Da den nye valgloven ble vedtatt i 2002, ble
muligheten til å stryke listekandidater ved kommunestyrevalg fjernet.
I 2008 tok Stortinget opp igjen diskusjonen om strykeadgangen med
utgangspunkt i et dokument 8-forslag om å gjeninnføre adgangen til
å stryke listekandidater ved kommunestyrevalg (Dokument nr. 8:15
(2007–2008)). Stortinget bad Regjeringen gjennom vedtak nr. 349
den 10. januar 2008 om å utrede en eventuell gjeninnføring av strykeadgangen ved
personvalg til kommunestyrevalg.
Departementet har på bakgrunn av dette fått
sentrale valgforskere til å utrede spørsmålet. I proposisjonen gjøres
det nærmere rede for undersøkelsene og resultatene av analysene.
Departementet vurderer alt i alt resultatene
fra de omfattende analysene slik at det ikke vil være særlige positive
effekter av en gjeninnføring av strykeadgang ved kommunestyrevalg.
Departementet vil derfor ikke komme tilbake til Stortinget med forslag
om å gjeninnføre denne ordningen.
Stortinget ga ved behandlingen av statsbudsjettet for
2008 tilslutning til at det skal gjennomføres forsøk med elektronisk
stemmegivning ved kommunestyrevalget i 2011.
Som en oppfølging av dette har Kommunal- og regionaldepartementet
etablert prosjektet e-valg 2011. Prosjektet skal etablere en sikker
elektronisk valgløsning for stortings-, kommunestyre- og fylkestingsvalg
som gir bedre tilgang for å stemme for alle velgergrupper. Etter
at forsøket er gjennomført i 2011 vil prosjektet bli evaluert. På
bakgrunn av gjennomføringen og evalueringen vil departementet fremme
forslag om hvordan forsøket skal følges opp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Stortinget
i 2008 vedtok å be Regjeringen utrede å gjeninnføre strykeadgangen
samt vurdere å endre stemmetillegget ved forhåndskumulering.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, har merket seg at departementet har
fått sentrale valgforskere til å utrede spørsmålene. De har bl.a.
gjennomført spørreundersøkelser etter valgene i 2003 og 2007, og
funnet at et flertall av de spurte var negative til at strykeadgangen
var fjernet. Valgforskerne mener det ikke er mulig å gi entydige
svar på om valgdeltagelsen vil øke dersom strykeadgangen blir gjeninnført.
Dette flertallet har merket seg
at Regjeringen har konkludert med at den ikke vil foreslå å endre
valgloven slik at strykeadgangen gjeninnføres. Dette flertallet støtter
denne konklusjonen.
Dette flertallet er tilfreds
med at Regjeringen følger opp de enstemmige merknadene fra komiteen
i siste budsjettinnstilling og i innstillingen om lokaldemokratimeldingen
om forsøk med elektronisk stemmegivning ved valgene i 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positiv til forslaget om å prøve ut elektronisk stemmegivning ved
kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011, og viser i så hensende til
Dokument nr. 8:85 (2006–2007) fra stortingsrepresentantene Jørund
Rytman, Bård Hoksrud og Ib Thomsen om gjennomføring av forsøk med
stemmegivning via Internett og SMS ved kommune- og fylkestingsvalget
2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til representantforslag fra Per-Kristian
Foss og Jan Tore Sanner om å gjeninnføre adgangen til å stryke listekandidater ved
kommunevalg, jf. Dokument nr. 8:15 (2007–2008) og Innst. S. nr.
110 (2007–2008). Disse medlemmer viser til at komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre
og Sosialistisk Venstreparti, under behandlingen av saken mente
at påstanden om at det å bli strøket fra en liste kan være en stor påkjenning
for de kandidatene det går ut over, ikke uten videre kan dokumenteres.
Flertallet viste da blant annet til en forskerrapport som har sett
på 2 050 kandidater fordelt på fire kommuner ved kommunestyrevalget
i 1995, og som viser at ordningen ikke bidrar til å stigmatisere konkrete
kandidater.
Disse medlemmer viser til at
et sentralt element ved innføringen av den nye valgloven før valget
i 2003 var at den enkelte velger selv skulle få større anledning
til å påvirke personvalget. Dette stod sentralt både i Valglovutvalgets utredning
(NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte), innstillingen fra kontroll-
og konstitusjonskomiteen (Innst. O. nr. 81 (2001–2002)) og i den
påfølgende debatt i Stortinget. Daværende statsråd Erna Solberg
sa blant annet:
"Den viktigste funksjon ved loven er rett og slett, ved
siden av det praktiske, å gi legitimitet til folkevalgte organer.
Jeg tror at i dagens situasjon er nettopp dette med å få større
grad av personvalg, større muligheter for velgerne til å ha innflytelse
på personene, en viktig del av det å gi folkevalgte organer mer
legitimitet."
Disse medlemmer mener fortsatt
at større grad av personvalg vil være en viktig del av det å gi
folkevalgte organer legitimitet.