Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Karita Bekkemellem, Eirin Faldet, Irene Johansen,
Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Høyre,
Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti,
Hallgeir H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet,
Jenny Klinge, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til behandling
av St.meld. nr. 24 (2003–2004), og at prosjektet Tingberg–Tretten
på E6 i Gudbrandsdalen er et prosjekt som ligger inne i Statens
vegvesens handlingsprogram for perioden 2006–2009.
Flertallet mener at det er svært
viktig å få gjennomført dette prosjektet som utgjør første etappe i
en utbygging av E6 nordover fra Lillehammer. Flertallet viser
til at prosjektet er utvidet med utbedring og bygging av midtrekkverk
på strekningen fra Øyer (Granrudmoen) til Tingberg. Flertallet viser
videre til at prosjektet også omfatter tiltak på rv 254 med bygging
av ny bru over Lågen og planskilt kryss med Dovrebanen.
Flertallet understreker at utbyggingen
vil føre til bedret fremkommelighet og tryggere forhold på strekningen
for alle trafikantgrupper på en vegstrekning som frem til nå har
vært sterkt ulykkesbelastet.
Flertallet vil peke på at utbyggingen
av parsellen Øyer–Tingberg gir en trafikksikker E6 fra Lillehammer
til Tretten med sammenhengende lokalveg og gang- og sykkelveg på
strekningen. Flertallet viser ellers til at i tillegg
til betydelige reduksjoner i ulykkene, medfører prosjektet også
en innkorting av E6 med 2 km. Disse effektene, ulykkesreduksjoner
og tidsbesparelser, medfører at prosjektets nettonytte er høy.
Videre viser flertallet til at
prosjektet fremstår som et robust prosjekt og at det er beregnet
en innkrevingsperiode på 13 1/2 år. En beregning med pessimistiske
forutsetninger viser at prosjektet finansieres ved å øke innkrevingsperioden
med 1 1/2 år.
Flertallet har merket seg at
Samferdselsdepartementet legger til grunn at vilkårene for betinget refusjon
ikke lenger er tilstede.
Flertallet viser til at det er
lagt til grunn etterskuddsinnkreving i automatiske ubemannede bomstasjoner
basert på Autopass-systemet.
Flertallet understreker at det
er viktig å gjøre det som er mulig for å få en kostnadseffektiv
innkreving.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at det av proposisjonen
går fram at den om lag 4 km lange tunnelen ("Skarsmotunnelen") planlegges
med ett løp og midtfelt.
Flertallet viser til Samferdselsdepartementets svar
datert 27. mai 2009 på spørsmål fra komiteen (vedlagt). Det er der
vist til at tunnelsikkerhetsforskriften gir som konsekvens at Skarsmotunnelen
må bygges ut med rømningstunnel eller til to tunnelløp når ÅDT passerer 8 000,
og at dette tilsvarer en sommerdøgnstrafikk på 10 800. På denne
bakgrunn anbefaler Statens vegvesen at tunnelløp nr. 2 bygges fullt ut
og er ferdigstilt når ÅDT passerer 8 000. Statens vegvesen antar
at denne trafikkmengden vil komme om lag 14 år etter åpning av første
tunnel. Flertallet støtter en slik totrinns utbygging av
Skarsmotunnelen, og forutsetter at Regjeringen presenterer en slik
videre utbygging av tunnelen for Stortinget på egnet måte når det
blir aktuelt.
Flertallet viser til at strekningen
for øvrig planlegges som 2-felts veg med midtdeler og forbikjøringsfelt. Flertallet viser
videre til departementets svar datert 27. mai 2009 på spørsmål fra
komiteen (vedlagt), at vegbredden vil bli 13,5 m på tofeltsstrekninger
og 17,5 m på strekninger med tosidig forbikjøringsfelt. Det opplyses
i det samme brevet at rv 2 mellom Kløfta og Nybakk er bygget med
16 m bredde, og at denne løsningen i realiteten er veg med midtrekkverk
og gjennomgående forbikjøringsfelt i begge retninger. Det er også
i dette brevet opplyst at det for tre områder er behov for reguleringsendringer
dersom det skal bygges veg med fire kjørefelt på strekningen på
E6 som er i dagen.
