1.1 Sammendrag

Kommunal- og regionaldepartementet gjev i meldinga dels eit bilete av utviklingstrekk og stoda til lokaldemokratiet, dels peikepinnar om korleis og i kva retning innbyggjarane, folkevalde og kommunane i stort kan utvikla lokaldemokratiet vidare og gjera det endå betre, meir legitimt og framtidsretta.

I meldinga vert det vist til at eit levande og desentralisert demokrati med brei deltaking er grunnleggjande for å kunna møta samfunnsutfordringane på ein god måte. For å leggja til rette for dette skal det vera tre folkevalde forvaltningsnivå i Noreg.

Lokaldemokratiet er ein fundamental del av eit godt fungerande demokrati. Eit sterkt lokaldemokrati er både grunnsteinen i folkestyret og ein føresetnad for tillit og legitimitet til det nasjonale folkestyret. Med kommunar og fylkeskommunar som ramme gjev lokaldemokratiet innbyggjarane gode høve til deltaking og engasjement i det offentlege livet.

Det lokale folkestyret syter for maktspreiing ved at politisk avgjerdsmakt vert desentralisert til lokale organ utover landet. Kommunar og fylkeskommunar er viktige distrikts- og regionalpolitiske aktørar i kraft av den velferdspolitiske rolla deira og funksjonen som utviklingsaktør. Slik pregar og formar dei mykje av arbeidet med å skapa trygge og framtidsretta lokalmiljø i alle delar av landet. Regjeringa går inn for å styrkja fylkeskommunen som utviklingsaktør endå meir, mellom anna gjennom forvaltningsreforma.

Meldinga peikar på at vi står overfor store samfunnsutfordringar, og det er trong for ein aktiv innsats for å tryggja og vidareutvikla det norske velferdssamfunnet. Regjeringa ønskjer eit samfunn bygt på demokratiske verdiar som legg til rette for brei deltaking, rettvis fordeling, tryggleik gjennom fellesskapsløysningar og medverknad for den einskilde. Regjeringa ønskjer å satsa vidare på dei kvalitetane som heng saman med spreidd busetnad. Ein sterk og effektiv offentleg sektor er òg viktig for å auka verdiskapinga i næringslivet. Desse utfordringane kan etter Regjeringa sitt syn best løysast gjennom å vidareføra dagens kommunesystem med ein kommunesektor som har ei brei samfunnsmessig tyding i alle delar av landet.

Meldinga slår fast at vi treng kommunar til å gjera demokratisk grunnfesta prioriteringar av offentlege ressursar. Vi treng kommunar til å prioritera på tvers av sektorar og slik sikra heilskapen i styringa av lokalsamfunn. Vi treng kommunar som kan tilpassa tenestene til innbyggjarane sine behov, og ikkje minst vega desse opp mot einannan på eit samanhengande vis.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Silvia K. Kosmo, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til at St.meld. nr. 33 (2007–2008) Eit sterkt lokaldemokrati omhandler en gjennomgang av utviklingstrekkene og tilstanden i lokaldemokratiet, samt forslag til tiltak for styrking av lokaldemokratiet. Komiteen viser til at komiteen avholdt åpen høring om meldingen den 27. november 2008.

Komiteen mener at i et demokratisk samfunn må beslutningene tas nærmest mulig dem de gjelder. En god dialog med innbyggerne og best mulig lokal kunnskap er av avgjørende betydning for et godt beslutningsgrunnlag. Et velfungerende lokaldemokrati er derfor svært viktig. For å sikre demokratiet er vi avhengig av bred deltakelse både i valg og gjennom aktiviseringer, involvering og representasjon i politiske organer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener derfor at staten skal styre mest mulig gjennom rammer slik at kommunenes handlefrihet øker og lokaldemokratiet styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener lokaldemokratiet har tapt under denne regjeringen, blant annet på grunn av ny planlov, regionreformen og nytt inntektssystem. Disse medlemmer mener plandelen av plan- og bygningsloven, som ble vedtatt i 2008, begrenser lokaldemokratiets innflytelse på en rekke områder. Reglene om byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen strammes for eksempel inn på en svært upraktisk måte for kystkommuner med mange små øyer. Kommunenes innflytelse svekkes av at regionale planer gjøres juridisk bindende, ved såkalte hensynssoner som begrenser arealbruk, og forbud mot kjøpesentre over 3 000 kvadratmeter. Disse medlemmer vil videre vise til at den rød-grønne regjeringen har stanset arbeidet daværende kommunalminister Erna Solberg igangsatte, med å gi kommunene økt økonomisk og politisk selvstyre, som for eksempel Bergens ansvar for kollektivtransport og Trondheims ansvar for barnevernet.

Disse medlemmer konstaterer at veksten i kommuneøkonomien, ifølge Teknisk beregningsutvalg (TBU) er omtrent den samme som under den forrige regjeringen. De siste tallene fra KS viser også at kommunene er langt unna målet om netto driftsresultat på 3 pst., som er den tydeligste indikatoren på kommunenes handlingsrom.

Disse medlemmer mener lokalt selvstyre er en forutsetning for et levende demokrati. Lokalt selvstyre gir også bedre løsninger som er tilpasset det enkelte lokalmiljø.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å verne om det lokale selvstyret ved at kommunene i størst mulig grad får råde over egne inntekter, og at kun strengt nødvendige velferdsoppgaver er lovpålagte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener fylkeskommunen mangler tilstrekkelig folkelig oppslutning til å kunne bidra til et mer utviklet lokaldemokrati, noe som blant annet vises ved at valgdeltagelsen er lavere ved fylkestingsvalg enn ved lokalvalg. Disse medlemmer mener tre forvaltningsnivåer bidrar til et dårligere tjenestetilbud for innbyggerne fordi unødig store ressurser går med til administrasjon og byråkrati samtidig som mange kommuner mangler tilstrekkelige tyngde til å bygge kompetansemiljøer.

Disse medlemmer ønsker færre og mer robuste kommuner og å nedlegge fylkeskommunen som selvstendig forvaltningsnivå.

Disse medlemmer vil understreke at hvor folk ønsker å bosette seg, er et privat valg som ikke bør styres politisk. Målet om spredt bosetting kan kun gjennomføres ved at det legges til rette for god samferdsel, arbeidsplasser og velferd over hele landet. Disse medlemmer mener ethvert statlig mål om å opprettholde bosettingsmønsteret i bestemte kommuner både er urealistisk og vil representere et grovt inngrep i den enkeltes frihet dersom det skulle praktiseres.

Disse medlemmer er tilhenger av en sterk og effektiv offentlig sektor, men mener at offentlig sektors størrelse ikke må innebære en urimelig høy belastning for enkeltpersoner og bedrifter i form av skatter og avgifter, da dette i sum vil bety et velferdstap for samfunnet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det er et styrende prinsipp for Venstre at avgjørelser skal tas, og oppgaver løses, nærmest mulig den som avgjørelsen gjelder. Dette medlem mener derfor at det må foretas en gjennomgang av statens oppgaver med det for øye at oppgaver som i dag ligger til sentrale myndigheter, desentraliseres. Venstre har sans for den avgrensning som Folketinget i Danmark gjorde ved å avgrense statens andel av offentlig sektor til maksimalt 30 pst. I lys av dette vil Venstre ha tre folkevalgte nivåer og bruke folkevalgte til å prioritere ressursbruken og være ombud for innbyggerne. Venstre vil grunnlovsfeste det lokale selvstyret.