13.1 Sammendrag

Etterspørselen etter kommunale tjenester er på kort sikt økende som en følge av den demografiske utviklingen. I 2008 ble det flere barn i barnehagealder og flere unge med rett til videregående opplæring, mens antall barn i grunnskolealder gikk noe ned. Det ble flere eldre, med en særlig stor økning i aldersgruppen over 90 år.

Etterspørselen etter kommunale tjenester forventes å øke også i 2009. De demografiske utfordringene forsterkes av økende forventninger, etterspørsel og kvalitetskrav til de kommunale tjenestene fra innbyggerne.

Når en ser alle tjenester under ett gir tall fra KOSTRA inntrykk av at kommuner og fylkeskommuner leverer tjenester som står i forhold til Regjeringens satsing på kommuneøkonomi. Dette viser også at kommunesektoren møter utfordringene som følger av den demografiske utviklingen på en god måte. Det er i alt kommet mellom 30 000 og 35 000 nye årsverk i kommunal sektor i denne stortingsperioden, noe som gir rom for flere og bedre tjenester for landets innbyggere.

I perioden 2005–2008 har anslagsvis 38 400 flere barn fått plass i barnehage og dekningsgraden var i 2008 økt til 87 pst.

Elevtallet i kommunale grunnskoler i 2008 viser en reduksjon på 2 600 elever fra 2007. Selv om elevtallet har gått ned, er kommunenes ressursinnsats på skole relativt stabil. Antall årstimer til undervisning har gått opp, noe som både kan knyttes til økt timetall og til økt omfang av spesialundervisning. For hele grunnskolesektoren sett under ett var den samlede veksten i avtalte årsverk fra 2005 til 2008 på om lag 5 200. Dette inkluderer lærerårsverk, assistentårsverk mv.

Kommunene fortsetter å prioritere pleie- og omsorgssektoren og i årene 2006, 2007 og 2008 har antallet årsverk i sektoren økt med om lag 12 500 årsverk. Både legedekningen i institusjon og andelen beboere med tjenestemottakertilpasset enerom har økt.

De siste årene har det vært en sterk vekst i antallet 16–18-åringer. I 2008 var det 10 000 flere elever i videregående opplæring enn det var i 2005.

Innenfor sosialtjenesten har det vært en nedgang i antall sosialhjelpstilfeller gjennom perioden.

Det har vært en svak nedgang i andelen kommunalt disponerte boliger pr. 1 000 innbygger, mens netto driftsutgifter til boligformål pr. innbygger har økt.

Det har vært en økning i netto driftsutgifter til barnevernstjenesten pr. innbygger i målgruppen gjennom perioden. Dette har sammenheng med en kontinuerlig økning i andel barn under undersøkelse og barn med barnevernstiltak.

Kvalitetsindikatorene viser samlet sett at utviklingen er positiv for sentrale kommunale og fylkeskommunale tjenester som barnehage, grunnskole/skolefritidsordning, pleie- og omsorg, boliger for vanskeligstilte, barnevern og videregående opplæring.

Innenfor barnehagesektoren har nedgangen i andelen styrere med pedagogisk utdanning snudd ifølge foreløpige KOSTRA-tall. I tillegg fortsetter andelen assistenter med pedagogisk utdanning å øke. Dekningsgraden av utdannet personell i barnevernet viser fortsatt en økning. Kommunene fortsetter å redusere saksbehandlingstiden i barnevernet. Andelen undersøkelser med behandlingstid over tre måneder går ytterligere noe ned i 2008, etter en stor nedgang i 2007. Nær fire av ti kommunalt disponerte boliger er tilrettelagt for beboere som bruker rullestol. Kommunene har også bidratt positivt for målet i den nasjonale strategien for å bekjempe bostedsløshet om at ingen skal oppholde seg i midlertidige botilbud mer enn tre måneder. Innenfor pleie- og omsorgssektoren har legedekningen i institusjon økt, mens dekningen av fysioterapeuter holder seg stabil. Andelen beboere med tjenestemottakertilpasset enerom har kommet opp i 65 pst. Stønadslengden i sosialtjenesten har gått noe ned. Dette er en positiv utvikling i lys av at sosialstønad er en midlertidig inntektssikring. I grunnskolen fortsetter nedgangen i gruppestørrelser og antall elever pr. datamaskin. Innenfor videregående opplæring har andelen som fikk oppfylt førsteønsket ved inntak til opplæring fortsatt å øke.

