Jeg viser til forslaget fra representantene
Jan Tore Sanner, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Torbjørn
Hansen om at Regjeringen i løpet våren 2009 legger frem en bred
vurdering av tiltak som kan bidra til at flere ansatte kan bli medeiere
i egen bedrift. Representantene ber også Regjeringen legge frem
forslag om å trappe opp den skattefrie rabatten ved kjøp av aksjer
i egen bedrift, samt en vurdering av å flytte beskatningstidspunktet
for fordelen ved kjøp av rabatterte aksjer fra kjøpstidspunktet
til salgstidspunktet.
Jeg er positiv til at ansatte får økt innflytelse
og ansvar for egen bedrift. Arbeidsmiljøloven gir arbeidstakerne
betydelige rettigheter på dette området. I tillegg kan eiere og
ansatte lokalt avtale ytterligere maktdeling. Salg av aksjer til underkurs
for ansatte er bare en av flere tenkbare metoder for å oppnå dette.
Vi har beholdt en viss stimulans til denne metoden
ved at den enkelte ansatte kan få en skatterabatt på inntil 1 500
kroner ved kjøp av aksjer i egen bedrift. Å øke denne skatterabatten
har imidlertid en del uheldige sider.
Det er et viktig prinsipp for å fremme effektivitet og
rettferdighet i skattesystemet at all godtgjøring fra arbeidsgiver
skattelegges likt, enten den kommer i form av lønn eller andre goder. Fordelen
ved kjøp av aksjer i egen bedrift til underkurs er i utgangspunktet
skattepliktig på samme måte som lønn. Skatteloven har imidlertid
allerede et unntak fra dette utgangspunktet, ved at den enkelte
ansatte kan få en skattefri rabatt på inntil 1 500 kroner ved kjøp
av aksjer i egen bedrift. Den skattepliktige fordelen beregnes til
differansen mellom antatt salgsverdi fratrukket 20 pst. og det den
ansatte har betalt for aksjen.
Dersom den ansatte får kjøpe aksjer i egen bedrift
til underkurs, representerer dette en økonomisk fordel som i prinsippet
kan likestilles med kontant lønnsutbetaling. Det vil virke svært vilkårlig
om aksjer til ansatte skulle gis lempeligere skattemessig behandling
enn kontant lønn, bl.a. fordi det kun er ansatte i visse aksjeselskaper
som kan nyte godt av fordelen. Videre bidrar en slik ordning til
å uthule skattegrunnlaget og oppfordrer til administrativt kompliserte avlønningssystemer.
Skattereglene på dette området bør ikke uthules ytterligere. Brede
skattegrunnlag er avgjørende for at man skal kunne holde de formelle
skattesatsene lave, og sikre skattesystemets evne til å spre risiko
over konjunktursyklene.
Ordninger som stimulerer bedriftene til å knytte en
større del av avlønningen til utviklingen av aksjeverdien i selskapet,
bidrar også til å øke den ansattes økonomiske risiko knyttet til
arbeidsforholdet. I dagens situasjon er det allerede mange ansatte
som opplever at usikkerheten knyttet til selve lønnsinntekten øker.
Da er det lite gunstig for arbeidstaker at arbeidsgiver skyver enda
mer av risikoen over på dem, ved å gjøre en større del av inntekten
og formuen avhengig av markedsverdien av selskapet.
En bør derfor ikke innføre regler som stimulerer ytterligere
til at aksjer blir benyttet til avlønning hovedsakelig fordi det
gir betydelig lavere (eller utsatt) skatt i forhold til kontant
lønn.
Representantene viser i sitt forslag til at
flere bedrifter med gjeldende regler har funnet det lønnsomt å etablere
ordninger for ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift. Når bedriftene
med dagens regler finner det lønnsomt å trekke inn de ansatte på
eiersiden, er det rimelig å anta at de vil gjøre det også uten ytterligere
skattestimulanser.
På denne bakgrunn ønsker jeg ikke å arbeide videre
med det foreliggende forslaget.