Med henvisning til dette mener flertallet at Statens
vegvesen bør vurdere mulighetene for å bygge fire kjørefelt på de
delene av E6 som er veg i dagen. Dette forutsetter at etaten i samarbeid
med planmyndighetene, finner løsninger knyttet til de ovennevnte
behovene for reguleringsendringer som ikke medfører utsatt ferdigstillelse
av vegprosjektet. Det vil videre også være en forutsetning at en
utvidelse til gjennomgående fire kjørefelt på strekningen Øyer–Tretten
utenom tunnelen, lar seg gjennomføre innenfor de kostnadsrammene
og det finansieringsopplegget som proposisjonen legger opp til
Flertallet viser ellers til proposisjonen
og slutter seg til forslag til vedtak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, viser
til at Regjeringen i perioden 2005–2006 til og med 2008–2009 aktivt
har åpnet for økt andel bompenger i bompengefinansierte prosjekter. Bompenger
brukes ikke bare til investering i kollektivtrafikk, men også til
drift. Disse medlemmer viser til at under denne regjeringen
er bompengefinansiering blitt en av hovedpilarene i statens finansiering
av investeringer i samferdselsmessig infrastruktur.
Disse medlemmer mener dette er
en uheldig utvikling og helt unødvendig. Norge er rikere enn noen
gang tidligere. Disse medlemmer viser til at det
etter Fremskrittspartiets mening er viktigere enn noen gang at deler
av avkastningen av landets formue investeres i innenlands realkapital
uten risiko, og ikke bare i utenlandske finansmarkeder med svært
høy risiko. Disse medlemmer peker på at finanskrisen
og den realøkonomiske internasjonale krisen som har rammet globalt
og i Norge fra høsten 2008, har vist hvor riktig en slik politikk
er.
Disse medlemmer viser til at
samlet bompengeinnbetaling fra bilistene i 2007 var på ca. 4 000
mill. kroner, og at innbetalingene i 2009 vil bli på hele 5 990
mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg at statens
egne investeringer til riksveger oppgitt i kap. 1320 post 30 i statsbudsjettet
for 2009 er ca. 6,4 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser også til
at såkalt "lokal enighet" er politisk enighet gjennom flertallsvedtak
i kommunestyrer og fylkesting. Innbyggerne blir ikke spurt direkte
gjennom lokal folkeavstemming, slik disse medlemmer mener
man bør gjøre. Befolkningen i berørte områder blir heller ikke gjort
oppmerksom på de store finanskostnadene og de store innkrevingskostnadene
som følger med bompengefinansiering, og som også skal betales av
bilistene i tillegg til bidraget til finansieringen av selve investeringsprosjektet. Disse
medlemmer viser til at bompengefinansiering som hovedregel
har nedbetalingstid på 15 år, og at vedtak om bompengefinansiering
griper inn i daglige rammebetingelser for innbyggerne som må betale
i svært lang tid, Disse medlemmer mener derfor at
det er rimelig at innbyggerne i berørte kommuner selv får uttale
seg om bruken av bompenger. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet har merket seg at de øvrige partiene systematisk
avviser bruk av folkeavstemming om slike saker og lokalt avviser
forslag fra Fremskrittspartiets representanter om dette.
Disse medlemmer viser også til
at andelen bompenger i prosjekter som bompengefinansieres øker,
mens statens andel reduseres tilsvarende. Disse medlemmer viser
også til at en stadig større andel av innbetalte bompenger brukes
til andre formål enn veibygging, og etter regjeringspartienes siste
endring av veiloven også til drift av kollektivtrafikk.
Disse medlemmer peker også på
de store innkrevings- og rentekostnadene som i mange slike saker
pålegges bilistene i tillegg til netto bompengebidrag til prosjektets
finansiering. I de bompengefinansierte samferdselsprosjektene Regjeringen
har fremsendt til Stortinget i de tre første sesjonene med unntak
av Oslopakke 3, er denne ekstraregningen svært stor; hhv. 1,6 mrd. kroner
og 4,2 mrd. kroner i innkreving og rentekostnader. Det innebærer
at bilistene i mange tilfeller faktisk må betale mer enn det prosjektene koster
å bygge, og samlet sett betaler tilnærmet 100 pst. av det prosjektene
koster å bygge.