13.2 Komiteens merknader

13.2.1 Eldreomsorgen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til kapittel 7.9.1 i proposisjonen der det gjøres nøye rede for oppfølgingen av Omsorgsplan 2015. Flertallet har merket seg at de forløpige KOSTRA-tall viser at kommunene prioriterer pleie- og omsorgssektoren slik Regjeringen og også Stortinget sterkt har understreket. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at personellinnsatsen er økt med om lag 10 900 årsverk fra 2004 til 2008, og at årsverksveksten hovedsakelig består av personell med helse- og sosialutdanning. De siste årene har flere institusjonsbeboere fått enerom.

Flertallet vil vise til at de økte utfordringene innenfor pleie og omsorg som følge av bl.a. økt levealder, vil stå sentralt i omleggingen av helsepolitikken som starter med stortingsmeldingen om Samhandlingsreformen. Kommunene skal settes bedre i stand til å ta seg av et økende antall eldre ved å ansette flere leger og annet fagpersonell, og ved å tilby flere helsetjenester lokalt. Det skal også satses mer på forebyggende folkehelsearbeid som vil avlaste både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten slik at behandlingskøer kan fjernes og slik at de mest trengende kan gis et bedre tilbud enn i dag. Flertallet imøteser denne omleggingen som vil føre til at kommunene vil bli sterkere involvert i den samlede helsetjenesten slik at kommunene blir mer forpliktet til å velge de løsninger som er best både for den enkelte innbygger og for samfunnsøkonomien.

Flertallet vil understreke at de demografiske endringene varierer mye fra kommune til kommune, og at utbyggingen derfor må skje ut fra den enkelte kommunes egen plan. Blant annet vil behovet for nye plasser i boliger og institusjoner være nært knyttet til den innsats som gjøres med å legge til rette for de som foretrekker å bo i egen bolig. Flertallet vil understreke at staten har et ansvar for at kommunene gis et godt nok økonomisk grunnlag til å bygge ut gode tjenester for de som har behov for pleie og omsorg. Flertallet mener det er en dårlig løsning med omfattende rettighetsfesting innenfor pleie- og omsorgstjenestene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til at Riksrevisjonen nylig har lagt frem en rapport om kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Det er årene 2003–2007 som er undersøkt, og de to siste av disse fem årene er det resultatet av Stoltenberg-regjeringens politikk som vises frem. Rapporten viser at Regjeringens økonomiske rammer for kommunesektoren har rammet eldreomsorgen. Dette sier Riksrevisjonen:

"Undersøkelsen viser at kommunene ikke alltid klarer å sikre at alle tjenestemottakere mottar et tjenestetilbud i tråd med sitt registrerte bistandsbehov. Ifølge undersøkelsen får enkelte tjenestemottakere med relevant bistandsbehov avslag på institusjonsplass grunnet manglende tilgjengelighet. Undersøkelsen viser at antall institusjonsplasser har økt fra 2003 til 2007. Til tross for dette er dekningsgraden for institusjonsplasser for eldre over 80 år redusert med syv prosent i perioden. Flere av kommunene gir også uttrykk for at de har for få institusjonsplasser. Manglende institusjonsplasser fører til at flere av kommunene har ventelister på institusjonsopphold."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at eldre, pleietrengende mennesker må få en lovfestet rett til å få dekket grunnleggende behov. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at eldre pleietrengende mennesker står uten rettigheter, og at man er prisgitt den enkelte kommunes økonomiske situasjon og politikeres prioriteringer.

Eldreomsorgen i Norge har vært under kontinuerlig debatt siden midten av 1980-tallet.

Sjokkerende nyheter og oppslag i pressen som: "Tvang mot eldre - daglig kost i sykehjem", "Gamle bindes og låses inne", "Tørstet i hjel på sykehjem", "De gamle brytes ned av motløshet", og "Og eldre blir mishandlet", er dessverre ikke uvanlig.

Disse medlemmer viser til at det har vært en nedgang i antallet sykehjemsplasser i forhold til befolkningsutviklingen og behovet for slike plasser siden den rød-grønne regjeringen overtok i 2005. Det vises i denne sammenheng til Riksrevisjonens rapport, fremlagt våren 2009.

Disse medlemmer viser til at skiftende regjeringer og stortingspolitikere i alle valgkamper de siste 30 årene har lovet en verdig eldreomsorg. Jens Stoltenberg uttalte i valgkampen 2005 at eldreomsorg "skal skinne". Disse medlemmer er av den oppfatning at ingen har klart oppgaven med å skape en verdig eldreomsorg.

Disse medlemmer mener det er på høy tid at det innføres en lovfestet rett til pleie og omsorg for eldre med behov for slike tjenester, betalt av Folketrygden.

Disse medlemmer konstaterer at det fortsatt er langt frem til en eldreomsorg som skinner, og viser til sitt omfattende og helhetlige forslag i Dokument nr. 8:83 (2006–2007) med i alt 19 konkrete tiltak som bør gjennomføres.

