen. Det er viktig å understreke at de ubeskattede midlene
som er knyttet til miljøavsetningen, ikke kan tas ut skattefritt
av det enkelte rederi. Skatteforpliktelsen vil imidlertid bli redusert
i takt med at det gjennomføres godkjente miljøinvesteringer.
Stortinget har kommet til at omleggingen av
rederiskatteordningen ikke er i strid med Grunnloven § 97, jf. Innst.
O. nr. 1 (2007–2008). Avviklingen av tidsfristen på 15 år for når
selskapene må ha foretatt miljøinvesteringer understreker ytterligere
at det ikke er tale om en urimelig tilbakevirkning i strid med Grunnloven.
Jeg vil, forutsatt at tiltaket godkjennes av
ESA, snarlig gjennomføre nødvendige forskriftsendringer.
Selskap som har skattekreditter fra den tidligere rederiskatteordningen
har ikke adgang til å yte lån til eller stille sikkerhet til fordel
for nærstående utenfor rederiskatteordningen, jf. tiende ledd i
overgangsreglene til endringene i skatteloven §§ 8-14,8-15 og 8-17,
vedtatt ved lov 14. desember 2007 nr. 107. Forbudet skal blant annet
hindre at nærstående i praksis disponerer over selskapets ubeskattede
skipsfartsinntekter opptjent innenfor den tidligere rederiskatteordningen.
I forbindelse med omleggingen av rederiskatteordningen
ble det vurdert om forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse skulle
avvikles, men det ble konkludert med at forbudet skulle videreføres,
jf. Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) punkt 3.4.3.4. En avvikling vil føre
til at ligningsmyndighetene må sette inn ressurser for å kontrollere om
lån og sikkerhetsstillelser er reelle, eller om det i realiteten
dreier seg om et utbytte. I tillegg kan en avvikling åpne for ulike
tilpasninger, samt medføre risiko for mislighold av skatteforpliktelsene
knyttet til oppgjøret ved overgang til den nye rederiskatteordningen.
Ved vedtagelsen av statsbudsjettet for 2009 ble forbudet opphevet for
selskap som ikke har skattekreditter fra den tidligere rederiskatteordningen,
da hensynene bak forbudet ikke gjorde seg gjeldende for disse selskapene.
Forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse kan
medføre redusert fleksibilitet med hensyn til finansiering og likviditetsstyring
for selskap med skattekreditter fra den tidligere rederiskatteordningen,
da de blant annet ikke kan stille sikkerhet til fordel for lån til
nærstående (for eksempel et morselskap). Selskapene vil også opptjene skipsfartsinntekter
innenfor den nye rederiskatteordningen som er endelig fritatt for
skatt, og som det derfor ikke vil oppstå skattekreditter knyttet
til. Forbudet hindrer at selskapene kan anvende disse inntektene
som grunnlag for lån og sikkerhetsstillelser. I tillegg vil skattekredittene
reduseres over tid som følge av inntektsføringen (og investering
i miljøtiltak mv.), slik at hensynene bak forbudet vil bli gradvis
redusert.
Jeg har derfor kommet frem til at jeg vil foreslå en
lemping i forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse, som innebærer
at det åpnes for sikkerhetsstillelse til fordel for nærståendes
lån (og fordringer på nærstående som oppstår som følge av slik sikkerhetsstillelse).
Forbudet mot lån til nærstående (som ikke oppstår på grunn av forutgående
sikkerhetsstillelse) opprettholdes. Jeg vil vurdere nærmere om det
skal stilles krav om at sikkerhetsstillelsen må skje i forbindelse
med lån fra en kvalifisert finansieringsinstitusjon, dvs. at sikkerheten
også må stilles overfor slik institusjon. I slike tilfeller vil
risikoen for tilpasninger som omtalt ovenfor trolig være liten.
Forslaget vil kunne bedre kredittilgangen i
rederiene, samtidig som tilpasningsmulighetene er begrenset. Selskapene
får dermed økt fleksibilitet i finansieringen og likviditetsstyringen,
ved at selskapene kan anvende ubeskattet kapital som grunnlag for
sikkerhetsstillelser. Dette kan gi selskapene anledning til å reforhandle
allerede inngåtte låneavtaler og sikkerhetsstillelser, med sikte
på å oppnå gunstigere vilkår og lavere lånekostnader.