Disse medlemmer viser til at
for Oslopakke 3 alene er innkrevingskostnadene 2,85 mrd. kroner,
og av bompengene går 40 pst. av samlet investeringsbeløp til kollektivformål.
Disse medlemmer peker på at i
bompengesakene som hittil har vært lagt frem for Stortinget, har
de store ekstrakostnadene som bilistene skal betale gjennom bompenger
– spesielt finansieringskostnader – vært godt skjult. Disse
medlemmer har måttet be om å få oppgitt finansieringskostnadene
gjennom spørsmål fra transport- og kommunikasjonskomiteen.
Disse medlemmer har merket seg
statsråd Navarsetes uttalelser i replikkordskiftet da St.prp. nr.
31 (2008–2009) ble behandlet i Stortinget 26. februar 2009, sitat:
"Det er heller ikkje slik at Stortinget ikkje er
opplyst, eller at lokale styresmakter ikkje er det. Ein veit at
gjennom å lånefinansiere bompengeprosjekt, får ein finansieringskostnader,
til liks med det me får når me byggjer eit hus og lånefinansierer
det huset. Eg trur at alle vaksne og oppegåande menneske i Noreg
skjønar det. Eg ser ikkje at me unnslår nokon opplysningar, verken
til lokale styresmakter, som sjølvsagt har dette med i sine vurderingar,
eller til Stortinget. Så kan ein sjølvsagt diskutere forma som dette
vart lagt fram i. Det kan me ha ein dialog på."
Disse medlemmer har merket seg
at Samferdselsdepartementet nå har endret praksis, og nå opplyser
tydeligere og åpent hva samlet bompengebidrag utgjør og hva pengene
skal brukes til. Disse medlemmer understreker at disse
opplysningene også må fremkomme når saker som omhandler bompengefinansiering
behandles på hhv. kommunalt og fylkeskommunalt nivå.
Disse medlemmer viser til at
anslag over statens inntekter fra bilbruk i perioden 2010–2019, som
er tidsperioden for den nye nasjonale transportplanen som nå er
under behandling i Stortinget, vil være mer enn 700 mrd. kroner.
I Regjeringens forslag til NTP 2010–2019 er det foreslått å bruke
knappe 219 mrd. kroner til vegformål. I tillegg skal bilistene betale
minst 75 mrd. kroner i bompenger. Ubalansen mellom statens inntekter
på bilbruk og statens investering til vegformål er omfattende; nesten
500 mrd. kroner. Disse medlemmer mener dette illustrerer
og understreker at investering i modernisering av vegnettet i Norge
kan og bør skje mye fortere enn det Regjeringen har foreslått, og
uten bruk av bompenger.
Disse medlemmer mener det er
på høy tid at Stortinget nå får en evaluering av bruk av bompenger
til finansiering av stam- og riksveger. Disse medlemmer understreker
at målet for Fremskrittspartiet med en slik evaluering, er å samle
støtte for at bompengefinansiering erstattes av full statlig finansiering. Disse
medlemmer peker på at bygging av infrastruktur er infrastruktur
og må behandles som investering i statlige budsjetter. Disse
medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet ønsker opprettet
et infrastrukturfond på 300 mrd. kroner der årlig avkastning skal
øremerkes infrastruktur. I tillegg til ordinære flerårige samferdselsbudsjett
som følger opp vedtatte planer, vil en slik fondsløsning sammen
med bruk av statlige lån gjøre det mulig med nødvendig vegbygging
i Norge uten bruk av bompengefinansiering.
Disse medlemmer viser bl.a. til
forslag fremsatt i Stortinget 5. oktober 2006:
"Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastrukturfond,
pålydende 300 mrd. kr. Avkastningen øremerkes veiinvesteringer med
70 %, jernbane- og kollektivtiltak, inkludert bussbasert kollektivtrafikk
25 % og bredbånd 5 %."