Disse medlemmer viser til at eldreomsorgen i Norge har vært under kontinuerlig debatt siden midten av 1980-tallet, og at kommunenes ansvar for omsorgsoppgavene blir ivaretatt svært forskjellig fra kommune til kommune. Vekslende regjeringer har lagt frem planer, handlingsplaner og forslag til endringer, men situasjonen i eldreomsorgen og kritikken mot det kommunale tilbudet har ikke stilnet eller endret seg vesentlig. Økte bevilgninger til kommunene, som blir gjenstand for kommunestyrers og kommuneadministrasjoners prioriteringer, fører ofte ikke til satsing på eldreomsorg. Disse medlemmer synes det er et stort paradoks at verdens pr. capita rikeste land, og med selvskryt om en velferdsstat som alle andre land visstnok ser opp til, fremdeles har en jevn nyhetsdekning i media om store problemer og elendighet i sitt eldreomsorgssystem. Disse medlemmer mener situasjonen er en helt naturlig konsekvens av et sosialistisk system som rasjonerer eldreomsorgstilbudet basert på rammebevilgninger, og da økonomiske rammer som er for små og som fritt kan brukes til andre formål til trengsel for omsorg til pleietrengende eldre. Når det ikke er automatikk i at det stilles midler til rådighet i takt med et voksende behov og en voksende eldrebefolkning, må køer, ventelister og høyere terskler for hjelp bli resultatet.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det må igangsettes en betydelig innsats knyttet til bygging av sykehjemsplasser. Dette bør gjøres ved at tilskuddsordningen for bygging av sykehjemsplasser økes til minst 800 000 kroner pr. plass, og at totalrammen økes slik at det kan bygges 2 500 sykehjemsplasser pr. år frem til behovet er dekket.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til lov som gir de pleietrengende lovfestet rett til få dekket grunnleggende behov – uavhengig av hvor i landet de bor – innen 1. januar 2010."

"Stortinget ber Regjeringen om at det, med hjemmel i ny lov, utarbeides en ny kvalitetsforskrift hvor grunnleggende behov blir klart og tydelig definert."

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2010, fremme forslag om å øke tilskuddet og rammen til bygging av nye sykehjemsplasser, slik at det blir mulig å bygge minst 2 500 sykehjemsplasser i 2010."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er av den oppfatning at teknologiske løsninger vil være en del av fremtidens hjemmebaserte omsorg. Dette kan for eksempel være bruk av sensorteknologi og andre løsninger som skaper økt trygghet og sikkerhet for den enkelte eldre. I denne sammenheng er det viktig at nye omsorgsboliger har tilgang på nødvendig infrastruktur for å kunne implementere teknologiske løsninger som krever god kapasitet på nettilgang mv. Det bør derfor, slik disse medlemmer ser det, legges til rette for slik infrastruktur i bygging av nye omsorgsboliger i 2010.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det i forbindelse med Husbankens tildelingsmidler til omsorgsboliger må kunne ytes et eget tilskudd i forbindelse med tilrettelegging for infrastruktur til å kunne ta i bruk nye teknologiske virkemidler. Dette for å kunne møte de fremtidige utfordringene og mulighetene som vil kunne tas i bruk i relativt nær fremtid.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med tilskuddsordning for bygging av omsorgsboliger, legge til rette for nødvendig teknologisk infrastruktur til å kunne ta i bruk teknologiske løsninger i fremtiden."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener at den største utfordringen velferdsstaten står overfor er forholdet mellom antall pleietrengende eldre, antall arbeidstagere til å pleie dem og en bærekraftig velferdsmodell. Dette medlem vil ha en større satsing på eldreomsorg som inkluderer mange nok hender og tilstrekkelig med sykehjemsplasser for de mest pleietrengende og alvorlig syke, samt en satsing på forebygging av skader for å møte behovene i eldreomsorgen. Regjeringen har varslet at det skal bygges 12 000 sykehjemsplasser eller omsorgsboliger med heldøgns pleietilbud frem til 2015, som er en nøktern videreføring av dagens nivå. I St.meld. nr. 25 (2006–2007) beskriver Regjeringen selv imidlertid et behov for 60 000 nye plasser frem til 2030. Regjeringen har dermed dimensjonert færre plasser enn behovet den selv beskriver frem mot 2030. Disse medlemmer ønsker å bygge langt flere plasser enn det Regjeringen foreslår. Flere tilsynsrapporter viser at eldreomsorgen mange steder er i en kritisk situasjon, og at dekningsgraden for langtids sykehjemsplasser er for dårlig utbygd. Det er derfor behov for en målrettet innsats gjennom en tverrpolitisk forpliktende plan for å sikre alle eldre en trygg og verdig alderdom. På kort sikt må det bygges flere sykehjemsplasser.