Disse medlemmer peker også på
omdanning av de statlige fagetatene Statens vegvesen, Jernbaneverket
og Kystverket til statlige selskaper som kan ta opp statlige lån
til lav rente. Med et slikt verktøy kan avklart, forutsigbar og
langsiktig finansiering sikres for samlet utbygging av store prosjekter
(prosjektfinansiering) og uten at opplegg for de årlige statsbudsjett
endres. Disse medlemmer har med interesse merket
seg at det fra ulike fagmiljø og fra enkelte politiske hold etter
hvert har vokst frem betydelig interesse for en slik løsning som disse
medlemmer beskriver. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets forslag om dette i Stortinget, som imidlertid
er avvist av samtlige andre partier:
Dokument nr. 8:22
(2007–2008), jf. Innst. S. nr. 115 (2007–2008), Om opprettelse av
et statlig veiselskap,
Dokument nr. 8:27 (2007–2008), jf. Innst.
S. nr. 136 (2007–2008), Om omorganisering av etaten Jernbaneverket
til statlig selskap, og
Dokument nr. 8:79 (2007–2008), jf. Innst.
S. nr. 243 (2007–2008), Om omorganisering av etaten Kystverket til
statlig selskap.
Disse medlemmer mener det er
viktig at en slik evaluering av bruk av bompengefinansiering også
omfatter forslag om alternative finansieringsløsninger som kan sikre
forsert utbygging av et transport- og miljøeffektivt hovedvegnett
i Norge uten bruk av bompenger.
Disse medlemmer viser til at
Samferdselsdepartementet ikke synes å ha en samlet oversikt over
bilistenes årlige bompengeinnbetaling i landets operative og vedtatte
bompengefinansierte prosjekter og bomringer. Disse medlemmer viser
til svar på skriftlig spørsmål 942 (2008–2009).
Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringens forslag til NTP for perioden 2010–2019 omtaler
en rekke prosjekter der liten statlig finansieringsandel forutsettes
supplert med stor bompengeandel for å få realisert en rekke riksveiprosjekter,
uten at det foreligger en samlet oversikt over de nye årlige kostnadene
for bilistene. Disse medlemmer viser også til at
årlig virksomhet i de mange bompengeselskapene som håndterer innbetalte
bompenger fra bilistene, er under tilsyn fra Vegdirektoratet. Det
har en rekke år vært rettet til dels svært kritiske merknader til
bomselskapenes kostnader og derved forvaltning av disse midlene.
Disse medlemmer har merket seg
opplysninger om at EU gjennom det såkalte Eurovingettdirektivet
ser ut til å ville tvinge Norge til å redusere rabattene for godstrafikk
i bompengefinansierte veganlegg. Disse medlemmer peker
på at en slik lav og flat rabattsats vil kunne få stor betydning
for prisfastsettelsen i både eksisterende og planlagte vegprosjekt
der bompengefinansiering er brukt; både passeringskostnad og innkrevingstid
vil kunne øke betydelig. Disse medlemmer peker på
at også dette forholdet understreker at bompengefinansiering av
offentlig veg i Norge bør opphøre og eksisterende bompengeinnkreving
avvikles, slik Fremskrittspartiet lenge har foreslått.
Disse medlemmer viser til at
EUs Eurovignettdirektiv 2006/38/EF åpner for at inntil 15 pst. av
bompengemidlene kan brukes til å finansiere alternativ infrastruktur
som jernbane og innenlandske vannveier som kanaler og elver. Disse
medlemmer påpeker at direktivet dessuten åpner for at EU-land
ved bompengeinnkreving for kjøretøy over 3,5 tonn, kan inkludere vanskelig
kvantifiserbare kostnader knyttet til veitransport, som utgifter
knyttet til køer, forurensning, støy, forringing av landskapet,
helsekostnader og ulykkeskostnader som ikke dekkes av forsikring. Disse
medlemmer viser til artikkel i Aftenposten 11. mai 2009
der det kommer frem at samferdselsministeren selv har vært i Brussel
for å tale Norges sak i Eurovignettsaken, og at resultatet ble at
Norge ikke får unntak fra direktivet.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at nye prosjekter basert på omfattende bompengefinansiering
vedtas uten at det er tatt hensyn til pålegg som nå synes å komme
fra EU, og som på ulike måter kan endre grunnlaget for bruk av bompengefinansiering
betydelig. Disse medlemmer etterlyser informasjon
fra Regjeringen til Stortinget om Eurovignettdirektivet og de konsekvenser
dette direktivet har for igangværende og planlagte vegprosjekt med bompengefinansiering.
Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til sine forslag i Innst. S. nr. 230 (2008–2009), jf. St.prp.
nr. 58 (2008–2009):
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at staten
omgående overtar bompengegjeld i eksisterende bompengeselskaper
slik at innkreving av bompenger omgående opphører."
"Stortinget
ber Regjeringen snarest legges frem egen sak om statlig finansiering
av gjeld i eksisterende bompengeselskaper og for vedtatte, men ikke
igangsatte prosjekt der bompengefinansiering inngår basert på at
staten overtar eller innløser gjelden."
"Stortinget
ber Regjeringen i samme sak legge frem forslag til bruk av nye finansieringsverktøy for
å sikre nødvendig utbygging av et effektivt, sikkert og miljøvennlig
vegnett i Norge i løpet av maksimalt 25 år basert på full statlig
finansiering."
Disse medlemmer understreker
at utbyggingsprosjektet som er omtalt i proposisjon, gjelder strekningen
Øyer–Tingberg–Tretten. Prosjektet er nødvendig for å gi mer effektiv,
sikker og miljøvennlig transportavvikling på E6 i dette området
og på E6 totalt. Disse medlemmer peker på utbyggingen
vil gi tryggere forhold for alle trafikantene på en vegstrekning
der det har vært svært mange ulykker.
Disse medlemmer er derfor for
utbygging og for utbygging basert på full statlig finansiering.
Disse medlemmer har merket seg
følgende opplysninger i proposisjonen:
"Bompengebidraget er til sammen beregnet å utgjøre
828 mill. kr, fordelt med 457 mill. kr til investeringer, 290 mill.
kr til lånerenter og 81 mill. kr i innkrevingskostnader."
Disse medlemmer viser til at
kostnadsrammen i 2009-kroner er oppgitt til 950 mill. kroner og
styringsrammen til 880 mill. kroner. Departementets omtalte "bompengebidrag"
utgjør altså hhv. 87 pst. og 94 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget samtykker i utbygging av E6 på strekningen
Øyer–Tingberg–Tretten slik prosjektet er omtalt i St.prp. nr. 59
(2008–2009). Stortinget legger til grunn at utbyggingen finansieres
fullt ut av staten. Samferdselsdepartementet får fullmakt til gjennom
Vegdirektoratet å ta opp nødvendig lån for å gjennomføre utbyggingen.
Statlig finansiering innarbeides i Revidert nasjonalbudsjett for
2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener primært at
hele strekningen Øyer–Otta på E6 burde vært bygget ut som et helhetlig
prosjekt, og ikke stykkes opp i parseller.
Disse medlemmer mener at denne
parsellvise måten å bygge hovedveier på i Norge, både er fordyrende
og fører til store negative konsekvenser for trafikantene.
Disse medlemmer ser at slik Regjeringen
har håndtert dette, kan dette forsinke parsellen Øyer–Tretten.
Disse medlemmer viser til erfaring
fra tidligere OPS-prosjekt, og mener at en slik organisering vil
bety ferdigstillelse på halve tiden.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener derfor primært at
hele strekningen Øyer–Otta burde vært bygget ut som ett offentlig-privat
samarbeidsprosjekt (OPS).
Disse medlemmer mener imidlertid
at de resterende parseller på strekningen Tretten–Otta må bygges
ut som ett helhetlig OPS-prosjekt, og at anbudsinnbydelse forberedes
og lyses ut så snart som mulig. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Strekningen Tretten–Otta på E6 defineres som ett
prosjekt, og bygges ut organisert som OPS-løsning, etter mønster
fra tidligere realiserte OPS-prosjekt i Norge."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
primært at hele strekningen Øyer–Otta burde vært bygget ut som ett
prosjekt, men gjerne som et offentlig-privat samarbeidsprosjekt
(OPS) og basert på full statlig finansiering.
Disse medlemmer mener imidlertid
at de resterende parseller på strekningen Tretten–Otta må bygges
ut som ett prosjekt, basert på full statlig finansiering, og at
anbudsinnbydelse forberedes og lyses ut så snart som mulig.
Disse medlemmer foreslår:
"Strekningen Tretten–Otta på E6 defineres som ett
prosjekt, og bygges ut basert på full statlig finansiering."